DERFOR lyktes vi på uttaket, og endte opp med nordisk og VM-plass!

Juhuu, vi nådde målet om billett til nordisk og VM!

Les også: VM-klare åsmarkinger (Ringsaker Blad)

Vi kjempet virkelig for plassen, og i år følte jeg meg bedre forberedt enn noen gang tidligere. Aldri har vi vært så gode, og vi klinket til med fem feilfrie løp. Her er det jeg tror er «oppskriften» på at vi lyktes i år:

  • Vi har trappet opp styrketreningen, og kjørt den enda mer systematisk enn tidligere. Jeg har kjørt tre til fire økter med balanseball i uka, med spesielt fokus på å styrke framparten. Tequila har slitt med skader der tidligere, men det har vi klart å unngå i år. Øvelsene jeg tror har gjort det store utslaget for oss skal jeg vise dere i en egen blogg. Vi har også brukt vektmansjetter og kløv mer enn tidligere.
  • Vi har trent enda mindre agility. En kort økt i uka, kanskje to. Vi har også hatt uker helt uten agility. Vi snakker om rundt tre minutter i uka totalt. Dermed er hun supertent når hun står på startstreken.
  • Tequila har spurtet mer. Med Jess som personlig trener har hun lært seg å sprinte skikkelig, og jeg håper at den farten hun viser der også skal komme fram på agilitybanen.
  • Jeg er i bedre form enn før. Dermed er det lettere for meg å løpe mer og holde meg i bevegelse for å dra fart og skape best mulig linje for Tequila. Det er da hun er best! Selv om det veldig ofte betyr at jeg som fører må løpe den lengste vegen og ta andre veivalg enn «folk flest».
  • Jeg har blitt enda flinkere til å prioritere hvile! Både jeg og Tequila trenger mye ro, særlig gjennom så intense stevnedager som vi hadde på uttaket. Også om dette temaet kommer det egen blogg etter hvert.
  • De andre hundene ble igjen hjemme. Dermed kunne Tequila være midtpunktet for alt, og det elsker hun!

Nå er det bare å fortsette finjusteringen fram mot mesterskapene i Finland og Sverige.

Gjett om jeg gleder meg 😀

Publisert i agility, fysisk trening, konkurranse, Tequila | Skriv en kommentar

I helga skal VM-troppen 2018 plukkes ut i Bergen

Tequila har vært med i to VM tidligere, i Luxemburg og Italia. Foto: Jukka Pätynen/Koirakuvat.fi

…og jeg HÅPER at jeg og Tequila skal klare å kjempe oss til en plass på det laget for tredje gang!

Les også: 5.plass i VM!

Fire smallhunder får delta i VM – tre individuelt og på lag, og en som får være med som fjerdemann på laget. Årets VM arrangeres i  Kristianstad, Sverige fra 4. – 7. oktober.

Oversikt over alle ekvipasjene som skal gå uttak ligger her. De ti beste ekvipasjene fra uttaket får også være med på Nordisk mesterskap i Finland i august. Ti stykker får dra dit. Totalt er det 36 hunder som kjemper om plassene i small, som er Tequila sin størrelsesklasse.

Tidligere har uttaket foregått over flere helger, men nå skal alle løpene gjennomføres i løpet av tre dager. Det blir heftig!

Konkurransen gjennomføres innendørs på kunstgress. Veldig bra, da fjorårets uttak for mange ble ødelagt av glatt underlag.

Jeg og Tequila reiser til Bergen alene – Max og Jess blir hjemme slik at hun kan være verdens midtpunkt for noen dager. Jeg skal gjøre mitt beste for at hun skal føle seg som en superstjerne, slik at hun kan yte sitt beste 😀 Tequila har vist bra form den siste tiden, og i år har vi sluppet unna skader rett i forkant av uttaket (bank i bordet…).

Jeg har ikke hatt en så god følelse i forkant av et uttak tidligere – dette blir bra!

Publisert i agility, konkurranse, Tequila | Skriv en kommentar

Mine beste tips i sommervarmen!

På mesterskap i Tyskland i 30 varmegrader. Tar man forhåndsregler gårdet fint, men pass godt på hunden i varmen. Foto: Lars Warschow.

En skikkelig hetebølge er over oss, og hvordan kan man på best mulig måte ivareta sin firbeinte venn? Her kommer mine beste tips! De er basert på å tilrettelegge for den aktive hunden:

  • Regel nummer èn – sørg for at hunden har god tilgang på friskt vann! Er hunden din dårlig til å drikke kan det være lurt å putte noe i vannet. Man får kjøpt ulike former for pulver, som blant annet kan kompensere for væske- og elektrolyttap.
  • Unngå hard trening når det er som varmest. I verste fall kan hunden få heteslag, som kan være dødelig. Jeg har en grense på 15 varmegrader for hardere trening av hundene mine, for eksempel sykkel. Også lengre agilityøkter, joggeturer osv. prøver jeg å legge til de kjøligste timene av døgnet. Vis hensyn til hunden din om den sliter med varmen, noen takler det dårligere enn andre.
  • La hunden få kjøle seg ned i vann underveis hvis det er mulig. Jeg bader ikke hele hunden, da våt pels kan bli veldig varm når den skal bevege seg videre senere, men lar den vasse opp til magen. Svømming er en super aktivitet i varmen, så om jeg kun har ledig tid til hundetrening de varmeste timene på døgnet, lar jeg dagens aktivitet være svømming!

To typer kjøledekken. Det øverste fuktes med vann. Det nederste reflekterer sola.

  • Bruk kjøledekken! Jeg har prøvd flere varianter, men liker best i forbindelse med fysisk aktivitet er de som reflekterer sola. Da er man ikke avhengig av tilgang på vann. Disse kjøler ikke hunden ned rent fysisk, men skjermer kroppen for den stekende sola. Mine hunder takler varme på en helt annen måte etter at jeg kjøpte meg et sånt dekken! Bruker jeg dekken med vann for å rett og slett kjøle ned kroppen skjer det i så fall etter et løp, og etter at jeg har gått ned hunden litt. Før løp kjøler jeg heller ned punkter som poter og hode, for eksempel med et fuktig pusseskinn. Dette kan jeg også la hunden ligge på for å kjøle seg ned. Ligge på gress kan også ha en kjølende effekt.
  • Akklimatisering! Skal du for eksempel til en konkurranse i utlandet der temperaturforskjellen kan være stor fra det dere er vant til – sørg for at hunden har litt tid til å akklimatisere seg, altså tilpasse seg temperaturen den skal prestere i! Olympiatoppen har skrevet noen råd for mennesker, som også kan overføres til våre firbeinte atleter. Skrivet finner du her.

    Tequila får sommersveisen!
  • Børst pelsen ofte! En tettpakket pels kan fort bli veldig varm! De to minste hundene mine, som har mye pels, klipper jeg også under magen gjennom sommersesongen. De nyter det!
  • Hold deg mest mulig i skyggen. Når jeg varmer opp før et løp i sterk varme prøver jeg å gjøre det i skyggen. I startområdene på flate fotballbaner kan skygge være vanskelig å finne, men da går det jo an å være kreativ! I Sveits for noen år siden tok vi i bruk solparaply:

Ikke skygge i oppvarmingsområdet? Da er paraply en mulighet!

Tidligere har jeg også skrevet hva jeg pleier å gjøre dersom jeg er nødt til la hundene være i bilen en liten stund på varme dager – for det kan skje når man er på reise alene, og for eksempel må en rask tur inn på butikken!

Les mer her: Dette gjør du hvis du må forlate hunden i bilen på ferieturen!

Hva er dine beste tips for den aktive hunden i varmen? Legg gjerne igjen dine tips i kommentarfeltet!

Publisert i helse, Meninger | Skriv en kommentar

Tequis på toppen!

En fornøyd liten hund.

Juhuu, Tequila vant agility 3 i dag! Hun har virkelig vist god form i helgen, og varmen har ikke preget henne like mye som tidligere år. Noe av årsaken til det er fjorårets innkjøp av dekken som reflekterer sola – gull verdt for oss! Tequila hadde god fart og viste mye bra. Det har vært en fryd å løpe med henne, og en fin selvtillitsboost før NM neste helg og uttak etter det…

Hoppløpet sto vi over. Jeg valgte å trekke henne da pølsa, som vi ikke har sett i banen på noen år, ble tatt frem. Ikke har vi trent på det, skaderisikoen er høy, og med den vinkelen den var plassert i var jeg redd det KUNNE bli et fall eller at Tequila surret seg fast i duken. Så – better safe than sorry, rett før de viktige stevnene!

Jess tror jeg hadde fått solstikk i dag – agilityløpet hennes var et sammensurium av rare påfunn! I hopp gikk det heldigvis mye bedre – der var vi på nett sammen fram til tredje siste hinder. Jeg feilplasserte meg, Jess kom feil på, og rev. Jaja- avsluttet uansett med godfølelse, hurra! OG jeg tar med meg seieren i åpen på fredag i minnet 😉

 

Publisert i agility, Jess, konkurranse, Tequila | Skriv en kommentar

Når det begynner å brenne mellom beina dine på brifing…

…da vet du at et eller annet ikke er helt som det skal! Da jeg sjekket etter brifing så jeg noe som så ut som to gnagsår på innsiden av lårene, og det brant mer og mer. Rundt sårene var det noe hvitt som hadde etset seg gjennom huden min.

Like før hadde jeg iset ned en hund som hadde hatt et stygt krasj med mønet. Isposen hadde jeg i fanget, med et kjøledekken mellom den og hunden. MEN isposen hadde et hull i seg, og innholdet lakk tydeligvis ned på beina mine. Kjemikaliene i isposen fikk kost seg skikkelig med huden min før jeg oppdaget hva som hadde skjedd, og da var det for sent.

Heldigvis kom en reddende engel fra Trysil raskt til, og det bar rett til en bobil for en provisorisk vask og skifting til lånte klær. En salve fikk jeg også på, før det bar bort til banen. Tequila var jo omtrent midt i klassen! Jeg varmet henne opp og løp hoppløpet vårt. Vi dro på oss en vegring, men hun løp knallbra takket være super heiagjeng på sidelinjen som pushet oss fram tross en noe breibeint gange! Det ble en vegring, men det holdt til en 7. Plass!

I agility tidligere på dagen løp vi oss inn til en super 2. Plass – utrolig kult at hun holdt så god fart i varmen, som hun vanligvis er var for!

Jess og jeg var ikke helt samkjørte i dag, men vi har trua på morgendagen!

Nå er en smertefull dusj unnagjort, og jeg håper lårene mine er litt mer fornøyde i morra!

En STOR takk rettes til Wenche for uvurderlig hjelp 😘

Publisert i konkurranse | Skriv en kommentar

Hva jeg vil utsette min hund for, er faktisk opp til meg og ingen andre

Jeg bærer Tequila av banen under Swiss agility cup i 2013, etter at hun falt av et glatt felthinder. Senere meldte jeg henne aldri på stevner med glatte felthindre, fordi det er et svakt punkt for henne. Foto: Ian Watts.

…og på et agilitystevne er jeg en betalende kunde. En kunde som kan velge å benytte meg av et annet tilbud, eller å ikke kjøpe noe i det hele tatt dersom produktet som tilbys ikke er slik jeg ønsker.

Den siste tiden har det flere ganger dukket opp spørsmål om antisklitunneler på stevner. Tidligere har glatte felthindre vært i fokus. Jeg er blant dem som har spurt hva slags felthindre som skal brukes på et stevne. Grunnen til at jeg spurte, var at jeg vet at min hund har lett for å skade seg på for eksempel en glatt bom. Da vil jeg ikke utsette hunden for den risikoen, og dropper eventuelt å melde på et stevne som har en glatt bom. Min hund er elendig på å tilpasse seg det!

Å stille spørsmål om hva slags hinder som brukes betyr ikke dermed at man gjør det for å presse klubben til å kjøpe nytt. Selvfølgelig er det forståelse for at klubbene ikke har råd til å investere tusenvis av kroner i nye hindre så fort det dukker opp noe nytt! Agilityutstyr er dyrt, og i en klubb må som regel saken behandles i styret, der det også er forespørsler fra andre grupper om utstyr de trenger.

Man spør fordi man lurer, og fordi svaret man får avgjør om man melder på det stevnet eller ikke. Fordi hver og en av oss selv bestemmer hva vi vil utsette hunden vår for, og hva vi ønsker å bruke pengene våre på. For noen år tilbake valgte jeg å stå over flere stevner på grunn av glatte felthindre. Og uten «hard feelings» for den aktuelle klubben av den grunn! Jeg gjorde det bare fordi jeg personlig ikke ønsket å delta under de forutsetningene. Så kan en annen person ha helt andre forutsetninger. Det er greit!

Et underlag som en hund takler bra kan en annen takler dårlig. Hvor jeg velger å la mine hunder løpe er opp til meg. Jeg kjenner min hunds svakheter best, og avgjør hvor grensen for hva jeg vil utsette den for går. Dette bildet er fra VM, forøvrig på et underlag med supert underlag for min hund. Foto: Ian Watts.

Noen låner ut hindre til arrangører som ikke har utstyret som etterspørres, for at det ikke skal være press på klubbene om å kjøpe eget. Det synes jeg er superbra!

Det viktigste er jo tross alt hundene sin sikkerhet, og nettopp sikkerheten har det vært en enorm utvikling på de siste årene. Det har blitt innført delbare hjul, og nå er de rammeløse på full fart inn i hinderparkene. Det er mange år siden sist jeg møtte på et glatt felthinder, og den «fryktede» pølsa er på veg ut. Nå er også «tunnellrevolusjonen» i gang. Om noen år er det sikkert noe helt annet vi er opptatte av. Sporten er hele tiden i utvikling!

Vi gjør ting annerledes nå enn for bare åtte år siden, da jeg først startet med agility. Fokuset på oppvarming, skadeforebygging og sikkerhet har blitt et helt annet. Farten i banen har også økt betraktelig. Mange førere har tilegnet seg ny, nyttig kunnskap om de firbeinte atletene sine, og gjør sitt beste for å ivareta dem på en best mulig måte. La dem få lov til det, på sin måte. Kanskje har de opplevd hvor forferdelig kjipt det er å ha en skadet hund, og vil unngå å utsette seg selv og hunden for det flere ganger.

Det er som regel ikke for å være kranglete og vrang at spørsmål om hindre blir stilt! Jeg synes det er så innmari trist når det blir misforstått.

Publisert i agility, bom, fysisk trening, helse, Hindre, Hjul, Meninger, Opptrening etter skade, Tunnel | Skriv en kommentar

Første terrengløp på ørten år!

Da jeg var aktiv langrennsløper var jeg stadig vekk med på terrengløp for å holde formen oppe gjennom sommeren. Det er imidlertid MANGE år siden! Men – tirsdag kastet jeg og Jess oss med på terrengløp på Brøttum. Veldig greit å kunne ha med hund!

30 stykker var med, og vi løp i mål på tiden 26.03. Runden var fem kilometer lang. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente meg av form, og kjente ikke løypa, derfor disponerte jeg ikke løpet så bra heller. Da jeg kom i mål hadde jeg mer å gå på, men sånn er det når man er livredd for å bli sliten for tidlig 😛

Jess ble belønnet med et bad i Mjøsa. Hun stupte ned i sølepytter underveis i løypa også for å kjøle seg ned – skikkelig digg. En av dem dro hun meg delvis uti slik at skoene mine ble våte og jeg endte opp med et skikkelig gnagsår… Jaja – det gror vel til neste gang 😉

Publisert i fysisk trening, Jess | Skriv en kommentar

Dette lover bra for landslagsuttaket!

En skikkelig HOT dog med premiene sine!

I dag har vi vært på stevne på Brårud! I fjor var dette uttak til Nordisk/VM, men i år er alle uttaksløpene lagt til en enkelt helg i Bergen. Den finner sted om noen uker, og med svært få konkurranser i beina var jeg spent på hvordan Tequila ville gjøre det idag!

Hun ga tydelig uttrykk for at hun var VELDIG klar for å løpe stevner igjen i startområdet! Hun satte et supert agilityløp med bra fart og gode svinger. Slalomen går også et lite hakk fortere, men jeg vet hun har enda mer inne. Det må vi prøve å få ut, for der taper vi mye!

Løpet resulterte i en 3. plass, liiiike bak 2. plassen! Veldig moro!

I hopp gikk hun også bra, men litt videre svinger i dette løpet. Hun var feilfri fram til nest siste hinder, hvor hun skulle ut. Siden det sto et annet hinder tett på var jeg redd for å dytte henne på det, og trakk meg derfor litt lenger inn enn vanlig. Det skulle jeg ikke gjort – disk! Hun hoppet «feil» vei (gjorde jo det hun fikk beskjed om).

Senere på dagen var det Jess sin tur. Hun lå på start og tok slalomen fint – juhuu! Da vi kom til vippa mente hun imidlertid at den var en katapult, og etter tre «skudd» gikk vi av banen. Den var ny! Jaja, noe skal det være når starten og andre ting endelig sitter 😛 I hopp gikk hun et fint løp. Holdt på å løpe inn i en tunnel og rev siden jeg var litt klønete med kommando, men alt i alt en god gjennomføring! Også der ble hun på start.

Et viktig framskritt med Jess i dag var at jeg kunne varme henne opp i bare halsbåndet. For ett år siden var det utenkelig – da hadde hun vridd seg ut og vært helt vill etter å følge med på de andre. Veldig deilig å slippe! Litt tendenser har hun fortsatt dersom det er en veeeldig kul hund som løper, men det har vært en stor forbedring!

Nå går det slag i slag med stevner framover. Vi skal til Ekeberg neste helg, deretter er det NM, og så står uttak i Bergen for tur. SPENNENDE!

Publisert i agility, Jess, konkurranse, Tequila | Skriv en kommentar

Mestringsglede for både to- og firbeinte på Ekeberg i dag!

Jannecke Weeden og hunden hennes, blide og fornøyde etter å ha mestret tunnelen!

I dag har jeg, Jess og Tequila hatt agilityoppvisning på Agrias hundepromenade på Ekeberg!

Blide berter, klare for å ta imot to- og firbeinte!

Selve promenaden var først på programmet. Agria donerer 50 kroner for hver ekvipasje til Norske Redningshunder, og det var mange som stilte opp for å gå tur med hunden sin!

For hver ekvipasje som gikk ble det kroner i kassa til Norske Redningshunder.

Lang, lang rekke!

Vi satte opp en liten kombinasjon som jeg kjørte litt ulike varianter av med begge hundene når flokken av folk og hunder var tilbake på hundesletta. Det var VARMT for tre skautroll som har snø i skogen sin, men begge hundene taklet det fint!

Etterpå var det mange som ville prøve agility, og det var det MANGE med mange ulike slags hunder som ville! Det gikk i ett noen timer, og forhåpentligvis er det mange av dem som fortsetter med agility – mye mestringsglede å se! Alltid moro å se hvor stolt en hund kan bli etter å ha tatt et hinder den kanskje har vært litt usikker på for første gang.

Etter noen timer på Ekeberg bar det hjem. På grunn av sykkelrittet Tour of Norway tok det sin tid før jeg kom meg hjem, men det gikk til slutt, og nå lader vi opp til konkurransedag på Brårud i morgen 😀

Deilig tur i helt snøfri skog på Ekeberg på slutten av dagen!

Publisert i Jess, Tequila | Skriv en kommentar

Mine fantastiske hundepassere!

Annette og Jess etter en tre mils løpetur sammen!

Jeg liker å reise, men hadde aldri klart å nyte en ferie uten hundene dersom jeg ikke var helt sikker på at de hadde det bra. Heldigvis har jeg noen fantastiske hundepassere, som jeg vet at hundene storkoser seg hos!

Vanligvis er de hos foreldrene mine om jeg skal bort. Det er helt perfekt – de bor ved siden av meg, og stiller (nesten) alltid opp! Hundene får alt de trenger og kan være i kjente omgivelser. Denne gangen skulle imidlertid mamma på utstilling i Danmark, dermed måtte jeg ty til alternativer da jeg skulle til Kroatia i fem dager med Chris. Det å ha en utenlandsk kjæreste medfører litt mer reising enn hva jeg har gjort tidligere, og desto større behov for hundepass!

Å lesse alle tre på en person kan fort bli litt mye, og alle tre har ganske ulike behov. Max dro til et av sine ytterst få favorittmennesker her i verden, nemlig Linda. Hun har to hunder selv og passet på en tredje, men det hindret henne ikke i å ta imot selveste Knugen til å herske over flokken. Det strømmet på med herlige snaps av en grå liten gamling som storkoste seg med masse oppmerksomhet 🙂

Tequila fikk herske over en stor flokk med spitzer og en sheltie hos oppdretterne sine, Mette og Jon. Hun har løpt rundt i en stor hage med de andre og kost seg i det deilige været. Hun hadde virkelig godt av å være i en stor flokk for noen dager, og det var kjempegøy å se video av henne i farta sammen med de andre underveis i oppholdet! Da jeg hentet henne var hun til og med badet, stelt og så mye finere ut enn hva jeg vanligvis klarer å få henne – for en service!

Jess bodde hos Annette, Andrè, deres flokk whippets og to små barn. Annette er usannsynlig sprek, og de to har kost seg sammen på både løpeturer og sykkeltur. Perfekt! Jess har også fått være med på rettbanetrening med racerhundene, og lært seg hva menneskebarn er for noen spennende skapninger. Like ren som Tequila var hun ikke da jeg hentet henne, haha, men utvilsomt lykkelig etter tre mils løpetur med tilhørende gjørmebad tidligere på dagen!

Jeg setter enorm pris på at jeg har så mange fine folk å «parkere» hundene hos når det er nødvendig – TAKK <3

Hundene ble byttet ut med avdankede veddeløpshester i Kroatia.

Litt trim ble det selvsagt også, med uttak rett rundt hjørnet!

Publisert i fysisk trening, hundene, Jess, Max, Tequila | Skriv en kommentar