Registrer turen din, og Agria donerer penger til en god sak!

Legg igjen en kommentar til Registrer turen din, og Agria donerer penger til en god sak!

Reklame

Bli med på Agria Hundepromenade 18.-19. september og hjelp eierløse hunder med å finne et godt og nytt hjem! På grunn av Covid-19 blir også denne utgaven virtuell, men fordelen er at det blir enda enklere for flere å delta.

Påmeldingen er gratis og du deltar ved å gå en tur med hunden din i løpet av helgen. 

Slik fungerer det:

  1. Registrer deg på forhånd i dette skjemaet
    Obs! Dette er nødvendig for at din deltakelse skal telle. 
  2. Du velger selv tidspunktet du ønsker å delta i løpet av helgen. Ta gjerne et bilde eller en video fra turen og tagg det med #agriahundepromenade. Tagg også gjerne med @agrianorge i ditt innlegg eller din story, så kan de reposte.
  3. Mandag 20. september telles antall deltakere opp og Agria Dyreforsikring offentliggjør donasjonsbeløpet.

Sammen kan vi utgjøre en forskjell, så få gjerne med deg alle dine hundevenner på tur for en god sak!


Vi kan puste lettet ut

Legg igjen en kommentar til Vi kan puste lettet ut

Dette innlegget inneholder positiv omtale, = reklame, av min sponsor Agria dyreforsikring.

Max begynner å bli en gammel mann, og det merkes. Kroppen har fått noen ekstra kuler, beina bærer ham ikke like langt som han en gang kunne gå, og noen skavanker dukker opp. Det fører ikke bare negative ting med seg heldigvis – for eksempel er nok det å bli døv noe av det beste som har skjedd Max! Han trenger ikke bekymre seg for lyder og hva som skjer lenger, og kan endelig slappe av. Han har blitt en mer tilfreds og enda grommere hund etter at den sansen forsvant!

Av og til skjer det også ting som gjør meg bekymret. For litt siden begynte han brått å tisse på seg og måtte oftere ut på do enn vanlig. På grunn av kulene og alderen fryktet jeg selvsagt det verste, men undersøkelse på dyreklinikken viste heldigvis at det ikke sto så ille til som fryktet. Etter urinprøve, røntgen og ultralyd uten funn kan det virke som det er lukkemuskelen som rett og slett har blitt litt slarkete. Det var det veldig godt å finne ut av!

I slike tilfeller er jeg utrolig glad for å ha forsikring. Det gir meg en trygghet å vite at penger ikke vil være avgjørende for hvordan dyrene mine ivaretas. I Agria dekkes nemlig gamle hunder også!

Max har vært frisk som en fisk hele livet sitt, og jeg håper han holder seg i god form en stund til. Mamma Bambam ble 17,5 år gammel, så han har gode gener, heldigvis!


En liten finpuss før NM og uttak!

Legg igjen en kommentar til En liten finpuss før NM og uttak!

Helgen nærmer seg med stormskritt, og etter en uke på vift i fjell og fjorder uten hund var det stas å se Jess igjen i Grimstad på fredag! I helgen var det bryllup og minimalt med aktivitet, men de neste dagene skal vi prøve å få frisket opp litt før NM og uttak i Sandnes.

Noen minutters gange fra søsteren min sitt hus ligger agilitybanen til Esther Marie, som jeg var heldig å få leie i dag tidlig. Der hadde jeg og Jess en fin økt sammen. Veldig greit å få frisket opp litt timing og skills for oss begge! Etterpå bar det til stranda for å svømme og tur i bøkeskogen.

Vi skal nyte noen late dager sammen, og lar oss ikke prege nevneverdig av alvoret riktig enda. Man kan ikke bare ha det gøy, man må kose seg litt også! Det er vi gode på. Blant annet har jeg ansvar for et helt kjøleskap fullt av kaker som må spises opp, en oppgave jeg tar på største alvor.


Jeg må ta et valg

Legg igjen en kommentar til Jeg må ta et valg
Foto: Tina M. Sandbæk

Agilityåret 2021 blir ikke helt slik jeg hadde sett for meg, men det er vel heller ingen overraskelse «i disse dager», hehe. Uvisshet og overraskelser har preget de to siste sesongene, og for å slippe å ha det hengende over meg ett år til hadde jeg egentlig lagt både NM, landslagsuttak og konkurranser i 2021 på hylla, siden sannsynligheten for at det ville la seg gjennomføre ikke var særlig stor, og VM og alt ble avlyst.

Jeg og Jess har lagt opp til nok et år med turer og kos, og minimalt med agility. Men så poppet det plutselig opp at danskene hadde uttak og hadde fått invitasjon til Nordisk i Norge… WHAT?!

Da rykket det selvsagt litt i agilityfoten igjen. For siden Nordisk i utgangspunktet skal være i Moelv, bare noen minutter fra der jeg bor, går det jo nesten ikke an å IKKE prøve å være med?!

Nordisk er planlagt å finne sted i november. Uttaket blir på NM i Sandnes fra 31.juli til 1. august. Det ser ut til at fire løp skal avgjøre hvem som får løpe med flagget på brystet.

Med vår diskprosent og minimalt med trening er ikke oddsene veldig gode, så er det verdt den turen?! Det ene stevnet vi har vært på ga ikke akkurat glimrende signaler om form, og oppladningen blir langt fra optimal – jeg går straks ut i to ukers ferie (som egentlig skulle være uten hund) og bryllup. Det stikk motsatte av hva Jess trenger. Og NM nærmer seg med stormskritt.

Men pokker heller. Da har jeg i alle fall noe å skylde på hvis det går åt skogen 😉

Jeg kommer sikkert til å melde på når påmeldingen åpner senere denne uka, og skal i alle fall gjøre det jeg kan for å forberede oss i løpet av de dagene vi har til disposisjon. Flaks at jeg har ferie den helgen, og at bryllupet til søsteren min er helga før!


Slik finner du de beste turstiene i sommer

Legg igjen en kommentar til Slik finner du de beste turstiene i sommer

Lurer du på hvor du skal gå tur med hunden din i sommer? Det er mange som spør meg om tips til hvordan man finner fine stier i ukjente områder på ferie, derfor tenkte jeg å dele hvilke kilder vi bruker når vi skal på reise i inn- og utland!

  1. ut.no finner du mange fine, godt merkede og gjerne tilrettelagte turer som er godt beskrevet med alt fra parkering til severdigheter underveis og rutekart du kan følge underveis, hvis du er redd for å miste stien. Jeg søker opp stedet jeg skal til i forkant, slik at jeg kan sjekke opp ulike alternativer og bli kjent med rutene i forkant.
  2. Norgeskart.no er en annen god ressurs i turplanlegging! Her er stier og landemerker godt merket, og du kan lage og printe ut ditt eget turkart dersom du ønsker det.
  3. Turistinformasjon og kommunenes nettsider har gjerne tips om kjente og ukjente turer som er anbefalt når man besøker området deres. De kan også kontaktes hvis det er noe du lurer på.
  4. Sosiale medier gir både inspirasjon til steder å besøke og kan være nyttige verktøy for å finne «hemmelige» turperler! Meld deg inn i relevante grupper der du kan se glimt fra andres turer og spørre om tips. Instagram bruker jeg mye når jeg leter meg fram til steder å besøke i inn- og utland. Søk på hashtagger for området du skal til og jobb deg gjennom dem. Dukker det opp en utsikt du ønsker å besøke kan du søke opp stedet på en av karttjenestene og navigere deg fram til en fin rute.
  5. Bruk kontaktnettet ditt! Hvis du kjenner noen som bor i nærheten eller noen som har vært i samme område, ikke vær redd for å spørre dem om tips!

Det er uendelig mange fine turer der ute. Ikke vær redd for å utforske nye stier og prøve deg fram. Det vil nok også hunden din sette pris på!

Flere tur-relaterte blogginnlegg

Reise-relaterte blogginnlegg


På topptur med hund – mine beste tips

Legg igjen en kommentar til På topptur med hund – mine beste tips

Stadig flere tar med seg hunden på topptur i fjellet. Å bestige en topp sammen med sin firbeinte bestevenn er utrolig gøy! Her er mine tips for å gjøre toppturen trygg og behagelig for både to- og firbeinte.

Før turen

  1. Sørg for at hunden er i god nok form til å tåle turen du planlegger å legge ut på. En topptur kan være krevende, spesielt nedkjøringen. Snøforhold spiller også inn på hvor krevende turen blir.
  2. Tren på kommandoer som kan være nyttige på turen, for eksempel «gå bak».
  3. Kjør noen små økter med «tørrtrening» hvor du for eksempel øver på at hunden skal holde seg unna skiene. Stålkanter kan gi stygge kutt, så det er veldig viktig at hunden holder avstand! Jeg bruker staven som en forlengelse av armen min for å geleide hunden lengre unna, og når jeg belønner kaster jeg godbitene vekk fra meg, slik at hunden ikke forbinder belønning med å være tett på meg når toppturskiene er på.

Utstyr

  1. En god sele. Hvis hunden trekker bør du velge en trekksele, hvis ikke er en vanlig, ergonomisk tursele fint.
  2. En lang strikk. Jeg foretrekker strikk framfor et statisk bånd, da det demper eventuelle rykk og napp og gjør turen mer behagelig for hund og eier. Den bør være lang for at hunden skal kunne holde god avstand til skiene. Jeg bruker 2,8 meter. Utenom båndtvangperioden kan hunden gjerne gå løs hvis du har kontroll på den, men pass på at den ikke bruker opp alle kreftene sine. Når jeg kjører ned løper hunden løs.
  3. Trekkbelte til deg. Du kan også feste hundens strikk i sekken, men jeg opplever at man gjerne får for mye press på ryggen da. Løpebelter er tynne og passer fint under sekken.
  4. Potesokker – obligatorisk på alle turer! Sokker kan brukes både forebyggende og hvis en skade oppstår.
  5. Førstehjelpsutstyr. Også obligatorisk på topptur, til både hund og menneske.
  6. Mat, vann og snacks. Det tærer på kreftene å være på tur, derfor bør du ha med litt ekstra energi og godbiter til din firbeinte bestevenn. Gi heller små porsjoner underveis enn en stor på grunn av fare for magedreining.
  7. Dekken. Været i fjellet kan skifte fort, derfor bør et lett, vindtett dekken være med i sekken.

Anbefalinger underveis

  1. Tilpass tempoet til hunden – ikke minst under nedkjøringen! Stopp og ta pustepauser underveis, og prøv å unngå at hunden jager etter deg og presser seg for hardt. Jeg foretrekker at hunden løper foran og styrer tempoet, men det er ikke alle hunder som vil det, så finn ut hva som passer for deg og din hund.
  2. Start forsiktig! Hvis dere har hatt en lang pause på toppen bør hunden få gå seg i gang igjen og bli varm i kroppen før nedkjøringen starter.
  3. Ta hensyn til andre i fjellet og ha kontroll på hunden din. Når du tar med hund på topptur har du et stort ansvar for å ikke skade deg selv, andre eller hunden din. Folk kan komme i stor fart, og skadepotensialet er stort. Skulle noe skje kan det ta lang tid å få hjelp, derfor er det best å være føre var! Du må også følge med på at hunden ikke løper inn i skredutsatte områder. Den vet ikke hva skredvarsel eller faresignaler er, det er ditt ansvar.
  4. Ha det gøy sammen! Nyt øyeblikkene og senk skuldrene. Gjør som hunden din – lev i øyeblikket. God tur!

Max sin drømmebursdag: Vintercamping i -18,5 grader!

Legg igjen en kommentar til Max sin drømmebursdag: Vintercamping i -18,5 grader!
Luksusdyret godt innpakket med dekken, sovepose og dunjakke.

I går hadde Max bursdag, og i år som i fjor ble dagen feiret med hans favorittaktivitet; overnatting ute. Max virkelig ELSKER det, og det var spådd både sol og gode temperaturer, så fredag pakket vi sakene og reiste til en øde flekk på Sjusjøen.

Mye har skjedd siden forrige bursdag, og mye har skjedd siden jeg fikk Max. Han har «alltid» vært der som en viktig del av livet mitt, og han er virkelig som en god vin – Max blir bare bedre for hvert år som går. Før likte han ikke nærkontakt i det hele tatt. Nå kommer han gjerne og ber om kos. Det gjør det ekstra hyggelig å campe sammen, for både han og jeg setter pris på å dele sovepose!

Å dele sovepose ble virkelig nødvendig i helgen. Det var spådd 8 minusgrader om natta, men endte opp med å bli -18,5 på det kaldeste. Brr! Takket være dekken, soveposer og ulldekken gikk det heldigvis veldig fint, og både to og firbeinte storkoste seg både seint og tidlig. Kalde netter ble belønnet med strålende solskinnsdager og skareføre. Vi har kost oss med trugeturer, rusleturer og skiturer, i tillegg til å grille ansiktet i sola sammen med Linda og hundene hennes.

Jeg gleder meg til mange fine turer også i året som kommer! Fordelen med avlyste stevner er at helgene kan benyttes til aktiviteter jeg ikke har hatt mulighet til å prioritere på samme måte tidligere, som å dra på tur. Kontakten man får med hundene gjennom å dele slike opplevelser sammen er helt unik, så for meg er dette er verdifullt avbrekk på mange måter!

Gratulerer med dagen, lille Max <3

Jeg håper han blir minst like gammel som sin mamma Bambam, som ble 17,5 år gammel!

Max som valp!

Ny hund?

Legg igjen en kommentar til Ny hund?

Nå har jeg en hund på 15 år, en på 10 år og en på 6. Da er det jo ikke unaturlig at spørsmålet om ny hund melder seg!

For min del er tre mer enn nok – selv om to av dem begynner å bli godt voksne. Det betyr ikke at de er «ubrukelige» og bare kan stues bort etter endt konkurransekarriere. Tvert imot – de krever tid og stimuli på en annen måte enn før.

Max for eksempel, har blitt døv. Han klarer ikke å henge med på de lengste turene lenger heller. Likevel har han behov for å aktiviseres både fysisk og mentalt. Det krever mer tid og planlegging fra min side. Det kan være at jeg går tur med Max og Tequila før skitur med bare Jess, for deretter å trene styrke eller søk med de små.

Samtidig synes jeg det er veldig gøy å trene opp unghunder, men jeg vil ikke ha en til hjemme. Derfor har jeg vært så heldig å få låne mamma sin dansk-svenske gårdshund Lotta! Det er en vinn-vinn situasjon for alle parter.

Så når blir det egentlig ny hund på meg? Kanskje når Max blir borte – kanskje ikke. Det får tiden vise 🙂


Å ligge i en varm bil er ikke oppvarming

1 kommentar til Å ligge i en varm bil er ikke oppvarming
Foto: Tina M. Sandbæk

På kalde vinterdager frister det lite å tråkke rundt i mange minusgrader for å varme opp hund. Det frister kanskje mer å la hunden ligge å kose seg i varm bil med dekken på, før du dere tusler de få meterne inn til en forhåpentligvis lunken eller varm hall. Det er imidlertid viktig å huske på at det er nettopp under slike forhold du bør være ekstra nøye med å varme opp hunden godt! Skadepotensialet er stort i en kald kropp som skal løpe agility. Synes du det er for kaldt til å varme opp – ikke dra på trening! Å ligge i en varm bil gjør ikke hunden på noen måte klar for å løpe agility.

Tobeinte idrettsutøvere bruker gjerne en times tid på å varme opp, selv om de bare skal prestere i noen sekunder. Det sier litt om viktigheten av en grundig oppvarming. En oppvarmet kropp har ikke bare mindre risiko for skader – den presterer også bedre. Å varme opp fullt så lenge er ikke nødvendig, men MINST et kvarter med generell og spesifikk oppvarming bør man få til. Gjerne mer.

Så hvordan varme opp? Før trening pleier jeg å gå en tur med hunden i bånd. Etter hvert slipper jeg den gjerne løs eller jogger med den. Det er den generelle oppvarmingen som får kroppen i gang. Deretter er det tid for spesifikk oppvarming, som er veldig viktig i agility. Der legger vi inn triks som aktiverer musklene som skal brukes, blant annet endring av posisjon, rygging og spinn. La gjerne hunden hoppe over eller opp på noe før den freser over hinderne i agilitybanen, og legg inn noen spurter. Like før det er vår tur rusler vi rundt ved banen – bevisste på å hele tiden holde kroppen i gang.

Etter treningen er det viktig å gå ned før du legger den i buret igjen. Og når det er deres tur igjen; yes – på’n igjen med oppvarming. Har det gått mer enn 20 minutter siden aktivitet er kroppen kald igjen, og oppvarmingen tar mer tid enn om det har gått kortere tid siden hunden var i aktivitet.

Ta vare på den firbeinte atleten din og deg selv, og varm opp sammen 🙂


Litt rustne, men endelig i gang igjen!

Legg igjen en kommentar til Litt rustne, men endelig i gang igjen!
Flink Jess! Foto: Tina M. Sandbæk

I helgen kunne vi ENDELIG løpe skikkelig agility igjen etter en laaaang periode uten.

Vi startet mildt sagt på bunnen begge dager, med masse rart fra både hund og fører. Fordelen er heldigvis at de kan det ikke bli stort verre, og vi endte opp med super progresjon for hver økt. Jan Egil hadde satt opp morsomme og utfordrende baner. Jess viser stadig mer selvstendighet, og det gjør jobben min som fører mye greiere enn den har vært tidligere. I stedet for å «holde henne i hånden» hele tiden kan jeg plassere meg riktig og vise neste hinder. Hvis jeg vet hvor neste hinder er da, vel og merke…

Banedemensen rammer hardt i coronatider!

Det å huske baner etter mange uker uten viste seg å være en (ikke veldig overraskende) utfordring. Jeg burde kanskje lest litt om hvordan man kan unngå å glemme banen i forkant 😉

Heldigvis kom vi fort inn i det igjen. Nå håper vi på enda flere gode treningsøkter i tiden framover, og skulle ikke restriksjonene tillate det skal vi uansett kose oss masse på skiturer – både bortover, oppover og nedover. Jeg har nemlig skaffet meg toppturski i mangel på agilitysesong, så forhåpentligvis kan vi se fram til noen flotte turer i fjellet i løpet av våren. Har du noen gode turtips å dele tar jeg dem gjerne imot!