Nordisk mesterskap (som publikum) og årets siste stevne

Legg igjen en kommentar til Nordisk mesterskap (som publikum) og årets siste stevne

Sist helg ble Nordisk mesterskap arrangert på hjemmebane i Limtrehallen i Moelv. Denne gangen ble mesterskapet opplevd fra sidelinjen, og det var egentlig helt greit! Fordelen med å ikke ha kvalifisert seg som deltaker er jo at man får med seg hele konkurransen og får sett masse bra agility, i stedet for å kun lade opp til egne løp!

Jeg var kun innom på finaledagen, da jeg jobbet dugnad på Sesongstart skiskyting dagen før. Det ble en spennende finaledag, og utrolig moro å se hvor godt de norske deltakerne presterte!

Fredagen var det «vanlig» stevne som jeg og Jess også deltok på. Etter en lang dag hvor jeg hadde sortert 1.000 Covid 19-tester i nærmere sju timer uten stans var verken hode eller kropp helt med, men Jess løp veldig fint på det som ble årets siste stevne for oss! Det ble to disk, men det tar vi ikke så tungt.


Hva om «mitt beste» ikke er bra nok?

Legg igjen en kommentar til Hva om «mitt beste» ikke er bra nok?
Foto: Jukka Pätynen/Koirakuvat.fi

…hva har man egentlig igjen da? Hvem er man?

Opp gjennom årene har jeg gitt mye for å bli god i agility. Jeg har brukt titusener av kroner årlig på kurs, utenlandsturer og konkurranser. Jeg har lagt ned utallige dugnadstimer i å bygge opp og drifte en treningsgruppe, treningshall og utebane. Jeg har brukt enhver ledige time utenom jobb til å trene hund eller meg selv for å bli bedre i agility, og å gi tilbake til sponsorer som har støttet oss på vegen. Det har naturlig nok gått på bekostning av «et vanlig liv», med alt det innebærer; sosiale sammenkomster, relasjoner, rolige kvelder på sofaen og andre aktiviteter. Som følge av det trappet jeg også ned i jobbsammenheng, og har de siste årene jobbet 80% for å kunne fokusere på hundene.

Det er mer enn folk flest kanskje er villige til å ofre, men det er likevel ikke alt. Jeg har ikke gått «all in» for å nå målene mine. Jeg vet det er flere ting jeg kunne ha gjort, men jeg har ikke tatt det steget. Hvorfor ikke?

Fordi jeg har vært redd for å mislykkes. Hvis jeg gir alt jeg har, og likevel ikke er god nok – det er jo en helt forferdelig følelse!

Det har vært tryggere å bare cruise rett utenfor komfortsonen. Det har tatt meg langt, men ikke helt dit jeg drømte om å nå. Men jeg har i alle fall hatt grunner som ikke er meg selv som har rettferdiggjort det. Ikke ovenfor andre, men ovenfor meg selv.

Det får en naturlig nok til å lure på hvem man er utenom sporten sin, og jeg vet at jeg ikke er den eneste som har lurt på det! En samtale på et stevne tidligere i år ga meg en liten aha-opplevelse på at ja; det her er egentlig noe ganske mange kanskje «sliter» litt med.

Hvem man er defineres ikke av prestasjoner. Om du gjør det dårlig på banen betyr ikke det at du er en dårlig person, eller at det du gjør ikke er bra nok.

Det har det tatt lang tid for meg å innse, men jeg tror jeg har skjønt det nå. Det håper jeg du har også!


Kjøpesenteragility!

Legg igjen en kommentar til Kjøpesenteragility!

I går var vi på Mølla storsenter i Brumunddal for å vise agility i forbindelse med at Åsmarka blandede sin sponsor, Buddy, jubilerte. Vi rigget oss til på tildelt plass, og det tok ikke lang tid før hunder og eiere strømmet på!

Det er moro å introdusere flere for sporten vår, og forhåpentligvis blir det enda flere agilityhunder i nærmiljøet etter denne kvelden! Motivasjonen var i alle fall på topp hos både hunder og eiere.


En begredelig helg, men…

Legg igjen en kommentar til En begredelig helg, men…

I helgen gikk NOdalen open av stabelen – et av årets store agilityhøydepunkter!

Agilitymessig ble det imidlertid langt fra noe høydepunkt for meg og Jess. Å stille til start to uker etter å ha fått 350 kilo hest over låret er ikke det smarteste jeg har gjort.

Både hesten og jeg datt sidelengs for to uker siden… Det merkes fortsatt.

Det var kun to baner jeg på strabasiøst vis klarte å fullføre – lagbanen og søndagens hoppbane. Der var det lite bremsing og brå bevegelser, og jeg klarte å jogge gjennom. Linjene var så gode at Jess fant dem selv. På de øvrige løpene måtte jeg kaste inn håndkleet etter bare noen få hinderpasseringer. Det var utrolig kjipt – ikke på grunn av resultatene, men på grunn av opplevelsen hunden min fikk. Hun gjorde sitt aller beste for å skjønne hva den trege føreren hennes ville. Og jeg vil ikke at hun skal tro at hun har gjort feil! Men det var ikke stort annet å gjøre enn å jogge av banen og belønne.

Heldigvis ble helgen et høydepunkt på andre måter! Vi var så heldige å få overnatte hos Heidi og Luna, som vi løp lag med. Der var det full oppvartning og god stemning hele helgen! Der bodde også det tredje lagmedlemmet vårt, tsjekkiske Petra, som det var utrolig hyggelig å bli kjent med! Laget vårt fikk navnet Czech it out, siden hun er tsjekkisk, og Jess sitt kennelnavn er Check it out. Med egne t-skjorter og alt!

Det ble med andre ord et stevne med blandede følelser, men slik er det iblant, og det er helt greit!

Nå ser vi fram til neste mulighet, som er på «hjemmebane» i Moelv fredagen før Nordisk. Jess kommer garantert til å være i form til da – så får vi bare tro at jeg klarer å henge på henne 🙂


Agility handler ikke om å hoppe høyest

Legg igjen en kommentar til Agility handler ikke om å hoppe høyest
Foto: Tina M. Sandbæk

Når man skal lære hunden sin å hoppe for første gang er det mange som er opptatt av høyde. «Hunden min klarer å hoppe så høyt!». I agility er det imidlertid nesten motsatt – der ønsker man faktisk ikke at hundene skal hoppe kjempehøyt!

Hvorfor det egentlig? En viktig årsak til det er belastning. Hopp er det hinderet det er flest av på agilitybanen. Både avsats og landing er tøft for kroppen.

I agilitykonkurranser er hinderhøyden:

  • 25 til 30 cm for hunder i størrelsesklasse Small (under 35 cm i mankehøyde)
  • 35 til 40 cm for hunder i størrelsesklasse Medium (f.o.m. 35 og mindre enn 43 cm mankehøyde)
  • 55 til 60 cm for hunder i størrelsesklasse Large (f.o.m. 43 cm mankehøyde)

Enkelte land har enda flere størrelsesklasser, og det er på veg inn her også.

Vær bevisst på høyde når du trener hunden din, så kan den forhåpentligvis ha et langt og skadefritt liv! Det er også viktig å varme opp og gå ned før hunden skal hoppe hinder. Og sist, men ikke minst – ha det gøy sammen på trening og gi dere på topp 😀


Et av årets høydepunkter står for tur!

Legg igjen en kommentar til Et av årets høydepunkter står for tur!
Foto: Tina M. Sandbæk

Om bare en liten uke er det duket for stevne igjen; NOdalen open i Kongsvingerhallen!

Dette pleier å være et av årets høydepunkter, og det blir det første stevnet vi er på etter at koronarestriksjonene ble lettet. Det blir gøy!

Resultatmessig er forventningene lave, men jeg har heldigvis sluttet å bry meg om slikt 😉 Det jeg ser aller mest fram til i helgen som kommer er å løpe lagstafett – det pleier å være moro å både løpe og se på! Jeg skal løpe sammen med Heidi/Luna og Petra/Hugg på laget Czech it out! Hva lagnavnet betyr sa du…? Vi har en tsjekkisk ekvipasje på laget, og kennelnavnet til Jess er Check it out, så da landet vi på det 🙂

Så får jeg bare håpe at jeg klarer å holde noenlunde følge med Jess! En hest falt over høyrebeinet mitt på ridetur for en uke siden og jeg halter fortsatt… Men Jess har vært så heldig å få være med Marthe og gjengen på fjellet for å få utløp for energien sin – helt perfekt oppladning for henne!

Lykke til med forberedelsene til alle som skal dit, så sees vi plutselig 😀


Ikke glem koronavalpen!

Legg igjen en kommentar til Ikke glem koronavalpen!

I løpet av koronaperioden har mange skaffet seg valp. Noen har tenkt på det lenge og så nedstengning og hjemmekontor som en fin anledning til å gi et nytt familiemedlem en god start på livet sammen. Andres avgjørelse var kanskje mer spontan, for å fylle tomrommet som ble skapt gjennom manglende sosial kontakt. Å ha en hund hjemme motvirker utvilsomt ensomhet!

Nå som livet er i ferd med å gå tilbake til normalen er det imidlertid viktig å ikke glemme sitt firbeinte familiemedlem. Overgangen fra å være verdens midtpunkt til å bli etterlatt hjemme kan være veldig brå, og i verste fall skadelig! (Du kan forøvrig lese mine hjemme alene-treningstips her! )

Som hundeeier har man tatt på seg et stort ansvar for mange år framover. Når du tar på deg å ha hund tar du også på deg lufteturer i all slags vær, mental stimuli og trening.

Husk på alt hunden har gitt deg gjennom koronaperioden, og gi den det aktive, innholdsrike livet den fortjener <3


Registrer turen din, og Agria donerer penger til en god sak!

Legg igjen en kommentar til Registrer turen din, og Agria donerer penger til en god sak!

Reklame

Bli med på Agria Hundepromenade 18.-19. september og hjelp eierløse hunder med å finne et godt og nytt hjem! På grunn av Covid-19 blir også denne utgaven virtuell, men fordelen er at det blir enda enklere for flere å delta.

Påmeldingen er gratis og du deltar ved å gå en tur med hunden din i løpet av helgen. 

Slik fungerer det:

  1. Registrer deg på forhånd i dette skjemaet
    Obs! Dette er nødvendig for at din deltakelse skal telle. 
  2. Du velger selv tidspunktet du ønsker å delta i løpet av helgen. Ta gjerne et bilde eller en video fra turen og tagg det med #agriahundepromenade. Tagg også gjerne med @agrianorge i ditt innlegg eller din story, så kan de reposte.
  3. Mandag 20. september telles antall deltakere opp og Agria Dyreforsikring offentliggjør donasjonsbeløpet.

Sammen kan vi utgjøre en forskjell, så få gjerne med deg alle dine hundevenner på tur for en god sak!


Vi kan puste lettet ut

Legg igjen en kommentar til Vi kan puste lettet ut

Dette innlegget inneholder positiv omtale, = reklame, av min sponsor Agria dyreforsikring.

Max begynner å bli en gammel mann, og det merkes. Kroppen har fått noen ekstra kuler, beina bærer ham ikke like langt som han en gang kunne gå, og noen skavanker dukker opp. Det fører ikke bare negative ting med seg heldigvis – for eksempel er nok det å bli døv noe av det beste som har skjedd Max! Han trenger ikke bekymre seg for lyder og hva som skjer lenger, og kan endelig slappe av. Han har blitt en mer tilfreds og enda grommere hund etter at den sansen forsvant!

Av og til skjer det også ting som gjør meg bekymret. For litt siden begynte han brått å tisse på seg og måtte oftere ut på do enn vanlig. På grunn av kulene og alderen fryktet jeg selvsagt det verste, men undersøkelse på dyreklinikken viste heldigvis at det ikke sto så ille til som fryktet. Etter urinprøve, røntgen og ultralyd uten funn kan det virke som det er lukkemuskelen som rett og slett har blitt litt slarkete. Det var det veldig godt å finne ut av!

I slike tilfeller er jeg utrolig glad for å ha forsikring. Det gir meg en trygghet å vite at penger ikke vil være avgjørende for hvordan dyrene mine ivaretas. I Agria dekkes nemlig gamle hunder også!

Max har vært frisk som en fisk hele livet sitt, og jeg håper han holder seg i god form en stund til. Mamma Bambam ble 17,5 år gammel, så han har gode gener, heldigvis!


En liten finpuss før NM og uttak!

Legg igjen en kommentar til En liten finpuss før NM og uttak!

Helgen nærmer seg med stormskritt, og etter en uke på vift i fjell og fjorder uten hund var det stas å se Jess igjen i Grimstad på fredag! I helgen var det bryllup og minimalt med aktivitet, men de neste dagene skal vi prøve å få frisket opp litt før NM og uttak i Sandnes.

Noen minutters gange fra søsteren min sitt hus ligger agilitybanen til Esther Marie, som jeg var heldig å få leie i dag tidlig. Der hadde jeg og Jess en fin økt sammen. Veldig greit å få frisket opp litt timing og skills for oss begge! Etterpå bar det til stranda for å svømme og tur i bøkeskogen.

Vi skal nyte noen late dager sammen, og lar oss ikke prege nevneverdig av alvoret riktig enda. Man kan ikke bare ha det gøy, man må kose seg litt også! Det er vi gode på. Blant annet har jeg ansvar for et helt kjøleskap fullt av kaker som må spises opp, en oppgave jeg tar på største alvor.