Kan jeg gå Knutshøe med hund?

Legg igjen en kommentar til Kan jeg gå Knutshøe med hund?

De fleste av oss tar Norgesferie i år. Det å gå Knutshøe, Besseggens «tøffe lillebror», er et yndet turmål for mange – også med hund. Det har poppet opp flere spørsmål om denne turen er egnet for hund i sosiale medier i det siste, derfor vil jeg dele mine tips!

Turen over Knutshøe og tilbake gjennom Leirungsdalen tar 5-6 timer. Det er en helt fantastisk tur, men man må ha respekt for de bratte fjellskrentene på begge sider. Det har skjedd dødsulykker her!

To partier krever klyving, så har du veldig høydeskrekk er kanskje ikke dette turen for deg. Det samme gjelder hunden din! Har du en trygg og fjellvant hund vil turen gå fint, men jeg vil ikke anbefale å ta med hund hvis du er usikker på om den kan takle utfordringen. Det siste du trenger i de bratteste partiene er en hund som «friker ut», det kan være farlig for dere begge! Hunden vil kanskje trenge noen dytt her og der, men både store og små hunder har forsert de bratte partiene, med eller uten hjelp.

Jeg skal ikke legge skjul på at det kilte godt i magen da vi klatret opp de bratte partiene! Det første opplevde jeg som mest krevende, men minst skummelt. Det andre partiet var langt mer luftig, og desto mer skummelt å begi seg ut på! Det hjalp ikke at vi så noen med hund et stykke foran oss som fikk problemer omtrent midt i det bratte partiet. Der ble hunden rett og slett så redd at den «frøs», og de kom seg verken opp eller ned. Heldigvis var de også to som gikk sammen, slik at de fikk hjulpet hverandre.

Da det var vår tur kom det en kar forbi som sa: «Ikke for å skremme dere, men det er ganske bratt opp der». Han hadde gått over Knutshøe flere ganger – også med hund. Vi holdt derfor følge med ham oppover, og det var gull verdt! Blant annet minnet han oss på at vi må stole på hunden og fokusere på å komme oss helskinnet opp selv. Marthe gikk opp først. Deretter klipset jeg av båndet og sendte Jess opp. Hun klarte seg kjempefint, men her er det viktig at hunden er vant til å gå i fjell. Se oppover, ikke ned, og prøv å lage deg en god rute oppover skrenten.

Mestringsfølelsen på toppen var helt rå for både hund og eier!

Jeg har dessverre ingen bilder fra klatrepartiene, da vi hadde mer enn nok med å passe på oss selv. Noen glimt fra andre deler av turen finner du imidlertid blant høydepunktene på min Instagramprofil, agilityjeanette.

Hva bør jeg ha med til hunden?

  • En solid sele hunden ikke sklir ut av hvis du må løfte den
  • Et godt bånd. Jeg ville brukt med hel eller delvis strikk, slik at eventuelle rykk og napp dempes og gjør turen mer behagelig for dere begge. Jeg brukte en line på 2 meter, men dersom jeg skulle gått igjen ville jeg valgt 2,8 meter eller lenger, for å ha mer å gå på i krevende partier/når hunden hopper opp på steiner og lignende. Båndtvang eller ikke – over Knutshøe ville jeg hatt på båndet uansett, med unntak av i klatrepartiene av hensyn til egen sikkerhet.
  • Solide potesokker. Underlaget er røft og krevende, og hunden kan skli slik at det sliter på potene. Jeg valgte slitesterke sokker med gummibelegg som både beskytter og gir godt grep, men vanlige snøsokker er også bedre enn ingenting.
  • Mat/godbiter til hunden, samt vann og vannskål. Det var mange vannpytter å drikke av da vi gikk der, men på varme sommerdager er det ikke sikkert tilgangen på væske er like god.
  • Et magebelte, slik at du kan bruke armene til å balansere. Hundens bånd kan selvsagt også festes til sekken din. Jeg foretrekker å bruke trekkbelte som er ment for løping med hund framfor vanlige turbelter de gangene jeg går med sekk, da canicrossbeltene er tynnere og lettere. Dermed slipper du å få en ekstra «klump» i ryggen!
  • Et førstehjelpsskrin er selvskrevent på alle turer.

God tur!


MINE ord i en BOK!

Legg igjen en kommentar til MINE ord i en BOK!

Reklame

Jeg har skrevet forordet i den nye boka «Sterk og sprek hund – rustet for hverdag og prestasjon»!

Å holde en ekte bok, til og med en fagbok, i hendene med mine egne ord inni, det hadde jeg faktisk ikke trodd at jeg skulle få oppleve! Derfor er det stor stas å bla opp i den nye boka til Line Østerhagen, der jeg har skrevet forordet!

Line har fulgt opp hundene mine tett gjennom mange år, og lært meg utrolig mye om fysisk trening, skadeforebygging og rehabilitering. Det siste året har hun skrevet bok, og jeg har vært så heldig å få ta del i prosessen ved å lese gjennom manuset.

Dette er en bok som burde stå i bokhylla til enhver hundeeier, for den er full av viktig kunnskap som det er viktig å ha fokus på for alt fra «den vanlige» hundeeieren til den som satser i sin gren.

Line solgte 350 bøker før den i det hele tatt var blitt trykket, det sier litt om behovet for et sånt oppslagsverk om hundens kropp, skadeforebygging og trening!

Nå gleder jeg meg til å lese den «håndfaste» utgaven!


Sjekk ut vår nye «lekeplass»!

Legg igjen en kommentar til Sjekk ut vår nye «lekeplass»!

Endelig kan vi strekke ut og få løpt skikkelig agility, ikke bare på stevner! Endelig har jeg mer enn ni meters bredde og 20 meters lengde å boltre meg på, og det på min HELT egen treningsplass, med fantastisk utsikt som en bonus.

Hele 20×30 meter har jeg fått leie av en snill bonde i nabolaget, som har et jorde som er både flatere og bedre enn de fleste plener. En stor takk til Peder! Og fra den nye banen min ser jeg rett bort til en annen bonde i bygda, Martin, som ga meg de første plastrørene til hopp-pinner for snart ti år siden. Positive folk som dem er gull verdt!

«Det er ittno som kjæm ta seg sjøl». Men heldigvis har jeg fått god hjelp fra både mamma og pappa til å sette opp gjerdestolper, male dem, sette opp gjerde, frakte hindre og ikke minst klippe gress. For litt gressklipping blir det på et godt gjødslet jorde med ideelle vekstforhold!

Jess har fått testet sin nye hjemmebane, som ligger en perfekt oppvarmingstur fra huset. I følge henne var det mer enn godkjent med litt plass å strekke ut på! Nå ser vi fram til fortsettelsen!


Gå tur med hunden til inntekt for en god sak!

Legg igjen en kommentar til Gå tur med hunden til inntekt for en god sak!

Reklame

Helgen 13.–14. juni kan lufteturen din støtte en god sak, nemlig Solplassen omplassering- og hvilehjem for eierløse hunder!

For hver hundeeier som melder seg på og går en tur, donerer Agria Dyreforsikring ti kroner til Solplassen. Du velger selv når du ønsker å gå, og i år trenger du ikke engang å reise noe sted – du kan gå turen hjemme!

Hundepromenaden har blitt arrangert i Norge to ganger tidligere. Jeg og hundene var med og viste agility ved Sognsvann i fjor, og der var det 354 hunder med eiere tilstede som dermed genererte penger til en god sak. I er målet å samle inn enda mer, siden det er en digital tur denne gangen!

For at din deltakelse skal telle må du melde deg på HER. Du er da også med i trekningen av 50 praktiske flåttgafler.

Hvis du tar bilde av eller filmer turen deres kan du bruke emneknaggen #agriahundepromenade på Instagram eller Facebook. Kanskje Agria deler DIN story? For at de skal kunne dele bildet på sin story må du i så fall også tagge @agrianorge .


Det startet så bra, men så… Klarer du å se hva som skjer?

Legg igjen en kommentar til Det startet så bra, men så… Klarer du å se hva som skjer?

I helgen var det nok en gang duket for trening hos Jan Egil Eide! Banen var åpen, utfordrende og morsom, og det startet kjempebra!

Plutselig kom imidlertid Jess haltende mot meg, og når HUN viser smerte vet jeg at det er vondt. Jess er ikke som Max, som nesten «døde» bare han fikk et gresstrå i skjørtet sitt!

Akkurat hva som skjedde klarer jeg ikke helt å sette fingeren på, men det skyldes nok en kombinasjon av et ekstremt dårlig kast fra min side og en bråstopp med påfølgende krapp sving. På filmen synes jeg det skjer ut som det skjer etter at hun har tatt leken, idet hun snur seg mot meg:

Note to self: ulempen med å bruke ball som leke… Det er bare det at når man trener på avstand er det så mye bedre å belønne med, og Jess ELSKER ballen sin!

Heldigvis der det ikke ut til å være noe alvorlig, men vi sto over resten av treningen, har kjølt ned med jevne mellomrom og følges opp av sponsor Line Østerhagen. Hun er i de beste hender! Så forhåpentligvis kan vi løpe igjen neste helg. Dagens økt ble nemlig flyttet på grunn av snø, så det passet meg egentlig veldig fint, siden vi uansett ikke ville løpt i dag!


Vi børstet støv av oss selv på Jan Egil-kurs!

Legg igjen en kommentar til Vi børstet støv av oss selv på Jan Egil-kurs!

Rundt disse tider skulle jeg egentlig vært på veg til min søsters bryllup på Gran Canaria, for så å fly hjem og rekke landslagsuttak. Slik ble det ikke. Da var det veldig greit at det plutselig dukket opp kursmulighet hos Jan Egil Eide i Odal! Der var det duket for store, fine baner på gress (!!! – her ligger det fortsatt snø!).

Dag 1 rotet jeg det litt til med teknikken, men her er video:

Det har blitt en stund siden sist vi løp agility, så jeg var veldig spent på hvordan Jess ville være – kom hun til å koke helt over?? Det gjorde hun ikke i det hele tatt, hun tok det kjempefint og gjorde alt jeg ba om! Hun har blitt en fryd å løpe med!

Timing, kommandoer og skills er litt rustne hos begge, men det ble en fin gjennomkjøring!

Dag to spesielt fikk vi øvd på ting vi er veldig dårlige på, nemlig sideveis avstand og selvstendighet:

Om to uker bærer det i vei igjen!

Takk til Marthe og Mila for turen, filming og Bamsemums, og Jan Egil for nødvendige spark bak!


Med tre hunder på vintercamping!

Legg igjen en kommentar til Med tre hunder på vintercamping!

I helgen hadde Max bursdag, og dagen ble feiret med noe av det han liker aller best, nemlig å ligge i telt!

Han satte ekstra stor pris på det nye treteltet mitt, som gjorde det mulig for ham å ligge litt høyere enn de andre og speide utover.

En natt ble tilbrakt i treteltet på toppen av Ambliberget i Moelv. Det er et favoritt-utsiktspunkt hvor vi har feiret nyttårsaften flere ganger, og utsikten skuffet ikke denne gangen heller med supermåne og fantastisk klarvær.

Vi overnattet også to netter i enda litt mer vinterlige omgivelser på Sjusjøen. Da valgte jeg å bruke vanlig telt, for at alle hundene skulle få sove sammen med meg. De storkoste seg! Det ble lange turer på skaren, kos foran bålet og masse oppmerksomhet – helt perfekt!

Når man skal overnatte med hund er det mye å huske på, samtidig som det kan være lurt å pakke så lett som mulig. Her er en oversikt over hva jeg hadde med til hundene:

  • Ett tynt dekken
  • Ett vinterdekken
  • Soveposer
  • Håndkle
  • Rikelig med hundemat
  • Griseører
  • Førstehjelpsskrin
  • Seler
  • Bånd, både korte og lange. Den natten Jess og Tequila sov utenfor treteltet var de oppstallet i stålwire med gummibelegg.
  • Kløv – Jess bar dekken og hundesoveposer

Blir ikke hunden kald på vintercamping? Det var ikke noe problem. Nå skal det sies at det ikke ble kaldere enn -9 på det kaldeste, men hvis du er flink til å holde hunden tørr og la den ligge med dekken på et underlag som isolerer godt går det sannsynligvis veldig fint. Er hunden din en frysepinne går det an å la den ligge i soveposen. Max har vanligvis en enorm intimsone, men på telttur synes han det er helt greit å ligge inntil. Heldigvis, for med sine 13 år fryser han lettere enn for noen år siden 🙂

Vi hadde noen fine turer i påsken, og gleder oss allerede til neste gang!


Trening med vektmansjetter

Legg igjen en kommentar til Trening med vektmansjetter

Båndtvangen er i gang igjen – en flott anledning til å ta tak i trening av styrke, koordinasjon og kroppskontroll som kan gjøres når hunden går i bånd!

Vanligvis trener vi med vektmansjetter gjennom hele året, men jeg har ikke vært flink til det denne vintersesongen. Derfor satte vi i gang med tomme mansjetter i dag. Med litt trening kan man legge vekter i (mynter), men først må kroppen bli vant til å bære mansjettene igjen.

Vektmansjetter kan brukes til å trene koordinasjon, balanse og ulikesidig muskelsatthet. Jeg ble introdusert for dette av sponsor Line Østerhagen hos Nordisk heste- og hundeterapiskole, da Jess var litt sterkere på den ene siden enn den andre da jeg fikk henne. Jeg er utrolig takknemlig for det hun lærte meg! Det tok ikke lang tid før treningen hadde en synlig effekt.

I likhet med kløv gjelder det å starte forsiktig. Hunden er ikke vant til å ha vekter på beina, derfor bør den gå med kun mansjettene på i 10-15 minutter de første to ukene. Deretter kan du gradvis legge i mer vekt.

I guiden som følgte med vektmansjettene mine anbefales det å legge til ett gram per kilo kroppsvekt, deretter øke gradvis til to. Etter hvert som hundens kropp har blitt vant til mansjettene kan du enten gå lengre turer med mindre vekt, eller kortere turer med «tunge» vekter. Når vi bruker vektmansjetter trener vi med det 3 ganger i uka, som en del av turen vår. Litt oppvarming først, deretter tar jeg på mansjettene.

Her ser dere hvor jeg fester mansjetten på bakbeinet. De skal alltid brukes i par. Her ser vi ett bein med mansjett og ett bein uten for å vise hvor på beinet de skal sitte. Bla opp for å se plassering på frambein, der ser jeg mange som fester dem for langt ned!

Det er viktig å alltid bruke mansjettene parvis.

En annen ting som er viktig er å plassere dem riktig. Med mindre en terapeut har gitt deg beskjed om det skal vekten alltid bæres på utsiden av beinet. På frambeina skal mansjettene festes rett over håndleddet, slik at de ikke er i veien eller begrenser hunden når den beveger seg. De må festes stramt nok til å ikke skli ned. Det samme gjelder på bakbeina – fest mansjetten over hasen.

Det frister kanskje å spare noen kroner på å sy mansjetter selv, men etter hva jeg har forstått er ikke det anbefalt da de må ha en helt spesiell strekkfasthet for å ikke gi feil belastning på sener og strukturer.

Jeg synes dette er super trening, og kan virkelig kjenne forskjell på hundene når de har trent med vektmansjettene! Mansjettene er små og lette å putte i lomma når økten er ferdig – litt greiere enn kløvtreningen vi driver med!

Alle tre hundene bruker dette, også pensjonisten Max. En sterk kropp tåler mer!

God trening!


Hundene har nok aldri vært så fornøyde som nå!

Legg igjen en kommentar til Hundene har nok aldri vært så fornøyde som nå!

Hjemmekontor, mer fri enn vanlig og lange turer i skogen – perfekt for hundene, og kanskje ikke så dumt for oss heller?

Her ligger det fortsatt en snau meter med snø, så agility kan vi se langt etter i nærmeste framtid, men hva gjør vel det? Hundene ser ikke ut til å bry seg nevneverdig – de freser rundt i skogen, hopper over tømmerstokker og har det gøy uansett. I dag har vi storkost oss på tur i skogen. Vi fant til og med en bar flekk i solsteika, hvor store deler av dagen ble tilbrakt. Det gjelder å gjøre det beste ut av situasjonen!

Vi får tiden til å gå med aktiviteter som;

  • Balanse og kroppskontroll i skogen
  • Bære kløv
  • Vektmansjetter
  • Trene styrke på balanseball
  • Øve på hverdagslydighet, som for eksempel «gå bak»
  • Snuse etter maten (INGEN måltider serveres i skål, alt må letes fram)
  • Lange turer på beina, ski eller truger
  • Friske opp kunnskap om massasje og stretching

Vi er heldige som fortsatt kan bevege oss ut. OG, for en gangs skyld er det veldig greit å bo «der ingen skulle tru at nokon kunne bu» 🙂


Vi har to valg nå

Legg igjen en kommentar til Vi har to valg nå

Vi kan velge å irritere oss over begrensningene, furte over avlyste stevner og stresse over treningen vi ikke får gjort.

Eller; vi kan se mulighetene dette avbrekket i hverdagen slik vi kjenner den gir oss.

Jeg tror man har mest igjen for å gå for det siste.

Jeg kan bruke mer tid sammen med hundene, og knytte enda sterkere bånd til hver og en av dem. Jeg kan trene på ting som kanskje ikke blir prioritert like høyt ellers, som triks eller kroppskontroll. Jeg kan se på dem når de sover sin dypeste søvn i solveggen, og tenke på hvor glad jeg er for å ha dem i livet mitt.

Les mer: Slik aktiviserer du hunden din hjemme

Jeg kan søke inspirasjon i bøker, filmer og nettbaserte kurs. Jeg kan jobbe med mental trening, og sette meg mål og lage planer for tiden som kommer. Tiden etter alt dette.

Selvsagt er det utfordrende når vi ikke vet hvor lenge det varer, men uansett hvordan man vrir og vender på det får vi ikke gjort noe med situasjonen.

Kanskje blir det ikke uttak. Kjipt. Kanskje blir det ikke VM engang. Enda kjipere.

Men livet er mer enn agility.

Heldigvis!

Hvis det har vært vanskelig å huske det, kan denne tiden kanskje være en påminner om å sette pris på det man har. Det setter ting i perspektiv, og har i alle fall fått meg til å sette enda større pris på «bare» hverdagen!

Ta vare på hverandre, følg råd og restriksjoner, og gjør det beste ut av situasjonen 🙂