Hundene har nok aldri vært så fornøyde som nå!

Legg igjen en kommentar til Hundene har nok aldri vært så fornøyde som nå!

Hjemmekontor, mer fri enn vanlig og lange turer i skogen – perfekt for hundene, og kanskje ikke så dumt for oss heller?

Her ligger det fortsatt en snau meter med snø, så agility kan vi se langt etter i nærmeste framtid, men hva gjør vel det? Hundene ser ikke ut til å bry seg nevneverdig – de freser rundt i skogen, hopper over tømmerstokker og har det gøy uansett. I dag har vi storkost oss på tur i skogen. Vi fant til og med en bar flekk i solsteika, hvor store deler av dagen ble tilbrakt. Det gjelder å gjøre det beste ut av situasjonen!

Vi får tiden til å gå med aktiviteter som;

  • Balanse og kroppskontroll i skogen
  • Bære kløv
  • Vektmansjetter
  • Trene styrke på balanseball
  • Øve på hverdagslydighet, som for eksempel «gå bak»
  • Snuse etter maten (INGEN måltider serveres i skål, alt må letes fram)
  • Lange turer på beina, ski eller truger
  • Friske opp kunnskap om massasje og stretching

Vi er heldige som fortsatt kan bevege oss ut. OG, for en gangs skyld er det veldig greit å bo «der ingen skulle tru at nokon kunne bu» 🙂


Vi har to valg nå

Legg igjen en kommentar til Vi har to valg nå

Vi kan velge å irritere oss over begrensningene, furte over avlyste stevner og stresse over treningen vi ikke får gjort.

Eller; vi kan se mulighetene dette avbrekket i hverdagen slik vi kjenner den gir oss.

Jeg tror man har mest igjen for å gå for det siste.

Jeg kan bruke mer tid sammen med hundene, og knytte enda sterkere bånd til hver og en av dem. Jeg kan trene på ting som kanskje ikke blir prioritert like høyt ellers, som triks eller kroppskontroll. Jeg kan se på dem når de sover sin dypeste søvn i solveggen, og tenke på hvor glad jeg er for å ha dem i livet mitt.

Les mer: Slik aktiviserer du hunden din hjemme

Jeg kan søke inspirasjon i bøker, filmer og nettbaserte kurs. Jeg kan jobbe med mental trening, og sette meg mål og lage planer for tiden som kommer. Tiden etter alt dette.

Selvsagt er det utfordrende når vi ikke vet hvor lenge det varer, men uansett hvordan man vrir og vender på det får vi ikke gjort noe med situasjonen.

Kanskje blir det ikke uttak. Kjipt. Kanskje blir det ikke VM engang. Enda kjipere.

Men livet er mer enn agility.

Heldigvis!

Hvis det har vært vanskelig å huske det, kan denne tiden kanskje være en påminner om å sette pris på det man har. Det setter ting i perspektiv, og har i alle fall fått meg til å sette enda større pris på «bare» hverdagen!

Ta vare på hverandre, følg råd og restriksjoner, og gjør det beste ut av situasjonen 🙂


Finnmarksløpet – FOR en opplevelse!

Legg igjen en kommentar til Finnmarksløpet – FOR en opplevelse!
Spannet klare for start i Alta!

Fredag reiste en delegasjon fra jobben til Alta for å være med på starten av Finnmarksløpet, der kollega Sebastian Plur Nilssen stilte til start. Jeg har aldri vært med på løp før, og gledet meg selvsagt veldig i forkant!

Rett etter ankomst reiste vi bort for å hilse på Sebastian og spannet, før en nyyyydelig middag.

Mye som skal ordnes før start! Her sjekkes hundene av veterinærene, og sleden gjennomgås for å sikre at alt obligatorisk utstyr er med.
Starten nærmer seg! Hundene får på seler og sokker.

Jeg var så heldig å få hjelpe til, stor stas for en fersking!

Klare for å geleide spannet bort til start! Det var en strabasiøs løpetur med sterke hunder i tung snø, men jeg klarte heldigvis å ikke drite meg ut 😛
Start! Finnmarksløpet er 1.200 kilometer langt – en skikkelig prøvelse for både hundekjører og hunder!

Dagen etter bar det til sjekkpunktet på Jotka. Dagen kunne neppe blitt bedre, med strålende sol, blå himmel og lite vind. I tillegg fikk jeg kjørt snøscooter for første gang, og det var utrolig morsomt! Vi kjørte langt innover vidda, helt rått.

Fantastisk vinterdag!
Gøy å følge hundeløp på kloss hold. Hundekjørerne imponerer stort!

Jeg er utrolig heldig som får være med på opplevelser som dette! Det er spennende å være tett på utøvere av andre hundesporter og lære av hvordan de trener og hva de er opptatte av. Det gir nye perspektiver man kan ta med seg videre. Jeg gleder meg til å følge løpet videre gjennom uka, selv om det blir hjemmefra sammen med mitt eget mikro-spann 🙂


Verdifull hjelp utenfra!

Legg igjen en kommentar til Verdifull hjelp utenfra!

De siste agilityøktene våre har vært kurs og trening med VM-dommer Jan Egil Eide og VM-racer Eli Beate Sæther.

Det er gull verdt å få innspill utenfra! Jeg tegner alle banene vi trener på sjøl grunnet litt knotete størrelse på hallen samt en stolpe, og da går det fort «i stampe» og blir mye likt. Derfor setter jeg stor pris på å få ekstern hjelp av og til! Begge to hadde supre baner å by på.

Jess var utrolig flink og gjorde alt hun fikk beskjed om! Se selv i videoene fra kurset med Eli Beate:


Jippi, nå ser det ut til at barn KAN få løpe med erfarne hunder!

Legg igjen en kommentar til Jippi, nå ser det ut til at barn KAN få løpe med erfarne hunder!
Fra Agility på torget med Åsmarka blandede, der barn har fått prøve å løpe med våre hunder.

I dag ble info om regelrevideringsprosessen, oversendeslsesbrev og forslag til regelverk fra regelrevideringskomiteen publisert på NKK sine sider. Det var lovende lesning med tanke på tematikken jeg var inne på for litt siden, nemlig muligheten for at ferske førere kan få starte med erfarne hunder!

Les mer: Hvorfor er det så få barn som driver med hundesport?

I følgebrevet står det blant annet;

Komiteen foreslår at hunden frivillig kan rykke ned fra klassen den er i, men at da må alle napp tas på nytt. Det kan være mange omstendigheter som gjør at man ønsker å rykke ned en klasse; det viser seg at neste klasse var for vanskelig, hunden har fått ny fører, det er en eldre hund som man fremdeles ønsker skal få gå agility, men på enklere baner med mindre belastning, også videre. Man kan rykke ned både en og to klasser. Forslaget innebærer at det ikke er noen begrensninger for hvor mange ganger man kan rykke ned, eller endringer i andre regler. Dette betyr blant annet at hunden vil ta napp igjen når den har rykket ned og vil konkurrere på like vilkår mot de andre i klassen.

Utrolig bra!

Fjerning av «pølsa», fem størrelsesklasser, merittering av blandingshunder og åpning for at døve eller delvis blinde hunder kan få konkurrere var også blant temaene de har vært innom. Klikk deg inn og les!


Regelmessig aktivitet forbedrer livet til seniorhunden!

Legg igjen en kommentar til Regelmessig aktivitet forbedrer livet til seniorhunden!
En glad og andpusten Max, etter å ha løpt rundt med de andre hundene!

Turene trenger ikke nødvendigvis å være like lange og intensive som før, men det er viktig at den gamle hunden får regelmessig mosjon. Det holder kroppen sterk og sprek, og kan være med på å forlenge livet til din firbeinte bestevenn!

Det minnet sponsor Line Østerhagen meg på da alle hundene var hos Nordisk heste- og hundeterapiskole for sjekk på onsdag. Max begynner å bli en gammel mann, derfor var jeg spent på hva hun hadde å si denne gangen. Jeg har merket at han har blitt svakere i bakparten sin, men heldigvis var det ingenting annet enn alderen å sette fingeren på i følge Line.

Max er med på tur sammen med de andre hundene, og kan fortsatt gå i et par timer uten problemer. Trening som skitur eller kickbike blir imidlertid for tøft for ham. Da får han enten være hjemme og gå egen tur etterpå, eller sitte i sekken. Han vil være med på det som skjer, og trenger fortsatt mental stimuli! Det er det viktig å ikke glemme.

Gamle hunder er som gamle folk – hvis de bare setter seg ned blir de sittende. Det er viktig å oppmuntre dem til å holde seg i bevegelse! Aktiviteten må selvsagt skje ut fra deres premisser og forutsetninger, men en liten økt hver dag bør man prøve å få til.

Det viktigste er ikke at turen er så lang, men at aktiviteten er regelmessig! Nyt tiden dere har sammen!


Note to self: IKKE gjør dette igjen

Legg igjen en kommentar til Note to self: IKKE gjør dette igjen

ENDELIG satt den. Et feilfritt, herlig løp i klasse 3 på en super bane. Men hva hjelper vel det når jeg presterer å starte før dommeren har blåst? DISK!

Jaja – uansett har vi hatt en fantastisk helg på hjemmebane med flyt utenom det vanlige. Jess har vært utrolig flink, og gjort sitt beste med en noe rusten og sløv fører, bare se!

Siden stevnet har vært på hjemmebane har familie og venner kommet for å heie, og da er det ekstra hyggelig å gjøre det bra! Overnattingsbesøk har jeg også hatt, av både Beate og Claudia.

Les mer: Åsmarkinger lar seg inspirere av tysk verdensmester

Det ble ingen resultater å skryte av, men samme det. Det er ikke derfor jeg løper agility!


Om å avslutte før livet er over

Legg igjen en kommentar til Om å avslutte før livet er over
Foto: Linda Ø. Bøhle

I morgen er det en uke siden Tapper døde. Han fikk gå ned med flagget til topps. Det er jeg glad for.

Jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig å ta beslutningen om å avslutte livet til sin sjelevenn på fire bein. Det er et stort og vanskelig ansvar vi sitter på som eiere, men når alt kommer til stykket handler det om at hunden skal ha det bra. Når den ikke lenger kan ha et godt og verdig liv, da er det greit å si stopp. Jeg har stor respekt for alle de menneskene som klarer å gjøre det tidlig nok.

Jeg har ikke opplevd å miste noen av mine egne hunder, men jeg har vært med på å avlive to. Det høres sikkert veldig rart ut, men jeg synes de hundene var utrolig heldige. De fikk også slippe før det gikk for langt. Dermed kunne den siste dagen deres bli drømmedagen med stor D. Det gir en også muligheten til å forberede seg og ha noenlunde kontroll på situasjonen.

Tapper har alltid vært en litt i overkant aktiv og lykkelig hund. Det var ikke vanskelig å merke at noe var galt da formen brått ble dårlig. Han klarte ikke holde på maten, fikk gulsott og høye leververdier. På tre dager raste den lille kroppen ned en kilo om dagen, så da prøvene viste forverring i stedet for forbedring var det ikke noe å lure på for mamma, som reiste hjem igjen med bare halsbåndet i hånden.

Jeg håper at jeg klarer å gjøre det samme når den tiden kommer.


Hvor mange hoppkommandoer bør jeg ha i agility?

Legg igjen en kommentar til Hvor mange hoppkommandoer bør jeg ha i agility?

Fasiten er ganske enkel – det er helt opp til deg!

Noen liker mange kommandoer, andre sier knapt noe i det hele tatt. Jeg synes kommandoen er en fin måte å forberede hunden på hva den skal gjøre, i tillegg til at det kan være bekreftende om den er usikker. Da sparer man den tusendelen hunden kanskje ellers ville brukt på å nøle, og det flyter bedre.

Samtidig synes jeg personlig det er greit å holde det så enkelt som mulig – først og fremst for min egen del! Jeg klarer kun å holde styr på et begrenset antall ord, særlig i fart!

Her kommer en oversikt over hoppkommandoene jeg bruker.

Kommandoer som er de samme uavhengig av hvilken side jeg er på:

  • Fram: Som ordet sier – full fart rett framover!
  • Cik: Tett sving mot venstre
  • Cap: Tett sving mot høyre

Så er det også noen kommandoer som avhenger av hvordan jeg er plassert i forhold til hinderet hunden skal forsere:

  • Bo: En flick-kommando, forkortelse for «Bort!». Denne bruker jeg hvis jeg ligger bak hunden og vil at den skal hente baksiden av hinderet på samme side som min førerhånd. Sannsynligvis lettest å forstå fra den øverste tegningen! Men vil jeg at hunden skal hente hinderet fra baksiden rundt den andre vingen sier jeg neste kommando, nemlig:
  • Ut: Hunden skal ta hinderet fra baksiden på den vingen som er lengst vekk fra meg. Ut kan jeg også bruke når hinderet er parallelt eller nesten parallelt.
  • Inn: Denne kommandoen bruker jeg når hunden skal komme inn mot meg for å å ta hinderet på «min» side.

Noe mange lurer på er om de skal si kommandoen en gang eller flere. Jeg tenker det er lurt å gjøre det som faller en naturlig. Selv har jeg lett for å gjenta ordet 3-4 ganger, og hunden har ikke tatt noen skade av det. En kommando kan som nevnt tidligere være bekreftende, og jeg synes det hjelper for å holde trøkket oppe gjennom et løp.

En annen ting mange spør meg om er hva jeg gjør med svingkommandoer fra andre hindre, for eksempel bommen. Jeg har valgt å legge inn egne retningskommandoer der, nemlig høyre og venstre. Grunnen til det er at man ofte får et hopp etterpå, og da vil jeg kunne si «cik» og at hunden skal løpe fram, ta hoppet og svinge tett mot venstre. Dermed slipper jeg en serie av tette kommandoer som sikkert hadde gått i krøll for både meg og hunden!

Det er mange måter å løse det på. Ingenting er helt riktig, ingenting er helt feil – finn ut hva som fungerer for dere og kjør på med det, er mitt beste råd.


Hvorfor er det så få barn som driver med hundesport?

Legg igjen en kommentar til Hvorfor er det så få barn som driver med hundesport?
Fra «Agility på torget», der vi i Åsmarka blandede har latt barn få løpe med våre agilityhunder. En stor suksess! Alle foto: Helene Marie S. Paalsrud

Hovedårsaken tror jeg er ganske enkel. Barn vil ha det gøy, ikke terpe og gjøre «de kjedelige tingene», slik utdanningen av en agilityhund krever. De vil løpe baner og ha det kult med hunden! Enkelt og greit.

Ulempen er at det krever en godt trent hund, og en klasse 2 eller 3-hund får ikke lov til å starte i lavere klasser når de først har rykket opp her i Norge. For et barn som leker agility for moro skyld kan det bli for vanskelig med en bane som krever mye handling. Derfor håper jeg at Norge kan se litt til utlandet for å sikre, og kanskje til og med øke, rekrutteringen i årene som kommer.

Jeg kom nettopp hjem fra Tysklands største agilitykonkurranse, og synes måten de løser det på der er utrolig bra. Der kan familiens agilityhund, avdanket eller ikke, få konkurrere sammen med barnet på lik linje med alle andre. Man starter i klasse 1, og kan rykke opp etter hvert som man kvalifiserer seg. Selv om det er snakk om en tidligere klasse 3-hund.

De gjør også litt ekstra stas på juniorene, for eksempel ved å la alle barn kvalifisere direkte til den store finalen. Og hvilken opplevelse det var for disse kidsa å få løpe sammen med verdens beste utøvere, foran en jublende publikumsmengde! Se bare på denne videoen av sju år gamle Sun og kelpien Limit, også sju år gammel – rått!

Men jeg synes jeg hører det: «De kommer til å ta nappene fra de andre som prøver å rykke opp, det er urettferdig!». Vel – hvis et barn, selv med en godt trent hund, slår deg ned i støvlene og «stjeler» nappet ditt, er du kanskje ikke helt klar for klassen over enda lell. Der er konkurransen enda tøffere, så da er det sannsynligvis like greit med litt mer tid i klassen du er i først.

Hunder er helt utrolige til å tilpasse seg ferske handlere! Her venter Mila tålmodig.

Og er dette med napp et stort problem, hvorfor ikke kjøre en juniorklasse inne i de eksisterende klassene? Separat fra den ordinære resultatlista, men med brifing og start sammen med de andre i samme klasse? Det vil ikke kreve nevneverdig mye ekstraarbeid, og kan være en god investering i framtiden.

I Tyskland har man også en rekke egne kurs, bare for barn. Kommende helg er det for eksempel seminar hos verdensstjernene Tobias Wüst med Daniel Schröder. Til sommeren er det en gedigen treningsleir hvor topp instruktører fra flere land hentes inn. Kun for barn.

Noen klubber prøver seg med treninger tilrettelagt for barn, «Barn og hund» på stevner og lignende løsninger. Utrolig bra! Kanskje kan systemet også tilrettelegges enda bedre, slik at det blir bedre muligheter for små rekruttene i fremtiden.

Jeg har en hund eller to som gjerne hadde stilt seg til disposisjon, og det er jeg sikker på at mange andre rundt agilityringen har også!

Samspill og mestringsfølelse!