Første gang på stevne: Hvordan melder jeg meg på en agilitykonkurranse?

Legg igjen en kommentar til Første gang på stevne: Hvordan melder jeg meg på en agilitykonkurranse?

Hvordan finner jeg ut hvor det er agilitystevner, og hvordan melder jeg meg på?

En god start er terminlista til Norsk Kennel Klub. Der finner du informasjon om datoer, sted, hvem som dømmer, hvilke klasser som gjennomføres og når påmeldingsfristen er.

Les også: Første gang på stevne – Kan hunden min delta på et agilitystevne?

Det arrangeres også flere uoffisielle stevner, som gjerne er mindre og mer uhøytidelige. De står også fritt til å velge klasser. Dermed kan man for eksempel finne såkalte «Blåbærstevner» for ferske hunder som ikke har debutert enda. Det er en veldig fin start, så jeg oppfordrer alle som har lyst til å konkurrere til å se etter det i første omgang! Banene er enkle, og det er verken felthindre eller slalom. Poenget er å få prøvd seg på en stevnelignende setting, samtidig som hunden får en god opplevelse. Noen deler ut premie og har liste med oversikt over feil og tid, andre har ikke det.

Uoffisielle stevner legges gjerne ut på Facebookgrupper som «Norsk agilityside», «Agility i Norge» og «Agilitystevner».

Når er jeg klar for å melde meg på en agilitykonkurranse? Det er det bare du som vet, men mitt råd er å bare kaste seg uti det og ikke ta det så høytidelig! ALLE har startet et sted. Det viktigste er at hunden din har forutsetninger for å klare oppgavene du gir den. Lykke til!

Om serien

«Første gang på stevne» er en miniserie som tar for seg tips som kan være nyttige å vite for en stevnedebutant. For eksempel hvordan en stevnedag gjennomføres, huskeliste, tips og triks på stevneplassen med mer. 


VM. Hva skal man si?

Legg igjen en kommentar til VM. Hva skal man si?

Det er og blir noe helt spesielt. Selv om de eneste sporene etter Norge var et flagg i sympati på åpnings- og avslutningsseremoniene og et knippe norske supportere som viste hvordan man heier!

Gjennom årene har jeg vært på flere VM, både som tilskuer og utøver. I år fikk jeg prøve noe nytt – i år var jeg der på jobb. Det ble en ny opplevelse, og en veldig morsom en også! Det var artig å se det hele fra litt andre øyne. Jeg fikk snakket med mange utøvere og fornøyde kunder fra alle verdenshjørner, sett fantastiske løp og moret meg med gode kolleger fra Finland!

Et av høydepunktene var selvsagt huskyen Simon fra Sør-Afrika. Da eieren Leanne plutselig dukket opp for å handle med seg masse utstyr til hundene sine måtte jeg selvsagt be om et intervju, og det kan dere se HER.

Ble også intervjuet selv om fysisk trening av agilityhunder av Ilomme, som driver onlinekurs. Det ligger ute HER.

I forbindelse med mesterskapet lagde jeg også en brosjyre om fysisk trening av agilityhunder med tips om løping/trekk, svømming og kløv. Vi bestilte 500 stykker og tenkte at det skulle holde i massevis, men de ble revet bort på to dager! Veldig moro 🙂

Løpene nede på den store gressmatta var som vanlig helt fantastiske – gåsehudøyeblikkene sto i kø! Jeg håper at alle, både de som så på og de som valgte å gjøre noe annet dette året, kjenner motivasjonen og revansjelysten komme sigende, for neste år, da skal vi vise dem 😉


«Your legs are looking the wrong way»! Kurs med Svetlana Tumanova, dag 2

Legg igjen en kommentar til «Your legs are looking the wrong way»! Kurs med Svetlana Tumanova, dag 2

Det var mye det det gikk i på dag to av kurset med russiske Tumanova! Vi fikk prøvd oss på en bane med litt hinderdiskriminering og avstand hvor du ble tvunget til å være flink til å ha beina vendt riktig veg, og holde deg parallelt med hunden – både tett og på noe avstand. Med litt trening kan man klare det på enda mer avstand, slik hun er så god på!

I løpet av kurshelgen fikk også beskjed om (for første gang) å ikke stikke fra når jeg skulle sende hunden fra meg, men heller bremse litt i forkant. Stikk motsatt av hva jeg har lært tidligere og hva all logikk i kroppen min skriker til meg, MEN det funket veldig bra!

Vil du lese og se video fra dag 1? Klikk her: Kurs med Svetlana Tumanova, dag 1. – Hvis hunden ikke får beskjed om å ta et hinder skal den ikke ta det, selv om det ligger i linja!

Vi fikk også øvd litt på at Jess må bruke ørene/øynene sine og ikke ta det hun synes passer best 😉

Masse, masse annet fikk vi også trent på. Jeg har samlet all treningen vår fra dag 2 i en LANG video, men for de som er interesserte håper jeg det kan være noe nyttig å plukke med seg;

Jeg synes Jess var kjempeflink! Noen pinner og litt smårusk ble det, men etter å knapt ha sett et agilityhinder etter uttak er jeg superfornøyd!

En stor takk til Beate som filmet – gull verdt!


Forberedelsene til neste VM starter i morgen

Legg igjen en kommentar til Forberedelsene til neste VM starter i morgen

VM blir ikke det samme uten Norge.

Det kommer til å bli stille.

For er det et publikum som vet å heie fram både egne og andre utøvere er det nordmennene. Og de norske utøverne har de siste årene tatt store steg opp, helt til verdenstoppen på den største arenaen av dem alle.

Jeg har full forståelse for smerten og frustrasjonen utøverne føler på nå! Det ligger masse hardt arbeid bak en landslagsplass, ikke minst et VM.

Nyheten NKK kom med i dag om at landslaget ikke får reise til VM neste uke er trist som faen, rett og slett. Men det er ikke noe man får gjort med det, annet enn å forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen som har oppstått.

Den norske horden er beryktet!

I dag er det lov til å være nede. Kanskje i morgen også, men å bli liggende der hjelper ingen. Sånn med unntak av konkurrentene da. Og dem vil dere ikke hjelpe!

Forberedelsene til neste VM starter i morgen. Det betyr at dere får en uke mer enn konkurrentene å trene på. Bruk den muligheten for alt det er verdt, slik at denne hendelsen kan være verdt noe.

Heia Norge!


Kurs med Svetlana Tumanova, dag 1. – Hvis hunden ikke får beskjed om å ta et hinder skal den ikke ta det, selv om det ligger i linja!

Legg igjen en kommentar til Kurs med Svetlana Tumanova, dag 1. – Hvis hunden ikke får beskjed om å ta et hinder skal den ikke ta det, selv om det ligger i linja!

En ganske motsatt måte å tenke på enn det mange av oss vanligvis har som utgangspunkt når vi trener! Men det var også grunnen til at jeg inviterte russiske Svetlana Tumanova til å holde kurs for oss. For å få noen helt nye ideer til treningen.

*Video fra HELE økta nederst i dette innlegget!

Tumanova er kjent for avstandshandlingen sin og ekstreme verbale kommandoer – på både border colliene sine og hennes spitzer. Jeg har latt meg imponere av henne på mangt et mesterskap! Det var utrolig spennende å lærerikt å få innblikk i hennes tanker om hundetrening. Selv om rykter og utseende kanskje skulle tilsi at dette var en streng dame har jeg på ingen måte det inntrykket selv! Don`t judge a book by its cover 😉

Lørdagen startet med at Svetlana fortalte litt om sine grunntanker. Blant annet dette med at hun trener opp hundene sine til å kun ta et hinder dersom de får kommando om å gjøre det. Sier hun ikke noe skal ikke hunden ta hinderet – selv om det er i linja. Hun har kommandoer på de ulike hindertypene samt retning, og for å forsterke forståelsen kan hun for eksempel stå på den ene siden av banen, si kommandoen for et hinder, og hunden skal løpe bort og ta bare det hinderet – selv om det innebærer å løpe rundt andre hindre. Hvis hunden har lett for å plukke hindre selv anbefalte hun å løpe rundt på banen med leke i hånda, be hunden ta et hinder, fortsette å løpe uten å ta noe og så belønne.

Hinderdiskriminering fikk vi naturlig nok også prøvd oss på. Også der tenker hun litt annerledes enn det jeg er vant til. Når Svetlana trener diskriminering starter hun med å ha hunden ved siden av seg, med fokus på fører. Hun ønsker ikke at hunden skal ha fokus fram mot hinder, slik mange av oss er vant til. Uten å hjelpe til med kropp eller blikk skal man si kommandoen for hinderet hunden skal ta. Etter to vellykkede repetisjoner ber man om det andre hinderet, fra samme posisjon og på samme måte. Etter to vellykkede repetisjoner bytter man tilbake igjen.

Dette og masse mer testet vi den første dagen, på en veldig morsom agilitybane hvor vi også fikk prøvd oss på litt layering og sende på avstand.

Jeg har satt sammen all lørdagens trening, slik at dere kan se hva vi trente på og hvordan ulike utfordringer ble løst. Den er lang, men håper og tror at dere kan ha glede av filmen! Så kommer jeg tilbake med et eget innlegg for dag 2.


Ny hundebil! Dette var mine kriterier

Legg igjen en kommentar til Ny hundebil! Dette var mine kriterier

I dag har jeg hentet meg «ny» bil! Touranen har virkelig gjort sitt de årene jeg har hatt den og nå var det på tide å bytte den ut. Samtidig kunne jeg oppfylle drømmen om varebil! Det har vært en LANG og krevende jakt med mange bomturer, men til slutt fant jeg den rette!

GOD plass til bur og bagasje!

Jeg har kikket på Caddy i mange år, men var også innom andre merker og modeller, deriblant Peugeot Partner. Det viste seg imidlertid at Caddy hadde best skussmål og utvalg, så da falt valget på det selv om prisen var noe høyere.

Skyvedører på begge sider og bakluke.

Mine kriterier for en ny bil var:

  • Mest mulig plass i varerommet
  • Firehjulstrekk
  • Automat
  • Webasto
  • Fortrinnsvis gittervegg eller gittervindu
  • Bakluke, ikke delte dører (slik at jeg kan bruke luftekrokene jeg allerede har)
  • Ikke gått mer enn 70.000 km

Det var veldig mange biler som oppfylte noen av kriteriene, men få som oppfylte de fleste. Særlig gitterveggen var det mange som røk på. Det å skifte gittervegg kostet anslagsvis 5-10.000 kroner, så da gjør jeg som mange andre – fikser luftehull sjøl. For et tett varerom er uaktuelt – hundene skal ha det bra i bilen sommer og vinter!

Masse, masse plass!

Mange av varebilene som ligger ute for salg har vært leaset av håndverkere, og bærer preg av det. Utrolig mange biler med skrammer og i dårlig stand. Ble etter hvert mektig lei av å bruke tid på å reise rundt for å se på biler som ble beskrevet som plettfrie selv på direkte spørsmål om bulker og rust i lakken, men som hadde begge deler da jeg kom dit. Etter mye om og men var det bare å bite i det sure eplet, og åpne for en litt høyere pris enn det som opprinnelig var planen.

Valget falt på en Caddy Maxi (Ja! ENDA mere plass enn i en vanlig Caddy!) som sto i Furnes – veldig lettvint å slippe å reise halve landet rundt for å se på den. Etter et døgn på prøve var det ikke vanskelig å bestemme seg, og i dag trillet nybilen inn på gårdsplassen!

Den gode gamle Touranen skal selges – forhåpentligvis kan den være brukbar for noen en stund til! Jeg har kostet på den mange tusenlapper den siste tiden med ny reg.reim, bremser og det ene med det andre. EU-godkjent er den også. Så kjenner du noen som trenger en slik bil er det bare å gi dem et hint 😉 Mangler vindusvisker bak, noe rust, tungstartet hvis du har parkert og skal starte igjen innen en halvtime og «Emissions Workshop» lyser, men kunne vært verre!


Nytt elektronisk hjelpemiddel i hus…

Legg igjen en kommentar til Nytt elektronisk hjelpemiddel i hus…

I dag har jeg fått den nyeste investeringen av nyttige treningsverktøy, nemlig pipematte til felttrening!

Tidligere i år kjøpte jeg meg en kamerarobot, les mer om hva jeg synes om den og se den i bruk HER.

Matta kommer fra Tyskland, og har to sider med granulat i ulike farger. Jeg ønsker ikke at pipematta skal være target, derfor ønsket jeg farger som er like hinderne vi trener på til vanlig. Grå hadde de ikke, så jeg valgte rød/blå, som vi har tilgang på i hallen året rundt.

Når hunden tråkker på matta piper den, og det blir spennende å teste hvor lite som skal til. Fungerer den på Tequila også, eller bare på en stor hund som Jess? Det skal vi finne ut av etter hvert.

Piperen!

Matta dekker ca nederste fjerdedel av feltet på bommen. Ideelt sett skulle jeg ønske den var noe større, men forhåpentligvis kan enda strengere kriterie enn halve feltet (som jeg har i utgangspunktet) gjøre feltene enda bedre også.

Festes til bommen med borrelås. Dermed enkel å flytte rundt dersom man trener flere steder! Spent på hvor godt den sitter.

Hvorfor kjøpe en slik matte? Fordi jeg trener mye alene, og vil kunne trene felt uten å måtte se på hunden min!

Prisen er 120 euro om jeg ikke husker feil (tall og lenge siden jeg betalte, så KAN være jeg bommer grovt!)

Skal teste den og komme tilbake med en liten «anmeldelse» dersom det er interesse for det!


På vandring med «gentle giants» i Kaukasus

Legg igjen en kommentar til På vandring med «gentle giants» i Kaukasus

Vokterhundene fra Kaukasus er i utgangspunktet ikke kjent for å være verken vennlige eller særlig kontaktsøkende, men de eksemplarene av rasen Kaukasisk Ovtcharka (og en rekke blandinger) vi møtte på tur i fjellene i Georgia var virkelig herlige hunder!

Hund i arbeid! Denne karen gjorde det hundene her er avlet for i hundrevis av år, nemlig å beskytte sauene mot rovdyr. Han ruslet rundt sammen med flokken i fjellet.
Litt tid til å beundre utsikten hadde han også.
Brukbare arbeidsforhold ved Kazbegi!

Hundene beskrives som svært mistroisk ovenfor fremmede og kan være aggressive om situasjonen mistolkes. I USA har det visstnok blitt advart mot å ha rasen som familiehund. Den regnes som verdens farligste vokterhund. I 2013 ble en mann i Sverige spist av sine egne hunder, av samme rase. Derfor var jeg noe skeptisk da vi møtte på de første sammen med saueflokkene sine. For de er STORE! Man kødder ikke med en slik hund, men det var visst liten grunn til bekymring!

En av mange, mange hunder vi møtte i fjellene. I likhet med de andre var den både tillitsfull og sosial!

Hundene var både høflige, tillitsfulle og sosiale. Sikkert fordi de får den stimulien de trenger gjennom krevende arbeidsdager i fjellet! Det var riktignok ikke alle som var «på jobb», men de som «bare» var løshunder hadde nok lært seg at god oppførsel og en solid dose smisk kunne lønne seg.

Det var ikke bare hunder som var kontaktsøkende – det samme gjaldt alt fra griser til hester og kyr. Veldig artig å møte (og hilse på) så mange dyr, og det var mange av dem! Alle så glade og fornøyde ut – hestene som ble leid ut ved ett av fjellene kom luntende med spissede ører da «sjefen» plystret på dem for å sale dem opp. Godt å se!


Trening med litt mer mening enn vanlig!

Legg igjen en kommentar til Trening med litt mer mening enn vanlig!

Tirsdag var vi invitert til Brøttum bo- og aktivitetssenter for å spre litt glede med en agilityoppvisning. Og det er få ting som sprer mer glede enn dyr! Tommel opp til VilMer i Ringsaker som sørger for morsomme aktiviteter og opplevelser! Der kan lag, foreninger og privatpersoner melde inn hva de kan bidra med, og institusjoner osv kan ta kontakt.

Jeg fikk høre at dette var noe flere hadde gledet seg til, og på balkongene satt mennesker som vanligvis ikke ville ut. Stor stas at vi kunne være et lyspunkt i hverdagen til beboerne!

Jeg hadde med et par hopp, en tunnell og fire slalompinner som jeg kjørte i ulike kombinasjoner med Jess og Tequila. Trærne i hagen ble også brukt. Etter oppvisningen tok vi en runde rundt for å hilse på publikumet vårt, både de som hadde kommet ut og de som var inne.


Hunden presterer bedre hvis den gjør noe fordi den VIL, ikke fordi den MÅ

Legg igjen en kommentar til Hunden presterer bedre hvis den gjør noe fordi den VIL, ikke fordi den MÅ

Man kan få hunder til å gjøre de utroligste ting – på de utroligste måter. Metodene er mange, og av og til dukker det opp videoklipp som virkelig får meg til å lure. I går fikk jeg opp et klipp av en hund som vris i øret til den skriker for å lære seg apport i Instagramfeeden min. Det var bare trist å se. HVORFOR, når man kan oppnå det samme resultatet – og veldig ofte BEDRE med andre metoder som ikke er bygget på smerte eller frykt?

Jeg mener bestemt at en hund som gjør jobben sin fordi den forstår arbeidsoppgavene sine, tør å prøve seg fram og elsker det den driver med også presterer bedre. Det er den hunden som virkelig gir alt, og litt mer! Slike hunder er det fantastisk å se i arbeid, uansett hvilken gren de utøver!

Den indre viljen og gløden kan ikke tvinges eller skremmes fram – den er det vi som eiere som må bygge opp. Og det trenger ikke å bety at man er «hysterisk» eller aldri kan si nei til hunden av den grunn.

Jeg er glad for at vi i 2019 har kommet ganske langt når det gjelder hundetrening i Norge, men det er tydelig at det fortsatt er en veg å gå for å overbevise de siste klanene med mennesker om at det finnes andre veier til Rom en tvang. Det er ikke nødvendigvis slik at alt var bedre før. Verden går framover, og det er en grunn til det. Det er ikke noe nederlag å forandre seg. Tør man ikke forandre noe, får man heller ikke noe annet resultat enn tidligere.