Gi konkurransehunden en pause!

Å løpe på stranda, på fjellet eller tur i skogen er også god trening!

Å løpe på stranda, på fjellet eller tur i skogen er også god trening!

En treningspause gir ikke bare en mer motivert hund når treningen starter opp igjen. Den gir også kroppen en sjanse til å restituere seg skikkelig, og til å bygge seg opp for en ny sesong.

Er det virkelig nødvendig, sier du? Vel – se DENNE filmen og døm selv.

Glimt fra filmen som viser litt av det hundene våre må tåle. Screenshots fra dogsports.cz

Glimt fra filmen som viser litt av det hundene våre må tåle. Screenshots fra dogsports.cz

Dette gjelder ikke bare agility, men alle typer hundesport etter min mening.

Har man drevet med idrett selv vet man hvor slitsom en konkurransesesong kan være, både fysisk og mentalt. Jeg er ganske så sikker på at våre firbeinte atleter opplever det samme, selv om de ikke klarer å uttrykke det. De kan også gå lei, eller bli så slitne i kroppen at de ikke klarer å yte maksimalt lenger.

Man drar på stevner eller kurs nesten hver helg. I ukedagene er det treninger for å forbedre seg. Å droppe dem kan man jo ikke – konkurrentene trener jo og blir bedre, det ser man på Facebook! Da må man henge med det selv også?! De fleste er veldig flinke til å trene allsidig, slik at hunden ikke trenger å jobbe med hindre hver eneste dag. Likevel kan man ikke drive på den måten år etter år – det trengs solide pauser imellom!

Toppidrettsutøvere i langrenn, maraton eller hva det måtte være gjør det samme. De vet hvor viktige de planlagte pausene er for å fornye både kroppen og hodet – det veier opp for flere ting enn det lille grenspesifikke formtapet som kanskje følger med umiddelbart etterpå. Konkurrenter uten planlagte pauser kan fort ende opp med ufrivillige pauser på grunn av overtrening eller skader – det setter en mye lenger tilbake enn en planlagt pause.

Bygg muskler og utholdenhet i pausen, samtidig som hunden får være hund!

Bygg muskler og utholdenhet i pausen, samtidig som hunden får være hund!

Vi pleier å legge vår pause til vinteren, rundt desember. Den er en måned lang – minst! I denne perioden trener ikke hunden noe agility. Ikke et lite hopp bare for «moro» skyld engang! I stedet fokuserer jeg på å bygge utholdenhet og trene styrke fram mot den kommende sesongen. Vi går på ski, vasser i snøen, trener stabiliseringsstyrke, trekk, går med kløv… Det kan også være dager hvor vi ikke gjør noe som helst.

Vi gjør mye av det samme gjennom hele året, men i friperioden har man tid til å fokusere enda mer på det, og det får man igjen for. Etter pausene merker i alle fall jeg på mine hunder at de fysiske forutsetningene for å knipe hundredeler er enda bedre, OG ikke minst så er motivasjonen er på topp! Første trening etter pause har jeg alltid en hund som er ganske ute av kontroll og velger sin egen bane, bare fordi hun synes det er så utrolig kult å løpe agility igjen 🙂

På skøyter på Mjøsisen, med overlykkelige hunder på slep!

På skøyter på Mjøsisen, med overlykkelige hunder på slep!

Timingen er ikke tilfeldig. Vi rekker å få med oss en god treningsperiode, ofte med noen kurs, på høsten, slik at vi får på plass det som ikke satt de siste stevnene. Vi avslutter med «godfølelsen». Det synes jeg er viktig for å klare å senke skuldrene i pausen. Etter pausen har vi også god tid til å trene oss opp igjen på agilitybanen før konkurransene starter for fullt.

For den tobeinte kan det også være godt å koble av litt, hente ny inspirasjon og motivasjon, og kjenne at det kribler etter å komme i gang igjen.

Sett av en måned til å la hunden være hund. Det får du igjen for!

Detta inlägg är publisert i agility, fysisk trening, helse. Skapa ett bokmärke

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *