2015 – All in or nothing

VM i Italia - konkurransen som har vært målet siden jeg fikk Tequila i 2011. Det endte med en 5. plass for det norske laget. Foto: Jukka Pätynen / Koirakuvat.fi
VM i Italia – konkurransen som har vært målet siden jeg fikk Tequila i 2011. Det endte med en 5. plass for det norske laget. Foto: Jukka Pätynen / Koirakuvat.fi

«All in or nothing». Det var slagordet jeg gikk inn i 2015 med.

Jeg føler jeg gikk «all in» på det meste. I noen tilfeller ble jeg sittende igjen med «nothing», men andre ganger ble det heldigvis «all» også 🙂

Jeg visste at jeg måtte bli mer offensiv om jeg skulle ha sjans til å nå målene mine. Dette var året med det store målet jeg satte meg da Tequila kom til meg som liten valp våren 2011. Vi skulle til VM i Italia.

Hun så kanskje ikke ut som noen agilitystjerne med en gang, men gode gamle Max lærte henne hvordan det skal gjøres ;)
Hun så kanskje ikke ut som noen agilitystjerne med en gang, men gode gamle Max lærte henne hvordan det skal gjøres 😉

Det startet bra. På det første stevnet i Langesund fikk vi med oss en 1. plass, og flere andre gode løp. Farten var bedre enn året før, og hun var tightere i svingene. Hun var i bedre fysisk form enn tidligere, og jeg var ikke redd for å gjøre feil. Det fungerte veldig godt på henne. Tendensen fortsatte utover våren, og jeg gledet meg til uttakene skulle starte.

 

 

 

De første uttaksstevnene gikk også fint, men tirsdagen før NM i Drammen og nest siste uttak så det brått ut som om drømmen vår skulle gå i vasken. Tequila haltet og var ikke seg selv. Vi var redd det var brudd, men røntgen viste heldigvis at det ikke var fullt så alvorlig. Hun hadde rett og slett slått tåa si. Jeg er glad jeg har en hund som sier klart ifra når hun har vondt et sted. Hadde det vært Max hadde han mest sannsynlig spilt tøff og latt som ingenting.

Å starte med en hund som hadde vondt var ikke aktuelt, så det ble noen nervepirrende dager før NM. Tequila ble holdt i ro, og jeg, veterinæren og Line Østerhagen, som sjekker muskler og ledd med jevne mellomrom, fulgte nøye med på tåa. Tequila virket helt fin igjen fredag, så vi dro til Drammen, men fortsatt uvitende om det ville bli noen løp i det hele tatt. Jeg forberedte meg mentalt på nedturen, og bestemte meg for å ta ett løp om gangen. Heldigvis var det første løpet et agilityløp. Kom vi oss gjennom det hadde vi to resultater i hver gren, og var sikret plass til det siste uttaket i Trondheim.

Løpet fikk over all forventning – vi fikk en 2. plass! Resten av løpene fikk vi også med oss uten problemer. Det betød tur til Trondheim et par uker senere. Livredd for at tåa skulle bli vond igjen ble det imidlertid ingen treningsøkter mellom de to uttakene, kun rolige turer i bånd. Det var med andre ord en ganske kokende Tequila som stilte til start i Trondheim! Farten var upåklagelig – svingene derimot var litt i videste laget, men vi kom bedre gjennom enn jeg hadde fryktet! Vi fikk med oss en 2. plass der også, og endte totalt som nummer fem i uttaket – hjemmereserveplass i VM og individuell start i Nordisk. Det var både nedtur og opptur på samme tid.

Sommeren kom, og ny pause fram til Agilityuken på Lista. der fikk vi mange gode løp, som dere ser glimt av i midten av filmen over. Vi dro videre ned til Tyskland og European open. Der gikk det ikke like bra, og jeg var ikke fornøyd med verken fart eller svinger. Vi ble nummer 41 av 196 i agility og 51 av 200 i hopp, som ga en 25. plass totalt.

Nordisk i Finland ble heller ingen stor høydare. Målet var å forbedre plasseringen fra Danmark året før, hvor vi ble beste norske small-ekvipasje med en 6. plass individuelt og bronse i lag. Resultatet i Finland ble en 17. plass av 40 hunder. Greit, men kjøreturen hjem ble lang. Heldigvis gir mange timer alene i bil en muligheten til å tenke over hva som kan gjøres for å bli bedre til neste gang.

All Zet Check It Out Jess ble min <3 Foto: Kari Helene S. Knestang.
All Zet Check It Out Jess ble min i august. Foto: Kari Helene S. Knestang.

Uka før hadde jeg hentet min kommende stjerne Jess i Danmark. Å få henne var det andre store høydepunktet i året som gikk. Jeg kunne ikke bedt om en bedre hund. Mer om Jess og hvordan hun ble min i dette blogginnlegget.

Så fikk jeg vite at 1. reservene i VM, Stine og Taco, trakk seg. Dermed var det jeg og Tequila som rykket opp på den plassen, og fikk dra til Italia som 1. reserver. Oppladningen til VM startet. Vi var jo «bare» reserver selv om vi fikk dra ned, men man må jo forberede seg på alt. Det viste seg å komme godt med.

Mer om hva som skjedde i VM og 5. plassen vi fikk med oss hjem  i dette blogginnlegget!

I oktober var det duket for Norwegian open, det største agilitystevnet i Norge, med deltakere fra 12 nasjoner. Der som i VM var Tequila (og jeg) i bra slag igjen. Hvordan det gikk ser dere i filmen under:

En innholdsrik sesong var over med det. Nå har Tequila hatt fri siden 6. desember, så nå er all agilityfokus på Jess. Pensjonisten Max får også sitt, det er han veldig glad for!

Målene for 2016 kommer jeg tilbake til. Først må vi bli ferdig med det som har gått. Jeg er utrolig takknemlig for alle opplevelsene og de gode stundene hundene mine gir meg, og for alle de fine folka jeg har rundt meg. Dere gjorde 2015 til det det ble – takk!

Jeg er utrolig takknemlig for alle de gode opplevelsene disse to har gitt meg :) Og alle gode ting er tre - enda bedre kan det bli med en til i flokken :)
Jeg er utrolig takknemlig for alle de gode opplevelsene disse to har gitt meg 🙂 Og alle gode ting er tre – enda bedre kan det bli med en til i flokken 🙂 Foto: Maja Rokavec.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *