Banedemens! Slik ble jeg kvitt den.

De fleste har vel opplevd det – å glemme banen. Noen mer enn andre, og jeg var en av dem som hadde en tendens til å glemme banen OFTE! Med enkle grep klarte jeg heldigvis å dytte den berømte banedemensen vekk.

Å sette ei surrete blondine på en klasse 3-bane var ganske håpløst i begynnelsen. Det gikk litt i bølger. Etter to kraftige anfall av banedemens på European open i Belgia i 2013 bestemte jeg meg imidlertid for at noe måtte gjøres. Hvem gidder vel å reise land og strand rundt for å glemme banen og diske?!

Det første jeg måtte gjøre var å finne ut hvorfor det skjedde. Det var ikke på grunn av nervøsitet eller stress. Ingen av delene har jeg noen gang kjent på. Med hjelp av en mentaltrener fant jeg ut at jeg rett og slett ble for distrahert av de andre. De som går rundt og diskuterer middagen på brifing, som stiller seg i flokk der du skal gå for å finne gode veivalg i banen, og av det som skjedde rundt ringen. Da mistet jeg «den røde tråden». Jeg merket det ikke på brifing, men jeg merket det veldig godt da jeg kom utpå banen med hunden. Plutselig ble det helt svart, og jeg ante virkelig ikke hvor neste hinder var.Etter hvert ble det en ond sirkel. Jeg ble redd for å glemme banen, og hang meg nok mer opp i det enn hvor jeg faktisk skulle. Jeg ble oppmerksom på alle stedene hvor det ville vært typisk at jeg glemte meg, og hva skjedde da? Selvsagt glemte jeg banen akkurat der.

Løsningen var enkel – musikk! Med musikk på øret klarer jeg å stenge verden ute. Jeg ser og husker banen på en helt annen måte etter at jeg begynte med det! I løpet av de åtte minuttene brifingen varer er det eneste jeg fokuserer på hvor jeg skal. Ikke hvor jeg ikke skal. Det lot jeg meg nemlig også distrahere av. Selvsagt skal man være oppmerksom på feller, men jeg vil ikke handle hunden etter fellene – jeg vil handle den etter hvor jeg faktisk skal.

Mange spør hva jeg hører på. Svaret finner dere her:

Sangen var bakgrunnsmusikk i en film fra noen løp fra et VM noen år tidligere. Filmen i seg selv var inspirerende, og musikken passet utrolig bra. Sammen ga det meg godfølelsen og minnet meg om målene jeg selv ville oppnå, hver eneste gang jeg skulle gå banen. Og ja – jeg hører på den samme j**** sangen hver eneste gang. Det har jeg gjort siden august 2013. Blir jeg lei? Tja. Vil jeg bytte? Nei – for den funker.

Hvordan finner man den rette sangen? Jeg vil anbefale instrumentalmusikk. Det er i alle fall det jeg har best erfaring med selv, for det at noen synger kan gjøre at du bruker en liten del av konsentrasjonen på å følge med på sangen, som du heller kunne brukt til å forberede deg enda bedre på banen. Og finn musikk som gir deg noe. Bruk den kun på brifing, og gå inn i «bobla di» når stoppeklokka starter. Andre sanger som motiverer hører jeg heller på før brifing, og kanskje før løpene for å skjerpe meg, men ikke på brifing.

Etter å ha fått oversikt over hvor nummerne er og handlingvalgene du vil gjøre, bruker du den siste tiden på å visualisere løpet, samtidig som du går banen. Se løpet slik du vil det skal være, med deg selv, hunden og hele pakka. Er det lenge mellom brifing og løpet, og man blir usikker på banen, går det an å sette på musikken og «tørrbrife» på sidelinjen etterpå. Det har jeg gjort i de store mesterskapene hvor det kan gå hele seks timer fra brifing til man faktisk skal gå. Gull verdt! Da slipper jeg det minste snev av usikkerhet når jeg går inn på banen med hunden min.

Man ser nok ganske fjern ut når man går med musikk på ørene på brifing, men det får så være 😉

Det funker!