Sometimes you win, sometimes you learn

 

Noen ganger går det rett og slett ræva, men får bare prøve å snu det til noe positivt og sørge for at det ikke skjer igjen! Foto: Maja Rokavec.
Noen ganger går det rett og slett ræva, men får bare prøve å snu det til noe positivt og sørge for at det ikke skjer igjen! Foto: Maja Rokavec.

…og vi vant ikke akkurat NM i helga. Men jeg lærte veldig mye av det.

NM i Drammen ble egentlig bare en stor fiasko for vår del, og for første gang siden jeg startet i NM for fem år siden, sto jeg uten finaleplass etter to disk. Hva skjedde?!

Etter skaden og den tre måneder lange pausen den medførte, fikk jeg en hund med en fart og motivasjon jeg ikke har sett før hos Tequila. Derfor tenkte jeg å kjøre taktikken «hvile seg i form» (altså ikke trene agility), for å prøve å oppleve den samme effekten vi fikk i Arendal i april. Vi hadde kun en liten feltøkt i de løpet av de to ukene mellom siste uttaksstevne og NM i Drammen.

Hvordan det gikk ser dere her:

Det fungerte jo bra for farten og motivasjonen, men vi var ikke «på nett» og samkjørte nok. Tequila skjøt blant annet ut til en tunnel – hun som har vært hundre prosent til å stole på når det gjelder slike feller. Jeg har kunnet plassere en tunnel rett foran slalominngangen, rett etter eller like etter felthinderet, men hun har alltid vært kjempeflink til å høre på det. Nå derimot, har hun begynt å plukke tunneler som ligger langt unna, til og med fra baksiden…! Jeg mistet henne også et par steder hvor jeg virkelig ikke regnet med å miste henne. Dette resulterte altså i to rotete kvalifiseringsløp som endte i disk. Kan ikke annet enn å si at det var fortjent, vi var rett og slett ikke gode nok sammen nå, så bare en ting å gjøre – hjem og trene…! Mye skal vi ikke trene, men prøve å finne en balansegang mellom alternativ trening og agility som gir litt bedre uttelling enn total agilityfri. Da har vi i alle fall prøvd, og funnet ut at det ikke funker! Man kommer ikke først om man går i andres fotspor, det er viktig å tørre å prøve nye ting! Det er ikke hunden det står på, det er ene og alene meg selv og min evne til å tilpasse meg, og å holde fokus mentalt.

Heldigvis har vi god tid til å finne tilbake til hverandre fram mot Nordisk i Hamar i august…

Søndagens finaler ble sett fra sidelinjen som publikum og heiagjeng, og fridagen ble brukt for det den var verdt med masse is i sola, god agility, trening av egne hunder på sidelinja og et lite bad i elva. Ikke så galt at det ikke er godt for noe… 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *