Ikke gi opp hunden din!

Max har lært meg det meste jeg kan om agility - the hard way! Foto med tillatelse fra: Christine Faltner
Max har lært meg det meste jeg kan om agility – the hard way! Foto med tillatelse fra: Christine Faltner.

Er du en av dem som sliter på trening med en hund som ikke tar ting like lett som de andre, som stikker av banen eller som ikke fungerer på konkurranse? Ikke gi opp! Husk at de beste utøverne i din sport også kan ha hatt en slik hund, og at lærdommen fra nettopp den hunden kanskje tok dem dit de er i dag.

Hunden jeg lærte alt av er Max.

Han stakk av banen i to år før han begynte å fungere. Vi har både blitt gjort narr av og kjeftet på. Mange ganger hadde jeg lyst til å gi opp. Det koster bokstavelig talt både blod og tårer å ha en slik hund. Man føler seg mislykket når man ser alle andre får til og sliter med «enkle» ting selv. Det er frustrerende når instruktører, som aldri har hatt en slik hund selv eller forstår problemet, gir deg opp eller sier løsningen er at du må ha bedre godbiter eller kulere leke. Med en slik hund som Max var funker ikke det. Han blokkerte helt og kjørte sitt eget løp. Ikke de beste godbiter eller leker kunne stanset ham fra det. Det som virket var å gjøre om hele treningsstrategien, og jobbe litt annerledes enn «alle andre». De andre løp baner. Vi trente på vår måte. Det var en tålmodighetsprøve, og ikke alltid like lett når man så gjerne vil klare de samme tingene som «alle andre». Men det gjelder å skynde seg langsomt og glede seg over de mikroskopiske framskrittene.

Hver hund har sin nøkkel. Selv om den er vanskelig å finne, er den der et sted – ikke gi opp å lete!

Et veldig beskrivende bilde av Max. Nesa på bakken på jakt etter damer eller dyr, og med bånd på trening så han ikke skulle stikke av.
Et veldig beskrivende bilde av Max. Nesa på bakken på jakt etter damer eller dyr, og med bånd på trening så han ikke skulle stikke av.

Er du treningskamerat til noen som sliter med hunden sin, uansett hva slags problem det er, skal du vite at all støtte du gir er gull verdt! Det hjelper å ha noen som har trua på deg, som også ser de små framskrittene. Som vet at dere egentlig kan, og at det snart løsner. Som motiverer og heier en fram, selv om andre kanskje står der med hånlige glis og himler med øynene over at man bruker opp dyrebar stevnetid på den j*** bikkja som aldri får til noe uansett. Det var jeg så heldig å ha!

max hønefoss
Max og jeg på vårt første stevne på Hadeland i 2010. Målet var å klare tre hindre jeg selv hadde bestemt rekkefølgen på før han stakk. Dette bildet er tatt på hinder tre i «vår bane», like før han forsvant av gårde på en av sine velkjente raptusrunder. Målet var nådd 😉

Da jeg var på mitt første stevne på Hadeland i 2010 var målet å klare tre hindre før Max stakk av. Jeg lagde min egen bane som jeg trodde ville fungere, og vi klarte målet akkurat. Jeg ble kjempeglad! De andre fra Lillehammer brukshundklubb, som jeg trente hos da, jublet med meg og visste hvor mye det betydde. En del andre på sidelinjen klødde seg nok i hodet over gledesscenene som utspant seg samtidig som den teite lille bikkja løp raptusrunde på raptusrunde alene ute på banen før noen fikk tak i ham. Og slik fortsatte det en stund. Men vi kom litt og litt lenger for hver gang.

Forrige helg var vi tilbake på banen hvor Max gikk sitt første stevne. Nå er han pensjonist, men han har meritter på lista si som ikke er å kimse av. Han har Guinness world record, to ganger deltagelse i European open med gode plasseringer og flere pallplasser i klasse 3. Hvem skulle trodd det?

Les også: Nederlagsdømte Max klar for EM

Det er kanskje lett å tenke at utøvere i toppen av resultatlistene aldri har hatt det vanskelig. Det ser jo så lett ut, og de er jo på pallen hele tiden! Men veien til toppen er sjelden lett. Har du en vanskelig hund, prøv å være takknemlig for alt du kan lære av den. Kunnskapen du tilegner deg vil både hjelpe deg med å få mest mulig ut av den hunden, i tillegg til at det kommer godt med til neste hund og når du skal hjelpe andre. Tequila hadde aldri vært på landslaget om det ikke var for Max.

Tro på deg selv og hunden din, gjør ting på din måte, og ikke gi opp!

Bli med i samtalen

  1. <3 Jeg griner når jeg leser dette, da jeg har ei drittbikkje selv som jeg elsker og delevis gir opp innimellom. Særlig da andre snakker dritt istedenfor og hjelpe oss, men vi gir oss ikke vi heller 🙂

  2. Heia kongen ( unnskyld Kongen…, fortjent stor bokstav ) jammen enig med deg. Å jobbe med en hund som har litt flere utfordringer enn andre, gir deg mye læring, og seiere blir litt større enn andre seiere… Seiere er ikke nødt til å være på toppen av pallen, men kanskje å løpe i steden for å gå, smile i steden for å være redd, vise at man kan slappe av på start og ha det gøy… Det er DETTE som er de store seirene, de andre er bare gode løp.

    1. Helt klart! Dessverre er det så alt for lett å glemme :S Disse «seierne» gjør den store forskjellen!

  3. Så utrolig godt å lese for oss som er ferske innen agility. Kjenner meg veldig godt igjen i det å ha en hund som legger ut på sine egne turer. Skal delta på vårt første blåbærstevne i morgen og var rimelig nervøs, men etter å ha lest dette ble ting litt lettere. Skal prøve å huske disse ordene:-)

    1. SÅ hyggelig å høre! Hvordan gikk blåbærstevnet? Masse lykke til med videre trening 😀

  4. Du har virkelig bevist at alt nytter hvis en bare tror på det og jobber hardt 🙂 Glemmer ikke da du fikk beskjed om å reise hjem å lære Max ikke rømme, vi andre var vel mere eller mindre i sjokk 🙂 Artig å følge med dere. Lykke til videre med alle 3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *