Alle som har ambisjoner om å delta i VM burde prioritere å reise til et som publikum

Et lite innblikk i VM-festen. Dette bildet er fra Lievin i Frankrike i 2011, det første av flere jeg opplevde som publikum.

Det har nordmenn en gyllen mulighet til i år, som VM arrangeres i Kristianstad i Sverige. Om nøyaktig en uke braker det løs.

Mange nordmenn kommer til å være tilstede på tribunene. Det har også vært tilfelle når mesterskapet har blitt arrangert en god flytur unna. I 2011 var jeg på VM som publikum for første gang, og det var en STOR opplevelse! VM-turene i årene som fulgte ga meg verdifulle erfaringer jeg ikke ville vært foruten da jeg selv sto på startstreken for første gang i Luxemburg i 2014.

Lærerikt å se verdensstjernene i aksjon! Her er Silvia Trkman og La i Liberec i Tsjekkia i 2012.

Jeg mener at alle som har ambisjoner om å delta i slike mesterskap burde prioritere å reise til ett som publikum. Selvsagt spiller faktorer som økonomi, ferie/fri og lignende inn, men det man virkelig vil kan man som regel få til på et vis! Å være der er noe helt annet enn å se det på livestream. Det er også en verdifull investering for fremtiden.

Ikke bare fordi man får sett verdens beste utøvere gi alt de har bare noen meter foran en. Det er spennende og lærerikt å se hvordan ulike ekvipasjer løser banene. MEN, det jeg kanskje synes er aller viktigst er at man får opplevd hva et verdensmesterskap innebærer, for både hund og fører. Man får muligheten til å se gangen i det utenfra, før man selv står i galskapen som utøver og skal prestere. Dessuten gir det et visst innblikk i presset utøverne opplever, og man kan selv gjøre seg noen tanker om hvordan man selv kunne håndtert det om man var i samme situasjon.

Les også: Om å tørre å ta andre valg enn «alle andre» på brifing

Da jeg skulle delta i VM selv visste jeg at det ville dratt for mye energi ut av meg å sitte blant supporterne på tribunen før mine løp. Derfor gikk jeg ikke på den smellen og erfarte det selv – jeg hadde allerede sett den utfordringen som publikum. Jeg visste også hvordan jeg ville håndtere brifingen. Jeg ville ta bilde av banetegningen hver nasjon får utdelt så fort banebyggingen starter, og ta den med meg litt høyt opp på utøvertribunen slik at jeg fikk en god oversikt over banen og sett meg ut hvordan jeg kunne løse den. Når jeg sto på startstreken visste jeg hvor ekstremt lydnivået kunne være, og jeg var forberedt på hvilke nasjoner som bråkte mest. Derfor ble jeg ikke satt ut da vuvuzelaene ljomet og franskmennene buldret da ekvipasjen foran meg gikk feilfritt i mål. Jeg visste at publikums sukk ikke alltid betyr at man har gjort feil, selv om det kan høres sånn ut. Mange blir satt ut av det, og feiler senere i banen. Og jeg hadde forberedt meg mentalt på det faktum at i et VM så kan man risikere å starte med en tidligere verdensmester både før og etter seg. Det kan oppleves som ganske heftig.

Les også: Noen mennesker (og hunder) trenger ro for å kunne prestere

Disse, og mange, mange andre små, nyttige ting lærer man bare ved å være på et mesterskap som publikum.

De erfaringene er verdt mye, MYE mer enn 4-dagerspasset til 500 kroner. Og hotellet. Og reisen.

God tur 😀

Detta inlägg är publisert i Meninger, Mental trening. Skapa ett bokmärke

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *