«Du er sikkert fryktelig skuffa?»

Nei, virkelig ikke! Sjøl om det resultatmessig aldri har gått dårligere på et uttak kan jeg med hånda på hjertet si at jeg aldri har vært mer fornøyd med hva hundene mine presterte!

Tequila, som ikke har sett et agilityhinder siden VM (åtte måneder…!), løp som ei klokke og var overlykkelig og flink! Litt feilberegninger fra min side gjorde at vi «bare» sanket nok poeng til reserveplass, men det er jeg uansett skikkelig stolt av å ha fått til! Jess gjorde også utrolig mye bra, selv om litt stang ut her og der gjorde at det ble minimalt med poeng. Det var jeg forberedt på. Det som gledet meg at samarbeidet i hovedsak var bra dag 2 og 3, at jeg turte å teste ut vanskelige moves, og at vi er på veg mot litt mer stabilitet.

Min egen prestasjon er ikke med i den positive beregningen, for den var langt fra optimal. Søndagen glemte jeg banen til Tequila, som ellers gikk et nydelig løp. Jeg var så sliten at den siste brifingen til Jess bare var ei tåke. Den ene dagen var vi på stevneplassen i 15 timer, og det var ikke skikkelig middag å oppdrive da vi var ferdige. De andre dagene var også lange, med minimalt med pause grunnet to hunder i ulike klasser. Men da vet jeg det til senere! To hunder i samme klasse – no stress. To hunder i forskjellig klasse – never again!

Tequila endte altså opp med en reserveplass, men den har jeg takket nei til. Nå skal jeg ta et «fri-år», og virkelig nyte det – det gleder jeg meg til! Det krever sitt å være på landslaget, og reserveplassen, der du må trene som om du skal reise men sannsynligvis blir sittende hjemme, er kanskje den tøffeste! Etter fem år på rad med mesterskap føles det derfor HELT innafor å ta det litt pent denne sommeren – for så å forhåpentligvis komme sterkere tilbake med Jess neste år 😉

3. plass på Lillehammerstevnet i helga. Føreren glemte forskjellen på høyre og venstre på bommen og ga beskjed litt i seineste laget = feil! Men ellers et supert løp!

Etter uttaket hadde vi noen deilige dager med fjellturer og fri. Denne helga braket det løs igjen med stevne i nabolaget. Jess har løpt, og fortsetter å vise meg at masse bra er på gang! Tjuvstartene derimot, dem må vi jobbe med… Så siste løp ble en sitt, «bli» – og av banen. Bedre lykke neste gang, Jess 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *