Man kan få hunder til å gjøre de utroligste ting – på de utroligste måter. Metodene er mange, og av og til dukker det opp videoklipp som virkelig får meg til å lure. I går fikk jeg opp et klipp av en hund som vris i øret til den skriker for å lære seg apport i Instagramfeeden min. Det var bare trist å se. HVORFOR, når man kan oppnå det samme resultatet – og veldig ofte BEDRE med andre metoder som ikke er bygget på smerte eller frykt?

Jeg mener bestemt at en hund som gjør jobben sin fordi den forstår arbeidsoppgavene sine, tør å prøve seg fram og elsker det den driver med også presterer bedre. Det er den hunden som virkelig gir alt, og litt mer! Slike hunder er det fantastisk å se i arbeid, uansett hvilken gren de utøver!

Den indre viljen og gløden kan ikke tvinges eller skremmes fram – den er det vi som eiere som må bygge opp. Og det trenger ikke å bety at man er «hysterisk» eller aldri kan si nei til hunden av den grunn.

Jeg er glad for at vi i 2019 har kommet ganske langt når det gjelder hundetrening i Norge, men det er tydelig at det fortsatt er en veg å gå for å overbevise de siste klanene med mennesker om at det finnes andre veier til Rom en tvang. Det er ikke nødvendigvis slik at alt var bedre før. Verden går framover, og det er en grunn til det. Det er ikke noe nederlag å forandre seg. Tør man ikke forandre noe, får man heller ikke noe annet resultat enn tidligere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *