Mye å lære på tvers av de ulike hundesportsgrenene!

Sist helg var jeg på jobb på VM barmark i Sverige. Både morsomt og lærerikt!

Hvorfor erfaringsutveksling mellom de ulike sportene ikke er mer utbredt synes jeg er litt rart, da vi alle har mye å lære av hverandre! Man snakker jo sammen, men noe «organisert» har jeg ikke oppfattet at det finnes noe særlig av. Kanskje noe å tenke på?

Sist helg var jeg på jobb på VM barmark i Sverige. Min oppgave var først og fremst å følge opp utøverne i det internasjonale CaniX Teamet vårt. Dermed fikk jeg også muligheten til å lære av de aller, aller beste i verden – utrolig kult!

Noe av det viktigste jeg tok med meg var hvor flinke disse utøverne var til å legge til rette for at hunden skal prestere optimalt. Der føler jeg at vi i agilityverdenen fortsatt har en del å gå på. Jeg tror den gjennomsnittlige canicrossutøveren har mer kunnskap om hundens kropp og trening enn den gjennomsnittlige agilityutøveren, og på mange måter burde det kanskje vært motsatt, med tanke på hvor belastende og skadeutsatt vår sport er? Restitusjon og ernæring var de også veldig flinke på.

De hadde også litt å lære fra vår verden, blant annet rundt dette med å lære hundene til å prestere maksimalt uavhengig av omgivelsene. Flere hunder bremset (noen stoppet nesten opp!) før mål, og forklaringen var gjerne at hundene ble forstyrret av publikum eller målseilet. Men de hadde heller ikke trent på situasjonen, eller bygd opp forventningene til hunden, slik at den kunne forbinde mål og heiing med noe positivt. Så noen aha-opplevelser ble det, begge veier 🙂

DreamTeam! Det ble To gullmedaljer, en sølv og en bronse til teamet. Det ble feiret med middag i Nybro, stor stas!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *