Om å avslutte før livet er over

Foto: Linda Ø. Bøhle

I morgen er det en uke siden Tapper døde. Han fikk gå ned med flagget til topps. Det er jeg glad for.

Jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig å ta beslutningen om å avslutte livet til sin sjelevenn på fire bein. Det er et stort og vanskelig ansvar vi sitter på som eiere, men når alt kommer til stykket handler det om at hunden skal ha det bra. Når den ikke lenger kan ha et godt og verdig liv, da er det greit å si stopp. Jeg har stor respekt for alle de menneskene som klarer å gjøre det tidlig nok.

Jeg har ikke opplevd å miste noen av mine egne hunder, men jeg har vært med på å avlive to. Det høres sikkert veldig rart ut, men jeg synes de hundene var utrolig heldige. De fikk også slippe før det gikk for langt. Dermed kunne den siste dagen deres bli drømmedagen med stor D. Det gir en også muligheten til å forberede seg og ha noenlunde kontroll på situasjonen.

Tapper har alltid vært en litt i overkant aktiv og lykkelig hund. Det var ikke vanskelig å merke at noe var galt da formen brått ble dårlig. Han klarte ikke holde på maten, fikk gulsott og høye leververdier. På tre dager raste den lille kroppen ned en kilo om dagen, så da prøvene viste forverring i stedet for forbedring var det ikke noe å lure på for mamma, som reiste hjem igjen med bare halsbåndet i hånden.

Jeg håper at jeg klarer å gjøre det samme når den tiden kommer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *