Vi har to valg nå

Vi kan velge å irritere oss over begrensningene, furte over avlyste stevner og stresse over treningen vi ikke får gjort.

Eller; vi kan se mulighetene dette avbrekket i hverdagen slik vi kjenner den gir oss.

Jeg tror man har mest igjen for å gå for det siste.

Jeg kan bruke mer tid sammen med hundene, og knytte enda sterkere bånd til hver og en av dem. Jeg kan trene på ting som kanskje ikke blir prioritert like høyt ellers, som triks eller kroppskontroll. Jeg kan se på dem når de sover sin dypeste søvn i solveggen, og tenke på hvor glad jeg er for å ha dem i livet mitt.

Les mer: Slik aktiviserer du hunden din hjemme

Jeg kan søke inspirasjon i bøker, filmer og nettbaserte kurs. Jeg kan jobbe med mental trening, og sette meg mål og lage planer for tiden som kommer. Tiden etter alt dette.

Selvsagt er det utfordrende når vi ikke vet hvor lenge det varer, men uansett hvordan man vrir og vender på det får vi ikke gjort noe med situasjonen.

Kanskje blir det ikke uttak. Kjipt. Kanskje blir det ikke VM engang. Enda kjipere.

Men livet er mer enn agility.

Heldigvis!

Hvis det har vært vanskelig å huske det, kan denne tiden kanskje være en påminner om å sette pris på det man har. Det setter ting i perspektiv, og har i alle fall fått meg til å sette enda større pris på «bare» hverdagen!

Ta vare på hverandre, følg råd og restriksjoner, og gjør det beste ut av situasjonen 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *