Agilityhunder «on fire» på kretsmesterskapet i hundekjøring

Kari med Felix og jeg og Jess. Foto: Lena Boysen Hillestad

I dag gikk turen til Gåsbu og åpent kretsmesterskap i hundekjøring!

Kari og Felix var med, og vi utgjorde et firkløver som skilte seg litt ut i mengden av ulike trekkhunder – særlig Kari med den bittelille gale sheltien! Veldig moro at trekkhundfolket involverer alle slags hunder i konkurransene sine, det setter vi stor pris på! Både Kari og jeg fikk hyggelige tilbakemeldinger på hvor ivrige hundene våre var – stor stas!

Løypa var snaut sju kilometer lang, og føret var TUNGT for både hund og skiløper. I tillegg var det ganske varmt. Jeg klarte å falle en gang da slapset sugde tak i ene skia, men ellers kom vi oss helskinnet gjennom!

Resultatlista i vår klasse!

Blant deltakerne foran oss var proffe racere (til og med et par verdensmestre!) med både en og flere hunder – veldig moro å se hvordan man ligger an i forhold til dem!

Vel hjemme var det Max, Tequila og whippetene som er feriegjester sin tur til å trimmes. De koste seg med en tur i nydelig vær. I morgen skal vi nyte siste dag i frihet før båndtvangen tar oss!

Publisert i fysisk trening, Jess | Skriv en kommentar

Omplasseringshund, ingen hindring!

Max i full fart under glansdagene sine. Foto: Ian Watts.

Selv om man har ambisjoner innen agility betyr ikke det at man MÅ skaffe seg en valp og starte agilitymessig trening fra ung alder av. Man kan nå (minst) like langt og ha det (minst) like gøy med en omplasseringshund!

To av mine tre hunder er omplasseringshunder. Både Max og Jess kom til meg da de var et snaut år gamle. Max hadde aldri sett et agilityhinder, og jeg hadde aldri hatt hund før. Han var en utfordrende hund, likevel klarte vi å kvalifisere oss til en 31. plass i European open, samt NM-bronse i lag. Jess hadde lekt, løpt tunneler og blitt introdusert for hindervinger, men var også et ganske så blankt lerret. Hun har også vist gode takter.

Fordelen med en omplasseringshund er at du vet litt mer hva du får. Risken er ikke like stor som med en valp, hvor det kan være vanskelig å oppdage enkelte personlighetstrekk. Men, det den har opplevd så langt i livet kan selvsagt være på både godt og vondt. Kanskje har hunden også lært seg noen uvaner du som eier gjerne skulle vært foruten. Derfor er det lurt å teste hunden før den blir med hjem!

Les også: Ikke gi opp hunden din!

Sjøl testet jeg verken Max eller Jess, men det har gått bra likevel. For en annen ting jeg er opptatt av er å gjøre det beste ut av den hunden du har! Hjelp den til å nå sitt fulle potensiale, selv om du kanskje må velge litt alternative ruter til målet! Og, ikke minst – ha tålmodighet. Jeg tror alle hunder kan, dersom vi gir dem muligheten til det – også omplasseringshunder 🙂

Publisert i Meninger | Skriv en kommentar

Pixio kamerarobot til agility? Her er min mening om fordeler og ulemper!

Slik ser utstyret ut! Selve roboten er den største, nedenfor er «klokka» som sporer deg (eller hunden) og beacons til høyre.

Nå har jeg testet Pixio kamerarobot i noen uker, og etter mange forespørsler skal jeg dele mine erfaringer her!

Les også: Kan en robot gjøre meg til en bedre agilityutøver? Det skal vi finne ut nå!

Det finnes to varianter; Pixio til kamera og Pixem til mobil/nettbrett. Det er også mulig å kjøpe ekstra oppgradering til Pixio, slik at den også kan fungere med mobil/nettbrett.

Prisen for Pixio/Pixem er 814 euro (snaut 8.000 kroner). Leveringstiden er svært kort, selv om det sendes fra utlandet – tommel opp!

Det man bør være oppmerksom på er at skruen på de fleste kamerastativer er for liten. Man trenger et stativ med 3/8″ skrue. Det kan bestilles sammen med kameraroboten dersom man ønsker det.

I pakken følger det med en «klokke» du har på deg. Det er den kameraet følger etter. Det er også mulig å kjøpe en ekstra sporingsenhet som f.eks kan festes i hundens halsbånd. Bruker man flere sporingsenheter tilpasser roboten utsnittet, slik at begge som har på seg sporing synes i bildet. Det kan jo være lurt med tanke på agility, der hund og fører gjerne er på litt forskjellige steder, men selv har jeg ikke sett behovet for en ekstra.

I pakken finner man også tre beacons – radiosendere som plasseres rundt området man skal filme. Det er de som gjør at roboten forstår hvor sporingsenheten er, slik at kameraet følger deg. Roboten kan ikke brukes uten beacons. At man er avhengig av disse trekker definitivt ned. Jeg skulle aller helst ha ønsket meg en kamerarobot uten, for de må ikke bare settes opp – man må også skru dem av/på mellom hver økt hvis man skal drive på over lengre tid. Jeg testet batteritiden på kurs for en uke siden, og som bruksanvisningen sier holder de i 2-3 timer, MEN jeg synes det er for dårlig. Dermed løp jeg rundt og skrudde av hver beacon for å spare batteri etter øktene mine – og det er jo litt styr det også. Det hadde vært greiere om man kun trengte å skru på en, som da aktiverte resten! Batteritiden kan forbedres hvis man kobler hver beacon til en powerbank, men det synes jeg blir for «klumpete» og mye styr. Batteritiden på roboten og «klokka» er bedre.

Fordelen med beacons er imidlertid at kameraroboten kan brukes hvor som helst, i motsetning til konkurrenten Soloshot, som er avhengig av GPS-signal. Hall eller dype daler er altså ingen hindring.

Jeg har kun testet kameraroboten med mitt gaaaaamle videokamera, som ikke er kompatibelt med programvaren. Dermed kan jeg ikke trykke på «klokka» for å starte/stoppe opptak (genial funksjon!!), og jeg kan ikke justere utsnittet slik at kameraet zoomer ut/inn for å beholde det utsnittet selv om jeg er nært eller langt unna. Jeg kommer til å kjøpe nytt videokamera for å kunne utnytte mulighetene fullt ut, men enn så lenge funker det HELT fint med mitt vanlige videokamera også!

Her er et eksempel på video som er filmet av roboten:

Kameraroboten byr på mange muligheter. Det er for eksempel mulig å oppgradere med en «Live coaching»-pakke, som gjør at treningen kan streames til en instruktør med bare noen få sekunders forsinkelse. Det er mulig å streame uten denne pakken også, men da er det om lag et halvt minutts forsinkelse. Veldig kult! Man kan med andre ord ha en instruktør som kan gi direkte feedback – fra en annen verdensdel!

Jeg kommer først og fremst til å bruke kameraroboten på trening. Det er selvsagt mulig å sette den opp på stevner også, men personlig synes jeg det blir for mye styr og jeg er redd for at noen av (de kostbare!) delene skal bli ødelagt eller stjålet.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med investeringen! Jeg gleder meg til å teste mer, men allerede nå har altså følgende fordeler og ulemper pekt seg ut:

Positivt:

  • Kan brukes både inne og ute
  • Fungerer med alle kameraer, og enda flere muligheter med kompatible kameraer (deriblant starte/stoppe opptak fra «klokka»)
  • Kort leveringstid
  • Gode oppgraderingsmuligheter

Negativt

  • Forholdsvis høy pris
  • Må plassere ut beacons
  • Batteritiden på beacons er for dårlig, og går ikke an å skru av alle med ett trykk
  • «Klokka» er ganske klumpete

Her er en instruksjonsvideo fra leverandørens nettside som kan være kjekk for å se hvordan kameraroboten fungerer. Det finnes en for agility også, men den er virkelig ikke anbefalt! (Nå kommer sikkert alle til å søke opp den 😛 )

Mer informasjon og bestilling gjør man her.

Håper dette var nyttig! Dette er altså mine inntrykk etter noen ukers bruk. Har du spørsmål er det bare å skrike ut!

Publisert i agility, Meninger, video | Skriv en kommentar

Dette tar vi med oss fra kurs med Eli Beate og Chrisoffer!

Denne helge har jeg og Jess vært på kurs med Eli Beate Sæther og Christoffer Remøy Endresen. Vi trenger å få øvd på større åpne baner, siden det ikke lar seg gjøre i vår egen lille hall, så dette passet perfekt!

Første dag var jeg veldig godt fornøyd med! Jess var superfin å handle. Jeg fikk testet selvstendighet, hinderdiskriminering og hinderferdigheter. Gøy!

Dag 2 ble ikke følelsen like bra. Jeg var sliten etter en heftig uke, og da skjer det mye rart – Jess krever at jeg som fører er på topp til enhver tid, stikk motsatt av Tequila som gir meg alt gratis uansett hvor slurvete jeg er. Sånn sett er Jess en veldig god (og streng) lærer for meg! Samtidig er jeg imponert over mye av det vi fikk til, som for eksempel en «inn» på lang avstand – kjempekult!

Jeg dro hjem med masse motivasjon og mange nye ting å trene på! Blant annet hjalp Eli Beate meg å se at det ofte er etter tunneler vi mister kommunikasjon og feil skjer. Litt som et telefonsignal – «Det oppnås ikke kontakt med abonnenten». Det skjer jo i tunneler når man kjører bil også 😉 Dermed må jeg bruke navnet hennes for å komme på nett igjen, for så å fortsette «telefonsamtalen». Veldig nyttig!

Helgen var ikke bare proppet med agility, vi var også så heldige å ha en skikkelig økt med mental trening lørdag og fysisk trening søndag. Den biten var det Christoffer som sto for.

Den største utfordringen jeg har når det kommer til det mentale er nettopp hva jeg var inne på tidligere her – at Jess krever at jeg er 100 prosent på både før og under løpet. Hver minste tusendel. Jeg må bli flinkere til å finne rett modus til hvert løp. Med Tequila har det gått fint. Både fordi hun er en innmari grei hund som bare gjør alt jeg ber henne om OG det jeg burde bedt henne om. Men det henger nok også sammen med at Tequila må gires OPP før et agilityløp. Jeg trenger det samme. Dermed hjelper forberedelsene til løpet oss begge å yte max. Med Jess er det motsatt. Hun må roes ned for å ikke «miste hodet». Jeg må ha konstant øyekontakt med henne i oppvarmingen, gjøre triks og gi henne alt av meg. Det blir ikke igjen noe til meg selv, og jeg er «tom» når jeg gir henne startsignalet. Det må jeg finne en bedre løsning på.

Den fysiske biten var også nyttig! Jeg er veldig flink til å trene utholdenhet, men ikke sprint (som man virkelig trenger i agility…). Christoffer viste oss noen fine øvelser og ga oss et lite spark bak, så heretter blir det felles spurttrening før agilitytrening på mandager! Vi startet allerede i dag, og håper det skal gi resultater fram mot uttak. Hundene skal få trene hurtighet på torsdager!

Publisert i agility, fysisk trening, Jess, Mental trening, video | Skriv en kommentar

Kan en robot gjøre meg til en bedre agilityutøver? Det skal vi finne ut nå!

Hvert år går jeg gjennom hva som kunne vært bedre i året som gikk, og hvilke grep jeg kan gjøre for å forbedre disse punktene. Jeg prioriterer èn stor investering. I fjor var dette onlinekursene «Handling 360» Susan Garret og «Elite hundeeier» med Nordisk heste- og hundeterapiskole. I år ble det noe HELT annet.

Video er viktig for å analysere treningen, men når du ikke har kameramann og trener mye alene er det ikke lett å få fanget trening og konkurranser på video. Derfor har jeg siklet på en «automatisk kameramann» i et par års tid.

I år bestemte jeg meg for å investere i en robot som gjør at kameraet følger meg! Skikkelig kult. Jeg var spent på hvordan det ville funke, men selv med mitt gamle kamera som ikke kan brukes til alle mulighetene som finnes, deriblant automatisk zoom, er det MYE mye bedre enn alternativet – et statisk kamera i hjørnet hvor man stort sett ser en liten prikk som fyker rundt. Med denne roboten kan jeg se detaljene, og det er det jeg trenger for å bli bedre. Jeg gleder meg til å teste mer!

Jeg vil også kunne ha muligheten til live coaching med en instruktør hvor som helst i verden. Skikkelig kult!

Det funker såpass bra at jeg også kommer til å investere i et kamera som er kompatibelt med roboten etter hvert. Har trua på at dette kan gjøre en forskjell!

Publisert i Meninger, video | Skriv en kommentar

Tequila har ikke sett et agilityhinder siden VM

Over målhinderet i VM i Sverige i fjor høst! Foto: Jukka Pätynen, koirakuvat.fi

5. oktober 2018, det var forrige gang Tequila løp agility. Det har gjort henne godt!

Når hun skal få løpe agility igjen har jeg ikke helt bestemt meg for enda. Ei heller om jeg skal prøve meg på nok en landslagssesong med henne, eller om hun skal få gi seg på topp.

Fjoråret kunne jo ikke gått stort bedre, med individuell medalje i nordisk og VM-plassen vi hadde satt oss som mål. Samtidig skulle jeg så gjerne hatt den lagmedaljen i VM som vi har vært såååååå utrolig nær tidligere!

En ny landslagssesong vil imidlertid kreve enormt mye av både meg og Tequila.

Gjennom karrieren har hun vært utsatt for skader i framparten, og hun begynner å bli en voksen dame. I fjor klarte vi oss uten, men det var på grunn av MANGE timer med styrketrening.

Tequila synes heldigvis denne formen for trening er innmari morsom. Balanseputer, kløv, vanntredemølle, vektmansjetter, kjettingtrekk…

Jess og Tequila trener.

På den ene siden har jeg lyst til å gi meg nå.

Trappe ned treningen litt og la henne løpe agility bare for gøy – forhåpentligvis uten skader!

Samtidig vet jeg at det er mer å hente i oss. Derfor frister det å gi gass en sesong til.

Så er det også dette med to hunder. I år skal Jess løpe uttak, og jeg vil prioritere henne. Kommer det til å slå dårlig ut om jeg løper med to? Jeg trenger mye hvile i løpet av en stevnehelg – særlig noe så intenst som en uttakshelg med masse løp, stort press og to hunder med vidt forskjellige behov. Risikerer jeg å gjøre en dårlig innsats for begge hundene, i stedet for en skikkelig innsats for en?

Les også: Noen mennesker (og hunder) trenger ro for å kunne prestere

Mye å tenke på, men jeg må heldigvis ikke bestemme meg enda! Det er mange uker igjen før valget må tas. I mellomtiden følger Tequila et treningsprogram som tar utgangspunkt i uttak i juni.

Vi får sjå da vettu!

Publisert i agility, fysisk trening, helse, Meninger, Opptrening etter skade, Tequila | Skriv en kommentar

Nå har jeg lært at et skarve gnagsår kan få alvorlige konsekvenser…

Denne helga hadde jeg store planer om både skirennet Stenfjellrunden og treningskonkurranse i agility. Slik ble det ikke! I stedet ligger jeg på sofaen og «koser meg» med antibiotika og sårrens…

Det hele startet på tirsdag. Vi gikk en lang og flott skitur i det nydelige været. Jeg fikk gnagsår på hælene (som vanlig), slang på en Compeed og tenkte ikke mer over saken. Dagen etter var beinet litt ømt, men det har jeg vært borti før også. Det går som regel over! Torsdag hadde jeg morgenvakt på jobb. Følte meg litt uggen, og utover dagen ble det verre med feber og stadig vondere bein. Da jeg ikke hadde matlyst til lunsj skjønte jeg at det kanskje var på tide å komme seg hjem. Der er jeg litt som Tequila – når vi ikke spiser er det noe alvorlig galt 😛

På kjøreturen hjem stupte formen. Jeg måtte stoppe underveis, og da jeg gikk inn døra hjemme følte jeg meg helt elendig. Ringte legen, som ba meg komme med en gang.

Gnagsåret hadde blitt infisert, og nå har jeg fått en skikkelig lærepenge «the hard way». En  infeksjon kan føre til blodforgiftning, som i verste fall kan være dødelig om man ikke får behandling raskt nok…! Rød stripe på beinet, smerter og feber var visst ikke noe godt tegn, så det var bare å måke på med antibiotika.

En ting er sikkert, og det er at jeg kommer til å bli nøye med å rense gnagsår skikkelig heretter!

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Vi har jobbet så hardt for dette – endelig er vi der!

Jess og hennes nye venninne, Tàri, poserer.

I går kveld kom vi vel hjem fra Tromsø. Flyet landet som det skulle – jeg har ikke landet ennå, men det er lov iblant 😉

ENDELIG fikk vi de to siste nappene i hopp, slik at vi kan rykke opp til klasse 3 der også. Nappene har kommet jevnt den siste tiden, og det er skikkelig kult å løpe med Jess!

Målet var å rykke opp før uttak, slik at vi kunne være med der. Jeg er veldig glad for at det skjedde såpass tidlig i sesongen, slik at vi får trent litt i klasse 3 før det virkelig gjelder.

Opp- og nedturer vil fortsatt komme, men det er en stor seier å i det hele tatt ha kommet dit vi er i dag! Vegen har vært både lang og vanskelig, men jeg er stolt over å ha klart det helt selv, for noen trener/instruktør har vi ikke.

Neste stevne blir på hjemmebane i Moelv i begynnelsen av februar. Før det er det treningskonkurranse på Farmen. Juhuu!

En stor takk til Wenche og Tàri, som ble med på galskapen og reiste sammen med oss helt til Tromsø for å løpe agility. Vi hadde en super tur 😀 Og til mamma og tante Karin som passet de små hundene.

Publisert i agility, Jess, konkurranse | Skriv en kommentar

Storslått gallakveld – TAKK!

Har intervjuet langrennsstjerna Hilde Gjermundshaug Pedersen mange ganger – denne kvelden ble rollene snudd om! Foto: Helene Marie S. Paalsrud, Ringsaker Blad

I går var det duket for RingsakerGallaen, der både jeg og Mette var invitert fra Åsmarka blandede for våre medaljer i internasjonale mesterskap. Skikkelig artig at kommunen vil hedre oss på en slik måte!

Fullt i foajeen!

Kvelden startet med mottakelse og middag – med egen border collie-vin på bordet!

Ringsaker Blad var blant flere som sendte begivenheten direkte.

Min galla-date, Tore! Foto: Helene Marie S. Paalsrud

Underholdning hører med mellom prisutdelingene! Her ser vi Trine Rein.

Gaute Ormåsen med «Hold back the river».

Dukket til og med opp en ponni på scenen!

…og noen damer fra åsmarken som ikke har på seg kjole så ofte.

Det ble en super kveld og en flott anledning til å vise fram sporten vår for et stort publikum! Fikk en vase og blomster i gave fra kommunen, i tillegg til festen.

Tusen takk til Ringsaker kommune for opplevelsen, til Tore som ble med og til alle som har kommet med gratulasjoner 😀

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Langdistansehund i går – sprinthund i dag!

I dag har Jess lekt trekkhund igjen!

Det gjorde hun forsåvidt i går også, da vi i løpet av snaut tre timer tilbakela 38 kilometer på ski. I dag var distansen kortere – snørekjøring sprint på Gåsbu – Dørstokkmila.

Denne videoen fra starten sier litt om hvor mye hun gledet seg:

Løypa var kjempefin, og Jess storkoste seg!

Vi endte på en 7. plass i klassen vår, 8 kilometer snørekjøring. Havnet seks minutter og 17 sekunder bak vinneren! Og med tanke på at folk foran oss hadde digre racerbikkjer som er avlet for dette, noen av dem hadde til og med to, så er jeg skikkelig fornøyd 😀

Mamma deltok også med sine dansk-svenske gårdshunder og Linda med puddel. Huskyene har godt av å se noen andre raser i løypa 😉 Greystherne hadde ingen problemer med det.

Håper å få med oss flere konkurranser i løpet av året!

Lørdagens rute!

Publisert i fysisk trening, Jess, konkurranse, video | Skriv en kommentar