Varm opp hunden før skituren!

Legg igjen en kommentar til Varm opp hunden før skituren!
Ingenting er som en skitur i flott påskevær! For at det skal bli en god opplevelse også for hunden er det noen ting det er viktig å huske på.
Ingenting er som en skitur i flott påskevær! For at det skal bli en god opplevelse også for hunden er det noen ting det er viktig å huske på.

Har du prøvd å løpe fem kilometer uten å varme opp? Hvis ikke anbefaler jeg deg å prøve det. Da sier kroppen stopp ganske fort, og det som kunne vært moro blir en dårlig opplevelse. Likevel er det mange som utsetter hundene sine for dette.

Påsken er rett rundt hjørnet. Med fint vær og flott føre ligger alt til rette for lange, fine turer på ski med hunden. Det kan være godt for både to-og firbeinte, men det er en ting det er viktig å ikke glemme – varm opp hunden! Det er det dessverre alt for mange som hopper over.

Forslag til oppvarming:

  • Gå 3-5 minutter (uten ski på beina) med hunden i bånd i skritt. Oppvarmingen skal alltid begynne i rolig tempo og øke gradvis. Fordelen med en liten lufterunde først er også at hunden sannsynligvis gjør fra seg før den er ute i løypa.
  • Jogg lett slik at hunden får løpt seg i gang litt. Farten kan økes gradvis. Har du mulighet til fem minutter, gjør gjerne det. Hvis ikke, er ett minutt mye bedre enn ingenting. Denne delen av oppvarmingen kan også gjøres i skiløypa. Hunden kan gjerne løpe løs hvis forholdene ligger til rette for det.
  • Spenn på deg skiene og start turen, men begynn i rolig tempo! Prøv å ikke sprinte av gårde med en gang, selv om hunden sannsynligvis har veldig lyst til det. La kroppen få jobbe seg skikkelig i gang før du skrur opp tempoet. Da holder hunden lengre!
  • Noe som er (minst) like viktig er å gå hunden ned etter skituren. For kroppen er det langt fra optimalt å gå fra full jobb til bråstopp!
ski
Kilometerne glir fort unna på ski! Husk at det er slitsomt for hunden, ikke legg ut på for lange turer uten trening! Her er Tequila på Midtfjellet på Sjusjøen påsken i fjor.

Ved å varme opp forebygger man skader og forbereder kroppen på den belastningen som venter. En varm kropp presterer bedre! Dermed blir turen mye mer behagelig for den firbeinte.

Oppvarming er også viktig hvis du skal ut med kickspark, sykle, eller andre lignende aktiviteter.

Det er også viktig å ta hensyn til hundens fysiske form når man skal ut på skitur. Er ikke hunden vant til å være med på skiturer, begynn med korte turer og bygg gradvis opp!

Det kan også være lurt å smøre potene og ta på sokker. Bruk også en god sele hvis hunden skal trekke. Ha gjerne med noen godbiter hunden kan få underveis, og ikke glem å plukke opp hvis den gjør fra seg (dytt evt. møkka ut av løypa med staven!)

Er det dårlig vær en dag og man holder seg inne kan hunden aktiviseres på andre måter, for eksempel med «Påskeeggsøk» og «Løft påskeegget»  . Husk imidlertid at for eksempel sjokolade ikke er egnet som godbiter for den firbeinte…

God påske!

Skitur skal være gøy for både to- og firbeinte - god påske :)
Skitur skal være gøy for både to- og firbeinte – god påske 🙂

Kurs med Claudia Zenner, dag 2

Legg igjen en kommentar til Kurs med Claudia Zenner, dag 2

I dag var heldigvis formen litt bedre, og det merket jeg godt! Selv om kroppen ikke ville lystre heeelt og det fortsatt gikk ganske tregt i topplokket fungerte det meste mye bedre enn i går!

Les også: Kurs med Claudia Zenner, dag 1

Her er video fra dagens økt:

Tusen takk til Ellen og Hilde som filmet!

Jess jobbet veldig bra, og gjør nye ting riktig så lenge jeg gjør det jeg skal. Det jeg skal ta med meg fra helgen, i tillegg til den nye handlingen vi har lært, er at jeg må følge opp hvert hinder. Hun er bare en liten fersking enda, det glemmer jeg for lett. Dessuten må jeg huske at hun ikke er en spitz som trenger ekstra skritt og lange dytter her og der. Det viste seg at jeg også må gå litt tilbake og trene «bli» – når hun ble sliten kom hun veldig fort etter.

Jeg gleder meg til å sette opp banene fra kurset igjen når formen er litt bedre, og prøve dem med fullt trøkk og litt mer sikkerhet på det som var nytt! Alt i alt, en veldig motiverende helg. Claudia er en super instruktør som jobber godt med hver ekvipasje, og får det beste ut av alle uansett utgangspunkt!


Kurs med Claudia Zenner, dag 1

Legg igjen en kommentar til Kurs med Claudia Zenner, dag 1

Hva får du hvis du blander en fører med influensa med en hund som har ligget på lading i fire dager? VELDIG mye rart! Hoho, dette må være den mest rotete og rareste treningsøkta jeg har hatt med Jess. Plutselig hadde hun aldri hørt om «ut» eller selvstendighet, mine bein klarte ikke å bevege seg og hodet hang heller ikke med. Det utnyttet fjolledyret til det fulle. MEN sånn er det noen ganger – satser på en bedre kursdag i morgen 😉

Her er en video av hvordan det så ut, med det siste først, som i alle fall gikk ganske greit!

Første runden, som var den aller verste, kom ikke med på film fordi minnekortet var fullt. Kanskje like greit!

Jess gikk på unghundgruppa som var først på dagen. Hun fikk blant annet prøve lapturn og doble blindbytter, og det skal vi nok bruke mer framover!

Siden Tequila er ute med skade skulle Max steppe inn på konkurransegruppa senere på dagen, men jeg valgte å dra hjem i stedet, og satse på at formen kan bli bedre til i morgen. Dette kurset har jeg gledet meg til lenge og Claudia er en super instruktør, så dette SKAL bli bedre! Ny dag, nye muligheter i morgen!


Max avslutter konkurransekarrieren – igjen

Legg igjen en kommentar til Max avslutter konkurransekarrieren – igjen
En glad Max i farta. Foto: Ian Watts
Max storkoser seg på agilitybanen. Foto: Ian Watts

I dag er det nøyaktig tre måneder siden Tequila sist så et agilityhinder. Max er glad til som må steppe inn på konkurransebanen, og det gjør han selvsagt med glans 😉

I helga har vi vært på Drammen hundefestival. Lørdag ble det mye rart fra både hund og fører. Dagen i dag gikk mye bedre, selv om jeg dyttet ham forbi slalomen og ødela pallplassen hans. En 4. plass fikk han likevel med seg i løpet – flink liten gamling! I hopp ble han nummer sju. Dessverre ingen film, da jeg glemte å sette minnekortet i kameraet…

Max gjorde en strålende innsats, det var verre med føreren.

Jeg valgte å dra til Mjøndalen selv om Tequila var ute av spill for å forberede meg selv til uttakene. Trene meg selv på konkurransesituasjon igjen. Men jobben jeg selv gjorde var dessverre langt fra bra nok. Jeg klarte ikke de tingene jeg hadde som mål å klare. Det var frustrerende. Likevel – bedre å finne ut det nå enn i Arendal!

Med dette er Max sin konkurransekarriere (nok en gang) over! Uten Max hadde jeg ikke vært der jeg er i dag, han har lært meg utrolig mye! Det er moro å se hvor mye han nyter å være i rampelyset igjen, men formen er ikke som den engang var – det merkes 😛

Les også: Return of the King

I april fyller han ni år, og pensjonisttilværelsen skal nok nytes til det fulle. Han synes det er helt greit å være maskot, så lenge han får litt oppmerksomhet når han strener forbi – husk det folkens!


Grønt lys for å trappe opp treningen!

Legg igjen en kommentar til Grønt lys for å trappe opp treningen!
To mindre låsninger i bekken og korsrygg var alt som var å finne i dag, og Tequila har blitt enda sterkere enn forventet i bakparten sin etter forrige sjekk!
To mindre låsninger i bekken og korsrygg var alt som var å finne i dag, og Tequila har blitt enda sterkere enn forventet i bakparten sin etter forrige sjekk!

I dag var Tequila på ny sjekk, og heldigvis kunne vi dra hjem med gode nyheter!

Les også: Røntgen, CT og mange bekymringer senere…

Endelig kan hun begynne å bygge opp den fysiske formen sin igjen. Etter hvert skal hun også få se de etterlengtede agilityhinderne som hun ikke har sett på tre måneder, men hun skal få bygge litt mer muskler og utholdenhet først, i tillegg til å gjøre styrkeøvelsene sine.

Les mer og se video av øvelsene her: Status på Tequilas opptrening

Les også: Tequila er klar for opptrening

Det var veldig gledelig å høre at hun har blitt mye sterkere i bakparten siden sist, og at hun lå «foran skjema»!

Det eneste som var å finne var to mindre låsninger i bekken og korsrygg, som slapp lett.

Nå blir det et par dager i ro etter behandlingen før vi trapper opp treningen. Det skal selvsagt også skje gradvis. Tror både jeg og Tequila ser fram til litt mer action, hun trives ikke med å være sykmeldt!


Banedemens! Slik ble jeg kvitt den.

2 kommentarer til Banedemens! Slik ble jeg kvitt den.
Full konsentrasjon på gressmatta i Bologna. Fort gjort å bli satt ut når man går banen sammen med idolene sine og har et stort press på seg, men med musikk i ørene mister jeg ikke fokus på alt som skjer rundt. Foto: Nicki Sanstra
Full konsentrasjon på gressmatta i Bologna. Fort gjort å bli satt ut når man går banen sammen med idolene sine og har et stort press på seg, men med musikk i ørene mister jeg ikke lenger fokus på alt som skjer rundt. Foto: Nicki Sanstra

De fleste har vel opplevd det – å glemme banen. Noen mer enn andre, og jeg var en av dem som hadde en tendens til å glemme banen OFTE! Med enkle grep klarte jeg heldigvis å dytte den berømte banedemensen vekk.

Å sette ei surrete blondine på en klasse 3-bane var ganske håpløst i begynnelsen. Det gikk litt i bølger. Etter to kraftige anfall av banedemens på European open i Belgia i 2013 bestemte jeg meg imidlertid for at noe måtte gjøres. Hvem gidder vel å reise land og strand rundt for å glemme banen og diske?!

Brifing kan være ganske så kaotisk! Her fra European open i Belgia i 2013.
Brifing kan være ganske så kaotisk! Her fra European open i Belgia i 2013.

Det første jeg måtte gjøre var å finne ut hvorfor det skjedde. Det var ikke på grunn av nervøsitet eller stress. Ingen av delene har jeg noen gang kjent på. Med hjelp av en mentaltrener fant jeg ut at jeg rett og slett ble for distrahert av de andre. De som går rundt og diskuterer middagen på brifing, som stiller seg i flokk der du skal gå for å finne gode veivalg i banen, og av det som skjedde rundt ringen. Da mistet jeg «den røde tråden». Jeg merket det ikke på brifing, men jeg merket det veldig godt da jeg kom utpå banen med hunden. Plutselig ble det helt svart, og jeg ante virkelig ikke hvor neste hinder var.Etter hvert ble det en ond sirkel. Jeg ble redd for å glemme banen, og hang meg nok mer opp i det enn hvor jeg faktisk skulle. Jeg ble oppmerksom på alle stedene hvor det ville vært typisk at jeg glemte meg, og hva skjedde da? Selvsagt glemte jeg banen akkurat der.

Løsningen var enkel – musikk! Med musikk på øret klarer jeg å stenge verden ute. Jeg ser og husker banen på en helt annen måte etter at jeg begynte med det! I løpet av de åtte minuttene brifingen varer er det eneste jeg fokuserer på hvor jeg skal. Ikke hvor jeg ikke skal. Det lot jeg meg nemlig også distrahere av. Selvsagt skal man være oppmerksom på feller, men jeg vil ikke handle hunden etter fellene – jeg vil handle den etter hvor jeg faktisk skal.

Mange spør hva jeg hører på. Svaret finner dere her:

Sangen var bakgrunnsmusikk i en film fra noen løp fra et VM noen år tidligere. Filmen i seg selv var inspirerende, og musikken passet utrolig bra. Sammen ga det meg godfølelsen og minnet meg om målene jeg selv ville oppnå, hver eneste gang jeg skulle gå banen. Og ja – jeg hører på den samme j**** sangen hver eneste gang. Det har jeg gjort siden august 2013. Blir jeg lei? Tja. Vil jeg bytte? Nei – for den funker.

Hvordan finner man den rette sangen? Jeg vil anbefale instrumentalmusikk. Det er i alle fall det jeg har best erfaring med selv, for det at noen synger kan gjøre at du bruker en liten del av konsentrasjonen på å følge med på sangen, som du heller kunne brukt til å forberede deg enda bedre på banen. Og finn musikk som gir deg noe. Bruk den kun på brifing, og gå inn i «bobla di» når stoppeklokka starter. Andre sanger som motiverer hører jeg heller på før brifing, og kanskje før løpene for å skjerpe meg, men ikke på brifing.

Etter å ha fått oversikt over hvor nummerne er og handlingvalgene du vil gjøre, bruker du den siste tiden på å visualisere løpet, samtidig som du går banen. Se løpet slik du vil det skal være, med deg selv, hunden og hele pakka. Er det lenge mellom brifing og løpet, og man blir usikker på banen, går det an å sette på musikken og «tørrbrife» på sidelinjen etterpå. Det har jeg gjort i de store mesterskapene hvor det kan gå hele seks timer fra brifing til man faktisk skal gå. Gull verdt! Da slipper jeg det minste snev av usikkerhet når jeg går inn på banen med hunden min.

Man ser nok ganske fjern ut når man går med musikk på ørene på brifing, men det får så være 😉

Det funker!


Vi klarte tysker’n til slutt!

Legg igjen en kommentar til Vi klarte tysker’n til slutt!

Juhuu, tilbake fra blandedetrening hvor mange ting ble testet ut, blant annet en «tysker», som vi endelig fikk noenlunde til… Har prøvd det en gang før uten mye hell, så har bare lagt det til side. I dag funket det imidlertid ganske bra! Gjør den såkalte tyskeren på hinder sju (den ene av to varianter i videoen).

Video er gull verdt – så en del ting å pirke på da jeg kom hjem. Jeg har for eksempel en tendens til å stå litt i veien for henne, og jeg har blitt litt for bortskjemt med Tequila som lar meg slurve med bevegelsene mine… Men men – jobber med saken!


Tequila fem år!

Legg igjen en kommentar til Tequila fem år!

I dag har Tequila bursdag!

Evig takknemlig for at den lille spitzeberta kom inn i livet mitt! Her er noen bilder fra oppveksten hennes, og noe av det vi har opplevd sammen så langt:

Det er ikke uten grunn at jeg kaller henne Tequisbjørnen innimellom! Stram lita berte med flokken sin som ca seks uker gammel baby.
Det er ikke uten grunn at jeg kaller henne Tequisbjørnen innimellom! Stram lita berte med flokken sin som ca seks uker gammel baby.
Tequila (til høyre) og kullsøsteren hennes.
Tequila (til høyre) og kullsøsteren hennes.
Leken liten sak - yppet seg tidlig på eldre flokkmedlemmer ;)
Leken liten sak – yppet seg tidlig på eldre flokkmedlemmer 😉
Noen uker senere flyttet hun til oss i Moelv. Storebror Max introduserte henne tidlig for agilitytunneler.
Noen uker senere flyttet hun til oss i Moelv. Storebror Max introduserte henne tidlig for agilitytunneler.
Jevngamle Tapper er en del av den utvidede familien. Her sover kjæresteparet søtt sammen.
Jevngamle Tapper er en del av den utvidede familien. Her sover kjæresteparet søtt sammen.
Søt liten valp <3
Søt liten valp <3
...som eeeelsket å plage storebror.
…som eeeelsket å plage storebror.
Bare tre år gammel var hun med på sitt første VM i Luxemburg.
Bare tre år gammel var hun med på sitt første VM i Luxemburg. Foto: Ian Watts.
...og flere skal det bli, håper vi! Her fra hennes andre VM, i Italia i fjor. Foto: koirakuvat.fi
…og flere skal det bli, håper vi! Her fra hennes andre VM, i Italia i fjor. Foto: koirakuvat.fi
Verdensrekordforsøk har hun også vært med på, måtte jo knuse storebror Max sin ;)
Verdensrekordforsøk har hun også vært med på, måtte jo knuse storebror Max sin 😉

Takket være henne har jeg fått oppleve utrolig mye spennende!

Takk, Tequisen min, gratulerer med dagen <3


Status på Tequilas opptrening

Legg igjen en kommentar til Status på Tequilas opptrening

Tequila er flink og gjør øvelsene sine hver dag – forhåpentligvis med god effekt! Mandag kjørte vi 2,5 timer tur/retur etter jobb for sjekk. Det så heldigvis veldig mye bedre ut, etter bare en uke med opptrening!

Her er video av øvelsene hennes:

Hun hadde ingen hevelse i korsryggen nå, men fortsatt en mindre lengdevridning i bekkenet. Muskulaturen bakerst i ryggen er også svak, men det jobbes med saken!

Les også: Tequila er klar for opptrening!

Les også: Røntgen, CT og mange bekymringer senere

Ny sjekk om et par ukers tid – håper vi kan steppe opp treningen enda et hakk, så vi kommer noenlunde i rute til uttaket begynner i slutten av april!

Tequila har også gått tur i dag. Skulle gjerne tatt henne med på skitur i finværet, men det blir nok ingen skiturer på henne i år, dessverre :/