Gi konkurransehunden en pause!

Legg igjen en kommentar til Gi konkurransehunden en pause!
Å løpe på stranda, på fjellet eller tur i skogen er også god trening!
Å løpe på stranda, på fjellet eller tur i skogen er også god trening!

En treningspause gir ikke bare en mer motivert hund når treningen starter opp igjen. Den gir også kroppen en sjanse til å restituere seg skikkelig, og til å bygge seg opp for en ny sesong.

Er det virkelig nødvendig, sier du? Vel – se DENNE filmen og døm selv.

Glimt fra filmen som viser litt av det hundene våre må tåle. Screenshots fra dogsports.cz
Glimt fra filmen som viser litt av det hundene våre må tåle. Screenshots fra dogsports.cz

Dette gjelder ikke bare agility, men alle typer hundesport etter min mening.

Har man drevet med idrett selv vet man hvor slitsom en konkurransesesong kan være, både fysisk og mentalt. Jeg er ganske så sikker på at våre firbeinte atleter opplever det samme, selv om de ikke klarer å uttrykke det. De kan også gå lei, eller bli så slitne i kroppen at de ikke klarer å yte maksimalt lenger.

Man drar på stevner eller kurs nesten hver helg. I ukedagene er det treninger for å forbedre seg. Å droppe dem kan man jo ikke – konkurrentene trener jo og blir bedre, det ser man på Facebook! Da må man henge med det selv også?! De fleste er veldig flinke til å trene allsidig, slik at hunden ikke trenger å jobbe med hindre hver eneste dag. Likevel kan man ikke drive på den måten år etter år – det trengs solide pauser imellom!

Toppidrettsutøvere i langrenn, maraton eller hva det måtte være gjør det samme. De vet hvor viktige de planlagte pausene er for å fornye både kroppen og hodet – det veier opp for flere ting enn det lille grenspesifikke formtapet som kanskje følger med umiddelbart etterpå. Konkurrenter uten planlagte pauser kan fort ende opp med ufrivillige pauser på grunn av overtrening eller skader – det setter en mye lenger tilbake enn en planlagt pause.

Bygg muskler og utholdenhet i pausen, samtidig som hunden får være hund!
Bygg muskler og utholdenhet i pausen, samtidig som hunden får være hund!

Vi pleier å legge vår pause til vinteren, rundt desember. Den er en måned lang – minst! I denne perioden trener ikke hunden noe agility. Ikke et lite hopp bare for «moro» skyld engang! I stedet fokuserer jeg på å bygge utholdenhet og trene styrke fram mot den kommende sesongen. Vi går på ski, vasser i snøen, trener stabiliseringsstyrke, trekk, går med kløv… Det kan også være dager hvor vi ikke gjør noe som helst.

Vi gjør mye av det samme gjennom hele året, men i friperioden har man tid til å fokusere enda mer på det, og det får man igjen for. Etter pausene merker i alle fall jeg på mine hunder at de fysiske forutsetningene for å knipe hundredeler er enda bedre, OG ikke minst så er motivasjonen er på topp! Første trening etter pause har jeg alltid en hund som er ganske ute av kontroll og velger sin egen bane, bare fordi hun synes det er så utrolig kult å løpe agility igjen 🙂

På skøyter på Mjøsisen, med overlykkelige hunder på slep!
På skøyter på Mjøsisen, med overlykkelige hunder på slep!

Timingen er ikke tilfeldig. Vi rekker å få med oss en god treningsperiode, ofte med noen kurs, på høsten, slik at vi får på plass det som ikke satt de siste stevnene. Vi avslutter med «godfølelsen». Det synes jeg er viktig for å klare å senke skuldrene i pausen. Etter pausen har vi også god tid til å trene oss opp igjen på agilitybanen før konkurransene starter for fullt.

For den tobeinte kan det også være godt å koble av litt, hente ny inspirasjon og motivasjon, og kjenne at det kribler etter å komme i gang igjen.

Sett av en måned til å la hunden være hund. Det får du igjen for!


Vi nærmer oss…

Legg igjen en kommentar til Vi nærmer oss…
Fart - vår største utfordring! Foto: Jukka Pätynen/Koirakuvat.fi
Fart – vår største utfordring! Foto: Jukka Pätynen/Koirakuvat.fi

Vi har vært på to stevner etter VM, og det som er moro å se er at vi stadig kryper nærmere konkurrentene våre på tid! For det er nettopp tiden som blir vår største utfordring i neste års uttak til VM i Zaragoza og nordisk på hjemmebane i Hamar.

På NKK Hamar tok vi en 2. plass i agility, 0,42 sek bak Tarjei og Galena, en av våre argeste konkurrenter. På Norwegian open i Kongsvinger helgen etter fikk vi en 5. plass som beste resultat, og slo samme ekvipasje med 0,14 sek. Det har litt å si hvilke baner man får og hva som passer hunden, men det er i alle fall moro å se at vi nærmer oss, og kan slå dem på tid innimellom! Vi ligger på 4,3 til 4,8 meter per sekund – en klar forbedring fra i fjor, hvor mange av løpene var på 3,5-4,2 meter per sekund. Forhåpentligvis kan vi få gode tider stadig oftere etter vinterens trening… 😉 Våre løpende felt på bommen er helt klart en fordel, som er helt avgjørende i denne sammenhengen. Vi må knipe hundredeler der vi kan, når hunden i utgangspunktet ikke er blant de raskeste!

Det var også moro å sammenligne seg med de andre utenlandske ekvipasjene på helgens resultatliste:

Resultatliste fra Ag3 small på Norwegian open.
Resultatliste fra Ag3 small på Norwegian open.

Her er video av løpene våre:

Målet for Norwegian open var å komme til finalen. De sju beste fra  hvert åpen-løp kvalifiserte seg dit. Med deltakere fra 12 land og rundt 2.000 starter bare på lørdag var det tøff konkurranse om plassene, men vi klarte det! Kjempemoro, selv om vi klinte til med en disk, som dere ser først i filmen 😉

Siden sist har vi også vært omtalt i Ringsaker blad ( Bygde egen hall for å bli verdensmester ).

Norwegian open ble årets siste konkurranse for oss, så nå ser jeg fram til en god treningsperiode med Åsmarka blandede! Så får vi se, om vi klarer å krype enda litt nærmere de beste på tid i året som kommer…


5. plass i VM!

Legg igjen en kommentar til 5. plass i VM!
Jeg og Tequila på gressmatta i Bologna! Foto: Gry Himle
Jeg og Tequila på gressmatta i Bologna! Foto: Gry Himle

Forrige onsdag dro jeg og Tequila til Bologna i Italia i forbindelse med årets verdensmesterskap i agility. Vi klarte bare å kvalifisere oss til reserveplass, og dro nedover uten noen som helst forventning om at vi skulle gå. Å heie fram de norske, kose seg med flott agility og ikke minst italiensk is sto på planen. Den fikk imidlertid en brå vending rett før torsdagens trening og veterinærsjekk. Da fikk jeg beskjed av ledelsen om at Hilde Bakkens Vaya var skadet og jeg måtte steppe inn på laget.

Det norske laget klare for veterinærkontroll.
Det norske laget klare for veterinærkontroll.

Man får litt blandede følelser etter en sånn beskjed. Det er utrolig moro å få æren av å gå, samtidig som man blir trist på lagkameratens vegne.

Det uansett bare å gjøre sitt beste, og det føler jeg at vi fikk til!

Treningsbanene som møtte oss på torsdag.
Treningsbanene som møtte oss på torsdag.

 

 

VM i Italia har vært målet helt siden jeg fikk Tequila for fire år siden, som denne artikkelen er et bevis på. Å nå målet, selv om vegen var ganske kronglete på flere måter, betød derfor mye for meg.

Small-laget studerer banetegningen nøye. Foto: Kjetil Harms.
Small-laget studerer banetegningen nøye. Foto: Kjetil Harms.

 

 

 

 

Small skulle gå begge sine lagløp fredag. En lang dag med andre ord. Vi tok tidlig kvelden på Hotel Zola, og sto opp grytidlig fredag morgen for frokost og en rusletur ved Unipol Arena. Da banetegningen kom, kom også godfølelsen. Den italienske dommeren Sandra Deidda hadde tegnet en hopp-bane som passet oss perfekt med løpestrekker og handling. Etter å ha diskutert ulike løsninger med lagkameratene mine, skrudde jeg på sangen jeg alltid hører på før og under brifing, og stilte meg klar til å brife banen. Etter åtte minutter der ute var følelsen enda bedre.

Video fra begge løpene våre her. Takk til kameramennene Mille og Jose!

Silje Johansen med Liz, Tarjei Bratt Hveding-Gabrielsen med Galena og Robert Bratt Hveding-Gabrielsen med Arwen og jeg gjorde oss klare. Vi var 6. lag ut. Vi hadde blitt enige om å beholde lagrekkefølgen de hadde planlagt på forhånd, med debutantene i midten, Silje til slutt og jeg først. Å komme opp av gangen og se (og høre!!!) rundt 80 norske supportere gir en gledesrus av de sjeldne. Tenk at SÅ mange bruker tid og penger for å dra ned for å støtte det norske laget! I AGILITY! Det er ganske fantastisk!

Dommeren blåste i fløyta, og vi startet. Tequila lot seg også gire opp av supporternes rop, og leverte et godt løp. Ting fungerte godt, tross et par litt vide svinger. I mål ventet vi på lagkameratene våre, som cruiset gjennom en etter en, og kom i mål med store smil. Liz rev en kloss på muren, som var nest siste hinder, men hva gjorde vel det – vi hadde tre feilfrie, og havnet på en 5. plass før finalen! Fantastisk!

Vi gikk ned hundene sammen og «debriefet» oss selv litt, før litt mat på tribunen sammen med supporterne, og heie fram large-laget. Etter en times tid gikk jeg ned til garderoben for å slappe av og nullstille før neste løp. Å ligge på et hardt betonggulv med bare et fleeceteppe mellom er ikke direkte behagelig, men du verden så godt det gjør! Å være på VM er utrolig slitsomt på grunn av trøkket i hallen, så når man skal gå to løp på samme dag er det viktig å samle krefter. Etter hvert kom også Tarjei og Robert ned for å lade. Vi så sikkert veldig fine ut der vi lå strødd på gulvet, hehe.

Også de tobeinte må ligge på lading i garderoben. Direkte behagelig var det ikke…
Også de tobeinte må ligge på lading i garderoben. Direkte behagelig var det ikke…

Ny bane og nye muligheter. Nå var det Sascha Grunder fra Sveits som skulle dømme. Jeg har alltid gått bra på banene hans, så jeg gledet meg til å se hva han hadde funnet på. Da vi fikk tegningen i hånden ble jeg først litt skuffet, og slet med å se de gode linjene og flyten. Etter å ha diskutert med lagkameratene og gått rundt banen ble det imidlertid greiere, så gikk inn til brifing med en holdning som var litt mer positiv. Åtte minutter senere hadde holdningen steget enda noen hakk, og jeg bestemte meg for at dette ble bra.

I finalen ble resultatlista snudd på hodet, slik at vi startet 5. sist. Så på noen lag, men brukte det meste av tid før løpet i garderoben og ute på luftetur med Tequila. Med seks lag igjen gjorde vi oss klare til å gå inn i slusene. Vi var klare til innsats igjen, og forventningsfulle supportere hylte som gale fra tribunen. Her var det bare å levere. Jeg har ikke den raskeste hunden, men hun er stabil. Hvis feltene satt ville det bli bra, og det gjorde det! Supporterne ropte oss fram, og det å høre jubelbrølene deres etter hvert felt ga en god bekreftelse for å pushe på enda mer – alt klaffet, og vi leverte nok et feilfritt løp. Det gjorde to andre lagkamerater også, så vi sto igjen med nok et feilfritt resultat – dette ble spennende!

De fire landene etter oss gikk, og spenningen steg. Fikk de feil, og løp de fort nok? Det var vanskelig å holde oversikt, og da sistemann gikk i mål visste vi fortsatt ikke hvor vi hadde havnet. Resultatservicen i Italia var nemlig tragisk dårlig. Noen kom bort og gratulerte oss med 2. eller 3.-plass sammenlagt. Andre mente vi hadde falt ned på 6.

Etter noe som føltes som en evighet kom imidlertid den offisielle lista, som så slik ut:

  1. Tsjekkia – 229,071
  2. Østerrike – 231,225
  3. Litauen – 232,02
  4. Tyskland – 232,084
  5. Norge – 233,752

SÅ nær bronse, så det var jo en liten nedtur der og da selv om vi også var utrolig fornøyde med innsatsen. En utrolig morsom opplevelse som viser at også Norge kan, så det gir motivasjon for videre trening. Tusen takk til Tarjei, Robert og Silje!

De neste dagene var det bare å kose seg og heie fram de andre utøverne, norske som utenlandske. Jeg og Tequila hadde gjort vårt. Det var mange gode prestasjoner. Det er alltid stort å se min store helt Silvia Trkman gå. I tillegg var Pavol Vakonic sine fantastiske løp som ga 1. og 2. plass individuelt helt rått å se på. FOR en prestasjon, både fysisk og ikke minst mentalt! Han løp med to hunder etter hverandre, og knuste alle! Å se Andy de Groote fra Belgia, som har vært Åsmarka blandedes faste trener de siste tre årene løpe inn til sølv var også helt fantastisk. For et VM!

Treneren vår, Andy de Groote fra Belgia, vant sølv!
Treneren vår, Andy de Groote fra Belgia, vant sølv!

Det hele ble rundet av med fem retters supportermiddag søndag kveld. Om lag 70 av de tilreisende var samlet, i tillegg til troppen. Det ble en hyggelig kveld med fine taler og god mat. Utøverne rettet en stort takk til supporterne, som ble kåret til VMs beste heiagjeng av FCI – ikke verst, og vel fortjent! Tusen takk til hver eneste en av dere – dere gjør faktisk en forskjell! En stor takk fortjener også sponsorer, treningskameratene mine i Åsmarka blandede og andre støttespillere. Uten dere hadde vi ikke vært der vi er i dag!

Middag med supporterne - stor stas!
Middag med supporterne – stor stas!

Neste år er det VM i Zaragoza, Spania. Vegen dit er lang, og uttaket blir knallhardt, men vi er allerede i gang med forberedelsene… Dette blir bra!

 

Zaragoza 2016...
Zaragoza 2016…

Livesending på European Dog show

Legg igjen en kommentar til Livesending på European Dog show

meg-og-jeanette-i-agria-studioJeanette Bretteville, Tequila og jeg på livesending fra Agrias studio på EDS.

I forbindelse med European Dog show var jeg og hundene invitert til Agrias livesending for å snakke om agility. Det var en utrolig morsom opplevelse! Både Jess og Tequila ble med. Tequila er en medievant liten hund, så var ikke i tvil om at hun ville takle utfordringen med kameraer, lys og masse liv rundt. Hun har blant annet vært med på God Morgen Norge tidligere, samt på både NRK og TV2-nyhetene, samt radiosendinger. Jess var jeg litt mer spent på siden hun er en ung hund, men hun tok det med knusende ro – utrolig moro!

Vi varmet opp med en liten kikkerunde rundt i hallene før det var tid for hår og sminke. Litt av en luksus for ei som bor midt i skogen! Deretter gikk vi ned til Agrias studio hvor vible intervjuet av Jeanette Bretteville fra Agria. Se videoene fra EDS her:

Jeg og Tequila snakker om agility:

Den kommende agilitystjerna:

Om blogging for Agria:

Vi skal altså blogge fast for Agria i tiden framover, noe som blir utrolig spennende! Jeg kommer til å skrive om hvordan jeg trener opp en agilityhund, samt en del om fysisk trening og forebygging av skader. Reiser, konkurranser, kurs og andre ting jeg er opptatt av skal jeg også skrive om, så det skal bli litt lesestoff også for de som ikke bare er interessert i agility. Dersom det er ønsker om temaer er det bare å komme med tilbakemeldinger!

Til slutt, noen bilder fra helgen på EDS:

jess-i-sminken

Stressa bordercollievalp? Not so much 😉

hunder-i-sengGodt å slappe av på hotellet etter en lang dag med mange inntrykk!