Nå har jeg lært at et skarve gnagsår kan få alvorlige konsekvenser…

Legg igjen en kommentar til Nå har jeg lært at et skarve gnagsår kan få alvorlige konsekvenser…

Denne helga hadde jeg store planer om både skirennet Stenfjellrunden og treningskonkurranse i agility. Slik ble det ikke! I stedet ligger jeg på sofaen og «koser meg» med antibiotika og sårrens…

Det hele startet på tirsdag. Vi gikk en lang og flott skitur i det nydelige været. Jeg fikk gnagsår på hælene (som vanlig), slang på en Compeed og tenkte ikke mer over saken. Dagen etter var beinet litt ømt, men det har jeg vært borti før også. Det går som regel over! Torsdag hadde jeg morgenvakt på jobb. Følte meg litt uggen, og utover dagen ble det verre med feber og stadig vondere bein. Da jeg ikke hadde matlyst til lunsj skjønte jeg at det kanskje var på tide å komme seg hjem. Der er jeg litt som Tequila – når vi ikke spiser er det noe alvorlig galt 😛

På kjøreturen hjem stupte formen. Jeg måtte stoppe underveis, og da jeg gikk inn døra hjemme følte jeg meg helt elendig. Ringte legen, som ba meg komme med en gang.

Gnagsåret hadde blitt infisert, og nå har jeg fått en skikkelig lærepenge «the hard way». En  infeksjon kan føre til blodforgiftning, som i verste fall kan være dødelig om man ikke får behandling raskt nok…! Rød stripe på beinet, smerter og feber var visst ikke noe godt tegn, så det var bare å måke på med antibiotika.

En ting er sikkert, og det er at jeg kommer til å bli nøye med å rense gnagsår skikkelig heretter!


Vi har jobbet så hardt for dette – endelig er vi der!

Legg igjen en kommentar til Vi har jobbet så hardt for dette – endelig er vi der!
Jess og hennes nye venninne, Tàri, poserer.

I går kveld kom vi vel hjem fra Tromsø. Flyet landet som det skulle – jeg har ikke landet ennå, men det er lov iblant 😉

ENDELIG fikk vi de to siste nappene i hopp, slik at vi kan rykke opp til klasse 3 der også. Nappene har kommet jevnt den siste tiden, og det er skikkelig kult å løpe med Jess!

Målet var å rykke opp før uttak, slik at vi kunne være med der. Jeg er veldig glad for at det skjedde såpass tidlig i sesongen, slik at vi får trent litt i klasse 3 før det virkelig gjelder.

Opp- og nedturer vil fortsatt komme, men det er en stor seier å i det hele tatt ha kommet dit vi er i dag! Vegen har vært både lang og vanskelig, men jeg er stolt over å ha klart det helt selv, for noen trener/instruktør har vi ikke.

Neste stevne blir på hjemmebane i Moelv i begynnelsen av februar. Før det er det treningskonkurranse på Farmen. Juhuu!

En stor takk til Wenche og Tàri, som ble med på galskapen og reiste sammen med oss helt til Tromsø for å løpe agility. Vi hadde en super tur 😀 Og til mamma og tante Karin som passet de små hundene.


Storslått gallakveld – TAKK!

Legg igjen en kommentar til Storslått gallakveld – TAKK!
Har intervjuet langrennsstjerna Hilde Gjermundshaug Pedersen mange ganger – denne kvelden ble rollene snudd om! Foto: Helene Marie S. Paalsrud, Ringsaker Blad

I går var det duket for RingsakerGallaen, der både jeg og Mette var invitert fra Åsmarka blandede for våre medaljer i internasjonale mesterskap. Skikkelig artig at kommunen vil hedre oss på en slik måte!

Fullt i foajeen!

Kvelden startet med mottakelse og middag – med egen border collie-vin på bordet!

Ringsaker Blad var blant flere som sendte begivenheten direkte.
Min galla-date, Tore! Foto: Helene Marie S. Paalsrud
Underholdning hører med mellom prisutdelingene! Her ser vi Trine Rein.
Gaute Ormåsen med «Hold back the river».
Dukket til og med opp en ponni på scenen!
…og noen damer fra åsmarken som ikke har på seg kjole så ofte.

Det ble en super kveld og en flott anledning til å vise fram sporten vår for et stort publikum! Fikk en vase og blomster i gave fra kommunen, i tillegg til festen.

Tusen takk til Ringsaker kommune for opplevelsen, til Tore som ble med og til alle som har kommet med gratulasjoner 😀


Langdistansehund i går – sprinthund i dag!

Legg igjen en kommentar til Langdistansehund i går – sprinthund i dag!

I dag har Jess lekt trekkhund igjen!

Det gjorde hun forsåvidt i går også, da vi i løpet av snaut tre timer tilbakela 38 kilometer på ski. I dag var distansen kortere – snørekjøring sprint på Gåsbu – Dørstokkmila.

Denne videoen fra starten sier litt om hvor mye hun gledet seg:

Løypa var kjempefin, og Jess storkoste seg!

Vi endte på en 7. plass i klassen vår, 8 kilometer snørekjøring. Havnet seks minutter og 17 sekunder bak vinneren! Og med tanke på at folk foran oss hadde digre racerbikkjer som er avlet for dette, noen av dem hadde til og med to, så er jeg skikkelig fornøyd 😀

Mamma deltok også med sine dansk-svenske gårdshunder og Linda med puddel. Huskyene har godt av å se noen andre raser i løypa 😉 Greystherne hadde ingen problemer med det.

Håper å få med oss flere konkurranser i løpet av året!

Lørdagens rute!

Feltene sitter på trening men ikke på konkurranse? Her er mine tips!

Legg igjen en kommentar til Feltene sitter på trening men ikke på konkurranse? Her er mine tips!
Tequila i full fart over bommen! Foto: Jukka Pätynen, Koirakuvat.fi

Det aller, aller viktigste er at hunden har forutsetning for å mestre situasjonen.

Med det mener jeg at man har gjort det man forventer av hunden i konkurranse på trening først. Hvis jeg aldri har trent med hindre før og etter, uten å være avhengig av hjelpemidler eller belønning, kan jeg ikke forvente at hunden min skal ha felt i en full bane i konkurransesetting heller.

Jeg må trene på vanskeligere ting enn det jeg regner med å møte i klassen min på stevner. Ellers risikerer jeg å gjøre hunden min usikker på oppgaven sin, og i verste fall ødelegge de timene med trening som har blitt lagt ned.

Foto: Maja Rokavec

Er ikke hunden klar for å løpe felthindre i konkurranse ville jeg ventet, heller enn å starte for tidlig. Og når jeg først velger å starte, er det viktig at jeg forsøker å holde på de samme kriteriene som på trening. Slipper man gjennom ulike kriterier på trening og konkurranser er hunden smart nok til å skjønne forskjell – og man ender kanskje opp med en superhund på trening og flyvende felter på stevne… DET kan ta lang tid å rette opp.

Å se om det er treff eller ikke er ikke alltid så lett når man løper rundt på banen. Da kan det være greit å alliere seg med noen på sidelinja.

Treffer ikke hunden innen kriteriet jeg har satt meg ville jeg sendt hunden på hinderet før bommen og deretter bommen en gang til. Jeg ville ikke bare tatt nedgangen med en gang, for hva risikerer man å lære hunden ved  gjøre det? At det er slik «feltet» skal være. Sprett av, tilbake, videre og belønning. Jeg synes det er bedre å ta sekvensen på nytt, for å gjenskape situasjonen og gi hunden en sjanse til å korrigere seg. Funker det ikke på andre forsøk heller går jeg av banen, evt. tar kun nedgangen. Treffer den er det jubel på veg ut, bommer den nok en gang later jeg som ingenting. Hva man får gjort avhenger av situasjonen og hva som har skjedd tidligere i banen – og hvilket land du er i. I Tyskland oppmuntres man til å ta sekvenser på nytt og prøve til man lykkes. Her hjemme er det begrensninger på trening i banen som man må ta hensyn til. Derfor kan det være lurt å tenke gjennom hvordan man vil håndtere et dårlig felt i forkant av løpet.

Dette er investeringer jeg gjerne koster på meg en disk eller ti for!

Les også: Running contacts-trening hos Mona Grefenstein igjen!

Så er det slik at et og annet dårlig felt kan dukke opp etter hvert. Og det er ingen krise! Det hender seg jo at hundene bommer på slalominngang eller river også, selv om det vanligvis ikke er noe problem. Verden går ikke under av den grunn 🙂

Kunne skrevet mye om dette temaet, men i bunn og grunn er det viktigste at hunden skal ha forutsetning for å mestre utfordringene som møter den.

God trening!


Ett riv fra seier og cert i klasse 3-debuten!

Legg igjen en kommentar til Ett riv fra seier og cert i klasse 3-debuten!

For en fantastisk helg på Haslemoen!

Ikke nok med at Jess leverte seier i agility og opprykk, samt to fine hoppløp på lørdag. (se video av alle løpene lenger ned).

I dag klinte hun jammen til med et supert løp i sin agility 3-debut også! Raskeste tid, kun et skarve riv fra seier og cert – fantastisk! 4. plass endte vi på.

Dessverre ingen video av løpet, men her ser dere søster Hurra. Vi hadde en kortere sving på hinder to, og klarte dermed å slå treningskameratene våre med 0,9 sekunder 😉

Her ser dere løpene til Jess fra lørdagen:

Denne helgen har vært en gedigen opptur, endelig begynner det å løsne 😀


Oppfordrer til å starte rakettoppskyting klokka 18 av hensyn til trøtte barn – hva med hensynet til dyra, som i verste fall kan dø?

Legg igjen en kommentar til Oppfordrer til å starte rakettoppskyting klokka 18 av hensyn til trøtte barn – hva med hensynet til dyra, som i verste fall kan dø?
Denne plakaten henger hos et utsalg i Rogaland. Foto: Else Berit Fauske

Jeg ble litt satt ut da jeg så denne reklameplakaten fra Svea fireworks.

«Våkne barn feirer best! La barna slippe å vente helt til midnatt. Det er lov å starte festen allerede kl. 18.00».

Seriøst…? Klarer ikke barnet å holde seg våken til midnatt så gi det et stjerneskudd, og prøv igjen neste år. Jeg tror ikke det skader et barn så mye å gå glipp av rakettene på nyttårsaften. Men rakettene kan både skade og i verste fall ta livet av et dyr.

Stadig flere oppfordrer folk til å konsentrere oppskytingen til rundt midnatt, av hensyn til dyr som blir skremt. Bauhaus er blant de store kjedene som har tatt et tydelig standpunkt og sluttet å selge fyrverkeri.

Vi har hørt om fugler som dør i hopetall, vettskremte hester som sliter seg og løper i døden, og hvert år forsvinner både hunder og katter fra hjemmene sine etter å ha blitt skremt av fyrverkeri. Noen av dem kommer aldri tilbake.

Selvsagt har også vi som dyreeiere et ansvar for å passe på dyra våre, og gjøre nyttårsaften mest mulig skånsom for dem. Men jo flere timer oppskytingen strekker seg ut over, jo vanskeligere er det. En hund for eksempel, har sannsynligvis behov for å komme seg ut på do i løpet av de åtte timene man har lov til å skyte opp raketter.

Les også:  Agrias råd til nyttårsfeiringen

For ikke å snakke om alle de som skyter opp raketter både før og etter det lovlige tidsrommet, men det er en annen diskusjon.

Jeg hadde inntrykk av at Svea Fireworks klarte å ha to tanker i hodet – både å tjene penger på salg av fyrverkeri og samtidig vise en liten innsats dyra. Blant annet fordi de for noen år siden sendte ut gratis CDer med fyrverkerilyder til dyreeiere. Et tiltak jeg har skrevet varmt om tidligere.  Jeg har full forståelse for at de vil selge produktene sine, men å gjøre det på denne måten mener jeg er en solid bommert. Jeg tror det hadde gitt dem mer cred og salg å håndtere dette på en annen måte. Hvor kult hadde det ikke vært om de heller viste verden at de tenker på dyra, og gikk i bresjen for å konsentrere oppskytingen rundt midnatt i stedet?

Jeg sendte en melding til dem på Facebook for en kommentar til bloggen min, og fikk raskt svar:

Hei Jeanette, fyrverkeri er tillatt fra 18:00 til 02:00 på nyttårsaften og vi oppfordrer alle til å holde seg innenfor disse rammene. Vi anbefaler at dyreeiere med lydsensitive dyr passer ekstra godt på dyrene sine i denne perioden.

Videre driver vi jo med fyrverkeri, så jeg synes det bare er naturlig at vi gir gode tips om hvordan også de minste barna kan få en flott nyttårsfeiring.

Vel – nå har i alle fall Svea Fireworks fått noen gode tips fra meg, som jeg tror ganske mange dyreeiere rundt om i landet er enige om.


Helt konge på julaften

Legg igjen en kommentar til Helt konge på julaften

Når man er eldst i flokken følger det med visse privilegier, deriblant egen stol ved bordet på julaften. Max nøt kvelden som en konge – men selvsagt var det bare Kingsmoor (sponset) i skåla hans, ikke julemat. Oppmerksomheten var det derimot ingen begrensninger på!

…ei heller fra pommen Diva, som hadde løpetid…

Utpå dagen i dag ble det offroad kicksparktur med mamma og hundene hennes. Jess storkoste seg! Hundene har vært i null aktivitet de siste dagene på grunn av hektiske dager på jobb, derfor var det fint å få løpt fra seg litt!

Max og Tequila fikk en tur i skogen før det ble mørkt. Tequila fikk bære kløv, og koste seg med det!


Om noen uker drar vi tilbake til Tromsø!

Legg igjen en kommentar til Om noen uker drar vi tilbake til Tromsø!
Jess og Tequila i Tromsø hundehall!

I høst hadde jeg med Jess og Tequila til Tromsø for turer og agility. Siste helga i januar drar jeg og Jess tilbake igjen for å være med på Nordlyshoppet, takket være pengene jeg tjente på å selge premier og hundeutstyr jeg ikke har bruk for. Hurra!

Les også: Salgskveld ble kjempesuksess!

Det er stevne i Tromsø hundehall med seks offisielle løp, mot de vanlige fire. Jeg tror de nye reglene, som tillater arrangørene større fleksibilitet, er kjempepositivt for mange klubber! Ved å arrangere flere klasser kan de tiltrekke seg flere deltakere langveisfra, og de tjener mer penger på stevnene sine. Vinn-vinn!

Forhåpentligvis drar vi hjem med napp. Målet for våren er å nappe Jess opp i klasse 3, slik at vi kan være med på landslagsuttak. Vi mangler to i hopp og to i agility. Det positive er at vi har meldt oss ut av diske-klubben og inn i fem feil-klubben! Feilfri-klubben neste 😉