Min lille øyesten, Daisy

Legg igjen en kommentar til Min lille øyesten, Daisy

Også kom tårene… Jeg gråter i skrivende stund fordi det å skrive dette gjør at det nå virkelig går opp for meg. At våre veier skulle skilles allerede nå. Det gjør så vondt. Daisy kommer ikke hjem igjen…

For ca 2 mnd siden dro Daisy til Sverige. Hun skulle til min gamle sjef og trener som forøvrig også er hun som nå har Mandino. Vi har hatt mye motgang, skader og utfordringer med Daisy. I tillegg har jeg opplevd den siste tiden mye usikkerhet og frustrasjon ift har hun fortsatt vondt, har hun ikke? Sitter det i hodet, eller gjør det ikke? Så vi sto veldig fast og dagene gikk i berg og dalbane. En siste endring hos Daisy var at hun var så utrolig misfornøyd i boksen. Uansett nabo og plassering. Hun sparket masse hull i boksen sin og vi tenkte det måtte ha noe med hormoner å gjøre. Satte henne på resept belagt medisin etter å ha gjennomført en ultralyd hvor den ene eggstokken var noe hoven med et stort egg. Dessverre ga dette heller ingen effekt.

Derfor valgte jeg å gjøre grep. Skifte miljø og få noen helt nye øyne til å se på henne. Med sikkerhet viste jeg at er det noen som kan hjelpe henne i riktig retning så er det der. Der har hun både en dyktig GP rytter og landslagsveterinær under samme tak. Jeg har selv jobbet på dette stedet så kjenner godt til rutiner osv.

Tilbakemeldingene jeg fikk var at hun er ikke så lett.

Likevel har hun respondert på det de har gjort der nede og blitt noe bedre! Hun er også helt rolig og fornøyd både i boks og ute. Ikke kranglete på de andre hestene.

Meg og Daisy 2,5 år siden

Jeg har gått så sykt mange runder med meg selv og mine nærmeste.

Om hun kommer tilbake, vil alt bare bli som før med det samme? Eller er det en sjanse for at hun kan ha blitt bedre med en liten reset i Sverige?

Vil hun noen gang kunne bli den spranghesten som jeg har ønsket meg og som jeg for så vidt fikk en forsmak på fra når hun var 5 år og «frisk»? Det får vi dessverre aldri svar på. Jeg har bestemt meg for at hun skal få bli i Sverige. Der hvor ting nå begynner og løsne for henne og hun virker til å være fornøyd. Jeg er redd det sitter for mye i ¨veggene¨ her med skade, vondt og smerte. Hun har hatt utrolig mye uflaks den frøkna og redd det sitter litt i underhuden hennes når hun går på de samme banene osv. I over 2 år med skader, behandlinger, operasjon og opptrening om hverandre. Definitivt en hest ikke bare jeg men ganske mange her har fått brynt seg ordentlig på av både fagfolk og ryttere. Hun er altså den særeste og rareste dama i gata, men også den nok mest talentfulle og tøffeste.

Nå brytes mønsteret og jeg håper min lille øyesten vil blomstre og få vist hvilken talentfull ung dame hun egentlig er! For en råere hest skal man lete lenge etter! Jeg har en drøm om å en dag få henne tilbake når hun er pensjonert fra sporen og kan avles på <3 En liten mini Daisy en dag kanskje? <3

Crazy Daisy (kjært barn mange navn) vi ses igjen og hils Mandino <3

¨Daisy¨ – Eglantine du Sartel

På gjensyn…

Legg igjen en kommentar til På gjensyn…

Noen kommer og noen går. Det er noe jeg kanskje begynner og akseptere selv om jeg alltid syns det er fryktelig trist uansett om en hest blir solgt eller bare når en treningshest reiser hjem igjen. Jeg legger sjel og kjærlighet i alle hestene jeg jobber med. Vi knytter bånd som jeg føler er veldig essensielt skal vi skape så god tillit og så godt samarbeid som mulig.

I dag skal en av hestene reise fra meg og Stall Solstad. Denne delen av hva jeg driver med skulle jeg helst vært for uten. For det er alltid tungt. Jeg har lært meg til å legge vekt på at vi sier på gjensyn, ikke farvel. For farvel er så brutalt. Og jeg håper jo alltid å se og møte på hestene jeg har hatt her ved en senere anledning.

6 år gamle Happy har vært hos meg siden slutten av april. Vi måtte begynne helt fra 0 – eller egentlig på minus siden. For hun har vært redd for å ha noen på ryggen og derfor ikke gjort noe særlig det siste året. Hun er den type hest som er sensitiv og skeptisk. Etter å sette henne inn i mitt ¨innridnings-system¨ for 3 åringer med ekstra fokus på å trygge henne i skumle situasjoner ga det henne etterhvert forutsigbart og progresjonen ble med ukene stor!

Happy står oppstilt på gresset og viser seg frem
Happy hopper hinder
Alsidig liten dame som også etterhvert hoppet en liten bane

Happy startet sitt aller første stevne med meg. Personlig er jeg så takknemlig for å kunne veilede hestene inn i noe slikt og kunne gi dem en god så god opplevelse som mulig. Det er som å være deres mor på første skoledag. Det føles helt spesielt <3 Så var det ekstra gøy og en bonus at Happy og jeg vant klassen over 22 andre deltakere.

1 plass med Happy, sløyfen på plass
Happy syntes først det var veldig skummelt og ha sløyfa på hodet, men med litt trening etter premiesermoni gikk det mye bedre

Når en hest har hatt dårlige opplevelser krever det 100 ganger flere gode opplevelser i læreprosessen enn om en hest bare er grønn.

Her har jeg noen punkter jeg syns er viktig når jeg arbeider med hestene:

  • Les hestens kroppsspråk og les hestens kroppsspråk!
  • Gå ikke for raskt frem
  • Gjør ting forutsigbart, skap et system og følg det hele veien
  • Vær en trygg leder
  • Positiv forsterkning

Dette er nok hovedpunktene jeg jobber utifra for å få de beste resultatene på alle hestene men nok spesielt på denne type hest og generelt på unghest. Er man usikker, så spør noen som har erfaring. Veien kan plutselig bli unødvendig lang og føles umulig om man trår veldig feil.

Nå er Happy solgt og skal starte nye eventyr hos sin nye familie og snart kommer det noen nye hester inn og det er alltid veldig spennende 🙂


Note to myself…!

Legg igjen en kommentar til Note to myself…!

¨Man lærer så lenge man lever¨ – er det vel noe som heter. I dag ble en sånn dag. Jeg burde ha vist bedre…

Vi har i dag vært på årets første stevne! Ord kunne ikke beskrive hvor glad jeg var for å hoppe inn i den hvite ridebuksa igjen!

Så glad for å være på stevne igjen!

Dressurstevne med Eva og Quitage sto på agendaen. Eva aner jeg ikke om har gått dressurstevne før. Jeg har mine tvil da hun på hjemmebane fort ble anspent av å gå i dressursalen og når jeg ville jobbe henne i nedsittende trav. Men så plutselig har hun blitt så ridbar og fin hjemme! For morro har vi prøvd seriebytter, traverer i alle gangarter osv osv. Hun gjør dette veldig enkelt da hun har lett for spesielt galopp arbeidet og er lydig for hjelperne. SÅ, vi bestemte oss for å ta henne med ut på stevne for å se hvordan hun gjør det innenfor railen. Med samråd av trenere diskuterte jeg hvorvidt hvilken klasse vi burde prøve oss i. Selv tenkte jeg LB eller MB. Siden hun ikke gjør kontra så lett var LA utelukket 😛 Og da ble det enstemt fra trenerne mine at vi burde stille i MB.

Så ja det gjorde vi i dag. Hun ¨eide det¨ på oppvarmingen og var kjempe fin og passe energisk! Men, så fort vi kom ut i railen ble hun litt høy og mørk. Det tok flere minutter før jeg fikk hun til å slappe noe som helst av. Men hun avsluttet ganske så ok. Selv med litt tralopp og div. rariteter her og der skåret hun såppas godt på andre ting at hun fikk karret seg gjennom og fikk godkjent program. Hun trenger nok bare å komme seg innenfor railen gjentatte ganger. Og det og være på stevne uten hinder er vel litt uvant for henne. Alt i alt er jeg fornøyd med deby frøkna mi <3

Som hest nr 2 ut for meg var Quitage. Jeg har ikke ridd MB på henne før, så vi hadde her også bare helt lave skuldre og ingen forventinger. Hjemme har vi trent oss sterkere og hatt våre utfordringer, men vi har klart å forbedre sakte men sikkert den siste tiden. Så vi er absolutt klar over vi har forbedringspotensiale. Men damen leverer slik bare damen kan og vi snuser på 7ere flere steder og det var jo veldig hyggelig. Når vi også får 0 på et par ting hvor rytter sover i timen og burde i det minste forsøkt å vise øvelsen selv om den før ikke gikk helt som det skulle, så vil jeg si det kan jo bare bli bedre! Og jeg gleder meg allerede til neste gang 😀

Det som går igjen på begge hestene er denne: galopp økning – samling – kontra og bytte. Her må vi i hardtrening!

Travøkningene til Q burde vært en severdighet og attraksjon åpen for alle. Hun er blitt helt magisk!

Uansett mye bra og mye som kan bli bedre! Og det gjør det jo bare gøy så vi har noe å jobbe videre med 🙂

Herlig gjeng var vi i dag og jeg er så takknemlig! For det skal sies at uten medhjelperne mine i dag hadde denne dagen VIRKELIG ikke vært mulig å gjennomføre!!! <3

Q hadde rene fine bytter. Noe vi nettopp har jobbet med er jevn før og jevn etterpå, dette mestret hun veldig bra i dag 😀

Bare synd denne fine dagen skulle avslutte med at jeg ble ELI med begge hestene. Fordi jeg ikke har satt meg inn i dressurregelementiet skikkelig og heller ikke lest stevneinvitasjonen ordentlig og tar bare enkle løsninger med å bare høre på andre.

Så note to myself!

¨Sett av tid og sett deg inn i NRYFstevne (andre gang jeg svikter her på 2 uker) og les og sett deg inn i KR Dressur, IGJEN!¨

For å bli eliminert fordi jeg ikke var kvalifisert, ja det var jo ganske flaut! *Sukk. Jeg burde vel ha vist bedre…

Selv om jeg meldte meg i MB (lovlig) sist helg, så var det ikke det denne helgen nå som det var Lands og Elite stevne.

Hilsen sprangrytteren som prøver og bli dressurrytter 😛


Som tatt ut av en spøkelseshistorie

Legg igjen en kommentar til Som tatt ut av en spøkelseshistorie

Eva har nå hatt totalt 4 uker med behandling hele 3-4 ganger daglig! Det har vært en krevende tid med bla. organisering rundt dette, men til tross for verdens snilleste pasient og i håpet om å gi Eva bedre livskvalitet var det definitivt noe jeg ville gjennomføre!

Jeg var veldig spent dagen Eva kom. Før jeg kjøpte henne var jeg informert om en skade hun hadde hatt som liten, men som i dag ikke hadde noe betydning. Hun hadde som ung fått noe på høyre øye, som har gitt en skade på hornhinnen. Jeg ble informert at hun så helt normalt på øyet som var skadet. Dette var ikke avbildet før salg.

Når jeg ser Eva sin venstre side komme ut av hengeren tenker jeg med en gang wow hvilken flott dame! Så leies hun ut av bilen. Hennes høyre side vises. Jeg fikk sjokk og tar meg selv i at jeg ønsker å rygge bakover. En helt naturlig reaksjon når man ser noe som er litt avskrekkende? Jeg blir trist og skuffet. Men umiddelbart vet jeg ikke hvorfor. For jeg hadde egentlig ingen forventinger om hvordan det skulle se ut. Om man i det hele tatt ville se noe eller ikke. For det hadde jeg ikke fått vite. Ikke annet at hun ikke skulle være plaget med det og at hun så normalt på øyet. Jeg valgte å stole på dette og etter å ha sett på henne en stund så syns jeg hun egentlig er ganske så unik og sjarmerende med det øyet. Vi kalte det spøkelses øye. For hun så litt sånn ut, som tatt ut av en spøkelseshistorie. Litt kult var det jo egentlig også. Men… det tar ikke veldig lang tid før jeg får mistanke. Ser hun egentlig normalt?

Det grå øyet til Eva fra når hun kom
Øyet til Eva da hun kom

I boksen virker hun veldig klønete. Hun dulter borti fórkrybbne, vannkarr og en søyle ved døra. Er hun bare en klønete og vimsete hest når hun nå er på ny plass? Men jeg ser raskt et mønster. Det er kun når hun snur seg den ene veien.

Ved ridning merket jeg ingenting. Heller ikke ved hopping av mindre hinder. Ved longering på en annen side så er det noe rart den ene veien. Hun snur hele hodet mot meg flere ganger og tar heller ikke kroppsspråket mitt på samme måte som den andre veien.

Jeg får etterhvert veterinæren min til å komme for og ta en titt. Han har et scoop som han lyser og forsøker å se inn til selve øyet gjennom hornhinnen. Det er bare grått og han klarer ikke se inn og forbi det grå. Det vil si det var slik jeg var redd for. Hun ser overhodet ikke normalt og ser nok knapt bare lys forandringer og kanskje skygger som beveger seg. På en annen side hun har jo stakkars ikke hatt sjans til å se ting som har stått stille eks. forkrybbe, vannkar etc. som hun har slått seg på en rekke ganger frem til nå. Vi diskuterer mulighetene for om dette er noe som går an å gjøres noe med.

Det ender opp med at vi skal forsøke. VI behandler med ett par ulike medikamenter og etter 2 uker ser vi noe bedring. Vi tar to uker til. Det gleder meg at nå kan hun faktisk se!! 😀 Jeg aner ikke hvor lenge hun kan ha gått med det grå øyet sitt. Jeg klarer ikke å forestille meg hvilken lettelse det må være for henne og kunne få synet tilbake. Hun vil nok aldri kunne se helt normalt. Da det fortsatt er noen merker igjen på øyet, men det at hesten nå har fått øket livskvaliteten er hvertfall helt sikkert! Dette gjør meg så glad og forhåpentligvis Eva også <3

Øyet til Eva viser sterkt forbedret etter flere ukers behandling.
Øyet til Eva pr. d.d.

Grunnen til at jeg ikke har vist (med nærbilde) eller fortalt om dette før er blant annet for at jeg ikke ville at hun skulle bli dømt. Slik jeg holdt på å gjøre selv. Helt til jeg ble mer vant til å se på det og klarte å se det unike ved henne. Hadde det bare vært en skjønnhetsfeil hadde vi ikke gjort noe med det, men når jeg så at hun tydelig var hindret og hemmet er jeg veldig glad vi la ned ressurser til å forsøke og forbedre det! Eva hadde for meg uansett vært like vakker!

Synd er det at man dømmer så fort. Hadde du kjøpt en hest med et grått øye som var nærmest helt blind? Trolig ikke. Og trolig ikke jeg heller. Likevel er jeg veldig glad ting ble som det ble. Eva er en fantastisk hest og jeg er også så glad jeg fikk sjansen til å hjelpe henne <3

Eva og Louise
Min lille solstråle <3

Å være spretten er stort sett en god ting, eller?

Legg igjen en kommentar til Å være spretten er stort sett en god ting, eller?

Søndag for 2,5 uker siden sto sprangbanen oppe og jeg skulle ut å hoppe med Eva for tredje gang. Men det gikk ikke helt som planlagt…

Jeg får en telefon om at Eva har hoppet over gjerdet sitt. Og hun hadde ikke bare hoppet over gjerdet til paddocken sin. Hun har også kræsjet inn i et gjerdet nr to og klart å karre seg over gjerdet som da går over til hovedhuset på gården. Begge disse gjerdene er 140-150cm høyt med 3,5m i mellom. En aldri så liten kløne stuss der altså.

Bildet som viser hvor Eva hoppet over.
Rød merking viser hvor hun hoppet over

En liten hud flik hang igjen midt på metallet på netting gjerdet. 2 ballong knær og ellers noen små rifter, også på et bakbein kom fort til syne.

Umiddelbart satte jeg igang med å kjøle ned med kaldt vann. 20 min med kjøling ble repetert flere ganger den kvelden. Heldigvis så hun ikke halt ut sånn med det første, men redselen for at dette kunne være noe alvorlig var der likevel etter alt jeg har vært gjennom i det siste. Skulle det virkelig være mulig at under 3 uker med ny hest så skulle hun skade seg?!

Hovene knær på hesten, Eva
Mitt beste tips til akutt hjelp er å kjøle ned det skadede området så fort som over hode mulig! OBS! Ikke kjøl for lenge av gangen. 20-30 min er anbefalt max kjøling og heller repetere dette med gjevne mellomrom.

De påfølgende dagene ble hevelsen større og flittig bruk med grønleire, kjøleleire, kjøling og bandasjer ble brukt i håp om at hevelsen skulle trekke seg tilbake. Hun begynte også å gå mer stivt. Jeg levde i håpet at det kun var fordi hevelsen var så stor at det var vanskelig å bøye knærne. Det er så vanskelig å bedømme når begge beina er like ille. Om hun faktisk er litt halt eller ikke, når hun potensielt kan være like halt på begge beina!? Etter veiledning fra veterinæren min så satte vi henne på betennelsesdempende og smertestillende i 1 uke. Og heldigvis gikk hevelsen ned mer og mer for hver dag. Etter 1,5 uke var hevelsen helt borte og kun noe varme forskjell igjen. Hun hadde også noen små sår og rifter så vanskelig og bedømme om varmen kom fra sårene eller noe inni.

Heldigvis så skal det heller ikke være så mye ¨farlig¨ som er veldig lett og få alvorlige skader på i partiet rett over knærne og knærne. Så jeg fikk beskjed av veterinær at jeg måtte puste med magen og fortsatt sove om nettene. Men det var jo ikke så veldig lett :S Mønstre henne i trav var absolutt ikke noe jeg turte å gjøre i redsel om at det ikke skulle se bra ut! For det vet jeg ikke om jeg hadde klart å takle.

Hun ble kun leid og fikk gå i skrittemaskin. Helt til i går da skulle hun få begynne å trave etter klarsignal fra veterinær om at nå ser beinet såppas pent ut at vi nå fikk prøve å se.

Jeg er alene og sykt nervøs på hva som kom til å møte meg. Tar hun i longsjen og slipper henne ut i lina. Og YES, det er fin takt, ingen nikking og selv om hun er sprek så syns hvertfall jeg at hun fører frambeina som normalt. Type 20 kg faller fra mine skuldre! Jeg prøver å stole på det jeg ser, selv om jeg sliter med at jeg fort kan bli paranoid.

I dag satt jeg på henne for første gang på 2,5 uke. Selv om hun er ivrig og happy for å gjøre noe mer enn å bare leie, så føles det likevel ok. Nå gjenstår det å se om hun tåler dette uten at varmegangen og hevelse kommer tilbake. Jeg kommer til å gå gradvis frem i økning og får en sjekk på henne igjen ved neste uke. Håper da virkelig på klarsignal til at vi kan begynne normal trening igjen. Jeg som var SÅ klar til å komme skikkelig igang med hoppingen og ridningen igjen, også får du bare en ¨dør¨ i trynet bare ett par timer før vi skulle hoppe.

Skulle tro uflaksen snart var brukt opp? Jeg velger nå hvertfall å håpe på det. Så da fikk vi litt fartsdumper også kommer vi nå bare sterkere tilbake 😀

*Krysser fingrene* for tirsdag neste uke, da kommer den endelige dommen :O

Louise rir Eva for første gang på 2,5 uke, lettet.
Ett stk. lettet smil, når alt kjennes ok ut så langt 🙂


Bedre lykke denne gang?

Legg igjen en kommentar til Bedre lykke denne gang?

Min nye hest, ¨Leo¨ som jeg kjøpte på auksjon var dessverre ingen stor suksess. For min del ble det med den éne rideturen. Imens jeg hadde rideforbud og satt med hjernerystelse kastet han også av en stunt rytter to ganger som jeg hadde leid inn.

Det viser seg at han hadde vondt i ryggen og et større avvik fremkommer som ikke var nevnt i vet.rapport ved kjøpet, derfor ble vi enige med auksjonen at vi skulle finne en løsning på problemet.

Den løsningen har vi nå funnet. Leo reiste herfra på søndag. Noe som så klart var vemodig. Men jeg setter blikket videre og jeg er glad for å presentere min nye nykommer, hoppen med navnet Eva 😀

Selv syns jeg Eva har et veldig pent utrykk
Selv syns jeg Eva har et veldig pent og elegant utrykk
Eva har en spennende avstamning og er etter Zelote VDL (Chin Chin) mf. Ramiro Z.
Eva har en spennende avstamning og er etter Zelote VDL (Chin Chin) mf. Ramiro Z.
Leo hadde også Chin Chin så de har en liten likhet, ellers to helt forskjellige hester.

Eva er en voksen og mye mer erfaren hest enn Leo, hun er kåret og har en god avstamning. Hun er fra hva jeg har fått forklart, en lærehest som er snill og god. En typisk hest som ¨alle¨ burde ha 🙂
Hun vil bli en salgshest her hos meg men jeg håper at jeg likevel vil kunne få det mye morro med Eva før hun reiser videre.

Bilde av kroppen til Eva. hun har en fin holdning.
med sine 166cm og denne kroppen tenker jeg hun er en helt ideel sportshest 🙂

Nå blir det også denne gangen som sist, at jeg har ikke ridd eller sett hesten før, så nok en gang blir det veldig spennende og se hva for en forundringspakke som kommer denne gangen :O

Denne gangen har jeg fått mer info og sett flere video. Jeg har trua på at dette blir veldig bra 😀

Har fortsatt ikke fått dato får når hun kommer, men det blir nok veldig snart! Jeg er kjempe spent og krysser fingrene!


Forundrings¨pakken¨ min har bydd på litt forundringer

Legg igjen en kommentar til Forundrings¨pakken¨ min har bydd på litt forundringer

Min nye hest Leandro kom i går og reisen har gått veldig veldig fint for han. Leandro virket ikke sliten eller trøtt i det hele tatt. Han hadde både spist og drukket bra gjennom reisen samt sovet godt på natta.

I går fikk vi satt på nye sko med brodder og longert litt på kvelden. Han var helt eksepsjonell å sko. Selv om han aldri har hatt sko på bakbeina. I ridehallen syntes han det nok var godt å bevege seg litt for han hadde en del energi.

longering før ridning
Longerte først. Han bryr seg ikke om stort. Ikke skvetten for verken lyder eller meg om jeg forsøker og provosere frem en reaksjon.

Han er ellers en super hyggelig kar. Veldig snill på boks og i stall. Kosete og hyggelig å holde på med.

Så i dag tenkte jeg han var klar for å komme igang med ¨hverdagen¨ og la han få en liten rideøkt. Siden jeg ikke vet så mye om han så longerte jeg først. Deretter brukte jeg god tid på påstigningen. Klappet og dunket rundt og han ga meg ingen reaksjon. Jeg stiger derfor rolig opp. Det går fint i 1 sekund. Rekker ikke sette høyre fot inn i stigbøylen får ett eller annet eksploderer i han. Det kom helt ut av det blå og jeg var totalt uforberedt på en så kraftig reaksjon da han ikke hadde så mye rørt på ett øre på testene før jeg steg opp.Etter 4 sekunder er jeg i bakken. Og hesten like rolig etterpå. Veldig merkelig…

Jeg velger å tilgi han. Tenker at det nok ikke er noen som har sitti på ryggen hans siden før auksjonen for 3 uker siden. Det er mye kaldere her enn hva han er vant med og tillegg er ALT nytt. Ny rytter, nytt utstyr, nytt sted osv osv. Og han er jo egentlig bare 4 år (selv om han regnes som 5 i år er det ikke mange dagene inn i sitt 5 år).

Oi hei sann. Der datt jeg av
Oi hei sann…

Vi prøver igjen. Jeg forsøker å nullstille meg, selv om man blir litt fyrt opp av adrenalin og er beredt på at det kan komme igjen. Denne gangen longerer jeg han mer sliten før jeg stiger opp. Jeg tar påstigningen enda ett par nivåer ned. Med at jeg denne gangen tar meg tid til å henge litt på siden. dunke enda mer rundt om kring. Nå er han mer var enn tidligere. Men gjør ingenting annet at han er skeptisk i blikket. Han blir til slutt litt mer ¨lei¨ og aksepterer meg bedre. Jeg forsøker og stige opp igjen. Og da med suksess. Jeg fikk lov til å bli sittende og vi hadde noen fine runder i både skritt og trav. Det var en god avslutning å kjenne på for både han og meg.

Leandro i fin form i traven
Leandro gikk stabilt og taktfast i trav

Jeg krevde ingenting ved ridningen men likevel ga han meg en ganske så god følelse av egen balanse og god takt. Så det bor en god og fin kar inni der. Det er helt sikkert! Håper det kun dreide seg om en litt dårlig start og at vi bare vil klatre oppover fra nå av 😀

Jeg lar meg ikke skremme og er klar for neste runde! Selv om kroppen har slått seg litt. Kan ikke huske siste jeg datt av men kjenner at jeg ikke er 18 år lengre 😛


Hesteflokken blir større!

Legg igjen en kommentar til Hesteflokken blir større!

Kjøpe hest på auksjon er noe jeg så langt ikke har testet før. Det motstrider egentlig veldig i hva jeg er komfortabel med. Likevel er det ikke så lett og reise rundt å prøve hester i disse dager. Så her en kveld satt jeg da. Bøy på to av 63 hester på en av Europas største online auksjoner. Hester ble solgt til de fleste europeiske land også USA. Kun èn hest ble solgt til Norge. Og det var til meg 😀 :O

Så førstkommende helg kommer han! Leandro er en nettopp fylt 5 års vallak på 164cm. Han har særdeles gode blodslinjer som fra bla. Vleut, Darco, Chin Chin. Han omtales av testryttere at han er usedvanlig ridbar for sin unge alder og er modig nok til å gå mot større hinder. Han vist med fult sett med røntgen, en veterinær attest, 3 bilder og 1 video 😛

Min nye hest leandro. Brun vallak
Jeg har lett for å falle for blikket til hestene. Syns Leandro har så gode øyne!

Jeg klarer nesten ikke vente til min forundringspakke ankommer til helgen! Det blir virkelig spennende og jeg håper så inderlig vi matcher hverandre godt sik at dere forhåpentligvis ser oss på unghest championatene som kommer 😀

Leandro
Hopper med fin teknikk selv for sin unge alder
Tenke seg til, her var han bare 4år gammel!


Et sterkt møte med dyretolk

Legg igjen en kommentar til Et sterkt møte med dyretolk

I går hadde jeg besøk av dyretolk til Daisy og Joey noe som endte i en mye mer følelsesmessig opplevelse enn jeg noen gang kunne forestille meg. Når sannheten og realiteten jeg selv kanskje har fortrengt blir gjenfortalt av en hest som betyr så ufattelig mye, ja da river det noe enormt i hjertet.

Først ut var Dasiy.

Hun har hele veien slitt litt med forskjellige skader samt rare nykker som vi ikke har klart å få noe forståelse for. Jeg har hatt henne en rekke ganger hos veterinær, tannspesialist, kiropraktor, akupunktør, massør, saltilpasser, testet masse forskjellig utstyr etc etc. Ingenting har ført oss helt i mål. Derfor ønsket jeg å dra frem mitt siste jokerkort, dyretolk.

Les mer

Nå skilles våre veier

Legg igjen en kommentar til Nå skilles våre veier

I morgen reiser Diva på nye eventyr uten meg. Det blir som alltid veldig rart og tungt. Når man tilbringer så mye tid sammen hver dag også plutselig skal det bli stopp. Likevel gjør det meg godt å vite at hun kommer til en 3 generasjons hestefamilie. En skikkelig engasjert hestefamilie som vil gi god oppfølging. Hun skal bli children hest for en gutt på sørlandet. Og jeg gleder meg masse til å følge dem i sporten 🙂

Så god og snill frøken, sommer 2020
Så god og snill frøken, sommer 2020

Diva har vært hos meg i 1,5 år nå og noen av de beste minnene jeg har hatt med henne må være det aller første stevne vårt. Jeg kjente henne ikke så godt enda da vi dro, hun hadde kun vært hos meg i noen dager. Diva imponerte meg på alle plan og runde på runde. Også viste det seg at hun var ei skikkelig kosejente og tok alt på stevneplassen med strålende ro. Diva fikk med seg flere plasseringer hjem fra dette stevne og jeg skjønte at jeg ville få meg ei skikkelig god venninne i denne hesten <3 .

Diva sommer stevne Arendal 2019

Et annet utrolig morsomt minne med Diva var da jeg startet dressur med både Diva og Joey som debuterte. Det virkelig bare bøttet ned men frøkna presterte tross dårlige forhold. Overrasket som jeg var ble Diva nr. 2 i sin klasse slått av ¨storebror¨ Joey.

Alltid en god venn og gi en klem

Diva har lært meg mye på tiden vi har hatt sammen og nå håper jeg hun kan glede og lære sin nye eier. Nå blir det sol, sommer og sørland, Diva <3

English short version:

Diva is sold and is going to become a children horse for a young teenager boy 🙂 I´m so excited to see them together in the sport in the future. They look like such a good team!

I will miss Diva and all our good memories and moments together <3