Alida Louise Sandvold

Også kom tårene… Jeg gråter i skrivende stund fordi det å skrive dette gjør at det nå virkelig går opp for meg. At våre veier skulle skilles allerede nå. Det gjør så vondt. Daisy kommer ikke hjem igjen…

For ca 2 mnd siden dro Daisy til Sverige. Hun skulle til min gamle sjef og trener som forøvrig også er hun som nå har Mandino. Vi har hatt mye motgang, skader og utfordringer med Daisy. I tillegg har jeg opplevd den siste tiden mye usikkerhet og frustrasjon ift har hun fortsatt vondt, har hun ikke? Sitter det i hodet, eller gjør det ikke? Så vi sto veldig fast og dagene gikk i berg og dalbane. En siste endring hos Daisy var at hun var så utrolig misfornøyd i boksen. Uansett nabo og plassering. Hun sparket masse hull i boksen sin og vi tenkte det måtte ha noe med hormoner å gjøre. Satte henne på resept belagt medisin etter å ha gjennomført en ultralyd hvor den ene eggstokken var noe hoven med et stort egg. Dessverre ga dette heller ingen effekt.

Derfor valgte jeg å gjøre grep. Skifte miljø og få noen helt nye øyne til å se på henne. Med sikkerhet viste jeg at er det noen som kan hjelpe henne i riktig retning så er det der. Der har hun både en dyktig GP rytter og landslagsveterinær under samme tak. Jeg har selv jobbet på dette stedet så kjenner godt til rutiner osv.

Tilbakemeldingene jeg fikk var at hun er ikke så lett.

Likevel har hun respondert på det de har gjort der nede og blitt noe bedre! Hun er også helt rolig og fornøyd både i boks og ute. Ikke kranglete på de andre hestene.

Jeg har gått så sykt mange runder med meg selv og mine nærmeste.

Om hun kommer tilbake, vil alt bare bli som før med det samme? Eller er det en sjanse for at hun kan ha blitt bedre med en liten reset i Sverige?

Vil hun noen gang kunne bli den spranghesten som jeg har ønsket meg og som jeg for så vidt fikk en forsmak på fra når hun var 5 år og «frisk»? Det får vi dessverre aldri svar på. Jeg har bestemt meg for at hun skal få bli i Sverige. Der hvor ting nå begynner og løsne for henne og hun virker til å være fornøyd. Jeg er redd det sitter for mye i ¨veggene¨ her med skade, vondt og smerte. Hun har hatt utrolig mye uflaks den frøkna og redd det sitter litt i underhuden hennes når hun går på de samme banene osv. I over 2 år med skader, behandlinger, operasjon og opptrening om hverandre. Definitivt en hest ikke bare jeg men ganske mange her har fått brynt seg ordentlig på av både fagfolk og ryttere. Hun er altså den særeste og rareste dama i gata, men også den nok mest talentfulle og tøffeste.

Nå brytes mønsteret og jeg håper min lille øyesten vil blomstre og få vist hvilken talentfull ung dame hun egentlig er! For en råere hest skal man lete lenge etter! Jeg har en drøm om å en dag få henne tilbake når hun er pensjonert fra sporen og kan avles på <3 En liten mini Daisy en dag kanskje? <3

Crazy Daisy (kjært barn mange navn) vi ses igjen og hils Mandino <3

¨Man lærer så lenge man lever¨ – er det vel noe som heter. I dag ble en sånn dag. Jeg burde ha vist bedre…

Vi har i dag vært på årets første stevne! Ord kunne ikke beskrive hvor glad jeg var for å hoppe inn i den hvite ridebuksa igjen!

Dressurstevne med Eva og Quitage sto på agendaen. Eva aner jeg ikke om har gått dressurstevne før. Jeg har mine tvil da hun på hjemmebane fort ble anspent av å gå i dressursalen og når jeg ville jobbe henne i nedsittende trav. Men så plutselig har hun blitt så ridbar og fin hjemme! For morro har vi prøvd seriebytter, traverer i alle gangarter osv osv. Hun gjør dette veldig enkelt da hun har lett for spesielt galopp arbeidet og er lydig for hjelperne. SÅ, vi bestemte oss for å ta henne med ut på stevne for å se hvordan hun gjør det innenfor railen. Med samråd av trenere diskuterte jeg hvorvidt hvilken klasse vi burde prøve oss i. Selv tenkte jeg LB eller MB. Siden hun ikke gjør kontra så lett var LA utelukket 😛 Og da ble det enstemt fra trenerne mine at vi burde stille i MB.

Så ja det gjorde vi i dag. Hun ¨eide det¨ på oppvarmingen og var kjempe fin og passe energisk! Men, så fort vi kom ut i railen ble hun litt høy og mørk. Det tok flere minutter før jeg fikk hun til å slappe noe som helst av. Men hun avsluttet ganske så ok. Selv med litt tralopp og div. rariteter her og der skåret hun såppas godt på andre ting at hun fikk karret seg gjennom og fikk godkjent program. Hun trenger nok bare å komme seg innenfor railen gjentatte ganger. Og det og være på stevne uten hinder er vel litt uvant for henne. Alt i alt er jeg fornøyd med deby frøkna mi <3

Som hest nr 2 ut for meg var Quitage. Jeg har ikke ridd MB på henne før, så vi hadde her også bare helt lave skuldre og ingen forventinger. Hjemme har vi trent oss sterkere og hatt våre utfordringer, men vi har klart å forbedre sakte men sikkert den siste tiden. Så vi er absolutt klar over vi har forbedringspotensiale. Men damen leverer slik bare damen kan og vi snuser på 7ere flere steder og det var jo veldig hyggelig. Når vi også får 0 på et par ting hvor rytter sover i timen og burde i det minste forsøkt å vise øvelsen selv om den før ikke gikk helt som det skulle, så vil jeg si det kan jo bare bli bedre! Og jeg gleder meg allerede til neste gang 😀

Det som går igjen på begge hestene er denne: galopp økning – samling – kontra og bytte. Her må vi i hardtrening!

Uansett mye bra og mye som kan bli bedre! Og det gjør det jo bare gøy så vi har noe å jobbe videre med 🙂

Herlig gjeng var vi i dag og jeg er så takknemlig! For det skal sies at uten medhjelperne mine i dag hadde denne dagen VIRKELIG ikke vært mulig å gjennomføre!!! <3

Bare synd denne fine dagen skulle avslutte med at jeg ble ELI med begge hestene. Fordi jeg ikke har satt meg inn i dressurregelementiet skikkelig og heller ikke lest stevneinvitasjonen ordentlig og tar bare enkle løsninger med å bare høre på andre.

Så note to myself!

¨Sett av tid og sett deg inn i NRYFstevne (andre gang jeg svikter her på 2 uker) og les og sett deg inn i KR Dressur, IGJEN!¨

For å bli eliminert fordi jeg ikke var kvalifisert, ja det var jo ganske flaut! *Sukk. Jeg burde vel ha vist bedre…

Selv om jeg meldte meg i MB (lovlig) sist helg, så var det ikke det denne helgen nå som det var Lands og Elite stevne.

Hilsen sprangrytteren som prøver og bli dressurrytter 😛

Kjøpe hest på auksjon er noe jeg så langt ikke har testet før. Det motstrider egentlig veldig i hva jeg er komfortabel med. Likevel er det ikke så lett og reise rundt å prøve hester i disse dager. Så her en kveld satt jeg da. Bøy på to av 63 hester på en av Europas største online auksjoner. Hester ble solgt til de fleste europeiske land også USA. Kun èn hest ble solgt til Norge. Og det var til meg 😀 :O

Så førstkommende helg kommer han! Leandro er en nettopp fylt 5 års vallak på 164cm. Han har særdeles gode blodslinjer som fra bla. Vleut, Darco, Chin Chin. Han omtales av testryttere at han er usedvanlig ridbar for sin unge alder og er modig nok til å gå mot større hinder. Han vist med fult sett med røntgen, en veterinær attest, 3 bilder og 1 video 😛

Jeg klarer nesten ikke vente til min forundringspakke ankommer til helgen! Det blir virkelig spennende og jeg håper så inderlig vi matcher hverandre godt sik at dere forhåpentligvis ser oss på unghest championatene som kommer 😀