Det var en helt vanlig dag og jeg hadde gjort avtale med mine foreldre at jeg skulle møte opp hos hjemme hos dem for også kjøre videre sammen så vi fikk levert bilen min på verksted. Bilen min har vært ute i ¨hardt vær¨ så jeg viste det var noe som kunne være ganske omfattende og reparere. Så jeg var forberedt på at kostnadene for å få fikset på bilen ville svi i lommeboka.
Jeg kommer til mine foreldre og alt er som det pleier. Vi spiste først lunsj sammen og deretter skulle vi til å dra videre til verkstedet. På veien gikk vi opp i en stor felles garasje i sameiet de bor i slik at jeg skulle få ta en titt på mine foreldres nye bil, da de akkurat hadde fått ny. Vi brukte litt tid til å sjekke den ut og den var jo rålekker den!
Ut av det blå spør plutselig faren min om hva jeg syns om bilen som står ved siden av og peker på en skinnende strøken pick up. Jeg blir stor i øynene sier ingen ting, ser på bilen og ser på pappa. Og første tanken som slo meg var kan de ha kjøpt TO biler? Skal pappa bytte ut sin firmabil eller hva?
Så trekker han frem ett sett med nøkler og rister på de foran meg. ¨vær så god – den er din… ¨ Før han rekker si noe mer braser jeg ut i skikkelig krokodille tårer. Mens jeg higster frem ¨Hæææ?! Dette mener du ikke? Har dere? Nei dere kan jo ikke ha?! Seriøst?!¨ Foreldrene mine nikker og bekrefter mens de også gråter en liten tåre med meg. Jeg kaster meg om halsen deres mens de sier ¨ Du står på, er ett så godt menneske, at vi syntes du fortjente dette¨.
De vet mitt kapittel om bil har vært krevende den siste tiden. Det har vært en byrde da det har vært mye feil og mangler som har gjort til at jeg noen ganger har vært litt engsetelig for om kanskje bilen min kunne stoppe når jeg var ute å kjørte. Så at jeg nå fikk en splitter ny bil var for det første TOTALT uventet og også utrolig godt og betryggende. Jeg reiser til Kristiansand på FEI stevne neste uke. Og jeg hadde gruet meg til den lange turen. Men nå kan vi dra med god samvittighet og føle oss komfortable og trygge hele veien <3
Jeg er evig takknemlig for at foreldrene mine er så fantastiske. De bidrar og ordner virkelig med de det kan! Selv er jeg vant med å jobbe hardt for alt, jeg tar ingenting som en selvfølge og forventer eller forlanger ingenting. Så det at jeg skulle få en slik overraskelse en helt vanlig torsdag var helt sinnsykt! Jeg var skjelven i flere timer og følte meg så utrolig heldig!
Og jeg som trodde jeg skulle levere bilen min på verkstedet, men isteden ender jeg opp med å kjøre hjem en splitter ny, enda sterkere og tøffere bil. Tenk de har klart å holde dette helt skjult for meg! Jeg er fortsatt helt målløs enda 24 timer etterpå!
Når man driver stall er det viktig å ha redskaper og utstyr i orden har jeg fått erfare. Det gjør livet på gården enklere. Jeg har hatt en trofast ¨venn¨ i omlag 8 år. En pick- up som i år fylte 10 år. Den har virkelig gjort jobben sin og kjørt meg avgårde på en haug av stevner og treninger. Samt hjulpet meg med mye gårdsarbeid som blir mye enklere når man har ett lasteplan man kan bruke. Tanken på å si farvel til min gamle bil var også veldig rart og en tåre gikk der også. Alle minnene og opplevelsene jeg har hatt i den bilen. Takk for alt, RIP <3
Nå ser jeg frem til alle nye minner og opplevelser jeg skal få med min nye! Det er helt sykt, fortsatt egentlig helt uvirkelig! Og jeg er så glad! Så innmari takknemlig!