Enkelte avgjørelser er fint å ta i samråd med fagfolk…

Sist torsdag var jeg på mitt aller første stevne med min nye 5 årige hoppe, Daisy. Jeg fikk hun fra England for 3 uker siden på samme transporten som Mandino. Hun er ei skikkelig fighter, hopper kjempe godt og viser stor fremgang fra uke til uke. Jeg har en drøm om å kunne stille henne til unghest NM eller Breeders. Hun henger litt etter mange av de andre 5åringene. Noe som jeg tenker er fint da hun har fått sin tid på å vokse. Men skal vi nå klare målet må det bli målrettet trening. Hun er mentalt sterk og fin i kroppen så det vil være mulig!

Fra vårt første stevne sist helg.
Daisy på sitt aller første stevne i Norge. Hopper høyt over!
Foto: Veronica Bjørtomt

Men rett før helgen fikk jeg meg en overraskelse da jeg kom i stallen. Hun sto med ett hovent bakbein. Jeg så fort at det kom fra hasen og at hevelsen var på vei nedover i beinet. Når man ser hesten sin sånn blir spørsmålene mange. Hva har skjedd? Hva er galt og hvordan har dette gått til?

Hevelse fra hasen og nedover


Med en gang fikk jeg flash back fra i fjor da jeg fikk Joey. Vi fikk startet ett stevne sammen, vi vant første klassen og kom på andre plass den andre klassen. Også fikk han ett hovent ben. Han hadde fått ett overtråkk og derav en overanstrengelse i gaffelbånd.

Jeg tenkte som så et er det virkelig mulig?! Først skal jeg få smaken på mine gode hester – også skal de bli skadet?

Vi hadde håper å kunne kvalifisere oss til NM og derfor var planen å ta med Daisy til Arendal i morgen, onsdag. Men dette spøkte litt nå.

Fordelen var at Daisy ikke var halt. Det virket heller ikke som at hun ømmet da vi klemte på det. Heldige som vi er så har vi en veterinær som står oppstallet på stallen. Fort fikk jeg en vurdering fra henne. Vi ble enige om at jeg skulle tilkalle en annen veterinær med bredere kompetanse på dette feltet. Og allerede dagen etter kommer han. Vi bøyer og mønstrer. Klemmer og trykker. Ingen utslag. Og veldig bra er nå det! Dog kom han ikke helt til med fingrene i de innerste ligamentene i haseleddet. Så helt sikre var vi ikke. Og jeg har en greie med at jeg vil ikke utsette hesten på noen som helst måte dersom det kan gjøre ting verre eller være til plage for hesten. Med også en forsikring i ryggen så bestemte vi oss for å være helt sikre og derfor dro vi til en dyreklinikk i nærheten som kunne ta oss i mot på kort varsel. Her tok vi ultralyd 2 ganger av forskjellige veterinærer. Det for å være helt sikre på at de så det samme. For ultralyden var dessverre med funn.

Det var ingen funn på ligamenter. Men det viser seg nå at Daisy har fått hare spatt. Det har heldigvis ingenting med spatt å gjøre og vil ikke ha noe å si for hennes fremtid. Det er nå som et aktivt overben og vil kun bli som en ¨skjønhetsannmerking¨. Så hun skal ikke plages av det. Til slutt etter da å ha rådført meg med hele 5 veterinærer. Så blir hun med på stevne i morgen sammen med de andre 😀 Beinet ser mye bedre ut allerede og jeg er veldig lettet det ikke var noe alvorlig med min søteste Daisy. Veldig glad er jeg også for at jeg valgte å ta ultralyd. Det kunne fort ha vært noe mer alvorlig. Og tenk om jeg hadde startet stevne og gjort henne dårligere. Da kunne det fort tatt mye lengre tid å fått henne frisk igjen.

Når vi drar i morgen vet jeg at jeg kommer til å følge NØYE med på beinet hennes gjennom helgen samt ta våre forhåndsregler med forebyggende og behandlende tiltak som er innenfor antidopingens regler.

Enkelte avgjørelser finner jeg helt umulig å ta alene. Derfor er det så godt å ha skikkelig fagfolk i ryggen som man kan støtte seg på!

Vi pakker med kjøleleire, bandasjer og kommer til å varme rolig opp å kjøle ned med vann etter hver gang vi har ridd.

Nå krysser jeg fingrene for at beinet til Daisy blir fort 100 % og at vi klarer kvalifikasjonskravene til NM og Breeders!

Dette fra i mai da jeg prøvde Daisy i Enland


Daisy
5 år gamle
Eglantine du Sartel ¨Daisy¨

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *