Èn av hestene mine blir med meg til Sverige. Men om hesten blir med hjem igjen er enda uvisst.
Jeg har nå 4 egne hester. Diva og Joey som er på vei tilbake fra skade, og èn stk crazy Daisy som er veldig hormonell og full av tennåringsbøll som dagen også har jeg Mandino. Som nå har kommet seg litt over kneika og er faktisk blitt mye bedre den siste tiden. Men jeg føler alle disse 4 hetene er pr. dags dato vanskelige å selge fordi ingen av de er klare. Ideelt sett ville jeg hatt 3 hester over vinteren. Men slik det er nå er det umulig uten å tape investeringene mine.
Daisy blir mye longert disse dagene. Hun har mye hun skulle sakt og for meg er det bedre hun styrer med dette uten rytter på ryggen. Håndleddene mine som må ta meg i mot på nakken hennes når hun går slik som på bildet begynner å bli ganske slitne 😛
Det handler om riktig teknik, arbeidsmetode samt nøyaktighet
Jeg var så heldig å få besøk av en tidligere trener av meg fra Italia. Jeg var lenge litt frustrert over at progresjonen til Mandino var veldig sein. Men hjelpen fra Italia var gull verdt! Han fant for ut at Mandino sitt aller største problem var at han er redd for rytteren og bevegelsene rytteren gjør når man sitter oppå han. Derfor begynte vi å lære han til og akseptere sjenkel bedre med å ¨rose¨ han med beina mine. Utrolig nok når han godtok dette vil jeg si han ble hele 50 % bedre! Han skvetter ikke lenger når jeg legger til sjenkel og han aksepterer mye bedre at jeg kan legge beina rundt han. Det handler om riktig teknik, arbeidsmetode samt nøyaktighet fra sin rytter for at han skal klare og slappe av.
Følelser er noe vi alle har. Andre viser eller føler dette i større grad enn andre. Men vi er alle ansvarlig for hvordan vi lar disse følelsene ta styring eller påvirke valgene vi gjør i livene.
Hvordan lar du følelsene påvirke deg og ditt humør?
I ett stallmiljø – som på lik linje som alle andre miljø – er det samlet mange forskjellige personligheter og ofte i forskjellige aldre på samme sted. Og det mener jeg er kjempe flott! Det er godt for mennesket og kunne omgås folk med samme interesse men med forskjellige personligheter og følelser.
Men det jeg vil skrive om i dag er følelser og utrykk som ikke er så heldige i ett miljø. Og dessverre ser jeg mye av det spesielt i hestemiljøet.
Når det er motvind vil vinden alltid snu og man snart vil få medvind igjen. Det er kun spørsmål om tid.
For meg i det siste har det vært skikkelig mye turbulens med faktisk alle hestene mine. Joey var en superstjerne og på toppen av resultatlistene den ene uken og plutselig den andre helgen var vi på bunnen. Men her viste det seg at han hadde vondt i et bakbein. Heldigvis meldte jeg ifra til veterinær såppas tidlig at det kun er snakk om noen uker hvile så bør han være tilbake på banen igjen. Så Joey får ikke deltatt på KOHS i år. Men vi kommer sterkere tilbake 😀
Joey 2 plass i Equishop Tour 120cm sept. 2019
Mandino var jeg redd hadde vondt i ryggen og tok røntgen av han, dessverre ingen funn der og nå har ting plutselig begynt å hjelpe etter at vi fikk besøk av en trener fra Italia som kom med fine innspill. Så nå er han på vei opp over 😀 Men det blir nok en stund til han kan gå på stevne.
Diva fikk en liten skade for en liten tid tilbake, dette ble hun friskemeldt for og hun skal være 100 % nå. Derfor tok jeg hun med til Kingsland Oslo Horse Show hvor vi nå befinner oss og tenkte ri 110 klasser på henne for en fin start. Dessverre er det fortsatt noe som hun kjenner på. Om det er nerver eller arenaen er jeg usikker på. Så vi får prøve igjen i morgen og gå inn der i kveld så hun får pustet litt med magen uten for mye folk og musikk. Det er klart det er mye inntrykk selv om hinderne ikke er så høye. Så er akustikken høy og presset høyt for henne.
Jentene på tur
Daisy har også hatt sine ting i det siste som har gjort at jeg ikke har hatt henne skikkelig i gang. Hun fikk først harespatt, så noen sår, mistet en sko og ble sårbent, feiltramp i paddocken osv osv. Det er nå slik med unghester, de må jo få lov å være litt hest? Og jeg kan ikke pakke hun inn i bobleplast heller.
Men nå er hun også friskemeldt så Daisy er også med til KOHS. Hun er bare 5 år og jeg meldte henne opp i 110cm klassen for jevnaldrende unghester. Hun har kun gått 105cm med meg fra i sommer og ellers aldri hoppet kombinasjon på stevne. Heller ikke en hel 110 cm bane. Jeg var derfor veldig veldig spent på hvordan hun ville ta det. Hun går under kallenavnet ´Crazy´ Daisy. Nettopp fordi hun er litt crazy og det er mye armer og bein. Men en ting hun skal ha er at hun er ei skikkelig dronning, utrolig kald og tøff i psyken. Hun brydde seg ikke det fnugg av å være inne på arenaen. Oppvarmingen gikk så som så da hun blir veldig gira av så mange hester og mye kaos. MEN ute på arenaen var det kun meg og henne og hun var så flink! Jeg er utrolig stolt av henne! Hun hadde kun riv på første hinder. Og resten av de 10 hinderne hoppet hun feilfritt! Selv om det var kombinasjon og en linje på 4 steg klarte vi å få riktig antall steg, men det blir litt trangt da hun alltid mer enn gjerne vil fremover.
Som et resultat av denne runden ble hun da faktisk 2 beste unghest da det kun var én som var feilfri. Jeg er så stolt av henne og i morgen er vi klare for runde to =)
Jeg håper hun fortsatt forholder seg så rolig som hun var i går og at raketten ikke tar av de neste dagene heller 😛
Se video av gårsdagens runde her:
Daisy 5 års 110 cm Kingsland Oslo Horse Show, 2 beste unghest
Det var en helt vanlig dag og jeg hadde gjort avtale med mine foreldre at jeg skulle møte opp hos hjemme hos dem for også kjøre videre sammen så vi fikk levert bilen min på verksted. Bilen min har vært ute i ¨hardt vær¨ så jeg viste det var noe som kunne være ganske omfattende og reparere. Så jeg var forberedt på at kostnadene for å få fikset på bilen ville svi i lommeboka.
Jeg kommer til mine foreldre og alt er som det pleier. Vi spiste først lunsj sammen og deretter skulle vi til å dra videre til verkstedet. På veien gikk vi opp i en stor felles garasje i sameiet de bor i slik at jeg skulle få ta en titt på mine foreldres nye bil, da de akkurat hadde fått ny. Vi brukte litt tid til å sjekke den ut og den var jo rålekker den!
Ut av det blå spør plutselig faren min om hva jeg syns om bilen som står ved siden av og peker på en skinnende strøken pick up. Jeg blir stor i øynene sier ingen ting, ser på bilen og ser på pappa. Og første tanken som slo meg var kan de ha kjøpt TO biler? Skal pappa bytte ut sin firmabil eller hva?
Så trekker han frem ett sett med nøkler og rister på de foran meg. ¨vær så god – den er din… ¨ Før han rekker si noe mer braser jeg ut i skikkelig krokodille tårer. Mens jeg higster frem ¨Hæææ?! Dette mener du ikke? Har dere? Nei dere kan jo ikke ha?! Seriøst?!¨ Foreldrene mine nikker og bekrefter mens de også gråter en liten tåre med meg. Jeg kaster meg om halsen deres mens de sier ¨ Du står på, er ett så godt menneske, at vi syntes du fortjente dette¨.
Jeg ikke hatt ordentlig ferie på mange år! Dersom jeg har vært utenlands har det vært jobb og shopping av hester. Så når jeg fortalte flok jeg skulle til USA var spørsmålet ¨Å, skal du kjøpe hester?¨. Men nei denne gangen var det ikke hesteshopping som sto på planen. Denne turen har vært ekstremt etterlengtet og vært noe jeg har sett frem til lenge. Dessverre ser det ut til å bli en minnesverdig ferie på en litt annen måte enn jeg hadde sett for meg.
Det å drive en stall og ha eget firma gir mye ansvar. Det krever oppfølging både ovenfor hestene men også oppstallører og mine ansatte. Derfor har det vært enklere for meg å bare bli hjemme de siste årene. Og kun ha max 3 netter hjemmefra av gangen.
Og før jeg tok over stallen har jeg hatt andre ting som bla alvorlig sykdom som har hindret meg i å reise langt avgårde. Så derfor har jeg ikke vært på en ferie over 3 netter på faktisk 10 år! Så denne ferien har vært noe jeg har gledet meg skikkelig til!
Planene var å fly til Miami tidlig morgen 31 aug og deretter ta cruise ned til Karibien dagen etterpå. Hele forløpet av denne turen har vært turbulent, halve reisefølget falt av lasset, og resten av reisefølget har vært syke/blitt skadet og vi har hele 4 ganger diskutert om vi bare må avlyse og la være å dra. Så når vi da oppå alt annet får høre på nyhetene at en giga orkan er på vei mot Florida og dit vi skulle fly så kom det opp igjen… At vi skal vel tydeligvis ikke dra!?
Jeg har i det siste gått mange runder med meg selv om hva jeg bør gjøre med Mandino – om han i det hele tatt ¨passer inn¨ i mitt system og min hverdag. Han er en super fantastisk hest, men han bærer på mye baggasje som gjør at han er sterkt preget av en eller annen form for angst. Jeg vil så gjerne at han skal fungere med meg. Så derfor har jeg på flere fronter oppsøkt hjelp.
Mandino begynner bla. og små steile når han blir engstelig eller om det blir for mye for han. Han reagerer også dersom tykket i salen endrer seg dersom rytter beveger seg.
Jeg har tatt han til hele 3 av årets medajevinnere i NM sprangridning for å få en profesjonell tilbakemelding og eventuelle tips og råd til å ¨knekke¨ koden hans. Dessverre ble jeg ikke mye klokere her annet at jeg får bekreftet at han er en veldig følsom og spesiell hest. Og at dette vil ta lang tid å ordne (om det i det hele tatt vil bli det resultat vi ønsker oss til slutt).
Videre undrer jeg så med at kanskje er ikke veien til roten hans gjennom ridning og fysisk trening. Jeg ville grave dypere og tar kontakt med en hestehvisker i håp om å finne ut hvor skoen trykker. Og kanskje kan jeg få en forklaring på hva som kan ha skjedd i hans fortid?
Foreløpig ser det ut som at min ferie ikke blir før til høsten. Derfor velger jeg å holde hestene mine igang gjennom sommeren.
Men noen dager er det veldig varmt og stekende sol. Og da er det en del ting jeg tar hensyn til mtp. hvordan jeg legger opp treningen, utstyret jeg bruker samt hva jeg gir og gjør for hestene før og etter trening.
Dehydrering er alvorlig både for hest og rytter og bør ikke forekomme! Tegn til dette og hvordan man kan forebygge dehydrering og ubehag for hestene i varmen forteller jeg om litt lenger ned.
Hestene er våre beste venner. Ta like godt vare på de som de tar vare på oss <3 Foto: Nikolas GogstadLes mer
Sist torsdag var jeg på mitt aller første stevne med min nye 5 årige hoppe, Daisy. Jeg fikk hun fra England for 3 uker siden på samme transporten som Mandino. Hun er ei skikkelig fighter, hopper kjempe godt og viser stor fremgang fra uke til uke. Jeg har en drøm om å kunne stille henne til unghest NM eller Breeders. Hun henger litt etter mange av de andre 5åringene. Noe som jeg tenker er fint da hun har fått sin tid på å vokse. Men skal vi nå klare målet må det bli målrettet trening. Hun er mentalt sterk og fin i kroppen så det vil være mulig!
Daisy på sitt aller første stevne i Norge. Hopper høyt over! Foto: Veronica Bjørtomt
Men rett før helgen fikk jeg meg en overraskelse da jeg kom i stallen. Hun sto med ett hovent bakbein. Jeg så fort at det kom fra hasen og at hevelsen var på vei nedover i beinet. Når man ser hesten sin sånn blir spørsmålene mange. Hva har skjedd? Hva er galt og hvordan har dette gått til?
Den siste uken har jeg grublet mye på om det finnes likheter mellom mennesker og hesters psykiske helse. Og årsaken til det, er nettopp fordi en av mine nye hester viser seg til å være en veldig sårbar sjel. Han viser unormal oppførsel. Jeg får følelsen av at her her noe skjedd. Men hva…?
Mandino tydelig bekymret for å få meg opp på ryggen sin
Mandino startet sin karriere tidlig. Han var VELDIG lovende som 4 åring. Han gikk feltritt og sprang, oste av selvsikkerhet, hoppet som en flygemaskin og var virkelig et blikkfang for mange. Summen av dette og hans ekstremt gode stamtavle ble han solgt for mye penger på en auksjon i Irland. Jeg kan tenkte meg personen som kjøpte han hadde store forventinger til sin nye hest.
Lille Mandino presterte og presterte frem til han var 6 år gammel. Da gikk han internasjonale 6 års klasser. Men der stopper resultatene og alle offentlige spor. Hva skjedde?
Når man driver stall er det mye logistikk og planlegging som må gjøres. Det er også min oppgave å legge opp rutinene slik at det passer godt inn med hvordan jeg vil regimet skal være her hos oss samt hva som er viktigst for hestene! Det er mange ting som skal tas hensyn til. Men aller først kommer hestevelferd! Deretter legger jeg tilrette for at de rutinene vi velger er noe jeg og vi som jobber i stallen samt oppstallører kan leve godt og trygt med. Og når det er hester vi har med å gjøre er det ikke alltid ting går slik vi ønsker.
Hovedstallen på Stall Solstad Foto: Nikolas Gogstad
Som stalldrifter hender det man må ta avgjørelser og beslutninger som ikke alltid er like morsomme. Jeg har lært med tiden at det er ikke mulig å please alle, eller imøtekomme alle ønsker og behov – dessverre.
