Ting som ikke virker…

En ting jeg har lært meg i voksen alder er at jo mer man eier, jo mer går i stykker… Og vårt liv med hester og gård krever at man har mange ting…

Det føles som det går litt i perioder og den siste uken har vi definitivt hatt en sånn periode hvor alt blir ødelagt samtidig…

Det begynte med bilen min, som egentlig er en stødig traver, med en ulyd siste kvarter (!) på vei hjem fra England. Den skulle da på service uansett og jeg nevnte det for Toyota når jeg leverte den.

Høyre hjullager frem. Greit nok det, den har gått noen km og det er jo en slitedel… 8500kr skulle de ha..

En av de andre tingene vi har skjønt når det gjelder å eie mange ting, uten at man er rike, er at man ikke har råd til å reparere alle ting på verksted og Jean er blitt ganske dreven på å skru ting de siste årene.

Så med deler for 3000kr og 6 timers arbeidstid ble hjullageret byttet forrige uke.

Uten at det ble noe bedre.

Etter en mindre blid telefon til Toyota var de proffe og tok inn bilen på nytt veldig raskt, nå med den konklusjonen om at det nok var begge hjullagrene bak og ingen foran… Der sluttet proffheten og de tok overhodet inget ansvar for å ha opplyst feil. Så nå står den fine bilen min hjemme på tunet og tar sommerferie der til vi får byttet begge bak. Så får vi satse på at de har lagt litt mer tid i diagnosen denne gangen og at det nå faktisk er det som er galt.

At det er en landcruiser i enden av regnbuen er ikke overraskende, en fantastisk bil! Toyota verkstedet er dessverre en annen historie.

Alle som kjenner litt til oss vet at Jean har en BMW X5…

Den bilen har vært samtaleemne på minimum 70% av alle utenlandsstevnene jeg har ridd igjennom de siste tre årene. Til tross for at den har vært med på maksimalt  20% av de.. Den var rett og slett aldri ok..

Så når den nok en gang ble stående forrige uke fikk jeg nok og kvittet Jean med den for han. Når jeg får nok og bestemmer meg for noe, går det ofte fort. Ut på finn.no for en slant og ingenting dersom bilen ble hentet innen to dager, og borte var den på 1 time og 20 minutter..

En epoke er over!!!

Dagen etter var det Jean som var effektiv og vi kunne ønske hans nye bil, en 2005 Pajero velkommen inn på gårdsplassen! Til en forandring fra alt annet vi eier, noe med lav km! Så nå satser vi på at den går litt!

Planen har hele tiden vært at vi skulle på ferie den kommende uken – noen dager i Valdres, borte fra alle gjøremål og forpliktelser.

Med to av to biler ute av drift så dette mørkt ut, men så løste dette seg med Jeans nye bil to dager før avreise!

Så da pakkingen begynte og vi måtte få unna litt klesvask, da røyk tørketrommelen.. Det skjedde også for et år siden, men da fikk den to spark i siden og har gått strålende siden det. Men det fungerte ikke like bra denne gangen så da fikk jeg nok og kastet også denne ut.

Ny trommel på plass dagen etter og kun en dag for sent er vi faktisk på vei på fjellet!

For øvrig vil heller ikke gressklipperen starte uten startkabler, mens trakoren, som den eneste, har vært i form uten et knirke i en hel måned og det er bra for en gammel Zetor!

Grålle, som egentlig er veldig blid om dagen, syntes forrige uke at dressuren som var så godt på vei, ikke var gøy i det hele tatt alikevel og jeg prøvde å variere treningen litt mer andre bitt og trening i skogen i stedet, med det resultatet at ting er mye bedre denne uken heldigvis!

Melle er godt i gang, og jeg føler jeg fikk utelukket at det var beinet som var roten til den høyre skulderen jeg har slitt med, så hun har hatt besøk av kiropraktor denne uken. Hun  fant en god del låsninger så nå gleder jeg meg til å se om det gir resulater! Så langt virker det bra, men sikkert vet jeg ikke før vi er skikkelig i gang med stevner osv. 🙂

Ellers har jeg og vært flink og tatt et skikkelig røsk i stallen! Ut med alt, høytrykkspylt og malt over. Utrolig deilig når ting blir så rent!

Så nå tar vi noen dager fri. Ikke optimalt så nært EM, men det var da jeg fikk fri fra jobb og de er jo stort sett veldig fleksible når jeg er på stevner så det er greit.

Fia er snill og passer gården og gir Grålle en kondisjonsøkt, mens Lillian kommer innom og rir dressur. Hva skulle man gjort uten så mange snille mennesker i livet?!

Når vi kommer tilbake er det rett i full EM modus, med en spennende Skånetur som start! Gleder meg til å fortelle om den og om planene for de siste to ukene før avreise til EM!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | 1 Kommentar

Store sprang og sommermodus

I helgen var vi jo jeg og Grålle i Hønefoss for å ri noen flere sprangklasser, og noe jeg har hatt lyst til å gjøre veldig lenge, ri litt høyere klasser.  Så nå når vi har hatt et opphold mellom feltrittstevnene har det og endelig blitt tid til det. Med to 130cm klasser forrige helg i Drammen passet det bra med 130cm fredag, 135cm lørdag og så 140cm på søndag om alt føltes rett. Grålle har jo hoppet endel før jeg kjøpte han, så for han var det ikke noe nytt.

I 130cm fredag hadde vi en fin runde, men denne ene bommen måtte ned… Irriterende..

I 135cm lørdag var det A:0 bedømming, dvs. kun en grunnomgang på tid. (og ja, jeg vet at det ikke egentlig heter det lenger, men jeg syntes nå fortsatt det virker mer oversiktlig enn å kalle det 238.2.1) Vi red fort og en fin runde, men også nå måtte denne ene bommen ned.. Men det var ikke mange feilfrie og vi var raskest av de som hadde et riv så da ble det plassering uansett! Gøy 🙂

Søndag var vi derfor klare for 140cm og også der red vi en runde jeg er godt fornøyd med! En lang bane og til min store glede, faktisk veldig lik de vi ofte møter på feltrittstevner med 12 hinder, trekombinasjon, kombinasjon og litt mer tekniske linjer. På linjen fra en stor okser til trekombinasjonen helte bakken nedover og da gikk frambommen på to oksere på denne linjen.. Æsj…

Men hinderne er faktisk 140cm og ganske mye større enn 130cm (utrolig hva 10cm kan gjøre!) så jeg kan leve med de to rivene på den linjen. Forøvrig var det kun to feilfrie og en dobbel feilfri av de 15 startende, så banen var ikke lett.

Runden vår i 140cm kan sees her 🙂

Vel hjemme har vi gått litt i feriemodus… Ikke treningsmessig, for Grålle jobber på mot EM, mens Melle er tilbake i normal trening, men det merkes liksom rundt alle steder fra jobb, til butikken til sosiale medier at ting går litt saktere – rett og slett sommermodus. Egentlig ganske deilig, ihvertfall for en periode 🙂

God sommer!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

EM Klare!

«Første» skritt på veien mot EM – kvalifiserende resultat i CCI2* i oktober 2015 

Tidligere denne uken fikk vi beskjed om at vår landslagssjef Piia og rytterforbundet hadde besluttet å sende de tre Norske kvalifiserte, og dermed laget, til EM! Og nei, det var jo ikke noen stor overraskelse siden både Piia og rytterforbundet har vært såpass involvert i EM prosjektet vårt, men det er allikvel aldri en selvfølge. Spesielt ikke når vi stiller lag med 3 istedenfor 4 ryttere.

Å kvalifisere seg til et mesterskap er lagt ifra nok. Man skal også være god nok til å kunne prestere og representere Norge på en god måte under selve mesterskapet som trolig er vanskeligere enn banene man har gjort kvalifiseringene på.

Meg, Ellen og Hans, gjengen som om 5 uker er på vei til Polen igjen, samme sted som bildet over er tatt i 2016.

Så da er vel egentlig bare spørsmålet – er jeg og Grålle klare?

Terrengmessig – definitivt! Litt av bakgrunnen for å reise til England var jo at jeg ønsket å ri litt tøffere 3* baner og det fikk vi og vi fikk bekreftet at ting er mer på plass en noen gang etter vinterens hvile.

Så da er det bare å jobbe videre med kondisjonstrening så formen er på topp når vi reiser!

Dressur – jeg føler at ting er på glid etter veldig god hjelp av Chris i England. Han har en evne til å gjøre ting enkelt og ukomplisert og jeg har valgt å fokusere på dette noen uker alene nå etter at vi kom hjem. Så i går hadde vi første trening med Lillan igjen siden turen og da er det veldig gøy og motiverende og høre at ting ser bedre ut! Så nå jobber vi alt vi kan med å få på plass det høyre galoppbyttet, taper jo 1-2% på hvert stevne på bare det så om vi klarer det i tillegg, da blir det gøy å reise til EM og ri dressur!

Sprang – Sprangen har jo aldri vært dårlig og fungerer egentlig ganske bra fra før. Men jeg er også kommet dit at jeg har et mål om å være stabilt feilfri og det er jeg ikke. Stevnet i Lier forrige helg var en god hjelp, og jeg har tenkt mye på detaljene som kan forbedres og håper å klare å endre på noen av disse når vi reiser til Hønefoss for å ri 130cm igjen i morgen!

Strzegom – vi sees snart igjen!

Og Grålle er klar. Han ser så godt ut om dagen og er blidere enn noen sommer før. Så langt i sommer kan jeg bare melde om 2 sprang over gjerder og en dag hvor jeg måtte ta inn alle de andre hestene først for å få tak i han. Han virker rett og slett bare veldig fornøyd med ting!

Må forresten bare dele denne med dere! Det er promo videoen fra EM i Blair Castle i 2015, syns det er utrolig bra laget! Føles fortsatt som i går at jeg satt før EM i 2015 og tenkte at «neste gang…» og nå er vi snart på vei.. En film jeg har sett enormt mange ganger og har brukt mye som motivasjon mot mitt mål om EM. Må sees med lyd!

5 uker igjen til avreise – og ja – vi er klare! 😀

Klem Heidi og Grålle

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Lier Horse Show 2017

I helgen var det tid for sprangstevne for meg og Grålle. Jeg har ikke vært fornøyd med prestasjonene til meg og Grålle i sprang på de feltrittstevnene som har vært i år, til tross for at jeg de siste årene har blitt en betraktelig bedre sprangrytter enn jeg var.

Så som en oppladning til EM er en av tingene jeg skal gjøre å ri noen sprangstevner på større baner – det vil si baner på større anlegg som kan gi litt samme følelsen som å være på et stort stevne, som for eksempel Linnesvollen vi var på i helgen.

En annen ting er at sprangtreneren min, Hauke, sjeldent får sett meg ri på stevner siden det er så langt unna, og da heller ikke kan si konkret hva jeg gjør feil.

Både fredag og søndag skulle vi ri en 130cm klasse.

Fredag hoppet Grålle veldig fint til tross for de 26 varmegradene og vi red en feilfri grunnomgang og en ganske rask omhopping – men med et kjedelig riv på siste hinder tross et bra steg.

Men når hindrene blir høyere er det ikke lenger nok at steget inn er bra, da må litt mer stemme og det er her jeg også kan gjøre feil. Jeg kan bli litt ivrig og tar frem overkroppen før hoftene i det han satser, og da detter fort beina litt ned og da gjerne bommene også..

Det negative var et riv på siste hinder.. Kjipt…

Det positive er at Hauke fikk sett hva jeg gjør feil og vi får jobber videre med det! Og at det uansett holdt til en 6 plass i klassen og kvalifisering til søndagens Mini Prix 🙂

Søndag var det tid for en ny runde, som kan sees her:

Vi begynner veldig bra, men midtveis mister Grålle litt piffen, jeg mister rytmen og finner den ikke igjen fort nok og da gjør jeg fort feil, så det ble en bom ned.

Uansett en ok runde og ikke noe å være misfornøyd med 🙂

Neste helg blir det nytt sprangstevne, da Landsstevne på Hønefoss fredag, lørdag og søndag.

En annen kul ting som har skjedd hjemme denne uken er at vi har fått levert Martin Collins fiber til ridebanen hjemme fra Kubberød!

Banen er blitt veldig fin den siste måneden og er fin å ri på som den er, men om jeg skal hoppe fast hjemme hver uke, blir den litt for hard i lengden så da kom vi frem til at dette blir en veldig bra løsning!

Er det noe jeg er opptatt av så er det hestebeina og riktig underlag, og for hardt eller for løst underlag koster fort veldig mye mer penger enn den ekstra innvesteringen det er med en bra bunn!

Og egentlig var det klart for at det nye topplaget kunne legges ut så fort jeg fikk opp et gjerde, men så kom vi frem til at vi ville utvide banen litt nå som vi først har maskiner inne på gården og holder på så da tar det fort et par uker ekstra før det kan legges ut.

Men det blir det verdt når vi nå får 25m * 65m bane med fiberbunn!

Fine bommer har vi fått og!

Jaja, godt man har noe å bruke feriepengene sine på 🙂

Ha en fin uke!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening, Stevner | Skriv en kommentar

Kondisjontrening av Hest – når, hvor og hvordan

Det var året jeg hadde et mål om at vi skulle debutere internasjonalt jeg begynte å tenke at » Nå må vi sikkert begynne å trene kondisjon og!» så jeg tok på terrengsalen og terrengklokka, for klokke måtte man ha hadde jeg hørt, og fant nærmeste jorde med bra underlag. Intervalltrening var bra hadde jeg også hørt.

Men noe mer visste jeg ikke, så det ble prøv og feil.

Så jeg varmet opp. galopperte 3 minutter, skrittet 3 minutter og gjentok dette to ganger til. Den neste uken var hesten så stiv at den knapt kunne kalles ridehest.

Jeg prøvde å spørre litt rundt, men det var egentlig ingen som kunne gi meg noe godt svar på hvordan man egentlig skulle galopptrene.

På hvilket nivå bør jeg egentlig begynne å ha egne kondisjonsøkter? Hvor ofte bør jeg gjøre det? Hvor bør jeg gjøre det og aller mest hvordan gjør jeg dette?

Lite visste jeg da om hvor mye dette temaet skulle komme til å interessere meg senere.

Og den personen som skulle introdusere meg for den verdenen ble svensk OL rytter Viktoria Carlerbäck som hadde skrevet oppgave om dette i forbindelse med sin trenerutdanning.

En hest har en hvilepuls på ca. 26-40 slag i minuttet, mens makspuls er rundt 220-240 slag/min. For å få en effektiv økt kreves det at hestens puls nærmer seg 200 og for å klare dette kreves et visst tempo over en viss tid.

Laktat er det samme som melkesyre og måles i millimol pr liter blod (mmol/l). Ved ca 4 mmol/l begynner hesten å kjenne en viss trøtthet, den vi kaller melkesyre. Jo høyere laktatverdi hesten har, jo mer sliten er den. Ved en puls på 200 vil hesten ha et laktatnivå på ca. 10.

Med rett trening kan denne terskelen flyttes og det er det vi ønsker å oppnå med kondisjonstreningen vår. Det vil si at samme type arbeid gir lavere puls og laktatverdi enn før.

For å klare dette må vi ha hesten opp i en puls på i underkant av 200. Først da vil treningen ha noen effekt på kondisjon/laktat. Alt over dette vil igjen kun gi unødvendig melkesyre samtidig som hesten fortere får skader når den er sliten.

Så, hvilken puls har egentlig hesten min når jeg trener?

Vi mennesker kjenner jo selv når vi begynner å bli slitne og melkesyra kommer snikende. Hester viser ofte ikke dette, og hva hestens puls underveis i trenigen er vil jeg si er «umulig» å gjette om du ikke er veldig rutinert og kjenner hesten din godt.

Med en pulsmåler derimot er det utrolig enkelt!

En pulsmåler til hest har to elektroder, en som puttes under gjorden på den ene siden nedenfor salen, og en som puttes under salen ved siden av manken på den andre siden.

Så har du selv en klokke på armen som til enhver tid forteller hva hestens puls er.

Disse målerne koster fort et par tusen i Norge, selv kjøpte jeg min på Amazon.com til rundt 650kr inkludert frakt og moms/toll, så det trenger ikke være dyrt!

Har du allerede en ok Polar pulsklokke tipper jeg at det holder å kun kjøpe elektrodene til hesten og de koster ikke mange hundrelappene.

En pulsmåler vil også fort gi deg en indikasjon på om noe er galt med hesten. Om hesten for eksempel er syk vil pulsen gjerne stige til godt over det som er normal hvilepuls når du legger på salen.

Hvordan

Jeg begynner en økt med å varme opp normalt/godt. Så er jeg så heldig at jeg har en perfekt bakke rett i nærheten hjemme som jeg bruker. Denne er 950 meter lang og begynner slakt stigende før det blir brattere mot slutten.

Ved å ri i et tempo på drøyt 600 meter/min oppnår Grålle en puls på 200 etter ca 850 meter, mens Melle når det noe fortere etter ca 750 meter. Jeg holder denne pulsen i ca. 10 sekunder før jeg gir meg. Det vil si at på Grålle som har såpass god grunnkondisjon er et intervall kun drøyt 1,5 minutt og jeg rir aldri mer enn to intervaller.

I begynnelsen av sesongen når jeg kanskje en puls på Grålle på 200 etter 750 meter, mens i slutten av sesongen må jeg galoppere 950meter før jeg når det. Merk at dette er i ganske bratt bakke, så det er harde meter.

Siden jeg rir i en bakke, blir det naturlig å skritte ned bakken og deretter gå rett på neste intervall. Dersom man har et langt strekke og ikke må dette er det viktig at hesten kommer ned i 100 i puls før man tar neste intervall.

Jo bedre trent hesten er, jo fortere vil pulsen synke.

Husk å skritte hesten godt etter en galoppøkt og kjøl gjerne ned beina også.

Bilderesultat for pulsmåler hest

 

Hvor

Galopparbeid kan i utgangspunktet gjøres overalt hvor du har et uavbrutt strekke på 1 – 2 km avhengig av hvor mye helling det er. Det er også viktig at underlaget er bra!

Selv foretrekker jeg steder hvor det begynner ganske slakt og blir brattere mot slutten så hesten kommer opp i riktig puls.

Videre syntes jeg det er viktig å tenke på at det ikke er trafikk på stedet, hverken av biler, turgåere eller annet. Da risikerer du å måtte stoppe opp og det er ikke ønskelig.

Når og hvor ofte

I utgangspunktet er det nok inget poeng å begynne målrettet kondisjonstrening før hesten skal opp å gå de lange, internasjonale klassene, altså CCI fom. 1*, men det forventes da at hesten har en viss form for grunnkondisjon inne allerede.

Min kondisjonstrening går i perioder og tilpasses frem mot konkurransene jeg skal ri.

For eksempel begynte jeg min sesong med en CIC2* i Luhmuhlen i mars, som ikke bør ta så mye av Gråle som gikk CCI3* i oktober og har en svært god grunnkondisjon. Så da begynte jeg med en økt pr uke fra slutten av februar. De første tre ukene red jeg kun et intervall, mens de siste to før stevnet red jeg to intervaller.

I England i mai red jeg også kun korte klasser og fortsatte derfor med to intervaller en dag pr uke i april før jeg reiste dit.

Opp mot EM er det en dag pr uke nå, mens jeg gradvis de neste ukene kommer til å øke det til hver 6. dag, så hver 5. og til slutt hver 4. dag de siste ukene.

Siste galoppjobben jeg gjør er gjerne en av dagene rett før jeg reiser på stevne, dvs. ca. en uke før terrengdagen på stevnet.

I ettertid er dette et tema jeg har diskutert mye med mange andre ryttere som rir på høyt nivå og det virker som om det gjøres ganske likt. Noen mener at tre intervaller er bedre, mens andre mener at man uansett ikke får noe utbytte av det tredje intervallet.

Det som har overrasket meg mest med denne læringen er hvor utrolig lett det er å gjøre det feil og hvor mye det sliter på hesten unødvendig om man ikke får den høyt nok i puls og dermed heller ingen effekt av treningen kondisjonsmessig. Samtidig hvor lite som skal til før man rir hesten for hardt og øker risikoen for skader betraktelig, dette gjelder også ved helt vanlig turridning.

Og aller mest, hvor utrolig lett og raskt det er å gjøre det riktig bare man vet hvordan!!

Jeg mener ikke at hver en turrytter bør gå og kjøpe seg en pulsmåler for å kunne ta en galopp på tur, men dersom man får muligheten til å låne en en gang er det noe jeg anbefaler sterkt! Bare ved å prøve det en gang får man en ide om hvor hesten ligger i puls og det er utrolig nyttig og etter min mening, ganske kult 🙂

Lykke til med kondisjonstreningen! 😀

Klem Heidi

 

 

 

 

 

Publisert i Tema | Skriv en kommentar

Kan hester pønske ut planer sammen?

En vellykket stevnehelg er over! Ullensaker arrangerte nok et bra feltrittstevne og jeg tror de fleste koste seg, uansett resultat!

For min del ble det dressur-skriving for dommer på lørdag og speaker på søndag 🙂

To hyggelige dager med godt vær og velig mye blide folk!

Morsomt på dette stevnet var at flere Svenske og til og med en Finsk rytter hadde tatt turen! De siste stevnene har Ullensaker hatt gratis startavgift til utenlandske startende og det er veldig gøy når de kommer hit for å ri! Vi Norske starter jo ofte i utlandet, men sjeldent tar andre Nordiske turen hit for å ri feltritt da de gjerne har nok stevner der de er eller reiser sørover for enda større stevner. Miljøet er jo ikke det aller største i Norge så utenlandske starter betyr mer konkurranse = høyere nivå = vi blir bedre vi og! Et utrolig bra tiltak av klubben etter min mening!

Gøy å se så mange flinke ryttere ri! Så nå håper jeg bare at alle fortsetter så vi kan få opp flere Norske ryttere på internasjonalt nivå etterhvert, det hadde vært gøy!

Som jeg har skrevet før er Grålle med årene blitt en skikkelig særing og har mye rare ting for seg. Men en ting er sikkert – Grålle er sjef på gården hjemme, over alle! I går kveld da de skulle inn fikk han besøk av en hund ute på beitet sitt og det var ikke ok! Jeg kan røpe at den stakkars valpen stakk fort med halen mellom beina 😉

Og når Grålle så var klar for en dressurøkt virket det som om han og Wille hadde pønsket ut en plan sammen for at det ikke skulle bli så lett for meg å gjennomføre denne økten…

Disse hestene asså… Man kan jo begynne å lure! Og nei, Wille sitter ikke på kommando… Wille sitter kun når Wille vil selv…Akkurat som sin store grå bror… Hm…

En annen kul ting som har «skjedd» denne helgen er at vi nå har begynt kondisjonstreningen mot EM for fult!

Kondisjonstrening, eller det jeg normalt kaller galopparbeid, er et tema som har interessert meg veldig de siste årene og litt senere denne uken har jeg tenkt å dele et innlegg med dere jeg har valgt å spare litt på – nemlig kondisjonstrening av hest!

Kanskje ikke det som i utgangspunktet interesserer flest, men det er et veldig interessant tema uansett hvilken gren man rir og uansett hvilket nivå man driver med hest på!

Så gled dere, det er et innlegg jeg virkelig anbefaler 🙂

Ha en fin uke!

Klem Heidi

 

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Dugnad – MÅ jeg være med?

I helgen skulle jo egentlig Melle konkurrert på Flatner, men det ble jo ikke noe av som dere vet.

Stevne blir det allikevel, men uten hest.

Jeg har ridd for Ullensaker Rideklubb siden klubben ble startet i 2006. En liten klubb, men med mye aktivitet, spesielt innenfor feltritt!

Mye aktivitet medfører mye jobb.  Ullensaker har minst 3 landsstevner hver sesong med alle klasser fra 80cm til CNC** i tillegg til distriktstevner i sprang og dressur.

Mer enn en gang har jeg fått høre «hvorfor gidder du ri for en klubb hvor det er dugnader?» og «stakkars deg, det trenger vi ikke i vår klubb» og jeg merker at det er noe som provoserer meg..

Nesten all idrett i Norge er basert på dugnad. Ingen dugnader = ingen sport! Klubbene tjener ingen penger på å arrangere stevner, og å måtte leie inn folk til å hjelpe er helt umulig!

Så seriøst folkens, om dere vil ri stevner, hjelp til! Selv om ikke klubben man rir for arrangerer stevner og har dugnader, betyr ikke det at man ikke kan hjelpe de klubbene som faktisk gjør det.

Feltritt er en liten sport i Norge og uten at alle bidrar vil det til slutt stoppe opp.

Heldigvis finnes det veldig mange ildsjeler der ute! De som hjelper til på hvert eneste stevne, uavhengig av hvilken klubb de rir for eller hvem som arrangerer. Dere vet hvem dere er og dere betyr virkelig alt for sporten – og dermed meg og! <3

Og like mye takk til klubbene som står på og arrangerer, for det legges virkelig ned mye jobb i vært eneste stevne! Så mye mer enn bare de dagene selve stevnet tar.

Jeg har selv sittet i styret i klubben noen år og jeg vet hvor mye jobb det er. De siste årene har dette dessverre ikke vært mulig for meg da jeg ofte er i utlandet når det er stevner, men når jeg først er hjemme er det veldig hyggelig å kunne hjelpe selv om det ikke alltid er så mye som jeg skulle ønske.

Og det er hyggelig på både dugnader og stevner. Alltid hyggelige folk og god stemning, uansett om man fyller hinder med granbar før et stevne eller om man er hindervakt på selve stevnet. En dag i skogen med mening. Og man trenger ingen forkunnskaper for å kunne bidra til noen av delene 🙂

Og husk at bak enhver arbeidstime før og på et stevne står det en person som gjør dette etter endt arbeidstid på sin egentlige jobb og ikke får en krone i lønn for jobben de har lagt ned for at akkurat du skal få starte der. Da er det alltid veldig hyggelig å høre «takk for et bra stevne!» når man drar.

Uansett hvor bra eller dårlig stevnet har vært – takk arrangøren , så er sjansen større for at de fortsetter og arrangere stevner så vi igjen kan fortsette og drive med denne fantastiske sporten!

Bildene over (lånt fra klubbens Facebookside) er fra en av ukens dugnader på Flatner og det er på grunn av flinke folk som disse at vi har alle de fine stevnene vi har i Norge 🙂

God helg!

Heidi

Publisert i Tema | Skriv en kommentar

Dommedag for Melle

Etter en uke i sykepaddock og med helt ro, var min veterinær Eline tilbake i går for å se om vi kunne få noe mer svar på hva som faktisk var galt.

Når vi tok ultralyd av beinet forrige uke var hevelsen sånn at det var vanskelig å si hva det var. Vi kunne se at det var en blødning under huden og at gaffelbåndet ikke gikk rett som det burde gjort, selv om vi bortsett fra det ikke kunne se noe direkte galt på gaffelbåndet.

Uansett, i går var kulen mindre og det gikk nå fint å se det på ultralyd. Jeg var jo selvfølgelig mest bekymret for gaffelbåndet, for uansett hvor liten skaden måtte være tar det tid, mye tid.

Og til vår glede så gaffelbåndet fint ut og det ser ut som hele hevelsen/kulen kun er på grunn av revnen i blodåren, som i seg selv ikke er noe farlig. Litt som et sår, men at huden fortsatt er hel så blodet ikke kommer ut, men samler seg under huden isteden.

Det er også denne kulen med blod som også presset innover og fikk det til å se ut som det kunne være noe på gaffelbåndet sist.

Hvordan hun har fått det? Tja, ikke lett å si, men kulen var jo der når jeg tok av beleggene etter en treningsøkt hvor hun var rimelig sprek, så jeg tipper hun enten har fått en strekk eller et spark da eller muligens en liten stein i belegget etc..

Hun skal jo ikke rekke noe og for å være helt sikre får hun to rolige uker til nå før hun settes i gang igjen, og det ser ut som det da kun ble de to stevnene akkurat disse to ukene hun mister 🙂

Så da kan alle gryende tanker om å bedekke legges helt bort og vi fortsetter som planlagt!

Klem Heidi & Melle

Publisert i Hverdag og trening | 1 Kommentar

Stevne – ikke stevne – stevner!

Planen denne helgen var jo egentlig at Melle skulle startet feltritt på Starum, men sånn gikk det jo ikke… Så første tanken da var at det skulle bli godt med en helg uten noe som skjer og at jeg skulle få gjort litt forefallende hjemme.

Så så jeg på fredag at de skulle ha klubbstevne på Fossum i både sprang og dressur og når et av programmene var MB1, som ikke er altfor ulikt 3* programmene, fant jeg ut at det var en veldig god mulighet til å få litt mer dressurprogramtrening!

Fossum er jo min nærmeste større stall, under 3km fra meg. Der kan jeg ri i ridehus om vinteren og det er også der jeg hadde Grålle oppstallet før stallen ble ferdig hjemme. Og det er alltid hyggelig å være innom Fossum, med så godt miljø og så mye hyggelige folk!

Lørdag morgen ble Grålle derfor flettet og pyntet og vi var klare 🙂

Ulempen med Grålle er at han fort kan bli litt slapp på steder han trener og blir ridd fast, og dette skjedde også i dag. Han er løs og fin om dagen og går egentlig ganske bra, men døde når vi red opp midtlinjen og jeg ble sittende og presse istedenfor å komme til den ridningen vi har trent på siste månedene. Helt greit program, men det blir lite poeng av det og vi endte på 59%. Litt kjedelig at vi ikke fikk uttelling på det som var bra – og vi pleier å få 7ere på på feltrittstevner, men jaja, det var uansett god trening! I dette programmet var det også to galoppbytter hver vei. Vi har alltid slitt med byttene til høyre. De venstre er bra, men til høyre er han alltid en etter bak, så to 4ere der trekker jo ned endel.

Disse byttene har vi jobbet med med alle trenere vi har hatt uten at noen har klart å finne noen varig løsning på det. Tips mottas med takk!

Vi hadde egentlig ikke planlagt å ri noe mer enn denne ene klassen denne helgen, men når jeg var der lørdag endte det opp med at jeg også sto på startlistene til sprangklassene søndag. Så søndag kjørte vi de få minuttene opp til Fossum igjen og hoppet 110cm og 120cm.

Grålle var flink og hadde med seg premier hjem i som alltid på sprangstevner, selv om det er litt tekniske ting som kunne vært bedre fra rytterens side. Feilfri 110cm og en bom ned i 120cm.

Takk til alle på Fossum for et veldig hyggelig og bra stevne!

Siden stevnet var så nært og effektivt ble det også tid til andre ting i helgen som også skulle gjøres, som å endelig få kjøpt resten av sommerens blomster og plante de!

Med god hjelp 🙂

Og er det en ting som virkelig betyr mye for meg etter en hektisk dag eller uke, så er det å kunne sette seg på denne terrassen og bare nyte stillheten og utsikten om kvelden!

Denne uken er det tilbake til normalt treningskjema for Grålle, og vi skal «begynne» kondisjonstreningen opp mot EM!

Melle skal sjekkes igjen i løpet av de første dagene og forhåpentligvis vet vi da sikkert hva som er med henne!

Klem Heidi 🙂

Publisert i Hverdag og trening, Stevner | Skriv en kommentar

Høyt og Lavt

En litt morsommere ting enn gårsdagens innlegg er en ting jeg i vår/sommer har brukt endel tid på, men ikke kunne sagt noe om – nemlig min beste venninnes utdrikningslag!

Hun gifter seg i august og jeg er så heldig å være forlover, så i helgen ble det tur til Kristiansand for å overraske henne!

Første del av dagen var vi i Høyt og Lavt klatrepark. Har hørt endel om dette før, men med litt for lite tid i hverdagen er det ikke prøvd ut før nå. Og det kan absolutt anbefales!

De har løyper i forskjellige vanskelighetsgrader fra lette for barn og folk med høydeskrekk og løyper som krever styrke, utholdenhet, balanse og litt mot høyt over bakken!

En veldig sosial og morsom ting å gjøre, uansett om man er en familie, et idrettslag, bedrift eller hva som helst. Og det er god trening 🙂

Når jeg kom hjem søndag sto trimming av (forhåpentligvis) to hester på planen, avhengig av Melles ben, og ihvertfall en. Melle fikk som dere vet fortsette å stå inne, mens da jeg hentet Grålle så jeg at han hadde dratt av seg en sko.. Typisk! Normalt går det fint og han blir ikke sårbent, men søndag hadde han klart å slite hoven så stygt (på kun en dag på gress!) som jeg aldri har sett før, så han måtte også stå inne frem til han fikk sko tirsdag morgen…

Når man liker seg best ute, men allikvel må stå inne, da er det ihvertfall godt å ha et vindu man kan titte ut av!

Så i går fikk Grålle også ut og trimme litt igjen og det virket han veldig glad for!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar