Hestene påmeldt årets første feltrittstevner!

GL4

Ingenting er et sikrere tegn på at våren – og sesongstart – nærmer seg enn at hestene er påmeldt årets første feltrittstevner!

Grålle skal gå CIC** i Luhmühlen 29/3 og Melle skal få gå 100cm i Tågarp 1/4.

Jeg og Hans hadde en veldig bra oppladning til sesongen i fjor, med trening og stevne i Luhmühlen, og vi har derfor valgt å gjøre det samme i år. Siden jeg har hatt Melle så kort kommer hun til å gå litt lavere klasser til å begynne med til vi blir kjent og ser at samarbeidet fungerer. Det er mye viktigere for meg å reise både til og fra stevner med en god følelse på noe som kanskje viste seg å være litt for lett, enn å komme fort opp i klassene. Dette gjelder spesielt om man har ny hest eller har perioder hvor ting ikke fungerer optimalt. Selvtillit hos hest og rytter betyr alt i denne sporten!

Melle får allikevel blir med til Tyskland å trene og så stopper vi i Sverige på vei hjem og konkurrerer der 🙂

GL2

Mye gode tips fra Anna Siemer på trening i fjor!

GL1  GL5

4 uker igjen til avreise, vi gleder oss stort!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening, Stevner | Skriv en kommentar

Grålle!

g3 Grålle kom inn i livet mitt for 3,5 år siden da min daværende trener Anne-Cathrine Sellæg fant han i Sverige, og jeg husker godt at Anna Hassö som jeg kjøpte han av sa at han hadde «en rev bak øret».

Nå har det seg sånn at Grålle er ganske utspekulert og i de fleste tilfeller oppfører seg helt eksemplarisk. Han er rett og slett en virkelig drømmehest! Det skulle derfor vise seg å ta ganske lang tid før vi faktisk møtte denne «reven». Det vil si, den var der hele tiden, men han gjør ting så diskret at man ikke merker at han pønsker på ting.

Grålle er smart, sikkert altfor smart, og vet godt forskjell på rett og galt og hvordan jeg liker å ha ting. Han vet akkurat hvor grensene går og det er aldri behov for å irettesette han.

Grålle er litt lat og vil ofte gjerne slippe å trene. Han skjønte vel også tidlig at å nekte å ta på hodelaget var en dårlig måte å utsette trening på så han løste det på sin måte:

Dette må vi igjennom hver eneste dag. Fikk dessverre ikke noen bra film av det i går, men det gir uansett et inntrykk 🙂 Og man blir jo så glad av det så man må jo bare kose med, selv når man har dårlig tid.

Det er en setting hvor Grålle bryter regler og ikke kunne brydd seg mindre – når han er løs og man uansett ikke er nær nok til å få kjeftet på han. Ute i paddock og på beite. Gresset er stort sett grønnere på andre siden og Grålle vet svært godt hvordan man kommer seg dit.

Resultatet av dette er at Grålle mye av tiden jeg har hatt han har stått på beite med andre. Når han sto på Fossum Gård, før stallen hjemme var ferdig, kunne han godt stå i 10 forskjellige paddocker, med ti forskjellige hester, på en dag. Eller bare på utsiden. Jeg ble med andre ord ikke overrasket når jeg kom på stallen og fant han her:

g4

Et annet eksempel en dag jeg skulle hente han og han ikke ville på tur:

Dette var bare 1/20 del av alle sprangene som ble gjort de 45 minuttene jeg forsøkte før jeg ga opp.

For noen år siden forsøkte jeg sykepaddock … Doble gjerder med noen meter i mellom. Grålle vet at om han hopper igjennom strømtråden gjør det bare vondt litt og det er det verdt …

g1

Han er også glad i å være ute, og vil sjeldent inn. Det vil si at han ikke er så lett å få tak i. Jeg legger derfor stort sett all ridning til morgenen, før de kommer ut, eller om kvelden når de skal inn. Dette lar seg naturlig nok ikke løse hver dag, men etter noen år sammen finner jeg stadig nye rutiner for å klare å få han inn på dagtid, i hvert fall frem til han finner ut hvordan han kan overgå den rutinen.

Som i hele fjor sommer da rutinen min ble å ta inn alle de andre hestene først, så ta inn Grålle og deretter slippe de andre ut igjen. Etter 4 måneder hadde Grålle skjønt at det bare var å jage vekk de andre hestene fra meg så jeg ikke fikk inn de heller …

Grålle har stått ute om natten i 3 grader og sludd, alene, og fortsatt ikke villet inn kl 7 morgenen etter … Da sover mor dårlig . . .

Men med tiden har vi funnet våre rutiner og så lenge jeg er litt kreativ og legger ting litt til rette går hverdagen stort sett ganske normalt. I hvert fall om vinteren 😉

Vi bor innerst i en ganske lang blindvei uten noe trafikk eller i nærheten av vei, og som et resultat av alle de gangene jeg tidligere ikke fikk inn Grålle, og alle de gangene han har hoppet ut og gått løs rundt uansett, har det blitt litt rutine at Grålle får gå inn selv når jeg tar inn om kvelden. Dette er veldig greit og så lenge Grålle får «gjøre selv», går han mer enn gjerne inn i stallen til kveldsfor når resten også er tatt inn.

Vi har en inngang på hver side av stallen, en mot huset vårt og tunet, og en på baksiden som hestene bruker.

Denne ene kvelden i høst skulle Grålle ikke på noen måte bak låven og absolutt ikke inn den vanlige døren.

Jeg gikk bak og hindret at han fikk løpt opp i hagen på fremsiden som han ønsket. Grålle hadde en løsning på dette også og uten å tenke så lenge over det hoppet han heller over den gule busken opp mot døren, godt og vel 2.40cm, og ventet på meg ved døren der for å komme inn som ingenting hadde skjedd …

g2

Grålle er ikke så glad i dressur, men han er som mange sikkert har forstått veldig glad i å hoppe. Og Grålle er veldig god på å hoppe og han vet det veldig godt selv.

Grålle ser også steg og avstander, og Grålle vet best hvordan oppgaver på sprangbanen og i terrenget skal løses. Føler han for å ta av et steg før eller korte ned et galoppsteg eller to på en linje, så gjør han det …

Etter noen år sammen har vi funnet en fin balanse hvor jeg lar Grålle bestemme litt der det passer seg og så lenge han får det respekterer han meg de gangene jeg sier at «hør her, nå må jeg bestemme».

Samtidig ved å gi han denne respekten redder han meg ut av enhver situasjon hvor jeg gjør en feil istedenfor å utnytte det og det er denne unike egenskapen som gjør at jeg skylder denne hesten så mye.

Historiene er uendelige og jeg kunne skrevet så mye mer om denne sære, gode hesten som betyr så ubeskrivelig mye for meg, men jeg tror det holder nå 🙂

 

Klem Heidi & Grålle

Publisert i Om meg | Skriv en kommentar

Rolig start på uken

I går ble det en rolig dag på hestene etter helgens trening. Melle var ikke med å trente for Johan, men gikk tre dager dressur på banen, noe som egentlig er noe jeg pleier å unngå da jeg er en stor tilhenger av variert trening. Men noen ganger er det lett å bli litt ivrig når ting går bra og Melle er virkelig fin om dagen!

dressurmelle2

Når jeg gir hestene mine fri, gir jeg de oftest helt fri.

Grunnen til dette er at jeg er så utrolig heldig å ha muligheten til å gi hestene mine gode utemuligheter samtidig som de liker godt å være ute og beveger seg mye ute selv.

Her kommer de ut med morgenforingen kl 8 og inn til kvelds kl 20,omtrent uansett vær. Her lar vi gjerne hestene velge litt selv og. Er det surt og de står ved porten og vil inn – så får de komme inn.

Men det er rart med det, oftest vil de være ute så lenge de har tørre dekken. Jeg har mange ganger tenkt at nå må de inn, men ikke engang fått nærme meg Grålle, han skal være ute.

16923951_10158345921945201_1120677288_n

Jeg har også valgt å la Melle og Grålle gå sammen ute. Ikke fordi jeg egentlig liker det selv, men fordi hestene liker det.

Og Mr. Grålle har uansett siste ord i den saken dersom jeg skulle prøve å sette han alene. Grålle vet godt hvordan man hopper og bestemmer selv hvor og hvem han står med ute..

Ser at jeg må få skrevet  innlegget hans nå, lover at det kommer snart 😉

16839754_10158345922035201_1048942188_n

Hester er født og skapt for å bevege seg mye og jeg tror det er en av måtene man kan være med å påvirke hestens holdbarhet og å lettere unngå skader.

Veldig mange er ikke så heldig å ha samme utemulighetene med god plass og kupert terreng. Mange står også oppstallet steder de ikke kan påvirke utetidene og mange har hester som rett og slett ikke vil være ute hele dagen. Da er lange skritteturer og walker fine alternativer. Jeg tror ikke man skal presse hester som ikke vil være ute, til å være det.

Selv tror jeg at en glad hest er et godt utgangspunkt for å få en god hest 🙂

16839803_10158345926105201_99902796_n

Tanken var å prøve å få tatt igjen litt av helgens ikke utførte oppgaver inne i huset mens hestene koste seg ute, men nei, disse gardinene ble ikke sydd opp i går heller…

I dag er det i gang igjen med en dressurøkt på banen for Grålle og dressur på tur for Melle. Jeg er veldig glad i å ri dressur i variert terreng, men det kan vi snakke mer om en annen gang 🙂

Ha en super dag!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Treningssamling med vårfølelse

 

16899967_10158339173860201_473491664_n

 I helgen har jeg og Grålle vært på samling for vår Svenske coach Johan Lundin sammen med resten av «EM-gjengen», dvs. meg, Hans, Ellen Kristina og Annicken.

Disse samlingene har vi hjemme hos Annicken på Jeløya hver måned igjennom hele vinterhalvåret og det er utrolig nyttig å kunne møtes og trene sammen også utenfor stevnesesongen. Det at vi trener fast sammen gjør at vi blir bedre kjent med hverandres styrker, svakheter og ikke minst hester. Vi reiser og konkurrerer mye sammen ute i Europa og jo bedre vi kjenner hverandre, jo lettere er det også å kunne hjelpe hverandre på stevner.

På kveldene lager vi god mat og snakker hest, og det er på kjøkkenet til Annicken at stevneplanen de siste årene har har blitt laget. 🙂

Nå ser det ut som årets plan begynner å nærme seg sikker, men det er noen detaljer som gjenstår før jeg ønsker å dele det.. Men jeg kan love at det er verdt å vente på, for om alt går etter planen så blir den veldig spennende!

Stevnesesongen nærmer seg fort og denne helgen har vi jobbet med øvelser relatert til terreng. Mange av øvelsene gikk på å kunne kontrollere hestens galoppsteg til enhver tid, noe som er helt avgjørende i terrenget.

Vi varmet opp over to bommer på bakken med 20 meter i mellom, hvor vi skulle legge inn alt fra 3 til 9 galoppsteg i lett sist En veldig fin øvelse som aldri går av moten.

Deretter hoppet vi linjer med avstander vi måtte ri frem på og rett inn på en halvvolte med fire korte steg til en kavalett og fire korte steg til en ny linje med fremover avstand igjen.

En av gårdsdagens runder kan ses her:

Søndag fikk hestene endelig lov til å hoppe litt terrenghinder igjen og sammen med 8 grader og sol fra skyfri himmel var vårfølelsen komplett!

16809664_10158339173550201_1104644227_n

En helt fantastisk dag og Grålle som var skikkelig på hugget etter å ha sett terrenghinder igjen hoppet ikke noe dårligere!

En god bekreftelse på at ting fortsatt sitter og vi er i rute til vi reiser til Tyskland i mars.

 Vel hjemme ble siste rest av vårdagen utnyttet med pølsegrilling og bålkos og Wille måtte selvfølgelig være med 🙂

16900078_10158339174020201_817047182_n16810152_10158339201380201_1978212809_o16839366_10158339173065201_373829364_n

Klem Heidi 🙂

 

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Fra rideskole til EM

heidiliten   grålle strzegom

Min hestekarriere begynte da jeg var 6 år og fikk begynne på den lokale rideskolen hjemme, Trosterudstallen i Oslo – det som nå er Alna ridesenter. Etter ti år først med rideskole og deretter som hestepasser på Ellingsrud Ridesenter fikk jeg min første ponni på helfor i mitt siste år som ponnirytter. En varmblodstraver med navn Santa Season. Planen var egentlig å ri sprang med Santa, men tilfeldigheter gjorde at jeg ble dratt med på en feltrittsmønstring igjennom rytterforbundet. Dette var i en periode med få ponniryttere i feltritt samt økt satsning på rekrutering fra forbundets side og tross manglende erfaring fikk vi være med videre på denne satsningsgruppen. Med utgangspunktet til rytter og ponni uteble de store resultatene, men denne ærlige ponnien veide opp for sine manglende dressuregenskaper med en enorm vilje i terrenget. Og da var det gjort – jeg var hekta på feltritt!

santaMeg og Santa på Tune Ridesenter i min korte ponnikarriere

Etter endt ponnitid ble det igjen en periode med å ri de hestene andre var snille å låne meg og hesteeier ble jeg for første gang først 3 år senere da jeg var 19. Med lite penger til rådighet ble det en 4 år gammel KWPN, Ulla, som jeg skulle ri opp selv i feltritt. De neste årene ble jeg for alvor kjent med feltrittsporten og det var ingen tvil om at det var det som var sporten jeg ønsket å drive med. Men som 22 åring, liten økonomi, kjøp av leilighet og studier stoppet det der.

De neste årene ble nok en gang brukt på andres hester, men jeg var heldig å få låne flere fine hester jeg fikk både hoppe og konkurrere med opp til CNC* (MB) i Norge og Sverige.

I 2011 var ting lagt mer til rette og vi begynte letingen etter en egen stall for å kunne trappe opp satsningen. I 2012 fant vi Grav Gård i Røyken, og en stor jobb med å omgjøre fjøs til stall var i gang. Året etter kom Grålle inn i livet mitt og det er mye takket være denne hesten at jeg er der jeg er i dag.

unspecified14 Hesten jeg skylder «alt»…  Foto: Rebecca Ballestad-Mender 

I 2014 debuterte jeg internasjonalt med Grålle i og siden 2015 har vi vært en del av det Norske Landslaget. I 2016 konkurrerte vi på CIC/CCI*** nivå og greide å kvalifisere oss til EM i 2017 sammen med vår gode lag kamerat, Hans Bauer. Norge har ikke i nyere tid hatt utøvere i senior EM i feltritt så det er historisk! Målet er at de siste to aktuelle på landslaget, Ellen Kristina Hynna og Annicken Jegersberg, også greier å kvalifisere seg før august så Norge har et fult lag, det hadde vært sinnsykt kult!

Et klipp av meg og Grålle fra Polen i august i fjor, samme sted som EM går i år

Ridning er en sport man kan bli gammel i og min historie viser at det aldri er for sent å bli god selv om man ikke har hatt egen ponni eller full oppbacking helt fra starten av. Det aller viktigste er å en drøm og et sterkt ønske om å nå denne drømmen. Selv tror jeg at alt er mulig å oppnå bare man ønsker noe nok og er villig til å jobbe for det, og det er denne filosofien som har tatt meg dit jeg er i dag.

Nå er det ut å ordne og pakke for helgens samling med EM-gjengen for vår svenske coatch Johan Lundin 🙂

Klem Heidi

 

 

Publisert i Om meg | Skriv en kommentar

Livet som landslagsrytter

Da jeg fikk spørsmål fra Agria om jeg ønsket å ha en blogg for de, trengte jeg ikke tenke lenge! Jeg føler selv jeg lever et innholdsrikt hesteliv med mye reising, store feltrittstevner og alltid noe som skjer og jeg tar gjerne med de som måtte ønske det på alt igjennom denne bloggen.

Jeg kommer til å bruke de første innleggene til å fortelle litt om meg selv, mine hester og mitt liv samt planlegging og trening frem mot sesongstart i Luhmühlen i Tyskland om bare 6 uker.

grållestarum

Det store målet for den kommende sesongen er et så godt resultat som mulig i EM i Polen i august, som vi klarte å kvalifisere oss til å fjor. Vi håper også å være ferdig kvalifisert til VM i USA i 2018. En spennende sesong og en reise jeg gjerne ønsker å dele med dere!

Bloggen kommer hovedsakelig til å handle om min hverdag, reisebrev fra stevner og litt rundt mine tanker om trening og generelt hestehold. Å konkurrere på høyt nivå med få hester og lite penger tilgjengelig gjør en ekstremt sårbar. Jeg har derfor de siste årene forsøkt å tilegne meg så mye kunnskap som mulig i hvordan man kan både trene og holde hest på en måte som gjør hesten så holdbar som mulig. Mye av den erfaringen og mine tanker rundt dette tenker jeg å dele med dere her og håper at det er noe flere kan dra nytte av 🙂

unspecified9

Jeg heter altså Heidi, er 31 år og bor på Grav Gård i Røyken sammen med min samboer Jean, vår datter Nora på 2 år og en gjeng hester. Pr i dag har vi fire hester selv og noen oppstallører. Ved siden av å drive gård med stall og feltrittsatsningen jobber jeg som bygningsingeniør. Man kan trygt si at jeg har lite problemer med å fylle dagene, men jeg ville ikke byttet det mot noe i verden!

gården

beiteNora

Det er mye takket være min beste hest Euforian/Grålle, at jeg er der jeg er i dag. Grålle er en stor gentleman med mye personlighet, dog litt for smart og med enda mer selvtillit. En tidligere oppstallør hos meg kalte gården vår for «Grålle Gård» og i ettertid har jeg tenkt mye på at det faktisk er veldig beskrivende.. For det ER Grålle sin gård og det er hans Majestet Grålle som bestemmer på gården..  Grålle kommer til å få sitt eget innlegg her i løpet av kort tid 😉

boekelo

Grålle fra CCI*** i Boekelo, Nederland i oktober

I 2016 konkurrerte vi på CIC/CCI*** nivå (internasjonal VB). Bare den sesongen med et 1 stevne i Tyskland, 2 i Nederland, 4 i Polen og 1 i Sverige, og jeg kan love at 2017 ikke blir noe mindre spennende! Høsten 2016 var jeg så heldig å få muligheten til å kjøpe enda en konkurransehest, Caramelle, av en god venninne. Hun har tidligere har gått opp til CIC*** med Peter Flarup (Danmark) og det blir veldig moro å komme ut på konkurransebanen med henne også om kort tid!

Melle en vinterdag hjemme på gården

To andre karakterer dere vil få høre mer om i denne bloggen er Nora og Wille. Nora er allerede introdusert, mens Wille er Noras lille ponni – en Falabella partbred på 75cm. Sammen henger de rundt på gården og finner på de rareste ting! De kommer også til å få et eget innlegg senere.

nora

Kom gjerne med spørsmål, kommentarer og ønsker til innhold i innlegg fremover 🙂

God Helg!

Klem Heidi

Publisert i Om meg | Skriv en kommentar