Bare en hest til…

Legg igjen en kommentar til Bare en hest til…

Et av mine nyttårsforsetter var å ikke fylle opp stallen med egne hester i år, økonomisk har det vist seg å være lite lønnsomt…🙈

Men så langt går det ikke veldig bra. Først kom Daphne og forrige uke kom det en til.. Men om de er veldig små, kan man telle de som en halv da? Eller bare som en «hund»?😅 Og om de er små og bor inne i huset, da må man i hvertfall kunne kalle det en «hund» og da opptar de jo ikke en stallplass heller🤔 😀

Nå skal det sies at dette ikke var veldig spontant og er en hest vi har lett etter ganske lenge – en liten og trygg ponni Nora kan lære å ri på!

Wille er en en fantastisk ponni, men med sine 75cm er han rett og slett for liten til å være skikkelig innridd. Det var et bevist valg fra vår side når vi kjøpte han da Nora var 1år at vi skulle ha en ponni hun kunne lære seg å håndtere fremfor å ri på. Man får uansett ikke ridd så mye når man er 1 år 😉 Og der har han vært, og fremdeles er, helt fantastisk! Og han skal få gå rundt i hagen her og spise gress så lenge han lever. Og siden han bare er 11 blir vel det i 20 år til😂

Wille er umulig å gjerde inn og går akkurat hvor han vil på tomta til enhver tid… Han er heller ikke redd hverken biler, traktor eller annet, så at han står i veien uten å flytte seg når vi kommer er helt normalt!

Så når vi da måtte ha en trygg rideponni til Nora kunne vi ikke fått noen bedre ponni enn gamle Brutus!

Lille Brutus er Marthe Haugen sin første ponni og så god som hun har blitt til å ri, med flere 3* plasseringer og EM kval ligger alle forhold til rette for Nora også😍

Marthe og Brutus for maaaange år siden!😍
En allsidig ponni! Snill som dagen er lang, blir gjerne med på både kjøre og ridetur og har konkurrert i de fleste grener, selv feltritt!

Vi er så utrolig glade for at vi får låne Brutus av Marthe og Liv Jorunn! Han er bare helt herlig og barna på stallen elsker han allerede!

Tusen takk!

Klem fra Heidi og Ponnigjengen (aka Nora, Wille og Brutus)


Januar = Trening

Legg igjen en kommentar til Januar = Trening

Julens ro (eller mas for andre) har passert og for oss feltrittsryttere betyr overgangen fra desember til januar en ting. Nytt år, ny sesong. Fra å tenke at sesongen er over til å tenke at sesongen starter snart. Det betyr trening!

Jeg vet jo innerst inne alle de negative konsekvensene som ligger bak en sånn januar som vi har hatt i år. Samtidig når det først er sånn klarer jeg ikke å la være å nyte alt det fint været vi har hatt og som er ventet videre! Ingen neglesprett, ingen evig brøyting og best av alt – ridebanen er bra!

Grålle like fornøyd som meg etter en cavalettøkt i den, til en forandring, varme januarsolen!

Dessverre så er det sånn at ikke alt og alle har fått med seg at vi prøver å kalle dette vår og ikke vinter…

Musene… I år har det vært mye mus…! Og de bare måå ødelegge! Heldigvis kunne det vært verre akkurat denne gangen, men når de går på dyre dekken osv er det ikke like gøy..

Hestene…. Pelsen vokser som om det skulle vært -10 grader. Og begge klippemaskinene her sluttet såklart å virke samtidig så Murphys lover har heller ikke tatt ferie… så da får de se ut som bamser noen uker til klippemaskinene er klare igjen.

Skiløperene…. Til tross for at det knapt finnes en snøflekker igjen her kan jeg love deg at om man finner en liten kvadrat oppe i skogen, står det også en person eller to med ski på og stamper på den lille flekken… Og jeg må smile, for vi hestefolk er jo like gale!

Stakkars Grålle er såpass rutinert at han fikk bli hjemme i helgen, mens Hunter og Daphne fikk være med sørover i det nye fylket vårt og trene for Johan på Jeløya.

Og det er så gøy når det går bra! Hunter har utviklet seg så utrolig mye og det er så moro!

Han hoppet så bra begge dager og jeg håper så virkelig vi klarer å stabilisere oss her og prestere det samme på stevner i år!

Og lille Daphne… Som jeg jo kjente litt fra før, men som jeg har rukket å bli så glad i på de få ukene jeg har hatt henne! Hun er så cool i hodet, så positiv og tar ting så lett og naturlig og man bare klarer ikke å ikke bli glad når man rir henne!

Og da er det også ekstra gøy med masse lovord fra Johan! Gleder meg til mer tid sammen med den hesten!

Neste uke er planen å skrive litt om hvordan jeg legger opp treningen for feltritthestene igjennom vinteren 🙂 Og er det noe spesielt dere ønsker er det bare å si ifra!

Klem Heidi


Nytt år – Ny hest

Legg igjen en kommentar til Nytt år – Ny hest

2019 går inn i historiebøkene og allerede på det nye årets første dag er lista lagt for at det blir et bra år! Vi har fått en ny hest i familien!

Og det er ikke en tilfeldig hest, men fine Ballinglen Codas Girl aka Daphne som jeg red i sommer!

Hun er en Irsk Sportshest f.2013 og er avlet for feltritt med masse fullblod i seg, akkurat som jeg elsker!

Og ikke bare er hun et veldig godt utgangspunkt for en god feltrittshest, hun er også bare den søteste unghesten! Så blid og trivelig og grei å håndtere, selv for familiens minste😍

Så dette blir spennende! Daphne har gått noen 90cm feltritt og denne sesongen skal vi fokusere på å hente masse selvtillit og forhåpentligvis forberede henne for internasjonale klasser neste sesong.

Marthe og Daphne på Flyinge i høst ❤️

Tusen tusen takk for tilliten Liv Jorunn og Marthe!❤️

Og med på kjøpet har jeg også fått verdens beste groom!

Sorry Marthe, men når du drar til utlandet for å bli berider så tar jeg fantastiske moren din litt også😇❤️

Liv Jorunn har kontroll på alt! Alltid! Fra stevneforberedelser hjemme i høst🥰

Ønsker alle et riktig godt nyttår!


Klem Heidi


God jul!

Legg igjen en kommentar til God jul!

Her har vi gått inn i en stille tid hvor familien, både to og firbeinte, og tid sammen hjemme er det viktigste❤️
Jeg virkelig elsker julen, den ekstra tiden hvor verden liksom står stille man kan bruke på venner og familie og alle tradisjoner som følger med.

Ønsker alle en riktig god jul❤️

Grøt til nissen på låven kvelden før kvelden


Klem Heidi


Vinterens farer

Legg igjen en kommentar til Vinterens farer

Som hesteeier i Norge er det mange ting man må ta henssyn til under de forskjellige årstidene. Her er noen tips til hva en bør tenke på og hvordan jeg gjør det her hjemme vinterstid.

Tilgang til vann

Hesten skal alltid ha tilgang til rent vann, også når den er ute. Mange hester drikker mindre vann når det er kaldt, men det er ikke nødvendigvis fordi hesten er mindre tørst. Studier har vist at hester som tilbys temperert vann drikker mer enn hester som får kaldt vann. Hvis det er kaldt ute må du huske å bytte vann ofte slik at det ikke fryser. Det finnes også spesielle vannkar som gjør at vannet ikke fryser, som kan være lurt å investere i. 

Selv har vi gjort det veldig enkelt i alle år. Kjøp to like bøtter i forskjellig størrelse, feks 80L og 60L, og sett den ene oppi den andre med god isolasjon i mellom bøttene og gaffateip på toppen. Med en isolasjonsplate som lokk over når hestene er inne holder dette seg stort sett frostfritt helt ned i -10 grader. Lett, billig og hestene har alltid vann!

Forstoppelses- og sandkolikk

Mindre vann og mosjon kombinert med mer fôr øker risikoen for forstoppelseskolikk. To viktige tiltak for å forebygge denne typen kolikk er å sørge for at hesten får nok væske og trening. Her på gården er vi så heldige at vi har alle hestene i flokk på store områder så de er alltid i bevelse, men veldig mange har ikke disse mulighetene. For å oppmuntre hesten til å bevege seg mer i luftegården kan du blant annet fordele fôret i små hauger. På den måten må hesten bevege seg rundt. Det er samtidig viktig at hesten har tilgang på noe å spise når den er ute. I tillegg til at dette bidrar til at hesten holder varmen, hindrer det at den eventuelt får i seg sand fra bakken. Hester har en tendens til å grave i bakken etter mat, og kan da få i seg sand i letingen. Hvis hesten får i seg for mye sand kan det føre til en forstoppelse i tarmene, en såkalt sandkolikk. Sandkolikk kan forebygges med psylliumfrø (loppefrø) ved at frøene pakker seg rundt sanden og frakter den ut sammen med avføringen. Men, mistenker du kolikk kontakt først og fremst veterinæren din for å rådføre deg. 

Forfangenhet

Det er viktig å holde en jevn balanse mellom fôr og mosjon, sommer som vinter. For mye mat og for lite trim kan øke risikoen for forfangenhet. Hvis hesten din står mye i paddock er det viktig å legge inn regelmessig trening.

Bruk av brodder på glattisen

Snø, kombinert med vekslende temperaturer, kan by på trøbbel. Snø kan feste seg under hestens hover og føre til at hesten sklir og vrikker et ben. Glattis kan også forårsake at hesten mister kontroll på beina og i verste fall få bruddskader. Det er derfor viktig å bruke korte brodder og snøsåler for å forhindre at snøen pakker seg. Vær oppmerksom på hestenes bevegelsesmønster og gi den beskyttelse for å minimere risikoen for sår etter brodder. Broddene bør likevel tas ut så fort de ikke er nødvendige.

Hestens naturlige bevegelse er basert på at hoven sklir noe når den treffer underlaget. Når hesten går med brodder er det med å ødelegge den friksjonen og hver eneste bevegelse blir mer brå for hesten og gir en større belastning på hestens ben og kropp. Jeg er derfor selv ekstremt bevist på å ikke ha i brodder når det ikke er nødvendig. Det vil ikke si at jeg tar de inn og ut annenhver dag, men at jeg ikke tar de i før det faktisk trengs og ut når det er bart. Skal man sko hesten i oktober er det veldig lett og be hovslageren sette på fulle vintersko i tilfelle det kommer snø. Mitt tips er da heller å be om sko med broddhull og få broddene på siden så kan man selv sette de i når det blir nødvendig. Det tar 15 minutter og er en enkel jobb som sparer hestene for ofte mange uker med unødvendig belastning.

De fleste hester sliter også broddene ujevnt. Bytt derfor slitte brodder i tide slik at hesten ikke belaster hoven feil.

Ikke pynt stallen med barlind

Unngå å bruke barlind som pynt i stallen! Planten inneholder alkaloidet taksin, som er svært giftig hester, på lik linje som for elg, rådyr og annen storvilt.  Selv gir jeg hestene ofte en granbarskvist i boksen på julekvelden og det er de alltid veldig glade for 🙂

Trenger du å prate med en veterinær? Som Agria-kunde kan du kontakte en veterinær hos FirstVet og få rådgivning. Dette er helt gratis, de har lange åpningstider og det er ingen begrensning på antall samtaler eller årsak.

Nyt vinteren med våre herlige firbeinte!

Klem Heidi


Vel hjemme!

Legg igjen en kommentar til Vel hjemme!
Foto: Lillian Strand

Vi er omsider kommet vel hjem etter en nøyaktig 2800km kjøretur fra stevneplassen og inn på tunet her på gården.

En veldig blandet tur med tanke på at kun en hest endte til start, men sånn er gamet og det skjer alle! Viktigste er at Sir Cisco har det bra og ikke var alvorlig skadet!
Hunter leverer nok et stabilt stevne på 3* nivå. Dressurøvelsene har kommet fort for han denne sesongen og jeg gleder meg til å endelig ha vinteren på å få den tiden vi trenger på å lære de skikkelig samt å bygge opp den styrken han trenger for å utføre de!
Sprangen har vært blandet, men løsnet så utrolig mye i høst! Han hopper både godt og forsiktig, men har trengt litt tid på å forstå hvordan energien skal brukes på rett måte og samtidig beholde roen i spranget.


Savnet etter palmer og sol er stort allerede…

Han gjør egentlig en ganske god runde i Le Pouget, men det blir litt lite energi. Det er ganske uvanlig og jeg var nok ikke helt forberedt på det så jeg red ikke bra nok. Vi fikk 3litt kjipe bommer ned, men totalt påvirket det egentlig resultatet minimalt og vi ender på en 11.plass.

Vel hjemme har Hunter begynt på sin juleferie og Sir Cisco har begynt på sin hjemme hos seg selv før han kommer tilbake for trening mot neste sesong rett etter jul😄

Tusen takk til Lillian som ble med som eier/ groom/sjåfør/venn og gjorde denne turen mulig! Det er så morsomt med disse samarbeidene og det hadde heller ikke vært mulig uten❤️

Klem Heidi


Det er så lett!!!

Legg igjen en kommentar til Det er så lett!!!


Terrengdag i Le Pouget. Som jeg skrev var det langt ifra den letteste 3* banen jeg har sett, og siden jeg startet sist rakk jeg å se de første ut av startboksen. Og det er alltid på godt og vondt. Mange av mine gode resultater er fordi jeg ikke vet hvor vanskelig det jeg gjør er, men bare gjør det, og da er det fint og ikke se folk slite først og innse det…

Den ene linjen i det ene vannet jeg fryktet mest var den jeg prioriterte og se.

Før start var jeg ute og ruslet i stallområdet og stallsjefen Meg kommer løpende igjen litt tilfeldig. Distansen mellom c og d i dette vannhinderet var endret med en drøy meter, fra 13 til 11,5m. Greit nok. Greia var at banebygger og officials mente at ryttere ikke kom til å merke det uansett og det ikke var så viktig å informere oss. Men last minute hadde de ombestemt seg så vi fikk tilfeldigvis vite det.. Franskmenn… you just got to love them😂❤️

Uansett, linjen hadde da distanse på ca 17 meter fra bryggen til oppspranget, 4 steg, og deretter skulle jeg legge ut linjen fra oppsprang til spiss på 3 steg. Første rytter gjør 3 dårlige og 3, og klarer det såvidt. Neste gjør 4 og 2… og man ser alle slags måter å løse det på.

Min tur…

Frykten for å ramle av igjen fordi de nye støvlene fremdeles var for stive tok overhånd og de kasserte fikk en ny, om en kort, sjans til å skinne. Dvs «skinne»..


Jaja! Hunter er helt gal på oppvarmingen… sånn han ikke har vært på hele sesongen! Våryr kanskje i den plutselige varmen og jeg forstår han!

Ivrig ut av startboksen og de første hinderne! Makset smal trippelbrush alene på hinder 3 og han gjør det så lett! Hele runden…

Vannet og siste store utfordring er nesten sist på den drøyt 8 minutter lange banen. Jeg har ikke lenger noen plan. Bare å klare det.
Jeg ser er stort steg på den store, åpne spissen ut i vannet og tør å be om det. Han nøler ikke engang. Mot bryggen korter jeg det jeg kan og får et godt og ikke for stort sprang. Alikevel ser jeg at det blir kort og må gutse. Jeg rekker ikke tenke, men mitt «gode» terrenginstinkt slår inn og ber om 3 steg. Og deretter 2 til den siste store spissen… Og han gjør det så lett!!! Helt klokkrent!!!

En ting er å gjøre det for meg som er så trygg på det og har gjort det så mange ganger, men for hesten som ikke har rutine fra høyere klasser er det ikke en selvfølge! Han er så modig, har sånn tillit til det jeg ber om og samspillet er så utrolig bra!!!
Det er dette som er så gøy med denne sporten!!

Ingen som ikke har opplevd en sånt samspill og tillit fra er så stort dyr kommer noengang til å forstå hvordan det føles!

Jeg gleder meg til neste sesong med Hunter! 3* er «barnemat» for han og han beviser det nok en gang på en vanskelig bane!

I morgen avslutter vi her i Frankrike og feltrittsesongen 2019…

Først er det ny Horse inspection for å se at alle er freshe etter terrenget før de får hoppe.

Deretter den avsluttende sprangen. Vi ligger som nr 8 med kort vei oppover på listen så det blir spennende!

Det siste jeg gjorde før vi dro fra stevneplassen i kveld var å spørre når Horse inspection var… Den var kl 9… Helt sikkert… Men de mente at jeg nok burde ha hesten klar til 8.30, sånn bare i tilfelle… 😂

Good night from France!

Klem Heidi


Stevnelivet…..

Legg igjen en kommentar til Stevnelivet…..

I går begynte vi dagen med en dressurøkt på begge gutta og begge fungerte supert! Sprekheten fra dagen før hadde avtatt og vi hadde skikkelig troen før dagens dressur!

Men før det, første Horse inspection på ettermiddagen.

Vi er jo i Frankrike og her er alt som alltid litt i fransk tid. Den gamle schedulen sa Horse inspection kl 15, men det blir jo endret noe og på formiddagen når listene med rekkefølge kom var endelig tidspunkt satt til 16.30 med meg sist rundt kl 17.

Så vi puslet rundt på stevneplassen og brått kommer den herlig stallsjefen Meg løpende og spør om vi har fått den nye tiden for Horse inspection. Ja sier jeg – 16.30. Men nei, den er brått endret til 14.30.. jeg ser på klokken, den er 13.45… Bade og flette to hester, samt pusse hodelag og skifte på 45 min? Ja.. man har jo lite annet valg enn å prøve!

Kan love at det var flere enn oss som rakk å bli litt svette og flere som var ute å gikk banen som ikke engang fikk beskjeden..

Men man rekker det jo alltids! Jeg må bare si at jeg ikke på noen måte kan mislike den franske kulturen! De er bare så laidback og «alt» løser seg!

Hestene travet lett igjennom sjekken og var klare for å begynne konkurransen!

Siden vi plutselig var ferdige med alt mye tidligere enn planlagt fant jeg og Lillian ut at vi skulle kombinere lunsj med litt mer turist-tid.

Den lille landsbyen St Guilem le Desért ligger oppe i fjellene bak stevneplassen så vi kjørte opp dit og det var defintivt verdt det! En fantastisk plass!

Og det å være turist i små fjellandsbyer med hestebil er ikke bare bare kan jeg si! Men når Heidi og Lillian har bestemt seg for å se byen og innkjøringen ikke er laget stor nok for større biler – ja da fikset Lillian det med å flytte en veisperring
Ikke kødd med hestefolk!😜

Etter en herlig lunsj er vi tilbake på stevneplassen under tre timer senere for å stelle hestene for kvelden og tar de ut av boksen for litt gress.

Mens vi gresser ser vi først at Sir Ciscos bein er litt hovent. Og bare mens vi står der ser vi tydelig at det øker.. Vi tar han deretter på kjapt i longe for å sjekke og han er urein… Tilbake i stallen og kjøle ned beinet… Mens vi kjøler fortsetter det å vokse.

Vi tenker at det må være alvorlig og det føles helt forferdelig.. Hvordan kan det ha skjedd? Og det må ha skjedd akutt i den hastigheten det blir større og varmere så brått..

Vi kontakter veterinær, gir han smertestillende/betennelsesdempende og trekker han selvfølgelig umiddelbart fra konkurransen. Den betyr ingenting lenger..

Vi fortsetter å kjøle til sent utover kvelden og frykter et enda større bein morgenen etter etter en søvnløs natt..

Men nei.. Beinet er omtrent bra igjen og en nøyere sjekk hos veterinær viser at frykten vi har hatt med oss igjennom natten om en alvorlig skade er noe vi kan legge bak oss, heldigvis!!!

Skaden er en slagskade og trolig har han klart å sparke seg når han har basa rundt i halmen.. Sir Cisco elsker å base å halmen og kose seg og ruller seg maaange ganger om dagen!!! Så trolig er det det han har klart, for at det har skjedd i løpet av de få timene vi har vært borte er helt sikkert!
Kjipt at det skjer 2400km unna hjemme, men det viktigste er at han faktisk har det bra❤️❤️
Sir Cisco stiller sterkere senere og med det ligger alt på Hunter denne helgen…

Hunter syntes palmer på arenaen var nytt og litt rart, og jeg kan forstår han, så det ble litt spenninger, men også mye bra og karakterer fra 3 til 8.

I morgen er det terreng og vi krysser fingrene! Banen er definitivt ikke lett og blir den ikke avgjørende på resultatlista så skal jeg spise tøylene mine…

4600meter, 8 minutter og 14 sekunder…

Men den er også velbygget og de har brukt terrenget bra!

23 a og b
A og b med c og d bak meg
6 a og b på hekken på skrå ut i vannet

Kryss fingrene for oss så skal jeg ri det jeg kan i morgen😄

Klem Heidi


Vel fremme i Le Pouget!

1 kommentar til Vel fremme i Le Pouget!

Etter mange dager på veien ankom vi til slutt Le Pouget i går ettermiddag. Hestene fikk en lett trim og vi kom oss på plass i huset vi har leid for uken rett i nærheten.

Det ryktes om snø hjemme og jeg får bekreftet at dette var helt riktig tid å reise bort på!😇

Her har vi herlige 15 grader og sol, og man må legge godviljen til for å se at trærne har antydning til andre farger enn grønt.

I dag fikk begge hestene seg en økt på morgenen og en felles beskrivelse for begge er SPREK!
Om de har ladet opp på bilen nedover eller om de også er påvirket av den plutselige varmen er ikke godt å si! Uansett deilig når de føler seg pigge!

Deretter benyttet jeg og Lillian litt av dagen ved Middelhavet og noen timer ferie før konkurransen begynner.

Kanskje ikke helt badetemperatur, men veldig kaldt var det ikke så det ble faktisk en svømmetur! Etterfulgt av en herlig blåskjellunsj i solen😍

Konkurransen begynner med Horse Inspection i morgen før alvoret begynner med dressur torsdag. Deretter er det terreng fredag etterfulgt av ny horse inspection og sprang lørdag.

Fingers crossed!

Klem Heidi


Halvveis…

Legg igjen en kommentar til Halvveis…
Foto: Lillian Strand

Etter noen fine dager med bra trening på Flyinge er vi vel på vei sørover mot turens mål!

Vi har trent veldig bra og til tross for at mor fikk spist litt grus med etterfølgende shoppingtur etter ny patron til sikkerhetsvesten og Paracet!
Ikke fordi det ikke var bra, men rett og slett en feillanding etter et ellers «perfekt» sprang. Sånt skjer den beste og både to og firbeinte gjør feil i blandt😀

Men vi er klare, veldig klare! Det er så gøy å få ri på så fine hester og at det ikke står på kapasiteten hos noen av dem, det er helt sikkert!

I dag har vi kjørt en forholdsvis grei etappe fra Flyinge til Luhmühlen/Sudermühlen sør for Hamburg. De som har fulgt meg noen år vet hvor fint det er her på Sudermühlen og hvor glad jeg er for å komme hit hver eneste gang!

Vel fremme rekker vi å sale opp og ri en tur på begge gutta sammen, jeg og Lillian, i nasjonalparken her. Gutta er freshe og glade for å få strukket på seg, til tross for at mørket falt på og feltrytteren fortsatte i galopp gjennom skogen og ga dressurrytteren bak en liten mental utfordring 😂😘

Fornøyd hest og hesteeier😄

I morgen reiser vi videre 75mil til Colmar i Nord Frankrike på grensen til Sveits. Derfra går turen videre de siste 75 milene til Montpellier og Le Pouget mandag!

Vi snakkes fra Frankrike!

Klem Heidi