Opp og frem!

Den siste tiden har det vært stille herfra.. Og det er ikke fordi det ikke skjer noe, men det har vært noen tunge uker og jeg selv har måttet sette meg ned og tenke igjennom om det faktisk er noe jeg ønsker å dele så mye av hestelivet mitt som jeg har gjort.

Men igjen så er det så mange fantastiske mennesker som følger oss og støtter oss og om jeg samtidig kan gi noe til sporten ved å dele det jeg kan og gjør er det også noe som er viktig for meg!

For selv om det er tunge tider i blant er feltritt en helt fantastisk sport og er det noe jeg ikke på noe tidspunkt har vært i tvil om etter VM så er det at det er noe jeg kommer til å fortsette med – lenge!

Grålle har det fint og er det en ting jeg setter utrolig stor pris på er det turene og tiden vi har sammen hver dag.

Han har heller ikke klart å komme seg ut av sin nå hoppsikre paddock 😉

En annen hest som har kommet litt i skyggen av Grålle og VM i høst er den Irske sportshesten Hunter, også kaldt Guss her hjemme.

Guss eies av den fantastiske familien Borge Solvam og har tidligere gått med resultater opp til CNC*. Han kom til oss i sommer og planen er at jeg skal ri og konkurrere han de kommende sesongene.

I høst har Guss og jeg hatt en fin utvikling sammen og det blir veldig spennende å se hvor vi ender den kommende sesongen!

Jeg er utrolig glad for å ha denne familien med som en del av teamet og gleder meg allerede til sesongstart!

En ting jeg er veldig glad i i den vanlige sprangtreningen jeg gjør hjemme er å ha med et eller flere smale hinder. Det krever nøyaktighet, det er veldig god trening uansett om man rir feltritt eller sprang, det gir variasjon og det er veldig gøy!

Jeg bruker også mye bommer i den daglige treningen, uavhengig om jeg rir sprang eller dressur.

Forrige helg hadde både jeg og Ellen fått nok av kulden som brått hadde kommet over oss og pakket bilen til fordel for bedre temperaturer i Sverige.

Der hadde vi en topp helg med mange fine terrengtreninger og sosiale kvelder hos Johan i Halmstad.

Takk for morsomme treninger Ellen og Vibeke 🙂

I helgen som var var det dressurtrening med Lillan og det var like motiverende som alltid! Flink hest og veldig positiv trener! Da er det gøy å ri!

På lørdag reiser vi til Annicken for årets første Johan samling! Alltid et høydepunkt i den kalde sesongen og tid for å starte planleggingen for neste år!

Og det er flere spennende nyheter fremover, så det er bare å glede seg!

Som sagt, det er nok som skjer og godt er det for hva skulle man ellers tatt seg til? 😀

Ønsker alle en fortsatt god førejulstid!

 

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Sesongens siste feltrittstevne..

I helgen ble det en tur til Strzegom i Polen med Ellen som skulle ri CCI***. Jeg kjenner at september var litt i tidligste laget for å avslutte sesongen så da var det hyggelig å være med henne dit.

Og Strzegom viste seg fra sin beste side! Jeg har jo ridd der selv i oktober noen år og da har det vært sludd i luften og ikke alltid like hyggelig. Nå var det sol fra skyfri himmel og godt over 20 grader hver dag.

Strzegom vet å arrangere gode stevner med fine baner og det er alltid en god opplevelse å være der.

Resultatmessig kanskje ikke så mye å skrive om, men veldig gøy at det er så mange Norske som nå begynner å ta turen ut av Norden for å konkurrere!  Og mange av de gjorde veldig mye bra og det lover godt for Norsk feltritt! Kanskje har vi fult lag i EM i 2021?

Så oppsummert en hyggelig helg med fine folk. Og aller morsomst – flere spennende Norske ryttere og hester for fremtiden!

Og Grålle? Han koser seg hjemme i høstsolen 🙂

Selv må jeg vel innse at stevneskapet må pakkes bort for vinteren, men gleder meg allerede til å ta det frem igjen!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Brå slutt på VM

Dette innlegget har tatt meg litt tid å skrive. Rett og slett fordi jeg har trengt litt tid på å samle tankene etter VM. En ting er hva man tenker selv, en annen ting er hva «alle» andre tenker. Og spesielt de som ikke kjenner meg.

Etter vår beste dressur noen gang var vi klare for terrenget lørdag i VM. Grålle var kjempefin på oppvarmingen og kjentes fresh og klar.

Det samme ut av startboksen. De første to minuttene gir meg ofte en indikator på hvor lett det kommer til å klare å ri på tiden. Hvor mye energi Grålle har den dagen i utgangspunktet.

Starten på banen var en typisk CCI start og ga en god flyt tidlig i banen. Han fløy over de første hindrene og den første vanskelig kombinasjonen ABCD på hinder 5. På 2 minutters merke lå vi drøyt 15 sekunder foran tiden. Det er bra og lovet godt for resten! De neste to minuttene var det mye galopp i vann med to større vannhinder og noen vanskelige linjer og typisk «slowe» minutter hvor man gjerne mister litt tid. Grålle var en helt på de vanskelig linjene! Det andre vannhinderet hadde en foss ut fra oppspranget og hadde vist seg å lage problemer for mange rutinerte hester allerede før meg til tross for at jeg hadde tidlig start.

Fossen VAR skummel, men Grålle er så trygg og den tillitten vi har opparbeidet til hverandre så stor. Feilfri ut av andre vannhinder og snart halvveis. Så begynner Grålle å kjennes tung og et stykke etter begynte jeg også å tape tid. Er det noe jeg vet jeg er god på så er det å trene kondisjon. Jeg vet at Grålle er i bedre grunnkondisjon enn mange andre hester på dette nivået siden dette er noe har hatt så stor fokus på i så mange år.

At han var sliten så tidlig var rart. Så kom vi til to vanskelige linjer og Grålle satser stort inn og flyr igjennom linjene som ingen ting! Banens vanskeligste linje – helt perfekt! Han kjennes plutselig ikke sliten i det hele tatt. Nytt galoppstrekke og han kjennes igjen sliten, men vil gjerne løpe. Jeg trenger aldri mase på han eller be han gå frem.

Vi når et punkt hvor jeg normalt ville stoppet «i tilfelle» det faktisk var noe galt. For sikkerhetsskyld. For det gjør man gjerne om man har en mistanke. Så er de sånn at det var VM. Det er det ene stevnet man rir hvor man ikke bryter «i tilfelle» noe er galt. Man stopper når man VET at det er noe galt. Han hopper fortsatt fint og vil gjerne gå. Ut av siste vannhinderet er jeg helt sikker. Nå er det nok. Hesten skal ikke til mål. Konkurranse instinktet er borte og styrer ikke lenger.

Hvor stopper jeg? Det er folk overalt og kroppen handler ikke, klarer ikke beslutte hvor. Rett etter blir jeg stoppet. En helt riktig avgjørelse og noe jeg er veldig glad for.

Mange kritiserer meg i ettertid på hvorfor jeg ikke gikk av hesten umiddelbart. Rart egentlig når jeg selv aldri har gått ut med hva jeg tenkte da og hva vakten som stoppet meg sa… Personen som stoppet meg visste ikke hvorfor han stoppet meg, og det gjorde ikke jeg heller. Når jeg blir stoppet sier vakten «just wait here». Jeg svarer at jeg vil ut av banen og at hesten uansett ikke kjennes helt ok. Vakten sier igjen «No, just wait» hvor jeg svarer at «No, I want out, Im done anyway» og hopper av hesten for å vise at jeg faktisk er ferdig. Jeg hverken visste eller trodde selv på dette tidspunktet at hesten var halt i skritt. Hendelsen tar noen få sekunder. Veldig lett å bedømme for alle hjemme i sofaen som gjerne har sett det på tv en tre fire ganger..

Jeg kjente at noe ikke stemte, men det kjentes ikke på noe tidspunkt som at hesten var virkelig halt eller at noe var alvorlig galt.

Samtidig som man tenker disse tankene og skal gjøre beslutninger i løpet av sekunder skal man også ri en terrengbane i VM. Det er mye tanker på en gang samtidig som man er i en mental tilstand som er ganske langt unna den de som sitter hjemme i sofaen er i.

Hvordan kan noen som aldri har vært i nærheten av å være i en tilsvarende situasjon ha så mye og så sterke meninger om hvordan de selv ville gjort ting annerledes?

Hva hadde soffa-skriverene skrevet om man hadde stoppet for sikkerhetsskyld under VM og det ikke var noe galt?

Folk som mener at jeg ikke bryr meg om hesten min, at jeg ikke er glad i den…

Heldigvis vet de som kjenner meg at er det noen som er glad i hesten sin så er det meg i denne grå her med den rosa mulen!

Hadde jeg hatt ti andre hester på samme nivå å velge i videre hjemme, hadde jeg forstått det. Men nå vet de fleste som kjenner meg at jeg bare har den ene hesten. Hvorfor skulle jeg med vilje skade den? Hadde jeg hatt et ønske om å slutte med dette hadde jeg solgt han dyrt istedenfor…

Hadde det ikke vært for at dette var VM hadde det vært så veldig lett å gjøre ting annerledes. Hadde man kunne gjøre ting igjen når man vet det man vet utfallet i ettertid hadde det også vært lett å gjøre ting annerledes andre gangen.

Fordelen med at dette var under VM var at jeg hadde mange andre veldig rutinerte ryttere rundt meg. Ryttere som forstår. Ryttere som har vært der selv. Rytter som vet hva sport og press på dette nivået innebærer.

Jeg har også på godt og vondt hatt teamet mitt rundt meg. Jo høyere man kommer jo mer ser man hvor mye det betyr å ha en så god og rutinert landslagsleder tilstede. All ære til Piia. Hun har vært en kjempestøtte hele veien og en super samtalepartner når vi i ettertid har gått igjennom alt. «Hva skjedde?» «Hvorfor skjedde det?» «Hva burde jeg gjort annerledes?» «Hva gjør jeg nå?» og ikke minst «Hvordan har Heidi det?». Det å ha Jean tilstede er også en ting som har blitt viktigere og viktigere for meg de siste årene og denne gangen betød det ekstremt mye. Min klippe og støtte jeg ikke er den samme uten.

På klinikken på stevneplassen fikk Grålle den beste oppfølgingen han kunne av flere av verdens beste veterinærer som jobbet der som frivillige!

Hver gang vi kom sto det i hvert fall 5 stk veterinærer der og fulgte opp og ga han epler. Og jeg kan love at har blitt bortskjemt i det siste!

Han hadde dratt av seg en sko under terrenget og trolig fått en strekk som har resultert i en seneskade på det samme beinet samt noe på det andre frembeinet. Han har ikke pådratt seg en strekk i tillegg som det har stått i en del medier, uten at det egentlig spiller noen rolle.

Og som de som kan litt om hester vet, så er det at seneskader tar veldig langt tid… Og det skal han få. Hjemme på gården hvor han trives aller best.

Til tross for at han ikke er noen hest som liker å stå stille har han vært i merkelig godt humør etter han ble skadet. Han er blid som dagen er lang og vil bare ha mer epler.

Reisen hjem var lang, men gikk fint. Jean fløy rett hjem, mens jeg skulle kjøre Grålle fra Belgia alene. Heldigvis tok Jean med seg Nora og møtte meg i Hamburg så jeg fikk følge av de resten av veien hjem. Vi kjørte hjem i flere etapper enn planlagt og fikk blant annet en fin natt hos Johan i Halmstad.

Vel hjemme har man fått tid til å tenke igjennom alt og ting blir så tydelig når ting som dette skjer. Man ser hvem som er der for deg. Jeg har et fantastisk team av fine mennesker rundt meg jeg setter så stor pris på. Man lærer seg hvem man kan stole på og de som er med videre står så sterkt.

Jeg har fått VELDIG mange hyggelige og støttede melding fra alle dere som følger oss! Jeg har sagt før at det betyr mye, men i nedturer som dette betyr det virkelig alt! Igjen, tusen TAKK!

Jeg har tenkt mye igjennom hva jeg vil videre og til tross for en nedtur er det ingen tvil – jeg vil ri!

Vi har vært i VM, vi har prestert og bevist at vi hadde noe på det nivået å gjøre og jeg skal dit igjen!

Hva fremtiden bringer er foreløpig vanskelig å si, men det jeg vet er at teamet rundt meg er sterkere enn noen gang, og jeg gleder meg til reisen videre med de!

Klem Heidi

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Bra start på VM!

VM er definitivt i gang for fult! På tirsdag var det åpningsseremoni hvor jeg var flaggbærer for Norge. Tirsdag kveld kom også endelig Piia og Stine over så nå er VM Teamet komplett! Veldig deilig å ha de på plassen så jeg kan konsentrere meg fullt om konkurransen!

Teamet er på plass og alternativer i terrenget diskuteres i stallen 🙂

Onsdag var det tid for Horse Inspection og Grålle var sprek og fløy igjennom uten problemer! På kvelden var det trekning av start og vi var heldige og fikk velge tidlig! Det er jo en del bekymringer om været her i forhold til orkanen som nå har truffet staten vi er i og for å sikre oss så bra underlag som mulig har vi valgt et tidlig start nummer denne gangen.

Jeg er ut som nummer 17 av drøyt 80 deltagere totalt.

I går red jeg derfor min dressur på formiddagen og Grålle gjorde alt han kunne for å oppføre seg pent! Vi hadde et jevnt program uten større feil. Dette var jo også et 4* program og noe vanskeligere enn de 3* programmene vi har pleid å ri. En forskjell er at det er fire galoppbytter istedenfor 2 og disse har vi jo historisk slitt litt med. Men nå, som i England var alle byttene rene! Vi endte på 63,9% /36,1 straff som er vår rekord på høyere nivå enn 1*! Jeg føler virkelig at mye har løsnet med dressuren i sommer og at jeg begynner å lære meg å finne energien som ligger i han og å utnytte den mer. Det er så gøy når man også får det bekreftet og hever seg litt for hvert eneste stevne man rir!

Og det er fortsatt mye mer å hente! Jeg er helt sikker på at vi klarer å heve oss enda en prosent eller to til neste år!

  Foto: Roland Thunholm

I morgen er det terreng og banen er fin! Problemet er værforholdene. Og da snakker jeg ikke om orkanen, men om varmen… Det er veldig varmt her og kombinert med høy luftfuktighet er det ikke optimalt for tunge utholdenhetsprøver. Blant annet måtte de bryte distanserittet som gikk her på onsdag av samme grunn. Så nå vurderes det om banen skal kortes ned, uten at det er tatt noen beslutning på noe som helst enda.

Men at banen er fin, det er helt sikkert! Vi gleder oss til å ri!

Ja, det er ubeskrivelig varmt!

Klem Heidi og Teamet fra Tryon!

 

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Mens vi venter på VM

Dagene etter vi kom ut av karantene har vært ganske rolige til tross for at det er mye som skal ordnes.

Det fine med å være her er tidsforskjellen! Det er så deilig å våkne før alarmen kl 6 og føle seg uthvilt og våken. Så er det i stallen for morgenstell og trim før det blir for varmt Deretter er det tilbake til hotellet og spise frokost med Jean i 9-10 tiden.

Etter det har vi hatt en del timer til å ordne alt vi må i forbindelse med selv konkurransen som starter torsdag eller fredag. Det har blitt utallige turer til Walmart for alt fra søplesekker til vann til kjølebokser og diverse.

I tillegg har vi også rukket en formiddag med den lokale attraksjonen her, the Gorge Zipline som er en tur igjennom regnskogen og visstnok har Nord Amerikas lengste og bratteste Ziplines.

Vi har også rukket en lunsj ved vakre Lake Lure som ligger bare 20 minutter unna. Og at Nord Carolina er pent, det er det i hvert fall ingen tvil om!

Ettermiddagen har vi hatt i stallen med stell, kos, leieturer og fokus på de kommende oppgavene. Den mentale biten er tross alt minst like viktig her som den fysiske!

  Forberedelse til den kommende dressurdelen…

En annen ting som er kjedelig og en voksende bekymring er orkanen Florence som er på vei.. Den øker stadig i styrke og forventes å treffe kysten av Nord og Sør Carolina sent torsdag med enorme ødeleggelser og unntakstilstander.. Heldigvis er vi nok skjermet for det verste da vi er noen timer inne i landet, og vi trenger nok ikke bekymre oss for at liv går tapt her. Det som derimot er en stor bekymring er det som faktisk kommer til å treffe her. Regn. MYE Regn… På det meste spår de opptil 500mm(!) noen steder innlands her.. Min værmelding melder derimot «kun» 110mm på et døgn her.. Problemet er at dette døgnet er på fredag..

Jeg tror ingen terrengbane i verden tåler 110mm nedbør på et døgn den ene dagen og 80 hester som går der dagen etter… Kryss fingrene for det beste, men akkurat nå ser det ikke bra ut.. Det er nok heller ikke optimalt for de som skal ri dressuren i dette været fredag..

Florence is on the way…

Legger til slutt med et bilde av oppvarmingen til terrenget! Det er bare så utrolig fint!

Klem Heidi og Grålle

Skal vi gå snart eller???

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Ingen VM precamp som planlagt

Jeg trodde alt som skjedde forrige uke var hektisk, men da visste jeg definitivt ikke hva vi hadde i vente! Vi utsatte jo reisen en dag, til fredag, fordi det var så mye som måtte ordnes. En av disse tingene var å finne ut hvilke papirer som var de riktige eksport papirene til USA. En skulle tro at dette var ganske lett, og selv trodde jeg at vi hadde det klart. Men sånn er det ikke da det kan variere fra land til land, speditør også videre. Og gjør man feil er det enkelt. Da kommer man IKKE inn i USA.. Det er kanskje det strengeste landet i verden å få med dyr inn i? Føles i hvert fall sånn nå..

Uansett – etter at jeg, Rytterforbundet, Mattilsynet og en veterinær hadde jobbet med dette 8 timer hver oss fant vi de rette papirene og alt skulle være klart.

Så fredag morgen skulle Mattilsynet komme og sjekke han og signere papirene. Bilen var pakket ferdig og hesten var klar til å lastes. Mattilsynet kommer og vil ikke signere papirene, som de hadde fått tilsendt dagen før… Jeg har uten unntak hatt et kjempegodt forhold til de frem til nå og vært utrolig fornøyd med jobben de gjør. Synd ting skulle være så veldig vanskelig denne gangen.

Så dermed fikk vi ikke reist.. Mange personer på saken igjen og spesielt Heidi på Rytterforbundet kan jeg ikke få rost nok for hvor god jobb hun gjør!

Når kokken hadde passert 17 på ettermiddagen fredag var vi fortsatt ikke mye nærmere en løsning. Samtidig fikk jeg en telefon om at vi hadde fått feil flydato og at vi nå skulle være på flyplassen i Liege, sør i Belgia, før søndag kl 16…

Så vi måtte bare reise, uten papirene. Klokken 23 fredag var vi på veien og var fremme på Flyinge i Skåne utpå morgenkvisten. Her fikk Grålle noen timer på boks og vi fikk jobbe videre med pairene. Heldigvis hadde speditøren, Peden Blodstock, godtatt at papirene var skrevet ut i et annet land bare vi hadde de.

Jeg fikk tak i det Svenske Mattilsynet som var på stallen innen en time! Og å både finne og signere pairene? Ikke noe problem, dette kunne de! Takk Distriksveterinärerna!

Så gjenstod bare alt annet som måtte ordnes i forbindelse med endret avreise.. Fly, hotell, leiebil.. Ikke så vanskelig, men samlet tar alt mye tid og energi. Og når man knapt har sover i tillegg fordi man har kjørt hele natten blir det ikke bedre.

Og med det var vår tid på Precamp i Flyinge slutt! Jeg rakk å klippe Grålle og vi måtte få pakket om utstyret så det var klart for å fly. Jeg hadde pakket for noen dager med trening først og en del av tingene skulle ikke være med til USA. Vi sendte inn pakkelister for noen uker siden med hva som er i hvert eneste kolli vi har med så nå måtte alt pakkes om så dette stemte. Vi måtte også lage matpakker Grålle skulle ha på flyet og under dagene i karantene.

Og så var vi på veien igjen…

Vi skulle være i Liege mellom 16 og 18, og 16.15 søndag ankom vi Horse Inn på Liege Flyplass sammen med 67 andre hester som skulle på samme fly.

Mandag morgen krysset, Grålle, jeg og Jean Atlanteren og ankom Tryon International Equestrian Centre hvor WEG (World Equestrian Games)/ VM arrangeres utpå kvelden. Og dermed begynte også hestenes tid i karantene.. Siden det er så mange som skal over i forbindelse med VM (hele 500 hester!) har de fått et eget karantene område i forbindelse med selve stevne området. Men det er strengt! Jeg har lov å komme inn i stallen tre ganger pr dag på gitte tidspunkt. Vi har ikke lov å ta med noe som helst inn, stallene er fysisk avsperret og vi må ha på drakter for å ikke føre med oss eventuell smitte ut.

Jeg så for meg på forhånd at dagene i karantene kom til å bli forholdsvis rolige, men inne i karantenestallene er det ikke mye som minner om ro. Amerikanske myndigheter har tatt det meste jeg hadde i baggen som var pakket til karantenen, til tross for at det var pakket som vi fikk beskjed om. Alt kraftfor, en spray til å vaske han, hovolje og div er borte… Det gjaldt selvfølgelig ikke bare meg og det var en del sinte folk første dagen fordi hestene ikke hadde kraftfor. I går klarte vi i hvert fall å få inn det. Vi får leie hestene på stallgangen ca 20 minutter tre ganger pr dag, men det er trangt og man står mest stille eller går i rykk og napp.

Her i North Carolina er det godt over 30 grader på ettermiddagen og luftfuktigheten er høy! Inne i stallene som er lukket og uten aircondition er det sikkert 40 grader… Kombinert med en lufttett heldekkende drakt er det mildt sagt ubehagelig å være der inne! Alt er vått av svette når man kommet ut.. Det er ikke mye som minner om VM glamour i karantene stallene.. Svette og skitne hester, flis og høy overalt…

Det positive er at om alt går etter planen med blodprøveresultatene kommer alle fra mitt fly til å slippe ut av karantenen i ettermiddag! Kryss fingrene! Både to og firbeinte begynner å bli ganske lei av å være der inne!

Selv Grålle er stresset… Går og går i boksen, veldig ulikt han… Men han var heldigvis roligere i dag tidlig enn i går så bare vi kommer ut nå så blir det nok bra!

Området ellers er helt fantastisk! Gleder meg til å få ri her nå!

En annen ting jeg er veldig glad for å dele er at vi har fått med oss Fossum Salmakeri som sponsor!!! Kan ikke få sagt nok hvor takknemlig jeg er! Dette skal dere få høre mer om senere 🙂

Og ja, som det øverste bildet sier så har vi sett litt på terrengbanen.. Den er naturlig nok ikke ferdig pyntet enda, men WOW!!! For en bane, for et underlag og for et sted!!!

Stor klem fra oss i USA!

Hvor julen varer evig 😉

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Lange dager!

Dagene de siste ukene har gått i ett, det har rett og slett vært så ubeskrivelig mye å gjøre! Det er mye som skal organiseres og gjøres hjemme på gården, det er mye å gjøre på jobb, alle forberedelsene til VM har vært så mye mer enn en skulle tro og hodet føles som bomull. Tomt med andre ord. Ting går inn den ene veien og ut den andre. Men jeg ville ikke byttet det mot noe! Og det er vel kanskje problemet og, jeg elsker alt jeg gjør i hverdagen og kunne ikke valgt bort noe! Og så lenge det er mye kun i perioder går det helt fint 🙂

Det har blitt mye oppmerksomhet rundt VM og det er gøy! Og aller mest er det veldig bra for sporten! Forrige uke hadde vi besøk av flere fra media, blant annet NRK som dere ser på bildet under.

Planen var opprinnelig å reise i morgen tidlig, men vi har bestemt å reise torsdag isteden da det er så mye som skal på plass. En av tingene er høy til hestene hjemme… Normalt null problem, mindre lett i år med høykrise…

En annen ting jeg har klart å fåt gjort i løpet av sommeren er å ta lappen på lastebil! Vi har alltid hatt lyst å gjøre det da det er mye mer praktisk for oss å reise rundt i en bil med bomuligheter enn inn og ut av dyre hotell hver eneste gang vi er på reise! Og ikke minst . mye mer behagelig for hesten! Så mandag denne uken hadde jeg oppkjøring og vips så var det i boks!

Takk til Tungbilskolen i Drammen for bra opplæring!

Sliten? Ja! Klar for å være klar til å reise og komme oss til Flyinge på fredag? JA!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening, Stevner | Skriv en kommentar

Ja, vi skal til VM!

Verdensmesterskapet i feltritt 2018. I USA, nærmere bestemt Tryon Equestrian Centre i North Carolina.

Grålle, meg og alle de beste rytterne i verden. I alle grener. Det er vanskelig å skrive hvor stort dette er!

Aldri før har en Norsk rytter ridd et VM i feltritt.

Men at vi er tatt ut til å representere Norge er fordi vi er gode nok og vi har noe der å gjøre! Vi er klare og jeg gleder meg til å gi mitt aller beste!

Vi reiser til Landslagsleder Piia i Sverige om bare to uker for å trene i forkant og den 4.september kjører vi til Liege i Belgia. Derfra flyr Grålle til USA sammen med resten av de andre feltritthestene som skal til VM fra Europa.

Vel fremme i North Carolina 5 september venter noen dager i karantene. Så får vi får noen rolige dager med trening før mesterskapet starter med Opening Ceremony tirsdag 11. september og horse inspection onsdag 12.september. Dressuren rir vi enten torsdag eller fredag, terrenget lørdag og sprang søndag. Så får vi et par rolige dager før vi vender nesten over Atlanteren på nytt for den lange hjemreisen.

Teamet som drar har reist sammen mange ganger før og kjenner hverandre godt! Meg og Jean, Stine Mesterkapsgroom og Piia supert-coach!

Stay tuned for mer info om VM og treningen frem mot avreise!

Til slutt, tusen takk til alle som har tro på oss og som støtter oss!

Tusen takk til Piia og Norges Rytterforbund som har tro på oss og satser på oss!

Takk til Naturlig hest og Noahs hage for kvalitetsför og den beste forveiledningen vi kunne fått!

TAKK!

Klem Heidi og Grålle

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Gatcombe og en lang hjemreise

Etter noen hektiske dager som ikke har gått som planlagt er jeg endelig tilbake på nett!

Søndag morgen pakket vi oss ut av hotellet i Stroud og gjorde oss klare for morgenens sprangprøve. Som så ofte i England gikk sprangen på gress og underlaget er verken plant eller uten ujevnheter noe som gjør det vanskelig.

Med god hjelp fra Chris og Tim Price til å gå banen var det få feilfrie når det ble vår tur. Sprangen har vi fokusert mye på i vinter etter at den ikke var så bra i fjor og i gjengjeld har det så langt vært veldig bra i år. Gress har dog aldri vært vår spesialitet, men nå satt også det! En super feilfri runde godt innenfor tiden!

Siden det som forventet ble mye feil i hopningen avanserte jeg en god del på listene etter dressuren og var bestemt på å gi alt i terrenget. Som jeg har nevnt før er det jo svært kupert og bratt her og det er aldri noen som klarer tiden i 3*. Så jeg skulle ri fort, og det vet jeg at jeg kan. Og vi begynte bra. Etter hinder 3 var det blant annet en ekstremt bratt bakke ned, så bratt at det ikke gikk å gå til fots, kun løpe, og jeg trodde ikke jeg ville ligge på tiden her.  Men på andre minutt lå jeg på tiden og vi ga på videre. Så midt i banen var den en 180 graders sving tilbake på en linje. En ganske enkel linje, selv til 3* å være. Jeg la svingen tett for å spare tid og vinkelen på første hinder ble helt feil. Jeg prøvde på de få stegene jeg hadde til hinder b å ri tilbake og få ny anridning, men det gikk ikke og vi måtte legge en volte og ta det på nytt. Resten av banen, hvor de faktiske vanskelige linjene kom gikk som en lek. Grålle elsket bakkene og var selv til min store overraskelse knapt sliten i mål!

Men med volten jeg måtte legge på linjen midt i banen var skaden skjedd og vi kunne reise hjem med spørsmålet om «HVORFOR skjedde dette?» istedenfor premie denne gangen.

Og jo, svaret er enkelt. Jeg red for dårlig. Jeg planla svingen for dårlig og jeg la meg alt for mye inn for å spare tid uten å tenkte på konsekvensene. Det svir og preger helheten for helgens resultat. Dette til tross for at hadde jeg gjort disse 4 sekundene annerledes hadde det faktisk vært et veldig bra resultat. Men sånn er sporten og det er jo det vi liker med den!

Jeg prøvde også et nytt bitt i helgen. Tidligere har jeg alltid ridd på trinse, men når de veldig vankelig linjene kommer (3*+/4*/mesterskap) må jeg kunne ta han opp raskere for å spare tid og jeg valgte derfor å teste en babypelham. Ikke noe veldig sterkt bitt på måten jeg brukte det, men effekten ble alt for mye. Jeg er vant til å ha mye hest i hendene, mens nå stoppet han opp om jeg tok i tøylene. Det var også litt dette som skjedde på den ene linjen vi ikke greide. Han mistet all galopp når jeg prøvde å svinge inn på hinderet igjen. Veldig uvant for meg og jeg må nok si at jeg heller foretrekker en hest som blir litt sterk 🙂 Jeg hadde kanskje klart å redde meg inn på et trinsebitt på denne linjen her, men hovedgrunnen til at det skjedde var som sagt for dårlig anridning og ikke noe annet.

Den store gleden denne dagen var allikevel at Chris vant klassen så jeg velger å ta litt del i den seieren 😉

Og derfra begynte den langt veien hjem. Både jeg og Jean må være tilbake på jobb i morgen, onsdag, så vi var avhengig av å komme oss over på Fransk jord søndag kveld/natt.

En reise på ca 8 timer og vi dro fra stevnet kl 17.  Etter en hektisk kjøretur for å rekke 22.00 båten kom vi oss vel om bord endelig opp i cafeen hvor Jean, 6 timer etter at vi forlot stevneplassen, sa at jeg fortsatt gikk med hårnett og ihvertfall ikke hadde gredd meg… Sexy? 😉

Som dere skjønner, det blir lange dager hvor man går helt inn i en egen boble på disse stevnene!

Med tidsforskjell og reisevei var hesten på boks og vi i seng kl 02.30 natt til mandag. Kl 7 ringte klokken igjen og en kjøretur på 80mil lå foran oss til Hamburg. Hele ettermiddagen viste temperaturen ute 36 og 37 grader og ekstrem varme. Aircondition klarte ikke jobben og det var til tider virkelig varmt til tross for at vi lå i 100km/t på Autobahn. (som faktisk er fartsgrensen med henger i Tyskland, mot 80km/t i mange andre land) En drøy time før vi var fremme i Hamburg greide ikke bilen varmen lenger og sør for Hannover i en lang bakke gikk temperaturen på motoren rett i taket. Vi greide å komme oss av veien, men det var lite å gjøre med bilen. Så etter 3 timer med en sliten hest og en sliten 3 åring i 35 grader kom tilslutt veihjelp kl 20.

Vi ble kjørt til et verksted hvor de diskuterte fælt hvordan de skulle løse det med at det sto en hest på parkeringsplassen deres og kl. 21.30 kom de på veihjelp frem til at det ikke var deres ansvar og dro hjem. Så da sto vi der. Uten noe mat fra kl 14, en hest i hånden og en veldig sliten stakkas jente. Uten noe sted å gå, og i hvert fall ikke noen stall! Alt er stengt og det er ingen steder å ringe. Når klokken ble 22.30 var det kun 23 grader ute og vi var blitt ganske desperate så vi bestemte oss for å koble på bilen og igjen og prøve på nytt. Om ikke annet komme oss til et sted vi så hester og lys i vinduene! Og finne litt mat…

En veldig ubehagelig situasjon og man får så vondt når man har meg seg en firbeint og et lite barn som fortjener så mye bedre etter en så lang helg!

Og heldigvis greide bilen seg bedre når det ikke var så varmt. Vi kjørte sakte og igjennom hele natten og greide faktisk å rekke fergen fra Hirtshals som planlagt kl 12 i dag. Forskjellen var at vi greide det uten å ha sovet en natt i en seng og Grålle i en boks som vi skulle.

Bilen er ikke bra, men på en måte kom vi oss hjem. Det er nok trolig noe så lett som en vannpumpe, så nå som vi først er hjemme ser vi lyst på det!

Vel hjemme oppdaget vi i kveld at varmtvannsberederen hadde røket idet vi skulle dusje.. Da er det jammen godt det bare er få meter ned i stallen hvor det er plenty med varmtvann i vaskespiltet!

Livet på gård asså – you just gotta love it! 🙂 🙂

Nå er det senga for meg etter mange dager med fravær av tid under dyna!

Fantastisk å være i England, men akkurat nå er det utrolig deilig å komme HJEM!

Klem Heidi

 

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Første dag gjennomført med ups and downs i Gatcombe

I dag har vi hatt dressurdag i Gatcombe. Noe vi alltid har slitt mye med er jo å få nok energi inn i programmene og det blir det lite poeng av. I år har jeg begynt å lære meg å finne den energien vi trenger og det gjør definitivt ting mye bedre!

Så i dag hadde jeg en plan for oppvarmingen og gjorde som planlagt. Han var tydeligvis sprek i utgangspunktet og nå ble det alt for mye. I tillegg var det noe feil med startlistene og de sendte meg inn ekvipasje / 7 minutter før planlagt. Opp første midtlinjen prøvde han seg på galoppbytter ( som vi jo har trent mye på, men ikke der!!!..) og i holdtet ville han ikke stå stille.. Travøkningene fikk jeg ikke ridd som vi har trent på fordi det da hadde blitt galopp og første halvdel av programmet var lite å skryte av. Men noen unntak som et super fint holdt med rygging og egentlig ok sidebevegelser.

I galoppen var det løpe og gjetteleken igjen og jeg får ikke ridd som jeg ønsker.. Han byttet i en kontra (noe jeg virkelig trodde vi hadde fått god kontroll på nå..) , men til gjenngjeld var for første gang galoppbyttene rene begge veier! Alle belønnet med 7ere! Det var dagens største mål og gleden var stor når det satt etter all treningen de siste ukene!

Så det ble 62,6% og 37.4 straff, som er beste i år. Vi får jo igjen for energien og poengene våre er definitivt på vei sakte oppover, men det hjelper lite når leder har ridd til utrolig 19 (!) straff og Chris på andre plass til 21…

Nå skal det sies at det er Britisk mesterskap i klassen og premiepengene er høye her (til feltritt å være), så jeg rir med de aller beste. På sine beste hester. Og alle vil vinne..

Når man jobber mot å klare å tenke fremover og opp som på trening, men så kommer man på stevne og så blir det det helt motsatte… Hesten ser jo  fin nok ut akkurat der, men det er bare et bilde, sitsen min sier det meste…

I morgen er det sprang på formiddagen og så terreng på ettermiddagen!

Vi har gått banen noen ganger og den er fin! Jeg visste at det var bratt her før vi kom, men at det skulle være så bratt som det er hadde jeg ikke trodd! Banen er stort sett veldig fin og grei, men man må ri hele veien og det er noen skikkelige unntak!

Som denne linjen 18 abc…

Og c er spissen til venstre i bildet, uten alternativ…

I bakgrunnen Prinsesse Anne sitt slott!

Både sprang og terreng kommer til å bli avgjørende, men vi er klare!

Klem Heidi

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar