Vel hjemme!

Legg igjen en kommentar til Vel hjemme!
Foto: Lillian Strand

Vi er omsider kommet vel hjem etter en nøyaktig 2800km kjøretur fra stevneplassen og inn på tunet her på gården.

En veldig blandet tur med tanke på at kun en hest endte til start, men sånn er gamet og det skjer alle! Viktigste er at Sir Cisco har det bra og ikke var alvorlig skadet!
Hunter leverer nok et stabilt stevne på 3* nivå. Dressurøvelsene har kommet fort for han denne sesongen og jeg gleder meg til å endelig ha vinteren på å få den tiden vi trenger på å lære de skikkelig samt å bygge opp den styrken han trenger for å utføre de!
Sprangen har vært blandet, men løsnet så utrolig mye i høst! Han hopper både godt og forsiktig, men har trengt litt tid på å forstå hvordan energien skal brukes på rett måte og samtidig beholde roen i spranget.


Savnet etter palmer og sol er stort allerede…

Han gjør egentlig en ganske god runde i Le Pouget, men det blir litt lite energi. Det er ganske uvanlig og jeg var nok ikke helt forberedt på det så jeg red ikke bra nok. Vi fikk 3litt kjipe bommer ned, men totalt påvirket det egentlig resultatet minimalt og vi ender på en 11.plass.

Vel hjemme har Hunter begynt på sin juleferie og Sir Cisco har begynt på sin hjemme hos seg selv før han kommer tilbake for trening mot neste sesong rett etter jul😄

Tusen takk til Lillian som ble med som eier/ groom/sjåfør/venn og gjorde denne turen mulig! Det er så morsomt med disse samarbeidene og det hadde heller ikke vært mulig uten❤️

Klem Heidi


Det er så lett!!!

Legg igjen en kommentar til Det er så lett!!!


Terrengdag i Le Pouget. Som jeg skrev var det langt ifra den letteste 3* banen jeg har sett, og siden jeg startet sist rakk jeg å se de første ut av startboksen. Og det er alltid på godt og vondt. Mange av mine gode resultater er fordi jeg ikke vet hvor vanskelig det jeg gjør er, men bare gjør det, og da er det fint og ikke se folk slite først og innse det…

Den ene linjen i det ene vannet jeg fryktet mest var den jeg prioriterte og se.

Før start var jeg ute og ruslet i stallområdet og stallsjefen Meg kommer løpende igjen litt tilfeldig. Distansen mellom c og d i dette vannhinderet var endret med en drøy meter, fra 13 til 11,5m. Greit nok. Greia var at banebygger og officials mente at ryttere ikke kom til å merke det uansett og det ikke var så viktig å informere oss. Men last minute hadde de ombestemt seg så vi fikk tilfeldigvis vite det.. Franskmenn… you just got to love them😂❤️

Uansett, linjen hadde da distanse på ca 17 meter fra bryggen til oppspranget, 4 steg, og deretter skulle jeg legge ut linjen fra oppsprang til spiss på 3 steg. Første rytter gjør 3 dårlige og 3, og klarer det såvidt. Neste gjør 4 og 2… og man ser alle slags måter å løse det på.

Min tur…

Frykten for å ramle av igjen fordi de nye støvlene fremdeles var for stive tok overhånd og de kasserte fikk en ny, om en kort, sjans til å skinne. Dvs «skinne»..


Jaja! Hunter er helt gal på oppvarmingen… sånn han ikke har vært på hele sesongen! Våryr kanskje i den plutselige varmen og jeg forstår han!

Ivrig ut av startboksen og de første hinderne! Makset smal trippelbrush alene på hinder 3 og han gjør det så lett! Hele runden…

Vannet og siste store utfordring er nesten sist på den drøyt 8 minutter lange banen. Jeg har ikke lenger noen plan. Bare å klare det.
Jeg ser er stort steg på den store, åpne spissen ut i vannet og tør å be om det. Han nøler ikke engang. Mot bryggen korter jeg det jeg kan og får et godt og ikke for stort sprang. Alikevel ser jeg at det blir kort og må gutse. Jeg rekker ikke tenke, men mitt «gode» terrenginstinkt slår inn og ber om 3 steg. Og deretter 2 til den siste store spissen… Og han gjør det så lett!!! Helt klokkrent!!!

En ting er å gjøre det for meg som er så trygg på det og har gjort det så mange ganger, men for hesten som ikke har rutine fra høyere klasser er det ikke en selvfølge! Han er så modig, har sånn tillit til det jeg ber om og samspillet er så utrolig bra!!!
Det er dette som er så gøy med denne sporten!!

Ingen som ikke har opplevd en sånt samspill og tillit fra er så stort dyr kommer noengang til å forstå hvordan det føles!

Jeg gleder meg til neste sesong med Hunter! 3* er «barnemat» for han og han beviser det nok en gang på en vanskelig bane!

I morgen avslutter vi her i Frankrike og feltrittsesongen 2019…

Først er det ny Horse inspection for å se at alle er freshe etter terrenget før de får hoppe.

Deretter den avsluttende sprangen. Vi ligger som nr 8 med kort vei oppover på listen så det blir spennende!

Det siste jeg gjorde før vi dro fra stevneplassen i kveld var å spørre når Horse inspection var… Den var kl 9… Helt sikkert… Men de mente at jeg nok burde ha hesten klar til 8.30, sånn bare i tilfelle… 😂

Good night from France!

Klem Heidi


Stevnelivet…..

Legg igjen en kommentar til Stevnelivet…..

I går begynte vi dagen med en dressurøkt på begge gutta og begge fungerte supert! Sprekheten fra dagen før hadde avtatt og vi hadde skikkelig troen før dagens dressur!

Men før det, første Horse inspection på ettermiddagen.

Vi er jo i Frankrike og her er alt som alltid litt i fransk tid. Den gamle schedulen sa Horse inspection kl 15, men det blir jo endret noe og på formiddagen når listene med rekkefølge kom var endelig tidspunkt satt til 16.30 med meg sist rundt kl 17.

Så vi puslet rundt på stevneplassen og brått kommer den herlig stallsjefen Meg løpende og spør om vi har fått den nye tiden for Horse inspection. Ja sier jeg – 16.30. Men nei, den er brått endret til 14.30.. jeg ser på klokken, den er 13.45… Bade og flette to hester, samt pusse hodelag og skifte på 45 min? Ja.. man har jo lite annet valg enn å prøve!

Kan love at det var flere enn oss som rakk å bli litt svette og flere som var ute å gikk banen som ikke engang fikk beskjeden..

Men man rekker det jo alltids! Jeg må bare si at jeg ikke på noen måte kan mislike den franske kulturen! De er bare så laidback og «alt» løser seg!

Hestene travet lett igjennom sjekken og var klare for å begynne konkurransen!

Siden vi plutselig var ferdige med alt mye tidligere enn planlagt fant jeg og Lillian ut at vi skulle kombinere lunsj med litt mer turist-tid.

Den lille landsbyen St Guilem le Desért ligger oppe i fjellene bak stevneplassen så vi kjørte opp dit og det var defintivt verdt det! En fantastisk plass!

Og det å være turist i små fjellandsbyer med hestebil er ikke bare bare kan jeg si! Men når Heidi og Lillian har bestemt seg for å se byen og innkjøringen ikke er laget stor nok for større biler – ja da fikset Lillian det med å flytte en veisperring
Ikke kødd med hestefolk!😜

Etter en herlig lunsj er vi tilbake på stevneplassen under tre timer senere for å stelle hestene for kvelden og tar de ut av boksen for litt gress.

Mens vi gresser ser vi først at Sir Ciscos bein er litt hovent. Og bare mens vi står der ser vi tydelig at det øker.. Vi tar han deretter på kjapt i longe for å sjekke og han er urein… Tilbake i stallen og kjøle ned beinet… Mens vi kjøler fortsetter det å vokse.

Vi tenker at det må være alvorlig og det føles helt forferdelig.. Hvordan kan det ha skjedd? Og det må ha skjedd akutt i den hastigheten det blir større og varmere så brått..

Vi kontakter veterinær, gir han smertestillende/betennelsesdempende og trekker han selvfølgelig umiddelbart fra konkurransen. Den betyr ingenting lenger..

Vi fortsetter å kjøle til sent utover kvelden og frykter et enda større bein morgenen etter etter en søvnløs natt..

Men nei.. Beinet er omtrent bra igjen og en nøyere sjekk hos veterinær viser at frykten vi har hatt med oss igjennom natten om en alvorlig skade er noe vi kan legge bak oss, heldigvis!!!

Skaden er en slagskade og trolig har han klart å sparke seg når han har basa rundt i halmen.. Sir Cisco elsker å base å halmen og kose seg og ruller seg maaange ganger om dagen!!! Så trolig er det det han har klart, for at det har skjedd i løpet av de få timene vi har vært borte er helt sikkert!
Kjipt at det skjer 2400km unna hjemme, men det viktigste er at han faktisk har det bra❤️❤️
Sir Cisco stiller sterkere senere og med det ligger alt på Hunter denne helgen…

Hunter syntes palmer på arenaen var nytt og litt rart, og jeg kan forstår han, så det ble litt spenninger, men også mye bra og karakterer fra 3 til 8.

I morgen er det terreng og vi krysser fingrene! Banen er definitivt ikke lett og blir den ikke avgjørende på resultatlista så skal jeg spise tøylene mine…

4600meter, 8 minutter og 14 sekunder…

Men den er også velbygget og de har brukt terrenget bra!

23 a og b
A og b med c og d bak meg
6 a og b på hekken på skrå ut i vannet

Kryss fingrene for oss så skal jeg ri det jeg kan i morgen😄

Klem Heidi


Vel fremme i Le Pouget!

Legg igjen en kommentar til Vel fremme i Le Pouget!

Etter mange dager på veien ankom vi til slutt Le Pouget i går ettermiddag. Hestene fikk en lett trim og vi kom oss på plass i huset vi har leid for uken rett i nærheten.

Det ryktes om snø hjemme og jeg får bekreftet at dette var helt riktig tid å reise bort på!😇

Her har vi herlige 15 grader og sol, og man må legge godviljen til for å se at trærne har antydning til andre farger enn grønt.

I dag fikk begge hestene seg en økt på morgenen og en felles beskrivelse for begge er SPREK!
Om de har ladet opp på bilen nedover eller om de også er påvirket av den plutselige varmen er ikke godt å si! Uansett deilig når de føler seg pigge!

Deretter benyttet jeg og Lillian litt av dagen ved Middelhavet og noen timer ferie før konkurransen begynner.

Kanskje ikke helt badetemperatur, men veldig kaldt var det ikke så det ble faktisk en svømmetur! Etterfulgt av en herlig blåskjellunsj i solen😍

Konkurransen begynner med Horse Inspection i morgen før alvoret begynner med dressur torsdag. Deretter er det terreng fredag etterfulgt av ny horse inspection og sprang lørdag.

Fingers crossed!

Klem Heidi


Halvveis…

Legg igjen en kommentar til Halvveis…
Foto: Lillian Strand

Etter noen fine dager med bra trening på Flyinge er vi vel på vei sørover mot turens mål!

Vi har trent veldig bra og til tross for at mor fikk spist litt grus med etterfølgende shoppingtur etter ny patron til sikkerhetsvesten og Paracet!
Ikke fordi det ikke var bra, men rett og slett en feillanding etter et ellers «perfekt» sprang. Sånt skjer den beste og både to og firbeinte gjør feil i blandt😀

Men vi er klare, veldig klare! Det er så gøy å få ri på så fine hester og at det ikke står på kapasiteten hos noen av dem, det er helt sikkert!

I dag har vi kjørt en forholdsvis grei etappe fra Flyinge til Luhmühlen/Sudermühlen sør for Hamburg. De som har fulgt meg noen år vet hvor fint det er her på Sudermühlen og hvor glad jeg er for å komme hit hver eneste gang!

Vel fremme rekker vi å sale opp og ri en tur på begge gutta sammen, jeg og Lillian, i nasjonalparken her. Gutta er freshe og glade for å få strukket på seg, til tross for at mørket falt på og feltrytteren fortsatte i galopp gjennom skogen og ga dressurrytteren bak en liten mental utfordring 😂😘

Fornøyd hest og hesteeier😄

I morgen reiser vi videre 75mil til Colmar i Nord Frankrike på grensen til Sveits. Derfra går turen videre de siste 75 milene til Montpellier og Le Pouget mandag!

Vi snakkes fra Frankrike!

Klem Heidi


Den lange reisen

Legg igjen en kommentar til Den lange reisen

Vi er endelig på vei sørover! I dag tidlig var det 8 blå grader hjemme og det er rett og slett for kalt for meg!!!

Vi har begynt på den lange reisen sørover til Le Pouget, men den er ikke gjort på en dag!

i dag har vi kjørt til Flyinge hvor vi skal ri treninger for Piia et par dager før vi fortsetter videre på lørdag. Lørdag kjører vi til Sudermühlen sør for Hamburg, søndag til Strasbourg og mandag det siste stykke ned til Montpellier!

Selve stevnet begynner med vet sjekk onsdag ettermiddag så hestene får litt tid til å hvile ut og få trent litt etter reisen.

Og gjett hva!? Jeg har til og med nye ridestøvler!! TAKK Mamma! ❤️ Som muligens heller gjorde det av sikkerhetsmessige årsaker fordi hun ønsker beholde meg litt lenger når jeg selv ikke hadde mulighet til å kjøpe nye🙈❤️ Og takk Ryttern! Uten dere hadde det heller ikke blitt støvler❤️

Så jeg slipper ri i crocks!😄

Vel fremme på Flyinge koser vi oss etter trening, både to og firbeinte venner!😄

Sir Cisco og Hunter
Og jeg og Lillian😀

Vi gleder oss til reisen videre 😄

Klem Heidi


Klare for Frankrike!

Legg igjen en kommentar til Klare for Frankrike!

Som sagt tidligere var sesongen vår defintivt ikke over selv om jeg ikke fikk dratt til Strzegom i Oktober som planlagt!

Min optimale sesongavslutning med Hunter, når planen ble laget i vår, var at han skulle kunne avslutte med en CCI3*-L. Og det skal vi!

At jeg i tillegg har med Sir Cisco som også skal få gå samme klasse må jeg si er en enorm bonus ut ifra hvor kort vi har kjent hverandre!

Så neste uke setter vi kursen sørover og tar fatt på de omlag 2400km det er ned til Le Pouget hvor vi skal starte.

For Frankrike er veldig stort, og dette er selvfølgelig i Montpellier, så langt fra Norge du kan komme i Frankrike, nesten på grensen til Spania ved middelhavet.

Jeg er så utrolig heldig å ha med meg Sir Ciscos eier, Lillian, på turen!

For med Sir Cisco fikk jeg ikke bare med helt super konkurransepartner, men også et nytt vennskap og jeg er helt sikker på at vi får det veldig gøy på tur sammen!

Jeg er så utrolig heldig som har så fine hesteiere på hestene! De er en så stor og viktig del av teamet og jeg får bare ikke sagt det nok ganger!

Stevnet er i middelalderbyen Le Pouget i vakre Herault. Frankrike er et fantastisk land og jeg er heldig som nå får muligheten til nok en reise dit med hestene.

Så neste torsdag er vi på veien og planen er noen dagers trening i Sverige før vi ankommer Le Pouget mandag ettermiddag. I god tid og forhåpentligvis med freshe hester til stevner begynner onsdag.

I mellomtiden trener vi på, og begge hestene virker klare til reisen!

Samtidig er det viktig å ta seg litt tid til å bare nyte hverdagen også 🙂

Vi snakkes!

Klem Heidi


Når det meste går galt på stevne…

Legg igjen en kommentar til Når det meste går galt på stevne…

I helgen reiste vi til Bærum for å ri dressurstevne. Med på bilen denne gangen var Sir Cisco og Grålle! Å endelig ha med Grålle på tur igjen var en ubeskrivelig følelse! Han setter så stor pris på det og viser det så tydelig!

Grålle skulle få gå LA:0, mens Sir Cisco skulle gå MC:3 og MB:1.

Vel fremme, Grålle ferdig salt opp og klar revnet glidelåsen på ridestøvelen min nederst… Positiv av natur tenkte jeg jaja, det går sikkert! På oppvarmingen revnet resten av glidelåsen også, kun festet med låsen i toppen.

Uansett var det da ingen tid til å gjøre noe med det, så jeg fikk bare ri sånn! Tror uansett ikke det påvirket så mye annet enn helhetsinntrykket 😉

Grålle gjør som Grålle stort sett alltid gjør – oppfører seg eksemplarisk uten at det er noe voldsomt med wow over det. Han er så god, gjør bare alltid sitt beste og prøver å gjøre det jeg ber han om ❤️
Jeg gjør litt småfeil, men jevnt og greit!

Da er det kjedelig når prosenten er kjempedårlig og det er dømt i overkant strengt til å være en Lett klasse på et D stevne. Uansett er det likt dømt og det gjaldt alle andre i klassen som i stor grad fikk enda dårligere. Så Grålle får med seg en 2.plass hjem og det er veldig hyggelig! Grålle vet at sløyfer er bra og var så fornøyd med seg selv!

Til Sir Ciscos klasser spør jeg dommer og steward om jeg kan få ri med de brune (skitne og stygge) treningstøvlene som jeg heldigvis har liggende i bilen! Ikke noe problem!
Jean løper og henter de og kommer litt mindre positiv tilbake «du vet du mangler en hel på de?»

Og greit…. Jeg skal innrømme at selv om jeg ikke hadde noen som helst ide om at de gjorde det, så har jeg en ukes tid tenkt at det ene benet mitt brått har blitt litt kortere enn det andre eller at jeg har hatt konstant leire under det andre… Men uten å sjekke det såklart… Bare hastet videre i hverdagen for å få ting gjort..

Så da hadde jeg ingen støvler… Noe jeg forøvrig fortsatt heller ikke har🙈😂

Jeg fikk bare gjøre det beste ut av det og gjorde Sir Cisco klar til sine klasser.

At Sir Cisco er en hingst med godt gemytt er det ingen tvil om! Det er så hyggelig å være på tur når man har med seg så snille hester!

På oppvarmingen oppdaget jeg at nok en ting ikke stemte… Og jeg hadde helt rett..

Dressurpisken min var plutselig knekt, noe den ikke var dagen før.. Jeg misstenker musene som om dagen invaderer stallen hjemme… Kanskje jeg kan gi de skylden for BEGGE parene med støvler og?🤔

Uansett var det ingen krise uten pisken, den klarer jeg meg fint uten.

Vel inne på banen oppfører Sir Cisco seg eksemplarisk! Vi begynner bra, til jeg blir blåst av fordi jeg har ridd feil program…. Helt utrolig… Og det stopper ikke der, for jeg klarte det EN GANG TIL!!! Jeg kan ikke huske sist det skjedde og jeg blir skikkelig irritert på meg selv, for det er så uproft… Dette er bare ikke min dag! Men men! Alle gjør feil og livet går videre! Det viktigste var at hesten var fin og det var han defintivt! Så da ble vi første uplasserte med 63% der, grunnet feilridninger og alt for dårlige bakdelsvendinger.

Heldigvis fikk jeg tatt meg sammen skikkelig til MB og Sir Cisco er igjen super! Ingenting blir ødelagt og jeg rir heller ikke feil! Bakdelsvendinger klarte jeg til og med helt greit.

Så vi vinner klassen med 65% og fine kommentarer fra dommer og det er gøy og veldig hyggelig!

Vel hjemme har Hunters sår leget bra og han er fit for fight igjen denne uken og klar for årets siste internasjonale stevne!

Klem Heidi


Hverdagens ups and downs

Legg igjen en kommentar til Hverdagens ups and downs

Høsten er definitivt over oss med alle ekstra oppgaver som følger med, som klipping.

Og apropos klipping.. Grålle har også fått sin klipp. Når jeg kjøpte han for over 6 år siden var han fremdeles ganske mørk og har, som skimler flest, blitt lysere og lysere med årene. Til det siste året. Tidligere flekker har gått bort og blir i større og større grad erstattet av «fluer». Det syntes ikke så godt av bildet, men de er røde.. Og det forklarer mye! Med det temperamentet og alle de meningene måtte det være mye rødt i han og det får vi bekreftet nå! Takk og lov han ikke er hoppe🙈😂❤️

Ellers må jeg vel i større og større grad innse at Grålle ikke er bare min lenger… For Nora vil også ri og Grålle er bare verdens beste læremester og barnevakt! Så da får jeg ri han selv etter at Nora har lagt seg 😉 Merkelig nok er han da kjempesprek og lite som minner om den barnehesten han var bare timer tidligere😂.

Den som ikke har vært like heldig denne uken er stakkars Hunter, som har klart å få et skikkelig kutt bak på koden!

Men tross alt har vi hatt mye flaks i uflaksen! Kuttet er på «rett» sted og heldigvis ikke mer alvorlig enn et kutt i huden selv om det var dypt!

Og når man har en god forsikring og Mette kunne ta imot oss på timen på nye Lier Hesteklinikk og lappe sammen er det ingen sak!


Vi har til og med rukket litt annet enn hest de siste ukene!

Både en helg i Oslo med gode venner med middag, show og Kingsland Oslo Horse Show (greit, litt hest da🙈)

Og en helg på fjellet med familien 😊

Sir Cisco er også i slaget om dagen og er i superform!
Med det virker det som vi er klare for årets siste reise om to uker! Alt om den skal jeg fortelle neste uke, men jeg kan avsløre at det blir en lang kjøretur!

Klem Heidi


Plan it – do it!

Legg igjen en kommentar til Plan it – do it!

Er det en ting jeg er god på, så er det å planlegge!! Ikke nødvendigvis alle mindre viktige småting i hverdagen, men selv der er det fler og fler små detaljer jeg tar meg selv i at ikke er tilfeldig.

Hestene har de bittene de har av en grunn. De har også de fortøyene, skoene, salene, beleggene, kraftforet og alt annet du kan tenke deg av en grunn… Jo høyere de kommer jo mindre er tilfeldig. Man ender opp med utallige tvangstanker og blir gærn av det, men samtidig er det ganske kult og!

Uansett var det ikke det som er bakgrunnen for dette innlegget. Planleggingen jeg sikter til er sesongplanleggingen. Hver eneste vinter setter jeg meg ned og planlegger den kommende sesongen nøye… Jeg er jo en drømmer så jeg legger alltid opp en «best case» plan. Samtidig har jeg det alltid i bakhodet at ting skjer og legger inn noen åpninger for hvilken klasse jeg skal ri på noen stevner, for å ta utgangspunkt i at alt går perfekt på første forsøk når vi jobber med levende dyr er litt naivt.

Foto: Lillian Strand

Jeg har mål for stevner jeg ønsker å ri/rekke underveis i sesongen og jeg har mål for hva jeg ønsker å ha oppnådd i løpet av hele sesongen.

For eksempel kan målet tidligere år ha vært «flere plasseringer i (dagens) 4* og komme til EM/VM.

Målet i år føler jeg også var litt på kanten positivt for Hunter med den bakgrunnen vi hadde sammen, Deltagelse i Nordisk 3* i juni, når vi red 1m i april, samt å avslutte sesongen med et godt resultat i CCI3-L.

Av en eller annen grunn har alle de «litt i overkant positive» sesongplanene jeg har laget de siste 4-5 årene endt opp med å gå akkurat som planlagt. Aldri plan B, men plan A.

Hvorfor er det sånn? Det skal sies at jeg har vært heldig og hatt veldig lite skader på mine hester og meg selv. Men sett bort ifra det, hvorfor går alt som planlagt?

Fasiten har jeg dessverre ikke… Men jeg har mine tanker om det… Som sagt planlegger jeg ting veldig nøye, både før sesongen og alle små detaljer underveis på hvert eneste stevne. Ting blir ikke overlatt til tilfeldighetene og jeg har alltid et sterkt ønske om å prestere. Og til slutt – jeg følger ALLTID planen min!

Jeg har aldri har masse unnskyldninger for å ikke kunne reise på det jeg har planlagt allikevel. Og det er ikke fordi det aldri dukker opp utfordringer i min hverdag. Tro meg, de er det uendelig mange av!

Men jeg er god på å finne løsninger.. og som sagt jeg følger alltid planen min!

Foto: Janne Slorafoss

Helt til nå… På tampen av sesongen må jeg kaste inn håndkleet og vike fra min egen plan, til tross for at alt egentlig går så veldig etter plan!

Planen var å ri CCI3*-L, som var sesongens mål, i Strzegom i oktober. Men så har det kommet opp noe som gjør den uken umulig for meg å reise hjemmefra…

Jeg har snudd alle stoler og bord og sett på alternative løsninger… Og etter noen uker med mye av dette ser det til slutt ut som vi har funnet en løsning!

I Strzegom blir det ikke, men på planen min står det CCI3*-L og er det noe jeg vet, så er det at det som står på planen pleier å skje!

Så stay tuned! Sesongen er ikke over enda!😄

Klem Heidi