Stevne, teamwork og en spennende uke!

Legg igjen en kommentar til Stevne, teamwork og en spennende uke!

Som skrevet tidligere var planen at både Hunter og Sir Cisco sitt neste stevne var i Segersjö om en drøy uke. Helt til den ble litt spontant endret forrige uke.

I sommer har YR rytter Marthe Haugen og hennes mamma Liv Jorunn vært basert hos oss med sine tre hester. Den ene av de ingen andre min gamle Melle!

Så når Liv Jorunns unghest, Lille Daphne, trengte å gå en klasse og Marthe skulle ri feltrittstevne på Ullensaker uansett var det helt naturlig at hele teamet tok en tur sammen. Siden Sir Cisco var her passet det bra at vi fikk enda en mulighet til å bli litt bedre kjent og Hunter har vært så utrolig fin og fresh etter han kom ut fra sin lille sommerferie så da fikk de to bli med også!

Så lørdag morgen var bilen og alle fire hester pakket og på vei til Gardermoen!

Daphne i 90cm, Sir Cisco i 100cm og Hunter i CCN3*. Marthe i CCN2* med Jill.

Lørdag gikk alle hestene en fin dressur og alle hoppet veldig bra! Sir Cisco og Daphne feilfrie i sprangen og Hunter en enkel bom ned etter en fin runde. Marthe rir en fin dressur på sin Jill, men får dårlig betalt og en super feilfri sprangrunde!

Helt enkelt bare en fin stevnedag med flinke hester og bra ridning til tross for endel(!) regn!

Søndag var det terrengdag og alle 4 hestene feilfri på hinder i terrenget! Hunter er en terrengmaskin og beviser det nok en gang med seier i CCN3* etter en fin runde! Som jeg skrev i forrige innlegg om Sir Cisco – vi tar igjen den seieren senere – og det hadde jeg rett i! Han ender på sine dressurpoeng (74,8%/25,2) og tar en overlegen seier!

Fortjent klapp i mål etter feilfri runde!   Foto Janne Slorafoss

Lille Daphne har jeg kun ridd noen få ganger og hun har kun gått et feltrittstevne tidligere i sitt liv for et år siden. Alikevel er hun ærlig som dagen er lang og hopper alle hinder hun får beskjed om! Og får med seg en fin 5.plass og premie hjem 🙂

Som jeg har sagt så mange ganger før er det hyggelig å være på stevne i Norge til en forandring, og møte alle kjente! Og like gøy – igjen bli overrasket over hvor mange nye det er man ikke kjenner enda! Det er en så morsom sport og jeg håper enda flere finner veien til disse stevnene i fremtiden!

Så next up er Segersjö! Men med litt endring.. Jeg mener at etter at man har gått opp en klasse skal man alltid gå ned en klasse etterpå før man går opp igjen. At feltritthesten har selvtilit er helt avgjørende! Hunter skulle derfor gå 2* i Segersjö. Siden han nå har hatt en fin gjennomkjøring i en lettere klasse i helgen (i form av nasjonal kontra internasjonal) har jeg valgt å la han få gå opp igjen til CCI3* i Segersjö. Jeg gleder meg! Sir Cisco har omtrent gjort rent bord på det vi har gjort sammen så det blir veldig spennende å se hvordan vi kan gjøre det på et litt større stevne!

Ikke rart Nora elsker stevner som hun blir skjemt bort hele tiden!!! Takk alle og her David!

Denne uken har begynt «trist» med at Marthe tok med seg hestene sine og flyttet til Flyinge for å begynne på beriderutdannelsen der. Jeg kommer til å savne å ha de rundt som en del av teamet og må inrømmet at jeg er skikkelig missunnelig på at hun får tre år på skole der!

Gøy å ha noen å trene sammen med og kunne diskutere hester, stevner, osv med!

Derimot blir resten av uken veldig spennende! I morgen reiser jeg til Strzegom og EM for Ponni for å hjelpe Julianne og ponnien hennes Boy Leanna/Lenny som eneste Norske startende i feltritt.

Julianne har allerede rukket og bli Nordisk Mester individuelt i år, samt å vinne svensk mesterskap for bare noen uker siden!

Jeg har vært så heldig å få følge de fra sidelinjen denne sesongen og maken til teamarbeid i familien og voksen og riktig innstilling hos en ung ponnirytter skal man lete lenge etter!

Jeg gleder meg veldig til en spennede uke! Kryss fingrene for Julianne for er det noen som har jobbet målrettet for dette og fortjener det så er det henne!

Klem Heidi


Super start for Sir Cisco!

Legg igjen en kommentar til Super start for Sir Cisco!

I helgen hadde jeg og Sir Cisco tatt turen over grensen for vår stevnedebut sammen. En 100cm klasse i Öved for å bli litt kjent.

På vei ned fredag rakk vi både en terrengtrening og en hyggelig middag med Anna Hassö før vi var klare for start lørdag morgen.

Sir Cisco var våken, men på jobb. Vi red et fint dressurprogram som ble belønnet med 71,5% selv med noen feil fra min side. Jeg valgte å ri litt safe siden jeg ikke kjenner han i stevnesammenheng, så vi har fortsatt en del mer og gå på også. Det er veldig gøy!

Så var det direkte videre til sprangbanen hvor vi fulgte opp dressuren like bra med en feilfri runde.

Etter dressur og sprang lå vi 2 av 37.

Terrengbanen var fin! Et flott område med en fin variasjon av bakker, skog og gressletter. Fine hinder og linjer og en tommel opp til banebygger!

Sir Cisco slutter heller ikke nå og imponere og har en fin runde lett innenfor tiden.

Og det ender med seier! Som visste seg å bli kortvarig.

Etter klassens slutt blir vi dømt 15 straff for et revet flagg jeg kom borti med foten. Hesten var innenfor flaggene og jeg var aldri i tvil om passeringen. Og det er heller ikke passeringen jeg er dømt på, men at flagget falt i det hele tatt. Alle flagg som faller, uansett hvordan og selv om hesten er innenfor er 15 straff fikk jeg beskjed om.

Å miste en seier her gjør meg ikke mye, men når reglene ikke følges eller tolkes på egen måte er det ikke gøy å konkurrere. Jeg er ikke en person som lett krangler på ting, men jeg er veldig opptatt av at ting skal være rettferdig og reglene er til for å følges.

Alle som kjenner meg vet at jeg er over gjennomsnittet opptatt av reglement og når det blir kluss i reglene da er det ikke lett å være meg 😂.

Uansett er det en ting jeg er ganske sikker på – den seieren henter vi hjem på et senere stevne!

Fortjent klapp i mål etter en super runde!
Begge bilder tatt av Sir Ciscos oppsdretter, Elizabeth Elmseld

Sir Cisco har alle kvaliteter og kjemien mellom oss kjennes veldig bra! Gleder meg allerede til neste gang vi skal ut og da ikke dårligere enn CCI2*-S i Segersjö sammen med Hunter om noen uker.

Fortsatt god sommer til alle!

Klem Heidi


Nytt spennende sammarbeid!

Legg igjen en kommentar til Nytt spennende sammarbeid!
Alle bilder: Lillian Strand

Veldig gøy å dele at nok en hest skal få være med meg og Hunter litt rundt på stevner fremover! Og det er ingen hvilken som helst hest det er snakk om, men nemlig Sir Cisco! De som er litt inne i feltritt miljøet vet godt hvem han er allerede. Han er kåret avlshingst i flere kjente forbund både i Norge og Europa og har mange fine avkom etter seg. Prestasjonsmessig er det heller ikke noe dårligere. Han går MB både sprang og dressur og har en mengde seiere og plasseringer opptil CIC2* feltritt (dagens CCI3*-s) med sin tidligere rytter Inger C Bugge. Sammen var de nr 6 i Bundeschampionatet i Tyskland for 6 åringer og var kvalifisert til Unghest VM som både 6- og 7åring.

Sir Cisco eies av Lillian og Cato Strand v/ Stutteri ML og vi gleder oss veldig til samarbeidet!

Jeg og Sir Cisco har allerede rukket å bli litt kjent, og hest med den ridbarheten han har er ikke hverdagskost i Norge!

Vårt første stevne sammen blir allerede neste helg i Sverige så det blir spennende! Fingers crossed! Han har alle kvaliteter, så rytteren må bare gjøre jobben! Gøy blir det ihvertfall!

Stay tuned for more good news! They’re just around the corner 😀

Klem Heidi


Nordisk-Baltisk Mesterskap

Legg igjen en kommentar til Nordisk-Baltisk Mesterskap

Så er vi vel hjemme fra Nordisk mesterskap i Danmark! En uke med mange inntrykk, noen downs og mange ups! Som jeg sa tidligere har det gått fort frem for Hunter denne sesongen og at han debuterer i 3* allerede nå er litt i overkant tidlig. Men noen sjanser må man ta og det har vi gjort!

Årets Seniorlag – Marthe, meg, Victoria og Ellen

Seniorlaget og resten av det Norske Teamet seilte igjennom første vet sjekk og var klar for konkurransen!

I dressuren har han mye nytt å lære på de to ukene vi har hatt etter Strömsholm. For de som er inne i de så vet de fleste at overgangen fra et LA til et MC program er forholdsvis stor. Så på to uker har han fått lære seg å gå litt mer samlet, traverser og versader og ikke minst galopp/skritt overganger. Og han prøver virkelig! Han er avspent og fin og gjør et så godt program som mulig i Vilhemsborg til 65%! Selv om det er mye jeg vet vi selv nå kan enda bedre kan jeg ikke annet enn å være fornøyd! Litt mer tid og trening så blir det enda bedre også. Resten av laget gjør også gode dressurprogram og lagmessig henger vi med i kampen om gjeve medaljer!

Fredag hadde vi en hviledag og masse tid til å gå og planlegge lørdags terreng. Banen var kjempefin! Ikke den største 3* banen, men forholdsvis teknisk og med mange linjer og oppgaver for både hest og rytter. Utrolignok var det også tidvis ganske kupert til tross for at vi var i Danmark.

Lørdag formiddag bar det ut i terrenget. Jeg red som nr 2 i laget og ut før meg var Victoria. Hesten til Victoria var ikke helt ok så fikk skritte hjem og få en sjekk av veterinær isteden. Mer press på resten av laget. Av fire ryttere er det tre som teller og dermed måtte resten prestere.

Ut i terrenget er Hunter på hugget som vanlig! Han elsker å løpe og er en skikkelig terrengmaskin! Så rask og ikke redd noe som helst! Han begynner også å få ganske god rutine med smale hinder og er veldig ærlig der så lenge han ser og forstår oppgaven.

De første to minuttene og igjennom de første par linjene flyter alt helt supert. Vi er på tiden og alt går som en lek. Så er det ned i mørket i skogen for en A,B,C kombinasjon. Hunter ser A og hopper fint ut i vannet uten den minste bekymring. Jeg ser at linja til B på 5 steg blir bra, men et steg før skjønner jeg at Hunter faktisk ikke har sett den og da er det for sent… Vi rir på igjen uten noen som helst problemer.

Videre flyter det igjen like lett. Vanskelige linjer går fint og han er full av selvtillit. Så på hinder 15 er det en rekk med en veldig dyp landing i bratt nedoverbakke og en krapp 90 graders sving til en smal kulvert med hekk. Jeg vet jeg ikke må ri for fort inn og rir egentlig ganske bra, men han forstår rett og slett ikke oppgaven og stopper.. Hadde jeg ridd på i et større tempo vet jeg at det hadde gått fint, men da ville vi fått problemer med B elementet og det ville heller ikke vært riktig ridning for den type hinder. Vi hopper alternativet problemfritt og fullfører resten av banens linjer uten feil. Jeg er aldri fornøyd med å ikke være feilfri på hinder i terrenget. Samtidig når jeg ser på de feilene som ble gjort her er det helt greit. Han har ingen rutine med at hindrene kommer så fort som de gjør i 3* og han gjør virkelig en god jobb og prøver det han kan der ute! Er det noen jeg er helt sikker på så er det at dette er en hest som kommer til å flyte så lett som bare det igjennom større utfordringer som dette bare han får tid til å forstå det! Så jeg kan ikke annet enn å være fornøyd!

Marthe og Ellen gjør fine terrengrunder og selv om laget har plukket opp litt feilpoeng har vi fortsatt med laget videre og vi ligger an til en bronsjeplass.

Søndag begynner på best tenkelig måte! Først med en ny Horse Inspection som går bra og deretter den avsluttende sprangen for ponniklassen. Vi hadde en Norsk rytter med i klassen og hun hopper feilfritt og vinner både Nordisk mesterskap og den internasjonale klassen!

Gratulerer så mye til Julianne og hele familien, det er så fortjent!


Seniorene gir Julianne et velfortjent bad i vanngraven etter seieren!

Senere er det vår seniorenes tur. Jeg er tidlig ut i klassen og Hunter er fresh og hopper veldig fint på oppvarmingen. Vel inne på banen hopper han også kjempefint! Til jeg samtidig som jeg rir mot hinder 4 ser at både pynten på hinderet, samt trekombinasjonen blåser overende. Vi blir stoppet før hinder 5. Hesten var kjempefin, vi var feilfrie så langt og jeg tenkte at det går helt fint. Å bygge opp en trekombinasjon hvor alt må måles nøyaktig tar litt tid. Vi skritter og traver rundt og Hunter kjennes fortsatt sprek, men avspent. Så får vi fortsette. Mot hinder 5 kjenner jeg at det er en helt annen hest jeg sitter på og resten av runden blir katastrofe med de fleste bommer ned.

I etterkant når vi har gått igjennom det er nok konklusjonen at melkesyren rakk å ta han den tiden vi måtte vente. Han hadde tross alt gått et hardt terreng dagen før. Han er en veldig forsiktig hest og drar ikke med seg bommer uten en grunn. Det er ingens feil og det er sånn som skjer i en utendørssport. Allikevel er det bare trist å ende med et sånt resultat i sprangen når vi egentlig hadde en så fin runde. Heldigvis hadde det til slutt ikke noe å si for laget og heller ikke for vårt eget resultat denne helgen. Hunter fullfører sin første 3* med en god innsats og laget beholder bronsjeplassen etter at Marthe og Ellen heldigvis har mye bedre sprangrunder enn meg!

Vi har hatt en kjempehelg på Vilhelmsborg! Den Norske leiren har vært beskrivende for ekte Norsk lagånd og det felleskapet som er på turene er så bra! Hunters eiere hadde også tatt turen fra Norge for å se hvor flink han har blitt og det er alltid veldig hyggelig!

Teamet som tok imot hester i målområdet hele dagen var så bra at veterinæren beskrev det som rene formel 1 teamet! Takk!

En annen veldig god nyhet er at vi har fått oppdatert sidene våre her på Agria, så endelig(!) kan jeg legge ut fra mobil! I år har jeg slitt veldig med internett på turene ettersom vi har bodd i lastebilen og ikke på hotell som tidligere år og det å oppdatere så mye som jeg ønsker har ikke vært så lett. Men nå skal det nok gå bedre! Hunter får seg nå en fortjent sommerferie og er trolig tilbake på konkurransebanene i Segersjö i august. Det betyr derimot ikke at det blir stille for neste uke skal dere få høre om vårt siste samarbeid som er veldig veldig spennende!

Klem Heidi


Hunter klar for Nordisk Mesterskap!

Legg igjen en kommentar til Hunter klar for Nordisk Mesterskap!

Som nevnt tidligere i uken er vi kommet til et veiskille hvor jeg må bestemme om vi skal følge plan A eller fortsette i plan B. Normalt har jeg ofte en hard, men realistisk plan A, i vår har plan A vært enda litt hardere. Ikke urealistisk, men alt skal være så «best case» for at det skal gå og jeg liker å ha litt å gå på.

Og plan A fra i vinter har vært at Hunter kan få gå Nordisk Mesterskap for senior i 3* og det har jeg nå bestemt at vi skal gjøre!

Å nå det i forhold til kvalifisering har ikke vært noe problem, det klarte vi tidlig i vår, men jeg liker at hestene får mange gode runder før de går opp et nivå. Aller helst rundt ti stk. Og de skal være reelle. Dette er også grunnen til at vi har valgt å reise så mye som vi har gjort i vår og jeg er som nevnt tidligere imponert over hvor bra han tar det! Ikke et hinder på alle stevnene han har gått har han måttet titte litt ekstra på!

Og noen sjanser må man ta! Det å ri på lag er kjempegøy!

Meg, Ellen, Marthe og Victoria er seniorene som skal ri. At Melle er med er ekstra hyggelig! Det er så gøy at hun går så fint med Marthe også på dette nivået!

Det spesielle med Nordisk mesterskap i år fra andre år er at alle grener skal arrangeres sammen! Det blir et kjempearrangement og at arrangøren klarer dette er jeg i liten tvil om!

Vilhelmsborg utenfor Århus i Danmark er en fantastisk plass og jeg er helt sikker på at det blir kjempebra! Stevnet går av stabelen om under to uker og om bare en uke er vi på vei til Danmark.

Aller først skal vi ha to dager med pre-camp på Starum i morgen og tirsdag.

Det er mye som skjer fremover og jeg gleder meg til å fortelle om alt!

 

Klem Heidi

Lille Hunter som brått begynner å bli så stor og rutinert gutt!

 


Strömsholm – so close but still so far…

Legg igjen en kommentar til Strömsholm – so close but still so far…

I helgen var i på stevne på vakre Strömsholm slott utenfor Stöckholm. Et stevne som alltid er veldig proft og bra! Jeg har ikke ridd der på noen år, så det var hyggelig å få det til igjen nå 🙂

Før vi dro fikk jeg endelig levert den fine sprang/terrengsalen jeg har ventet på fra Fossum Salmakeri og jeg kunne knapt vente med å få prøvd den i terrenget! Den er så fin og helst vil jeg bare ha den i stua hjemme

 Prestige X-Advanced D

Torsdag kjørte vi over til Sverige hele familien og underveis økte temperaturen ute gradvis fra 15 til 30 grader. Med andre ord var det et varmt Strömsholm vi ankom! Første tegn på skikkelig sommervarme, deilig!

Med hele familien på plass fikk vi masse tid sammen og Nora var overbegeistret over å få være med på stevne! Mulig dette også har litt å gjøre med alle de snille Norske som skjemte henne bort med is i varmen <3  Takk!

Fredag ettermiddag red vi dressur. Jeg har fått litt feil i de siste programmene og skulle i hvert fall ikke ha galopp i den siste traven denne gangen! Så jeg valgte å safe litt og ikke ta ut alt jeg vet vi kan. Og Hunter gjorde akkurat som jeg ba om! Han var avspent og gikk et fint program uten store feil eller veldig wow til 68% 🙂 Dommerne hadde ikke kastet rundt seg med poeng denne dagen så vi lå 9 av 49 etter dressuren, kun få poeng opp til toppen.

Senere samme kveld hadde vi sprang på den flotte slottsbanen! Her er det alltid mye feil og jeg visste at hoppingen ville være avgjørende. Han var kjempefin på oppvarmingen og virket pigg og avspent når vi kom ut på banen. Vi begynte bra, men så mistet jeg litt flyten og at vi bare hadde et riv skal hesten få æren for! Han har lite/ingen erfaring med store arenaer som Strömsholm og at han igjen bare går ut og ikke kunne brydd seg mindre om hvor han er så lenge det er hinder er jeg så veldig fornøyd med! Som sagt en bane med mye feil og vi avanserte til en 7. plass med det ene rivet.

Lørdag var det terreng. Staffan hadde bygget en vanskelig bane som vi forventet og det var lett å si på forhånd at det ville bli mye feil både på hinder og tid.

Ut av startboksen kjente jeg fort at Hunter var på hugget som han pleier og vi løste de vanskelige linjene lekende lett! Vi var nesten sist ut og til da var det bare en innenfor tiden. Banen hadde en optimaltid på 5min 39 sek og på minutt 5 lå vi 15 sekunder foran. Da hadde vi kun et sprang inn på arenaen igjen og to hekker inne på arenaen før vi var i mål. Vi hadde et stort fint sprang over hekken inn på arenaen. Der står det en funksjonær der jeg skal ri og veiver med armene, noe jeg først tror er til meg og at jeg blir stoppet, men så skjønner ikke er det når hun desperat prøver å flytte seg unna der jeg skal ri. Jeg hadde tatt igjen rytteren forran meg og det er han hun veiever til uten å se at jeg kommer så kort etter han. Jeg mister litt fokus og kommer litt feil på linjen, men ser et stort steg og setter han av på det. Ser at det blir trangt til neste, korter han og tror det skal gå bra. Det gjorde det ikke og Hunter rekker hoppe på utsiden. Min feil. Jeg tok det nok litt for gitt siden det var siste hinder. «Nybegynnerfeil»……. Så med det ble det en volte, 20 feil og 19 plass av 49 istedenfor en 3. plass som vi hadde hatt om det ikke hadde skjedd.

Jeg kan finne mange grunner til hvorfor det skjedde, men til syvende og sist var det kun fordi jeg red for svakt. At jeg ble distrahert i anridningen burde gjort at jeg skjerpet meg enda mer, men det gjorde jeg ikke. Alt for dårlig. At det skjer når man tror at man har en topplassering i boks er litt uvirkelig. Jeg må bare ta med meg læringen og IKKE SLUTTE Å RI FØR JEG ER I MÅL igjen! Dust…

Salen var helt fantastisk så ikke engang det kan jeg skylde på 😛 Faktisk tror jeg det gode kalveskinnet skal ha æren for at jeg ikke ramlet av når han smatt og havnet helt nederst på resultatlistene, for det var ganske nært!

Men så nære en så bra plassering kan vi klare det igjen! Jeg tar med det jeg har lært av feilen min og alt det positive denne helgen, og samlet kan det holde hele veien en annen gang!

Så, første del av stevnesesongen nærmer seg allerede slutten og jeg er ved et veivalg i om jeg skal fortsette sesongen videre i henhold til plan A eller plan B med Hunter. Jeg har ridd alle stevner jeg har planlagt og rukket å bli ganske godt kjent med.han. Jeg tror vi er klare for å ta et valg og det kommer det et eget innlegg om i slutten av uken!

Takk til alle Norske og Piia for en super Strömsholm helg! Det er så koselig å være en så fin gjeng på tur!

Klem Heidi

 Horseinspection på et varmt Strömholm. Note to self: ikke løp med kjole med splitt forran igjen…  

 

 

 


Tøft liv på vei mot toppen

Legg igjen en kommentar til Tøft liv på vei mot toppen

Bilderesultat for social media

På høy tid, en outfluencer post!

Å jobbe mot å bli en topprytter i dagens samfunn er jammen ikke lett. Helst trene mye, veldig mye og aller helst være god til å ri fra naturens side i tillegg. Hadde det enda vært så greit for en som meg som begynner å komme litt opp i årene hadde det nok gått bra. Men oppå dette skal man gjerne ha kontroll på selfies, hashtags, blogg, vlogg og alle andre ting vi over 30 IKKE har vokst opp med.

For meg er det intet unntak. Livet er hardt og brutalt og utviklingen altfor rask!

På jobben blir jeg ofte omtalt som prosjektets IT ekspert. Og det sier dessverre mer om de jeg jobber med enn om meg selv. Det jeg gjør for å kunne kalles IT ekspert er stort sett å klare å printe ting fra Excel i rett format eller på en bra dag, også med farger. Dette har jeg vokst opp med så det går bra.

Når jeg for noen år siden begynte denne bloggen følte jeg meg ung igjen. Blogging var visst inn og på denne måten hang jeg med jeg også, selv om jeg allerede da var veldig nært 30. Men gleden var kortvarig.

På Facebook har jeg klart meg forholdsvis bra siden jeg var rundt 20 år når det kom. Verre har det vært med Instagram, da var jeg jo sikkert blitt 22. Kun hadde jeg hørt om denne flotte bildedelingstjenesten alle skrøt opp i skyene.

For et drøyt år siden måtte jeg krype til korset og prøve Instagram. Når jeg logget meg inn fikk jeg spørsmål om jeg ønsket å koble sammen Facebook og Instagram kontoene mine. Det hørtes jo fin ut tenkte jeg og svarte «Yes» på det. For Engelsk kan jeg faktisk. På dette tidspunktet hadde jeg vel rundt 800 venner på Facebook, mange av de på min egen alder eller eldre. Det neste som kom opp på Instagram var «200 of your Facebook friends are NOT on Instagram – do you want to invite them?». Og det ble en vekker. For om 200 av min facebook venner ikke var på Instagram så betyr jo det også at 600 av de faktisk er det.. Min illusjon av at jeg hang med i tiden gikk i biter. Jeg måtte innse at jeg lå bak. Langt bak..

Jeg logget ut av Instagram og bestemt meg for å utsette det en dag. Deretter har det heldigvis gått oppover der.

Og greit, jeg skal innrømme at det faktisk er en ganske fin bildedelingstjeneste!

En annen ting jeg som småbarnsmor og aktiv rytter skjønte at jeg sikkert burde ha er Nettflix. Det hadde jeg i hvert fall hørt om i mange år før jeg prøvde å få det til selv hjemme. Når utgangspunktet var at vi fortsatt hadde fasttelefon sier sikkert veien videre seg selv. Til tross for noen blonde hår mindre og noen grå fler gikk det til slutt. Så det har jeg greit kontroll på omsider! Bortsett fra å bytte språk, det klarer jeg enda ikke. Nora blir sikkert god i Engelsk om ikke annet.

Forrige uke måtte jeg Vlogge og i dag har jeg faktisk laget en Podcast. Ganske skummelt når man knapt vet hva det er. På en annen side er fallhøyden heller ikke så stor da. Selv har jeg aldri hørt på noen Podcast og vet heller ikke hvor man finner det. For alle som vet dette kommer den ut på Nordic Equestrian Stallprat på fredag! Mye om motivasjon og mentaltrening 🙂

 Veien mot toppen – så mye mer enn bare ridning

Jeg bare sier det jeg – dere unge er flinke! Vi «gamle», dvs meg, prøver å henge med dere så godt vi (les jeg) kan så dere får ha litt tålmodighet med oss (også les meg).

Til helgen reiser jeg, Hunter og familien til Strømsholm for å ri CCI2*S, fingrenene krysset for en influencer post derifra!

 Selfie er noe  jeg også faktisk får til, selv om kvaliteten ofte kan diskuteres 😉

Klem Heidi


Baborowko

Legg igjen en kommentar til Baborowko

Så var Baborowko over omtrent før det hadde rukket starte. Føles det som i hvert fall! Ikke fordi det ikke gikk bra, men fordi tidsskjemaet i min klasse gjorde at jeg red dressur og sprang fredag og terreng lørdag morgen.

Hunter har vært litt sprek etter vi kom ned onsdag, men allikevel gått veldig fint når vi har trent. Han var fin på oppvarmingen til dressuren, men når vi skulle inn gikk det meste galt. Vi fikk store feil i noen øvelser, jeg ble spent og det gjorde Hunter og. Jeg er veldig opptatt av å finne grunnen til at ting skjer når det går dårlig, men dette tror jeg faktisk bare er en sånn dag man glemmer og ikke spekulerer for mye i. Resultatet ble 58%, 10% under hva jeg hadde håpet på. Sånt skjer.. Vi kan øvelsene og jeg kan ri bedre!

På ettermiddagen skulle vi ri sprang og også nå kjentes han sprek. Til min fordel. Han hoppet fint, men fikk en bom på en oxer hvor jeg kortet han for mye og la han for tett. Uansett fornøyd med runden for han hopper veldig fint!

Kvelden ble brukt til å legge de siste planene for terrengbanen, ryttermøte og grilling. Banen var en typisk fin 2*, noe tøffere enn den i sopot, men det passet oss bra!

Lørdag morgen var det rett fra senga til terrengbanen. Vi hadde en fin runde godt innenfor tiden uten noen problemer! Hunter er så positiv og vil frem og over hvert eneste hinder. En glede å ri på i terrenget😀

Selv om vi hadde håpet på en premie her også, var alle minner om dårlig dressur glemt i gleden over en fin terrengrunde!

Hunter tar disse turene og alle nye utfordringer på strak arm og det er ingen selvfølge. Flink gutt!

Nå venter reisen hjem før nye utfordringer på Strømsholm om bare to uker!

Klem Heidi

 

 


Når ting som ikke virker virker!

Legg igjen en kommentar til Når ting som ikke virker virker!

I disse in- og outfluencer tider kunne jeg og fint slengt meg på outfluencer trenden om alt som ikke går som planlagt. For det er definitivt en stor del av denne hverdagen!

I går satte jeg og Ellen hestene på bilen og kjørte ned til Flyinge med destinasjon Baborowko i Polen i morgen.

Turen var bestemt, men litt i siste liten ble det bestemt en noe tidligere avreise så vi kunne få trent litt på veien samt at hestene fikk en litt mer behagelig reise med en hviledag på veien.

Fredag morgen var avreise mandag morgen bestemt og for at det skulle gå var vi avhengig av en veterinær fra Mattilsynet mandag morgen for helseattest. Å bestille dette fredag morgen når fredag er 17.mai med påfølgende helg er ikke det mest optimale og vi måtte bare håpe at det gikk.

17.mai ble feiret stille og rolig sammen med familien. At vær og temperaturer plutselig har snudd så veldig kan man i hvertfall ikke klage på!

Søndag kveld fikk jeg kontakt med Mattilsynet som naturlig nok hadde veldig mye å gjøre i forbindelse med at denne søndagen var siste helg av fire med Drammen Spring Tour og mange som skulle ut av Norge derifra. Allikevel gjorde de det de kunne for å løse vår situasjon og var hjemme hos meg «før jobb» kl 7 mandag morgen så vi fikk våre helseattester! Takk!

I løpet av helgen hadde jeg også i forbindelse med pakking funnet ut at det ikke var noe vann i kranene i lastebilen og stakkars Jean fikk skru noen timer for å finne ut av det uten at det resulterte i noen ting positivt.

Så på vei sørover mandag svingte vi innom Kingsrød i Sarpsborg som tok oss rett inn og byttet vannpumpen på 20 minutter! Ikke var den engang en veldig dyr del (som det alltid er når noe ryker..) og kort tid etter var vi på veien igjen med vann i dusj og kraner! Takk Kingsrød for fantastisk service!

Vel fremme på Flyinge fikk hestene som de pleier her supre bokser på Flyingehus med egne paddocker rett ut av boksen. Perfekt før båten går videre i kveld!

Planen var egntlig å trene for Piia her nede. Jeg skulle ri sprang og Ellen terreng, men Piia var bortreist på jobb og da er det ikke like lett. Men Piia ordnet opp for oss og alternativet var ikke noe dårligere. Så jeg fikk hoppe for Fredde, Piias mann som selv har med seg et lag sølv og en individuell 8 plass fra VM i sprang i høst og Ellen fikk ri terreng for hans far – Janne Jönsson – professoren selv.

Vi hadde en fin sprangtrening og Hunter kjennes klar!

Så veldig ofte kunne nok jeg vært mer negativ i mine innlegg og fortalt om alt som går galt,  men akkurat denne gangen er det ikke mulig så outfluencer får jeg være en annen gang 🙂

I kveld tar vi nattbåten videre og er fremme i Baborowko hvor jeg skal ri CCI2*-S i morgen ettermiddag.

Vi snakkes fra Polen!

Klem Heidi

 

 


Om svarte hester som virker og som ikke virker

Legg igjen en kommentar til Om svarte hester som virker og som ikke virker

 Den siste tiden har det vært mange positive innlegg om hvor bra Hunter har gjort sesongens start med internasjonale premier og gode runder. Men som alle som driver med hest vet er aldri hestehverdagen bare positiv. Det er alltid noe som kunne vært bedre!

Så fra den ene svarte hesten som funker så bra så over til en av våre andre svarte hester som ikke har vært like heldig i vår. Nemlig Highlight.

Når vi reiste til Strzegom i april valgte jeg å sette henne og vår tredje svarte hest bort for å gjøre jobben hjemme litt lettere for Jean. Forholdene der var eksemplariske og alt var tilrettelagt for en fin uke for de. Til tross for det drakk trolig ikke Highlight nok, uten at vi vet sikkert at dette er grunnen, og hun fikk en forstoppelse. Resultatet ble noen dager på Bjerke og hun raste ned i vekt. Unormalt fort. Forstoppelsen løste seg fint uten større problemer, men siden hun ble så tynn så veldig fort ble hun sjekket opp nøyere og da fant de magesår. Hun virker stort sett veldig rolig hos oss, men at hun er 70% fullblods gjør det jo ikke noe bedre, de er jo kjent for å ha magesår.

På toppen av det hele klarte hun å tråkke på en stein mens hun var på Bjerke og fikk en skikkelig knusning. En mager, gammel hest som heller ikke kan gå er et veldig trist syn og det var ikke hyggelig å hente henne hjem 🙁

Uansett fikk hun komme hjem etter noen dager og vi kunne begynne å fore henne veldig sakte opp igjen. En frustrerende følelse å ha en mager hest som er kjempesulten, men allikevel kan man ikke gi de all maten de ønsker!

At hun er så snill og tillitsfull som hun er gjør det ikke noe lettere.

Etter noen uker kunne vi endelig fore på for fult og hun har fått medisiner til alle døgnets tider den siste måneden.

Forrige uke var vi inne på Bjerke til ny kontroll av magen og resultatet var overraskende bra! Ikke tegn til noe som helst av sår og alt så supert ut!

Friskmeldt på Bjerke <3

Hun legger på seg godt og er ikke halt lenger. Så nå kan vi begynne å fokusere på det hun skal gjøre i vår – bedekkes! Vi har valgt å legge dette helt bort til hun ble helt frisk, men nå er vi back on track. Hun er ikke lett å se brunst på, men takket være min flinke veterinær ser det ut som vi har ganske grei kontroll på syklusene.

Så våren blir spennende!

 Highlight koser seg med høy i påvente av å begynne årets inngressing og beiteslipp senere denne uken!

Det er i slike tilfeller man ser verdien av en forsikring som faktisk fungerer! En i utgangspunktet ganske «liten» sak med en kolikk som løser seg lett, men allikevel ender opp med en «enorm» prislapp som hadde ødelagt resten av min stevnesesong om jeg ikke hadde hatt en god forsikring. Takk Agria!

Så nå fungerer alle de svarte hestene her igjen. Hunter har hatt en uke hvile etter Sopot og begynner å bli rastløs på å komme i gang igjen. Han begynner med noen rolige økter nå for så å være i full trening igjen mot helgen.

 Hunter begynner endelig å klare å få bort vinterpelsen sin og ser heldigvis litt mer svart ut nå enn på dette bildet fra Sopot! Og nei, han er ikke barbert nå, det bare ser sånn ut..

Og så er det ut på tur på nytt! Tirsdag neste uke pakker vi bilen og tar en ny tur til Polen. Denne gangen Baborowko sammen med Ellen og Tikka hvor Hunter skal få gå en CCI2*-S. Samme klasse som sist, men med en litt kortere bane.  Tur med Ellen og hennes svarte hest er alltid koselig og vi gleder oss!

Ønsker alle en fin uke!

Klem Heidi og de svarte hestene