Grålle Grålle Grålle……..

Ja, hva skal jeg si… Periodene Grålle har fri pleier å gi meg mye tid til å «slappe av» og ofte få jobbet videre på en del prosjekter hjemme på gården. Denne gangen har det vært annerledes.. Som jeg skrev forrige uke kommer den sære grå hesten som STO ute på beitet her til å gi meg gråere hår enn sin egen pels om kort tid. Det virker også som dette er noe han har gått inn for selv.

Denne «bestemme hvilket beite eller bare gå på utsiden» greia hans har tatt nye høyder denne sommeren etter vi kom hjem fra Saumur.

Det går ikke en dag uten at han finner på noe nå, til tross for at jeg gjør alt jeg kan for at det ikke skal skje…

I helgen var vi bortreist og Cicilie som skulle ta inn for kvelden finner han langt ute på et jorde noen hundre meter unna gården. Det høres nok noe verre ut enn det er for tross avstanden var han (dog som en liiiten hvit prikk) synlig fra stallen. Han hadde bare ruslet forbi der de andre beiter og videre ut på jordet. Det er heller ikke trafikk eller lignende på noen måte i området så sånn sett ingen fare.. MEN JEG LIKER DET IKKE!!!

Når de andre ble tatt inn kom han ruslende og gikk helt kul inn av seg selv.

Søndag derimot ringte naboen i huset ovenfor gården vår, som har utsikt ned mot oss fra et vindu, og sa at Grålle gikk rundt og rundt på ridebanen alene og lurte på om det var meningen…

Det satte punktum for Grålles ferie denne gangen, til tross for at han egentlig har en uke igjen.

Så da ble det ut på tur. Grålle er jo egentlig en noe bedagelig hest, men denne dagen var hack og barbakk definitivt feil valg selv om jeg bare skulle skritte… Men jeg datt ikke av selv om det var nært mer enn en gang! Grålle selv var i hvert fall veldig fornøyd med å få komme seg ut på tur igjen! Blåste med nesa og ørene konstant frem 🙂

Rampehest….

Så hvorfor skjer egentlig alt dette nå? Tja… Det er nok en kombinasjon av flere ting.. Alle gangen han har hatt restitusjonsperioder før (4 uker etter CCI***) har vært på høsten og slutten av sesongen. Da er det alltid godt med litt fri. Denne gangen virker det faktisk ikke som han syntes det… «Sesongen har jo akkurat begynt? Hvorfor skal vi ikke hoppe mer? Vi er jo så flinke??»

Han er rastløs.. Og at en del av de andre hestene her har fått et nytt beite lenger ned han ikke kan se liker han IKKE. Jeg har gjort mye tiltak, men når de ble gjort var skaden alt skjedd. Har han hoppet to ganger tenker han ikke over de neste 100. Eller jo, han koser seg med det…

Og om dere ikke alt har skjønt det så er dette en hest med ekstremt mye selvtillit… Han hadde bra med dette når jeg fikk han, men det har utviklet seg til høyder jeg ikke trodde det kunne med årene. Spesielt etter stevner det har gått ekstra bra er han litt ekstra høy på seg selv.. Og han kommer aldri helt ned på bakken igjen … Men greit, han skal få for det . han ER jo faktisk ekstremt god!

Så når vi har holdt på rundt på gården nå har vi funnet hestespor over grushauger og opp og ned skråninger han ikke trenger å gå verken opp eller ned siden veien går 5 meter unna…

Så stakkars Jean får dra ut barken vi la ut forrige helg nok en gang for å rydde opp etter han….

Som dere også ser på bildet har vi endelig fått levert topplaget til ridebanen! Gleder meg veldig til å få det ut og få prøvd!

Grålle er altså sakte på vei i gang igjen og jeg merker for min egen del også at det er på høy tid! Jeg er rastløs selv… Bare noen få uker til vi reiser til England så bare å jobbe på for at utgangspunktet skal være best mulig når vi drar!

Og tro det eller ei, i dag har Gålle faktisk inne-straff…… Og jeg har endelig fått litt søvn 😉

Klem Heidi 🙂

Grålle tror selv han kan hoppe hus – og strengt tatt har han jo rett! Her fra Saumur 🙂 

 

Publisert i Hverdag og trening, Om meg | Skriv en kommentar

Tilbake til England!

Jeg er veldig glad for å kunne dele med dere at jeg og Grålle skal tilbake til England! Og det er ikke at jeg ikke har ønsket å dele det før, men faktisk mer det at det ikke har vært en del av planen før nå. Denne sesongen tar vi litt som det kommer ut ifra hvordan ting går, i motsetning til før hvor jeg gjerne hadde en plan klar for hele sesongen. Vi er på et nivå nå hvor man alltid må ha tanker rundt sesongen og noen hovedmål, men man må også tilpasse etter hvert ut ifra hvordan hesten kjennes og hvordan alt går.

Så etter Saumur har jeg og Piia diskutert rundt hva neste stevne skal bli og det har vist seg å være lite å velge i som i tillegg er optimalt for oss. Etter å i utgangspunktet ha slått fra meg England, av den naturlige grunnen at det er fryktelig langt å reise – spesielt «bare» for en CIC***, endte jeg opp med å titte litt på det som var der allikevel etter innspill fra Piia.

Og det er akkurat det som er så farlig… Som Jean sier «du vet jo hvordan det ender hver gang du begynner å tenke på noe.. Da blir det alltid sånn…» Og ja, han har vel litt rett i det…

For jeg må innrømme at når jeg så på banene som gikk i den aktuelle perioden i England så jeg fort at dette passet oss mye bedre enn det som er «litt» nærmere i for eksempel Frankrike.

Valget sa seg tilslutt selv og falt tilslutt på Gatcombe Park første helgen i August! Banen er veldig kupert i typisk Engelsk terreng. Det blir en tøff test fysisk, akkurat som vi liker! At det arrangeres Englansmesterskap i den samme klassen gjør nok heller ikke konkurransen noe lettere… Vi liker tøffe baner og jeg rir mer enn gjerne mot de beste!

Gatcombe Park

Å konkurrere i England er ikke som å konkurrere andre steder! 

Så når man først skal over og det har seg sånn at stevnet ligger rett etter sommerferien hjemme, da måtte nesten vår årlige uke på fjellet vike for noen uker hos Chris!

Så om bare en måned drar vi over for 3 uker med trening etterfulgt av CIC*** på Gatcombe Park!

En måned til og vi er klare for nok et treningsopphold på dette fantastiske stedet!

Jeg er heldig som har denne muligheten! Ja, jeg er nok over gjennomsnittet god på å skape mine egne muligheter, men jeg har så mange fine mennesker rundt meg som er med å faktisk gjøre de mulige. Til alle dere – TAKK!

Og det er nok enda godt at det er noen planer på agendaen igjen for han Grållegrå, for oppfører seg ikke pent om dagen!

Han har vært forholdsvis grei de to siste sommerene, men nå tar det helt av… Han bytter beiter oftere enn jeg bytter undertøy…Jeg har alltid vært opptatt av å la hest være hest uansett nivå, men jeg må jo innrømme at jeg liker best at han står alene nå.. Men jeg måtte gi meg og gi han en snill ute-venn.. Til liten nytte.. Han både får beite vennen sin til å hoppe over gjerdet og hopper rundt som han vil selv og.. Jeg hater det, men hva får jeg gjort?? Å ha han inne er ikke et alternativ, og mindre paddock med høyere gjerdet heller ikke aktuelt.. Så han får drive på – om jeg blir grå i håret vet dere hvorfor!

Grålle med sin nyopprettede flokk for dagen…

Forrige uke hadde vi også en full sjekk hos Siggi på Bjerke. Siggi har fulgt han opp så lenge jeg har hatt han og både bøyeprøver og røntgenbilder var upåklagelige! Ja, jeg er heldig – for en uke etter en bane som Saumur er det langt fra en selvfølge!

Utover det går det sin gang her i varmen. Førsteslåtten er vel i boks og vi jobber videre med det omfattende prosjektet vi har bak stallen med bane og parkeing etc. Og nå er det ikke lenge igjen, gleder meg Veldig til å vise dere!

God kveld!

Klem Heidi og Grålle

 

 

Publisert i Hverdag og trening, Konkurranse | Skriv en kommentar

For en uke og for et resultat!

Ja, hva skal jeg si? Den siste uken har blitt en boble, både på godt og vondt. På vondt på den måten at jeg de første dagene slet med nett og fikk lagt ut lite og etter det må jeg innrømme at man går så inn i selve konkurransen at man glemmer at det finnes en verden utenfor det man selv gjør der og da.

Alle lykkeønskninger og gratulasjoner man har fått lest først i ettertid, men allikevel registrerer mens det pågår og er med å bidra til at man gir enda litt ekstra for å prestere.

Alle som tenker på oss og er med å dele det når det går så bra. Det betyr så utrolig mye, TUSEN TAKK!

 Fort gjort å glemme resten av verden når «alt» som betyr noe i livet er der der og da <3

For ja, denne helgen, eller uken, har vært helt fantastisk!

Alle rammer rundt dette stevnet var på plass og forholdene var helt optimale.

Grålle tok reisen fint og jeg er veldig glad jeg la inn en dag med beite for han i Paris för vi kom frem til Saumur.

Vel fremme var jeg første dagen så heldig å få hjelp av Chris Burton, som jeg var hos i England, både til å gå banen og å ri igjennom dressurprogrammet. Til vi red dressur kom også Piia og var med. Og det å ha to trenere som kjenner deg godt til å hjelpe deg sammen – og å lære av og dele erfaringer og tanker om en med hverandre – det skal man ikke undervurdere!!!

Grålle har jo ofte det med å bli tung på stevner og dressuren er gjerne uten større feil, men også totalt uten poeng… Etter litt diskusjoner og tanker etter denne treningen kom vi frem til hvordan vi skulle gjøre morgendagens dressur. Og for en forskjell! Grålle var som vanlig tung på oppvarmingen, men vi klarte å vekke han og jeg gikk «all inn» i programmet. Vi begynte med en midtlinje som i følge Piia var helt perfekt – til en 9er! Men da var han og så gira at han galopperte ut, og vi fikk 5… Men det var bare å smile av det og fortsette! Økningene, som vi begynner å få litt kontroll på, ble med taktfeil og galopp alle sammen, og etter at travdelen var ferdig lå vi an til et «katastrofalt» resultat. Men så i galoppen hvor vi unngikk feilene ´, bortsett fra et urent bytte – igjen – fikk vi faktisk betalt for den ekstra energien vi puttet inn i programmet! Og når siste halvdel av programmet er til nesten 68%, selv med en 4er, da vet man at man er på rett vei! Totalt fikk vi 62% med så mange underkjente øvelser og det er jammen ikke dårlig! Jeg både håper – og virkelig har tro på – at dette er noe som kan videreføres!

Lørdag var det terrengdag. Banen var som forventet ikke den letteste og ganske kupert over et stort areal.

Totalt 5700meter og optimaltid på 10 minutter

 Ja, dette ER tungt for hestene etter å ha løpt i 9,5 minutter!

Men dette har jeg vært forbedret på veldig lenge mentalt og det var aldri noe annet alternativ enn å reise hit og ri på tiden. Og jeg tror det gjør noe med en når man har bestemt seg for noe mentalt og ikke gir tankene rom for alternativer. Jovist kan ting skje, men som jeg sa før jeg dro hit «om jeg får feil i terrenget her er det fordi jeg har ridd for fort – for jeg skal ri på tiden». Jeg visste at hesten var i god nok form og er rask nok. Jeg måtte bare ri det. Og det gjorde vi og. Alt stemte på de ti lange minuttene rundt banen, en helt ufattelig opplevelse så fort jeg fikk igjen pulsen i mål!

Kun noen svært få klarte tiden og etter terrenget hadde vi avansert fra en 28 til en 8 plass…

Sprangen var jeg ikke helt fornøyd med i fjor og er en ting vi har hatt fokus på i vinter. Bytte av noe utstyr og litt andre ting i tillegg til treningen for at alt skulle våre optimale. Det fungerte i Sopot, og det fungerte nå!!

Dessverre var første hinder en hel mur med noen tynne plankebiter på toppen som datt bare du blåste på den og en av disse ramlet uten at jeg engang merket det.. Skjønner Grålle… ti minutter med hinder han «skal sneie» lørdag for deretter og få et hinder som så fast ut som første hinder i sprangen søndag? Det skal sies at veldig mange rev dette hinderet 😉 Så klart at litt skuffet blir man når man tror man har ridd i mål feilfritt og det står 4 feil der, men greit – Grålle hoppet helt supert! En fantastisk runde hvor alt stemte!

Som eneste skandinaviske har jeg jeg og Anna Freskgård fra Sverige hatt vår «Scandinavian Super Camp» sammen med våre team og det har vårt veldig bra! Både jeg og Anna var veldig fokuserte på å prestere dette stevnet og det gjør noe med en.

Anna endte på 3.plass og jeg på på 5… Ekstremt sterke resultater på en så gammel og meritert bane med så mye tradisjoner!

Vant gjorde for øvrig Chris og på 2. kom Sir Mark Todd! Ikke akkurat noe selskap man er flau over å være  øverst  på resultatlistene med! Det er verdens beste ryttere!

Som jeg sa har alt ligget til rette for dette resultatet i helgen. Piia har nok en gang vart en fantastisk støtte å ha med seg. Hun har kontroll på alt så det eneste jeg trenger å gjøre er å fokusere på å ri bra. Klokka har jeg knapt sett på i helgen. Jeg kan vanskelig forklare hvor viktig et godt støtteapparat er for et godt resultat og de var en stor del av det i helgen.

Takk Piia og takk Jean!!!

For en helg – for et resultat og aller mest – for en hest!!!

Vi reiser hjem med kvalifiseringer til alt vi vil gjøre i år og neste år – VM, EM, Badminton osv – uten at det i seg selv betyr at dette er stevner vi skal ri 🙂

Nå venter en måned fri for Grålle før nye, og enda større utfordringer venter! Gled dere!

Igjen, tusen takk til alle som følger oss og støtter oss – det betyr så mye!

Klem Heidi og Grålle <3

Saumur – en utrolig fin by!

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Vel fremme i Paris

De siste dagene før avreise Saumur ble som ventet hektiske nok. Tross det prioriterte vi inn en liten 17.mai feiring med Nora på barneskolen – før vi jobbet videre hjemme på gården for å få ferdig alt. En av tingene vi har jobbet med denne uken er gjerde rundt ett av de nye beitene vi satte i fjor så hestene kunne slippes der denne helgen.

Med god innsats fra både meg, Jean og Nora ble hestene – til deres store glede – sluppet  der på fredag! Beitet er vel ca 10mål gress og en del skog så det ble nesten 2 km med gjerde til sammen!

Så først fredag kveld ble det pakking før avreise kl 05.00 lørdag… Men med kun en hest og så stor henger var det lett!

 

Selv salrommet var jo nesten «tomt» når jeg var ferdig med å pakke! Helt supert med alt utstyr som skal brukes på turen så lett tilgjengelig 🙂

Lørdag kl 05 reiste hele familien hjemmefra. Litt mer å pakke og ha på plass til rett tid, men desto hyggeligere! Reisen er totalt 200 mil og vi planlegger å bruke 4 dager. To lange dager til Paris, så en hviledag og deretter de siste små tre timene til Saumur tirsdag.

Fra Larvik tok vi båten til Hirtshals – til stor glede for Nora!

Deretter en lenger kjøretur fra Hirtshals til Sudermühlen, sør for Hamburg. Total dagsetappe på rundt 14 timer..

Sudermühlen er jo stedet jeg pleier å bo når vi kjører igjennom Hamburg eller er på stevne i Luhmühlen. Og siden første gang jeg var der for drøyt tre år siden har jeg elsket stedet! Gammel, ærverdig stall og hotell sammen, midt i en najonalpark – kan det bli bedre? Men Sudermühlen har jeg skrevet om før, og det kommer nok mer derfra igjen på senere reiser, så jeg skal ikke bry dere mye med det nå.

Vel fremme tok jeg og Grålle en kveldstur i parken mens solen gikk ned, så han fikk strukket litt på beina. Han virket litt trist på reisen og spiste mindre enn vanlig. Helt klart at han hadde foretrukket å reise med en annen hest som han ofte gjør. Men så fort vi kom frem og ut på tur var han like våken som han har vært hjemme den siste tiden! Skvetter for alt og maten gikk ned på høykant 🙂

Tidlig i dag var det på veien igjen. Målet var Paris 89 mil lenger sør. Langt på en dag, men turen gikk overraskende bra og effektivt mye takket være den Tyske Autobahn!

Blitt mye av dette siste dagene 

Fremme kl 18.30, litt før planlagt, rakk Grålle en tur ut på gress før kvelden! Stor Glede for Grålle – mindre glede for meg å prøve å få han inn 😉

Gutt som var glad for å rulle seg, spise gress og få en ny venn

I morgen blir det en liten morgenøkt på Grålle før han skal få resten av dagen til å hvile og kose seg ute på gresset! Han er vant til å være mye ute og jeg liker ikke å sette han rett på 5 dager i boks på stevne etter en så lang tur, så jeg er veldig glad jeg planla inn en hvile/ute dag før vi reiser til Saumur 🙂

Klem Heidi

Publisert i Konkurranse | Skriv en kommentar

Frankrike neste!

Ja, allerede førstkommende lørdag setter vi oss i bilen for den lange reisen på 200mil sørover til Frankrike, nærmere bestemt Saumur ca. 3 timer sør for Paris. Der skal vi ri CCI*** og det blir et viktig stevne for det er også kvalifisering for VM og EM neste år! Så vi trenger alle ønsketenkninger vi kan få 😉

Vi reiser grytidlig lørdag og forventer å være fremme i Saumur tirsdag. Selve stevnet begynner med horse Inspection onsdag, dressur torsdag eller fredag, terreng lørdag og så ny horse inspection og sprang søndag. Og vi gleder oss veldig! Saumurs bane er litt spesielt på den måten at den går i mye skog og er ganske kupert, akkurat sånne type baner både jeg og Grålle liker og også ofte gjør det bra på! Det blir definitivt ikke noen lett bane og jeg er veldig spent på å se den!

Med på reisen denne gangen er både Jean og Nora og det er alltid litt ekstra hyggelig når vi kan dra sammen. Jean er i tillegg en veldig god støtte for meg å ha, både med hjelp til alle mulig småting som brodding og møkking i stallen og kanskje aller mest som psykisk støtte og motivator. Selv om han ikke skjønner det selv 😉

Et veldig overraskende og ekstremt gledelig nytt medlem som brått skal være med oss på turen er denne fine hengeren!

Jeg har drømt om en sånn henger i årevis, men aldri trodd at det faktisk skulle bli en sånn og det var heller ikke planen. Jeg kjøpte jo ny henger i fjor høst og tanken var å beholde den. Allikevel etter litt vurdering ble den solgt i helgen og denne nye, som er litt større, kjøpt dagen etter.

Utrolig fin! Med kjempegod plass til hestene og stort salrom man kan gå inn i samt ha stevneskapet i. Blir ikke vanskelig å pakke til stevner nå!

Hjemme  på gården går alt sin vante gang. Vi trener på alt vi kan før Saumur, både sammen og Grålle med sin egentrening i sprang.

Vi sperrer alltid av beitene noen uker om våren mens gresset gror, men det er definitivt ikke Grålle enig i så han velger selv hvilken side av gjerdet han er på.. Greit nok, jeg må innrømme at jeg stort sett tilgir han alle diva-nykker han har 😉

Dagene har vært varme og herlige! Vi har jobbet, mens andre har sløvet i skyggen..

Denne uken har vi også hatt besøk og stiftet et nytt bekjentskap, men det skal dere heller få høre mer om når vi er hjemme fra Frankrike!

Løpende oppdateringer fra reisen kommer underveis til helgen, det blir definitivt en ekstremt spennende tur!

Ønsker alle en fin 17.mai!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening, Konkurranse | Skriv en kommentar

At man ikke lærer…

Vi har hatt noen fine dager etter at vi kom hjem fra Sopot og det har gått mest i hvile og gress for Grålle sin del og funderinger rundt neste stevne og gårdsarbeid for min egen del.

At Grålle er i form etter Polen er det i hvert fall ingen tvil om!

Han blåser seg opp som en hingst for ingenting og stakk til og med meg på tur her om dagen. Ok, kanskje ikke så gjennomtenkt å forvente at han skulle trave rolig i bakken vi alltid galopptrener, men greit, Grålle fikk det nå i hvert fall som han ville for jeg måtte bare le og hadde ikke sjans å holde han igjen!

Godtroene naiv var jeg vel også når jeg tenkte at Grålle sikkert kom til å bli stående der om jeg satte opp en liten gresspaddock til han på plenen…

Nå er det faktisk lenge siden han har hoppet noen gjerder og da er lista litt høyere før han gjør det og, så jeg hadde trua!

Så mens han koste seg der var jeg og Jean ute på det ene beitet for å få sådd i litt ekstra frø til beitesesongen. Plutselig blir det fult liv blant alle hestene og i full galopp ned fra hagen kommer – Grålle… Selvfølgelig…

Heldigvis løper han rett inn på beitet hvor vi holder på så vi får sperret han inne der, men det var det lite hjelp i… Når han først har hoppet et gjerde tar han gjerne ti til i samme slengen på eget initiativ og i dag var ingen unntak. Så han løp litt rundt og hoppet litt inn og ut før han fikk roet seg og virket veldig fornøyd med det. Ikke mer gress på Grålle den dagen..

Klok av skade visste jeg hva som ventet når Grålle først hadde hoppet en gang, så da var det bare å finne frem kamera og popcorn og se på 😉 Stoppet han får man ikke gjort uansett.. Så her har dere Grålle på «egentrening terreng»:

Gjerdet lå nede fordi vi kjørte inn og ut med trakoren og det ikke skulle ha vært hest der…

Det som er fint hos oss er jo at det ikke er noen trafikk og om en hest kommer seg løs gjør det veldig lite. De holder seg alltid nært og det blir sjeldent noen skumle situasjoner av det. Heldigvis! Og Grålle gjør jo som han vil uansett så…

                    Skal gjøre alt selv… Og ja, hun har også valgt sjabrakk selv 😉

Og Nora er blitt så ivrig i stallen nå! Hun vil ri hver eneste dag, både på jiiidebanen og i skogen. Først på Wille og så på Grålle med meg. Og hun skal hjelpe til og være med på alt. Det er jo veldig gøy, så jeg prøver å ta henne med så mye som mulig selv om ting fort tar litt mer tid.

Neste stevne er meldt og allerede neste helg er vi på vei! Og denne gangen skal vi ganske langt.. Alt om neste stevne kommer i neste innlegg!

Ha en fin langhelg!

Klem Heidi

Legger ved noen bilder av Lille Wille som herser med de eneste han kan herse med på gården – kattene.. Hver gang han ser en katt prøver han å angripe de. Hysterisk morsomt for alle andre enn kattene!

 

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

For en sesongstart!

Foto: Equine Sport Photography

Terrengdag.. Som alltid er stemningen litt annerledes i stallen. Jeg husker veldig godt den dagen jeg debuterte 3*, det var på akkurat dette stevnet for to år siden. Terrenget skulle ikke gå får kl 16 på ettermiddagen og det er veldig lenge å vente når man er så nervøs.

Heldigvis merker også jeg at jeg har blitt mye mer rutinert og å vente til kl. 15 med å ri denne gangen gjør meg nesten bare mere rastløs enn noe annet. Og det er en god følelse!

Venting i stallen før terrenget…

Fokus på oppvarmingen… Foto Lars Losvik

Og også på Grålle merker jeg at det har gått nok et år.. Han har alltid vært en fornuftig hest. Aldri redd, men fornuftig og han liker å vite og se hva det er han hopper før han gjør det. Er det en stor grøft eller et stort nedsprang i vann titter han litt på det, som for å sjekke at det er ok, før han hopper. Ikke noe man ser om man ikke vet det, kun en brøkdel av et sekund.

Jeg planlegger derfor alltid steg på linjer uti fra hva slags type hinder det er. For eksempel vet jeg at han ikke flyr inn på en linje i vann eller med en stor grøft.

Denne gangen kom den første linjen på hinder 7A og B, en ganske real grøft til en smal. Avstanden var drøyt 18 meter og med så brede hinder skulle det blitt normalt kort på 4 steg. Jeg traff bra inn, men Grålle hadde andre tanker enn jeg hadde forutsett og dro avgårde over grøften. Ikke et millisekund til å evaluere den engang. Så da ble det 3 steg, men det gjør ingenting, for vi red det bra og så sparte vi litt tid i tillegg.

Grålle flyr inn på 7A

Når vi kom til det første vannet merket jeg også dette. Til tross for at vi går rett ut i 3* i år, tok han seg ingen tid til å se på hinderet eller vannet først. Han kaster seg bare i det med stor lyst. Han føltes bare så utrolig trygg og glad rundt hele banen og følelsen dette gir, gir en veldig god følelse for den kommende sesongen!

Og det aller morsomste, vi var 10 sekunder under tiden!

Et av målene i år er å klare å være stabilt raskere enn før. Vi har ofte vært raske, men når det passer som minst har vi et hav av tidsfeil. Jeg har tenkt mye på dette i vinter og prøver ut litt forskjellige ting i år for å forbedre dette.

Og denne gangen var det i hvert fall full klaff!

For første gang i 3* klarer vi oss uten et straffepoeng i både sprang og terreng og ender på dressurscoren vår som eneste i klassen. Og når man i tillegg ender på en fin 4.plass i sesongåpningen ble det rom for litt feiring på båten hjem 🙂 Veldig gøy og vår beste plassering internasjonalt så langt!

Så glade for dobbelt null i terrenget!

Det har vært en veldig hyggelig sesongstart, med en fin gjeng på tur! Jeg er redd de fleste går mer hver sine veier utover denne sesongen og at det videre blir mer å reise alene. Men sånn er det på dette nivået, man må ri de stevnene som passer for seg og ikke de alle andre rir fordi det er hyggelig. Samtidig får man hele tiden nye bekjentskaper utover landegrensene og å være på stevne er alltid sosialt og veldig trivelig!

Morgenkaffe med Finland! Foto Lars Losvik

En annen liten glede jeg må dele med dere!

De sier glede ikke kan kjøpes for penger, men før jeg reiste til Sopot gjorde jeg en liten investering på finn.no. Noe vi har tenkt på en stund, men aldri kommet så langt som å få tak i. En elektrisk, sammenleggbar sykkel! At en så «uviktig» ting skal gi så mye moro og nytte hadde jeg ikke drømt om!

Denne er helt fantastisk og jeg har enda til gode å finne en person som ikke må le første gang de prøver den. Den drar avgårde og jeg må innrømme at jeg til tider føler jeg har mindre kontroll på denne enn jeg har på Grålle i terrenget.

Og så går den rett under baggene i bagasjerommet når den er slått sammen! Kanskje de mest velbrukte 2700kr jeg har brukt!

Nå må vi bare ha en til så jeg og Jean har en hver når vi er på reise 😉

Materieller gleder – nytt stevneskap og sammenleggbar el sykkel!

En annen morsom ting i helgen er at vi hadde med oss junior rytter Emilie som greide å kvalifisere seg til junior EM og fikk en fin 2.plass i CCI*. Vi trenger flere up and coming så dette er veldig bra!

Vel hjemme har Grålle noen rolige dager, mens jeg funderer på veien videre… Vanligvis har jeg planene klare ganske tidlig, men der vi er nå er det så mange faktorer som spiller inn for hva vi gjør nå, samt at når det er snakk om CCI klasser kan man ikke bare si «ja takk, begge to».

Men en CCI klasse blir det i løpet av forsommeren, det er bare ikke helt spikret hvilken enda… Uansett hva vi velger er målene i år høye!

Avgjørelsen må tas denne uken, så stay tuned!

Klem Heidi

 

 

Publisert i Konkurranse | Skriv en kommentar

Sprangdag i Sopot – opp og ned!

Sprangdag i Sopot. Som jeg sa i går betyr sprangen mer nå som dressuren teller mindre, og en fin runde i dag var viktig for oss. Og endelig satt sprangen! Banen var vanskelig, med mange trange avstander og en makstid som var vanskelig å klare. Grålle blir fort litt tung om man alltid rir i samme tempo og alltid treffer likt på steget. I dag fant jeg en fin rytme med noen steg litt frem og noen mer tilbake. Grålle var veldig forsiktig hele veien  og kjempet som helt i den veldig trange trekombinasjonen. Resultatet ble en super feilfri runde innenfor tiden!

Film fra dagens runde:

Det var kun tre feilfrie i dag og det har gitt utslag på resultatlistene før morgendagens terreng. Jeg ligger nå som nummer 8 og Stine som nr 10 av 24. Så terrenget blir virkelig spennende nå! Så alle som krysset fingrene for oss i dag, gjør det i morgen og!!!

Banen er forholdsvis enkel og det passer oss bra nå som dette ble årets første stevne. Men det er fortsatt en CIC*** og man skal ri for å klare linjene. Tiden blir også ekstra avgjørende nå som det skiller mindre mellom plassene.

Her kommer litt fra terrengbanen!

Vi gleder oss, og vi føler oss klare!

Heia heia!

Klem Heidi

 

 

Publisert i Konkurranse | Skriv en kommentar

Overstått dressur i Sopot

Etter en fin reise på totalt 26 timer er vi vel fremme i Sopot! Jeg, Jean og Grålle kjører sammen med Stine og Hoss, koselig for både to og firebeinte! I tillegg er det praktisk å kunne dele på det man kan når bare båten alene koster 7000kr i dette tilfellet.

På veien ned stoppet vi hos Johan i Halmstad hvor vi hoppet litt i terrenget med Hans og Leopold. Hestene var spreke og glade for å være ute! Det kjennes at det er litt rust der etter en lang vinter, men av erfaring vet jeg at det pleier å forsvinne fort i det jeg rir ut av startboksen! Så om det stemmer gjenstår å se på søndag da… 😉

Stedet stevnet er på i Sopot ligger midt i byen på et flott ridesenter! Grålle har fått en stor fin boks med vindu han kan titte ut av! Fint når man må stå på boks mesteparten av dagen i motsetning til hjemme hvor han går ute i 12 timer.

Selv kan vi heller ikke klage på vår supre leilighet med utsikt over hele terrengbanen! Tommel opp for Airbnb!!!

Vi kom frem til stallene rundt kl 9 i går, hestene fikk gresse, hvile litt og gå en liten dressur økt- Grålle kjentes fresh og fin etter reisen!

Så i dag startet alvoret med dressur. Vi har trent mye i vinter og jeg har vært fornøyd med utviklingen og gledet meg til å se om vi kunne få til det samme her. Grålle er så fin på stevner og gjør virkelig det han kan! Problemet er at han da fort kan gi alt til å begynne med og så gåt lutfen litt ut. Dette skjedde også i dag og det ble litt tomt inne på banen. I tillegg ble det noen missforståelser og noen taktfeil i økningene som han endelig har begynt å skjønne. All skyld på meg selv 🙂

Gallopbyttet vi sleit sånn med i fjor har vært bra i hele vinter og nå ble det en etter bak igjen, det er skikkelig irriterende!

Resultatet ble 60,5% og det er ikke akkurat det jeg hadde håpet på.. Et par prosent til hadde vært fint.. Jobbe mer!!!

Men uansett hvordan det gikk i dag er reglene eendret i år og det merkes på resultatene. Dressuren betyr 30% mindre, så med andre skiller det mindre. Desto viktigere blir sprangen i morgen!

Vi rir 10.15, ønsk oss lykke til!!

Første titt fra søndagens terrengbane, mer om den i morgen 🙂

Klem Heidi

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Sprangstevne og forberdelser

Sesongstarten er nær og forberedelsene er definitivt i gang for fult! Denne uken er alt av stevnedekken og andre ting som har støvet ned de siste månedene fått seg en tur i maskinen og mye er faktisk klart allerede.

Tirsdag kommer Stine til meg og onsdag kjører vi sammen nedover mot Polen, med en liten stopp i Sverige for å hoppe litt terrenghinder hos Johan 🙂 Jeg var sikker på at det var noe det skulle bli mulig å gjøre her før vi dro siden vi nesten er i mai, men nei… Men nå har jo denne vinteren vært ekstrem og!

En annen ting jeg ikke har fått muligheten til å gjøre ute i år er å ri et sprangstevne ute. Alt som var planlagt er også i sprang blitt avlyst på grunn av forholdene.

Gjennom vinteren gjør man jo gjerne litt justeringer, bytter litt utstyr osv. og da er det alltid lurt å teste det ut på et nasjonalt sprangstevne før man drar av gårde på de større, viktige stevnene.

Så første mulighet på Østlandet i år er i Fredrikstad denne hegen, så i dag reiser vi dit for å ri en 130cm klasse. På den måten rekker vi å gjøre de aller siste justeringer om det skulle være noe før vi reiser til Sopot.

Nå gleder vi oss til gjensyn med Sopots store hinder!

All jobben jeg la ned i å få banen ridbar var definitivt verdt det for vi har fått noen fine gjennomkjøringer av dressurprogrammet med Lillian de siste ukene!

Og forresten, for de som ønsker å følge oss enda nærmere «backstage» på stevner (og hjemme), følg oss på Instagram for nesten daglige bilder og småfilmer 🙂

https://www.instagram.com/heidi_bratlie_larsen/

Tilfeldig bilde fra Instagram 🙂

Må bare legge med et bilde av Wille og Kevin, en grand danois på 92kg(!) vi hadde besøk av her om dagen, til slutt!

Ha en fantastisk lørdag!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening, Konkurranse | Skriv en kommentar