Om fortjente og mindre fortjente premier

På fredag fant jeg ut at jeg kunne tenkte meg å ri et stevne i helgen til tross for at det egentlig ikke var planen. Etter å ha vurdert alternativene ble det 110cm og 115cm sprang på Nordstrand med Melle lørdag ettermiddag.

Hun har hoppet veldig fint på trening og jeg har faktisk ikke ridd noen stevner på henne annet enn feltritt til tross for at jeg har hatt henne et år nå!

Vel fremme på Nordstrand lørdag var Melle klar og sprek som vanlig. Til tross for dette veldig ridbar og vi hoppet en fin dobbel null runde i 110cm. Dette holdt til en 2.plass i klassen av 8 startende.

I 115cm mistenker jeg at hun var litt mer sliten og ble litt løpete. Når Melle vil løpe er hun fremdeles lett å holde igjen og resultatet av dette kan bli at jeg ikke får henne helt foran sjenkel. Jeg ønsker heller ikke å la henne ta de store stegene på hindrene når hun løper og legger henne heller litt tett. Resultatet av dette ble en grei runde, men med 2 bommer ned.

Det holdt allikevel til seier i klassen som bare hadde 3 startende.. Overhode ikke fortjent, men vi ser på det som god trening.

Siden Nordstrand hadde egen hestebutikk på stedet for anledningen og delte ut gavekort i klassene kunne jeg kombinere premiene til en ting. Ofte vinner man jo masse man egentlig ikke har bruk for så jeg syntes dette er en veldig fin ordning!

Så Melle fikk med seg en kjempefin Kentucky grime med ekte saueskinn hjem! En grime jeg har syntes er veldig fin lenge, men også såpass dyr at det ikke er noe jeg ville brukt penger på normalt.

Så takk til Søndre Nordstrand for et fint stevne og fine premier! 🙂

Hjemme igjen fikk jeg god hjelp til kveldstellet! Nora er så på hugget i stallen om dagen og vil gjerne hjelpe med det hun kan! Gir hestene høy, møkker litt og tar inn.

Ikke veldig effektivt, men utrolig søtt!

 

I helgen fikk også stallen sin egen gløggkoker – kan man si at det er jul nå? 😀

Takk Therese!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening, Konkurranse | Skriv en kommentar

Motivasjon!

En ting som har endret seg de siste dagene er 5cm snø… Nå hadde vi jo litt fra før, men disse fem cm utgjør så utrolig mye! Plutselig er det ikke så mørkt og trist ute, og det er ikke et pes å måtte ut å trene om kvelden!

Etter dagens snøfall på tirsdag kom vi nesten litt i julestemning i stallen og jeg og Therese hadde både gløgg og tur i skogen.

I går var det sprangtrening for Hauke igjen. Grålle får ikke være med før neste uke, men Melle var med.

Og hun hopper supert om dagen. Rolig, uten å bli heit og når det blir litt høyde på hindrene og hun må begynne å tenke litt viser hun virkelig at å hoppe, det kan hun!

Grålle går fortsatt mest løsgjørende med noen minutters samling og er så myk og fin i kroppen og fornøyd med å være i gang.

Dette blir siste helt rolige helgen på en stund for frem mot jul går det slag i slag med grenkonferanse, Johan samling hos Annicken, sprangstevne og diverse julebord 🙂

En annen ting man ikke kan unngå å bli i godt humør av, er Wille i sitt nye Horseware dekken str 75 med hals <3 Måtte vente en stund på det, men det var det definitivt verdt!

Ha en fin dag!

Klem Heidi

 

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Motivasjon

De siste ukene har egentlig ruslet av gårde uten at det har skjedd så veldig mye spennende.

Melle har vært fult i gang noen uker og vi har rukket å ha noen veldig fine sprangtreninger for Hauke!

Grålle ble satt rolig i gang igjen forrige uke og ris gradvis opp til å være i ganske normalt trening om et par uker igjen, men så langt kjennes det bra. Han er myk og fin i kroppen og virker fornøyd med å være i gang.

Høsten har definitivt truffet oss på sitt hardeste og kan vel ganske snart kalles vinter. Det meste av fargene ute er borte og igjen er mørket..

Og jeg må innrømme at det til tider er tungt å dra seg ut for å trene to hester i mørket etter kl 20..

En av hverdagene jeg faktisk kommer meg ut i lyset er fredagene! Da jobber jeg kort dag og har ettermiddagen til å trene. Så på fredag gledet jeg meg til å komme meg hjem og ut med begge hestene i det fine været. I det jeg kjørte inn på gårdsplassen hjemme begynte det å regne og før jeg hadde rukket å sale på Grålle høljet det ned – og var 2 grader…

Etter en runde neglsprett og fult klesskift var det Melles tur. Da hadde det gått over i sludd og før jeg var ferdig – snø.

En av tingene som motiverer meg til å trene hver dag er neste mål – for meg er det ofte neste stevne, men det kan også være neste trening. Jeg må ha noe konkret å trene på og mot.

Ikke at jeg ikke har nok å trene på nå, for det er så utrolig mye som må og skal bli bedre, men å trene på et dressurprogram jeg skal ri i April føles langt borte akkurat nå.

Min løsning på dette igjennom vinteren har vært å ri sprang og dressurstevner. For meg er det helt supre delmål og gjør at motivasjonen holder seg oppe igjennom en denne lange, kalde årstiden. Om sommeren går det jo av seg selv med reiser, stevner og lange dager med mye lys.

Desember er en måned jeg er veldig glad i, mest på grunn av julen, men det påvirker liksom hele måneden med mye følelser og forventninger. Med en gang vi bikker ut i februar begynner i hvert fall dagene å lysere og man merker tydelig at våren, og neste sesong er i anmarsj, men November og Januar er måneder jeg ikke er kjempefan av.

Hestene har jo hatt ferie og på vei i gang så det har ikke blitt mulighet for noen stevner enda.

Samtidig gjør dette at det har blitt tid til å være litt hjemme og tid til både venner og familie og det tror jeg er sunt etter en lang og intensiv sesong.

Resultatet av å ri i sludd på fredag var at snøen som kom faktisk la seg hjemme og vi har hatt en fantastisk fin helg! Ikke kaldt, ikke leire og lyst og fint!

Lørdag kveld gikk jeg ned for å slukke hos hestene i 21 tiden og da var det så stille og fint ute at Grålle fikk på seg hodelaget og vi tok en barbakktur under stjernehimmelen på jordene rundt gården. Det er øyeblikk som dette som gjør at jeg føler jeg lever og innser hvor heldig jeg er som har så mye <3

Klem Heidi

 

 

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Hva nå?

 Foto: Rebecca Mender

Siden vi kom hjem fra Nederland har både hestene og jeg hatt ferie. Hva nå enn det betyr…

For hestene har det betydd lange dager ute på beitet sitt. For min egen del har begrepet ferie gått litt i et med det som kalles hverdag de siste årene.. På jobben defineres det som ferie når jeg ikke er der, det vil si når vi er bortreist på stevner eller treninger. Selv føles det ofte som jeg har ferie når jeg kommer hjem og skal være hjemme en stund, det mange kaller jobb og hverdag. Og om jeg er hjemme uten å hverken jobbe eller trene er det fortsatt en gård som skal drives. Sistnevnte tilstand med tid til kun gårdsdrift alene har så langt ikke vist seg da jeg jobber det jeg kan når jeg ikke er bortreist. En evig balanse mellom flere hverdager for å få alt til å gå opp.

Så ferie må vel være den tiden jeg ikke er hjemme og heller ikke har med hester dit jeg er.. Ikke akkurat det som skjer oftest?

Men faktisk noe jeg ønsker meg akkurat nå. F E R I E. På en strand med familien uten noe ansvar eller noe som skal gjøres. Men etter et svært kort møte med mine nærmeste rådgivere – tid og penger – ble tankene om dette fort lagt bort mens minnene fra alle mine og Jeans tidligere turer får veie opp for nye. I hvert fall for denne gangen 😉

 Minner fra en av mine og Jeans mange reiser, her på Palau i stillehavet i 2012 den gang vi kunne se på oss selv som urbane byboere og ikke bønder 😉

Så jeg har derfor valgt å definere det som at siden jeg kom hjem fra Boekelo har kroppen min fysisk hatt ferie! I hvert fall om man ser bort ifra det daglige gårds og stallarbeidet. Og det har den nok, på lik linje med hestenes, sikkert godt av i blant.

At dagene blir mørkere og våtere på denne tiden gjør at lysten på å pusle med ting ute forsvinner i takt med at dagene blir kortere, og i kombinasjon med at hestene har hatt fri har det resultert i mer tid inne med familien.

For det er mange fordeler med denne tiden på året som jeg ofte begynner å savne litt på slutten av sommeren…

Å komme inn fra stallen kald og våt og kunne sette seg og dra over et pledd foran en varm peis

Høsten og vinteren har plass til mindre, lokale sprang og dressurstevner, det savner jeg ofte om sommeren

Lukten av den kalde, gode høstlufta og bladene som detter mot bakken og bekrefter at sommeren er over

Selv om jeg best liker å trene ute er det alltid noe eget med å komme inn i et lunt og godt ridehus om høsten

Høsten er innledningen til jula og jeg er veldig glad i jul og alt den innebærer!

Samlingene vi har hos Annicken igjennom vinterhalvåret

Maten er bedre om høsten. Ikke at den ikke er god ellers, men høstkosen med å lage litt ekstra god, litt tyngre mat, har jeg alltid likt.

Å slukke og lukke i stallen om kvelden til lyden av fornøyde hester som tygger og se stearinlysene brenne i vinduet inne i huset

Høsten gir liksom litt mer rom for kos enn sommeren <3

Så selv om det gjør ting litt mer tungvint med leire, kulde, klær og snø kunne jeg kunne nok aldri bodd et sted uten disse årstidene.

Og jeg er så utrolig glad for at jeg har en livsstil som gjør at jeg er ute hver eneste dag og faktisk får oppleve de!

 Lite slår fondue og peiskos en kald fredagskveld hjemme med familien <3

For Melle endte ferien denne uken og hun startet opp igjen med litt løsgjørende arbeid på mandag. Første 2 minuttene var hun svært lite positiv til det, men så var hun fin og travet mer enn gjerne lang og dyp i longe rundt på banen.

Grålle har fortsatt igjen litt av ferien sin og foreløpig virker det som han er fornøyd med det 🙂

Nyt høsten, den har utrolig mye fint med seg!

Klem Heidi

      Alle må være med å hente ved en kald høstdag!

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Konkurranse!

 

I forbindelse med Kingsland Oslo Horse show har jeg en konkurranse her på bloggen 🙂

 

For å delta i konkurransen må du finne standen til Agria i messeområdet, og svare på disse spørsmålene. Tre av svarene finner du her på bloggen, det siste svaret finner du på standen.

Skriv svarene i kommentarfeltet (husk e-post-adresse!) og bli med i trekningen av fine premier.

  1. premie: Fleecedekken (str 105-155) og lendedekken (str pony-cob-full)
  2. premie: Fleecedekken
  3. premie: Lendedekke

 

For å være med i trekningen må du har rett på disse fire spørsmålene:

  1. Hva er kallenavnene til de to hestene mine?
  2. Hvor gikk EM i feltritt i år?
  3. Hvor har jeg hestene mine oppstallet?
  4. Hvor mange versjoner av Noras ponni Wille ser du på plakaten på standen?

 

Lykke til 😀

Publisert i Konkurranse | Skriv en kommentar

Boekelo 2017 : Check!

Søndag morgen – tidlig opp, ri Grålle litt varm i tilfelle han skulle være litt stiv etter gårdsdagen, og deretter flette og shine før siste veternærkontroll kl 9.00. Grålle kjentes fin og vi var klare for dagens avsluttende sprang kl.11.

På oppvarmingen kjente jeg fort at Grålle var fresh. Det siste året har vi byttet litt på å hoppe han på trinsebitt og kandar. På EM red jeg på trinse og når han etter terrenget er litt sliten greier jeg ikke helt å få han til å ha energien bak og han blir fort litt på framparten. Denne gangen valgte jeg å hoppe på kandar og jeg merket fort at jeg hadde en helt annen kvalitet i sprangen.

Banen var ganske teknisk og det ble to kjedelig bommer ned… Men han hoppet mye bedre enn på EM og jeg er fornøyd med runden om man ser bort i fra resultatet..

Med det avslutter vi Boekelo – og årets feltrittsesong!

Reisen hjem har begynt og i natt overnatter vi helt nord i Tyskland før de siste 1000 km hjem til Norge skal tilbakelegges i morgen.

Der venter noen fortjente ferieuker for Grålle før vi skal igang med vintersesongen! For NÅ skal det trenes! Vi har definitivt mye å forbedre før neste sesong og motivasjonen er helt klart det for å gjøre det!

Klem Heidi

Publisert i Stevner | 2 Kommentarer

Oppturer og nedturer

Terrengdag i Boekelo… Den avgjørende dagen.. Også i dag regnet det – mer eller mindre konstant..

Vi skulle ut først 12.44, men jeg var i stallen tidlig og hadde alt klart så jeg kunne bruke tiden fra det startet 9.30 til å se på så mange som mulig før meg. Først virket ting veldig greit, men så begynte problemene å komme. Mest avgjørende var 8 b og c, men ellers ble det mye feil jevnt over i banen. Og tiden skulle, som jeg trodde, vise seg å bli svært vanskelig å klare! Veldig få var under 20 sekunder over tiden – og kun en klarte den faktisk. Verdens raskeste rytter, Chris Burton. Imponerer meg hvordan han gjør det, for det ser aldri fort ut når han rir… Og det er ikke fordi han har raskere hester enn resten, han er bare bedre..

Så var det vår tur… Underlaget på oppvarmingen var visse steder ekstremt tungt og dypt og jeg begrenset hoppingen så mye jeg kunne.

Ut av startboksen kjente jeg fort at underlaget på selve banen var et helt annet og ikke noe problem å ri på. Og Grålle likte det og var med! På 2.minutt lå vi faktisk godt foran tiden. Deretter var det gjennom skogen og inn på den første store utfordringen, kanskje banens vanskeligste. 8 a b c.

Jeg vet at en av mine feil kan være at jeg kommer for fort inn på linjer fordi Grålle er litt tung å bremse og jeg for sen med å ta han opp, så jeg var veldig bevist på dette nå og greide å få han tilbake nok før hinder a. Allikevel kom jeg feil på a med resultatet at vi fikk et dårlig sprang og distansen ble helt feil til b som vi da ikke greide.. Kun min feil. Rett og slett for dårlig ridning..

Red på igjen og hadde da egentlig bestemt meg for å ri rundt å ta alternativ på c siden det hadde vært mye feil der og, men jeg så fort at jeg traff b veldig bra denne gangen og kjørte på den direkte ruten rett på c. Grålle var super!

Deretter var det en ny tur igjennom skogen og til det store vannhinderet. Her var jeg sikker på min rute, men var blitt litt i tvil over at mer eller mindre alle andre valgte en annen, noe lenger og lettere rute.

Men shit heller, feilfri var jeg ikke lenger uansett så vi gikk den direkte ruten. Om han er noe skeptisk til vann ville jeg fort få vite det her, med den distansen inn til et så sort nedsprang. Grålle var helt super! Nok en gang!

Vi cruiset gjennom vannet og resten av banen lett som en lek! Vi endte et drøyt minutt over tiden med det stoppet, men etter hinder 8 valgte jeg å ikke pushe han på tiden og heller ha en litt freshere hest i mål siden tidfeil nå ikke hadde noen betydning uansett.

Og det hadde jeg! Nok en gang hadde Grålle kun 72 i puls kort etter målgang da han ble sjekket av veterinær! «Impressive, this must be a Diesel» sa veterinæren 🙂

Så hva er konklusjonen? Ja, det ER kjipt å ikke ha feilfritt terreng på hinder! Jeg har blitt litt bortskjemt med det de siste årene, men må nok innse at det på dette nivået ikke er det, ikke for noen, selv ikke de beste i verden. Selv de minste feil eller avgjørelser påvirker. Alt MÅ stemme for at man skal klare det!

Så ja, det ER kjipt, men samtidig er det så utrolig mye som er så bra at jeg ikke klarer å ikke glede meg over det! Vi gjør så mye bra sprang og leker igjennom så mange linjer som er så vanskelige! Dette er faktisk en av de størte CCI*** som er 🙂

Ettermiddagen gikk til ising og leiing og det er en fantastisk følelse når du kan trave opp hesten på asfalt etter nok en CCI*** og den er helt super!

Nå er det snart tid for middag og en ny sjekk av Grålle for å være helt sikker på at han er klar til morgendagens veterinærsjekk kl 9 og sprang ca kl 12!

Klem Heidi og Grålle

Foto: Sandra Bergsteijn , sandrabergstijn.nl

 

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Boekelo CCIO*** 2017

I går kveld var det Military Classic Night Fair i Boekelo, en stor greie på stevneplassen for veldig mange – hesteinteresserte eller ikke. Hvem folk er eller hvorfor de kommer vet jeg ikke, men arrangør ønsker ihvertfall gjerne at rytterne kommer og det er greit!

Rytterne har egne bord pr land og alt er gratis, både drikke og mye god mat samt konserter!

                       En av gårsdagens retter – varmrøkt fersk laks!

I dag har det vært en rolig dag for Grålle, med mye gress og en tur på oss 🙂

Kan jeg få et kyss nå mamma, Jean er jo ikke her?

For min del har det blitt banegåing i dag! Jeg fikk en liten titt på banen tirsdag og gikk den også onsdag, så det meste av planer var lagt før jeg gikk den enda to ganger i dag.

Banen er 5720 meter og har en optimaltid på 10 minutter og 3 sekunder. Når jeg målte den selv fikk jeg drøye 200 meter mer, så tiden kan bli interessant!

Jeg har gått og målt hele banen med en Cross Country app som er utrolig fin! Her kan jeg legge inn alle hinder mens jeg går, samt bilder av hvert hinder og egne kommentarer.

Som dere ser går banen over et svært stort område og ikke «rundt og rundt» på et mindre område som for eksempel EM banen. Banen er ganske flat, men ellers i variert terreng, gjennom skog og over sletter samt gjennom gårdsdtun og fine hager.

Planen var å legge ut bilder av hele banen, men det blir for mye, så her kommer et utvalg!

Hinder 6 – en stor åpen spiss hvor vi skal ganske brått til høyre i landingen.

8 a b c – banens første store utfordring! 3 spisser på et bøyd spor. a og b ganske ok, mens vinkelen på c er svært vanskelig. Her blir det nok litt feil i morgen!

8 c bakfra første gang jeg gikk banen… Så smalt at det umulig var plass til en hest i mellom flagget og hekken.. Hekken ble heldigvis klippet noe mer etter dette bildet ble tatt!

Første vannhinder 10 a b c d e. Her er det mange valgmuligheter og alternativer på alle hinder. Legger ut linjen jeg selv planlegger å ri. Over 10a, med ca 10,5 meter til b, et stort nedsprang!

10 b  

10c  

og tilslutt d og e i samme hinder i dette tilfellet. Alternative d og e sees bortenfor hvor d er et oppsprang.

Hinder 14. Dette er en del av en linje som ikke sees med 15 meter fra hinder 13 hvor den direkte ruten går over spissen av hinderet til venstre i bildet, mens alternativet går motsatt vei rett over på høyre side.

Hinder 15

Hinder 16

18 a og b. En stor et stegs kombinasjon med store grøfter under begge hinder.

Hinder 22 – rett og slett utrolig flott! Banen går deretter videre igjennom denne fine låven!

Overalt rundt hele banen er det pyntet med telt for et stort antall private fester (som over) samt vanlige serveringstelt for andre publikummere.

24 a og b  Opp bakken, bratt ned til b som kan hoppes på både høyre og venstre side. Lett er det uansett ikke!  

24 b

Hinder 26 – ja, det er dypt ned i den grøften 😉

Totalt 28 hinder. Vi er klare!

Største bekymringen er nok underlaget… Det har regnet mye her og det er ekstremt leirete overalt allerede… Vi rir ut kl 12.44 som nr 48… Kryss fingrene for at det ikke er blitt for dypt da! En ting som er sikkert er at om jeg noe sted underveis blir  i tvil om det er rett å presse han igjennom det så kommer jeg til å trekke meg. En frisk hest igjennom vinteren er det viktigste <3

Heldigvis er underlaget på selve banen bra enda og arrangør er positive og har masse sand klart der det blir behov så vi satser på at det ikke blir noe problem!

Nå er det natt og tid for å fokusere og «ri» morgendagens bane i hodet – igjen og igjen!

Klem Heidi

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Dressur Dressur Dressur…

Dressurdag i Boekelo… Mildt sagt en skikkelig dårlig dag værmessig! Det var meldt litt regn på formiddagen, men ingen store mengder og det skulle gå over i strålende sol. Dette skjedde ikke og i tillegg blåste det katter!

Vi hadde start nest sist kl 16.32. så Grålle fikk en økt tidligere på dagen. Det pøsregnet, men Grålle kjentes veldig myk, fin og samarbeidsvillig!

Været skiftet fortere enn man skulle tro var mulig, men ingen slapp unna å bli klissvåte. Når jeg skulle ut hadde det heldigvis klarnet opp igjen, til jeg festet siste spennen på hodelaget og hørte at regnet nok en gang slo mot stalltaket… Tre minutter senere når jeg gikk ut var det sol…

Og til tross for kraftig vind holdt regnet seg borte mens jeg red!

Grålle kjentes ganske fort tom og lite motivert for enda en dressurøkt til tross for at jeg hadde lagt inn kort oppvarming så det ikke skulle skje..

Da vi kom inn på banen våknet han og syntes ting var skummelt. Dette har hatt en positiv effekt før da han blåser seg litt mer opp, får litt mer energi og litt mere poeng. Men energien forsvant og jeg føler egentlig aldri at jeg kom til ridning under programmet…

Ikke noe som var noen krise, men vi var bare ikke «der» vi er på trening.

Galoppbyttet til høyre som vi endelig har begynt å lukte en liten løsning på funket ikke denne gangen… En annen ting vi ofte har feil på er bakdelsvendingene. Disse har jeg og Lillian prøvd å finne en løsning på og det kan det kanskje se ut som vi har klart! Det fungerte ikke optimalt, men ble ihvertfall utført rett og ikke underkjent, med karakterer fra 5 til 6,5 på begge.

Resultatet ble 60,77% og 58,8 straff.. Men det skilte MYE mellom dommerne.. En dommer ga meg 55% og en 65%.. Sjeldent dette skjer på dette nivået og jeg må innrømme at det er litt kjedelig når det blir så ulik dømming.. Men det gjaldt ikke bare meg i dag 🙂

Derimot er det en ting som er bra! Når vi red her i fjor red vi omtrent til akkurat samme resultatet i dressuren og dette var vi veldig fornøyd med det! Nå er jeg skuffet over samme resultat 🙂 I fjor stemte mye når vi oppnådde dette resultatet, mens i år stemte ikke ting helt når vi oppnådde det.. Så ting har skjedd! Og vi har mye å gå på!

I morgen bli det en rolig dag for Grålle, mens jeg skal fokusere på terrengbanen!

Klem Heidi

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Accepted!

I dag begynte konkurransen så vidt med vet-sjekk midt på dagen. Før dette rakk vi en rolig morgen og Grålle fikk en dressurøkt før han ble badet og flettet.

I det vi skulle ut greide Grålle å tråkke løs en søm med det resultatet at han fikk et lite sår på den ene koden.. Ikke noe farlig, men nok til at det blødde.. Uten å stoppe.. Svært lite optimalt før en vet sjekk med en hvit hest!

Heldigvis gikk det greit til tross for litt blod på det ene beinet og Grålle er klar for konkurransen!

Etter vet sjekken var det tid for en god lunsj før startrekkefølgen skulle trekkes 16.30.

Vanligvis er jo Piia med oss på disse stevnene og er på disse møtene, men når jeg er eneste Norske til start og alene må jeg ta det selv uten at det er noe stort problem 🙂

Jeg hadde en plan om å ri sent i konkurransen om det ble mulig da det statistisk sett gir noe bedre dressurpoeng samt at man har mulighet til å se på de fleste i terrenget før man skal ut selv. Hvor det blir problemer og hvordan de forskjellige hinderene ris på best mulig måte. Samtidig har underlaget her en tendens til å bli noe tungt og det er meldt noe regn før terrenget.. Grålle hater tungt underlag og da raser tidsfeilene fort på så sånnsett kan det være en fordel å ri tidlig om det skulle bli tungt og oppridd..

Jeg fikk velge ganske fort og valgte å ri dressur sist på torsdag som start nr. 49 av 99 startende.

Så i morgen kl. 16.32 er det vår tur til å ri dressur! Kryss fingrene! Forhåpentligvis greier vi å gjøre det like bra som under EM!

Klem Heidi

Mamma tar hurtigopplæringen som Groom på strak arm og Grålle er mer enn fornøyd med å få bli med ut og spise gress! 

Publisert i Ukategorisert | 2 Kommentarer