Gatcombe og en lang hjemreise

Etter noen hektiske dager som ikke har gått som planlagt er jeg endelig tilbake på nett!

Søndag morgen pakket vi oss ut av hotellet i Stroud og gjorde oss klare for morgenens sprangprøve. Som så ofte i England gikk sprangen på gress og underlaget er verken plant eller uten ujevnheter noe som gjør det vanskelig.

Med god hjelp fra Chris og Tim Price til å gå banen var det få feilfrie når det ble vår tur. Sprangen har vi fokusert mye på i vinter etter at den ikke var så bra i fjor og i gjengjeld har det så langt vært veldig bra i år. Gress har dog aldri vært vår spesialitet, men nå satt også det! En super feilfri runde godt innenfor tiden!

Siden det som forventet ble mye feil i hopningen avanserte jeg en god del på listene etter dressuren og var bestemt på å gi alt i terrenget. Som jeg har nevnt før er det jo svært kupert og bratt her og det er aldri noen som klarer tiden i 3*. Så jeg skulle ri fort, og det vet jeg at jeg kan. Og vi begynte bra. Etter hinder 3 var det blant annet en ekstremt bratt bakke ned, så bratt at det ikke gikk å gå til fots, kun løpe, og jeg trodde ikke jeg ville ligge på tiden her.  Men på andre minutt lå jeg på tiden og vi ga på videre. Så midt i banen var den en 180 graders sving tilbake på en linje. En ganske enkel linje, selv til 3* å være. Jeg la svingen tett for å spare tid og vinkelen på første hinder ble helt feil. Jeg prøvde på de få stegene jeg hadde til hinder b å ri tilbake og få ny anridning, men det gikk ikke og vi måtte legge en volte og ta det på nytt. Resten av banen, hvor de faktiske vanskelige linjene kom gikk som en lek. Grålle elsket bakkene og var selv til min store overraskelse knapt sliten i mål!

Men med volten jeg måtte legge på linjen midt i banen var skaden skjedd og vi kunne reise hjem med spørsmålet om «HVORFOR skjedde dette?» istedenfor premie denne gangen.

Og jo, svaret er enkelt. Jeg red for dårlig. Jeg planla svingen for dårlig og jeg la meg alt for mye inn for å spare tid uten å tenkte på konsekvensene. Det svir og preger helheten for helgens resultat. Dette til tross for at hadde jeg gjort disse 4 sekundene annerledes hadde det faktisk vært et veldig bra resultat. Men sånn er sporten og det er jo det vi liker med den!

Jeg prøvde også et nytt bitt i helgen. Tidligere har jeg alltid ridd på trinse, men når de veldig vankelig linjene kommer (3*+/4*/mesterskap) må jeg kunne ta han opp raskere for å spare tid og jeg valgte derfor å teste en babypelham. Ikke noe veldig sterkt bitt på måten jeg brukte det, men effekten ble alt for mye. Jeg er vant til å ha mye hest i hendene, mens nå stoppet han opp om jeg tok i tøylene. Det var også litt dette som skjedde på den ene linjen vi ikke greide. Han mistet all galopp når jeg prøvde å svinge inn på hinderet igjen. Veldig uvant for meg og jeg må nok si at jeg heller foretrekker en hest som blir litt sterk 🙂 Jeg hadde kanskje klart å redde meg inn på et trinsebitt på denne linjen her, men hovedgrunnen til at det skjedde var som sagt for dårlig anridning og ikke noe annet.

Den store gleden denne dagen var allikevel at Chris vant klassen så jeg velger å ta litt del i den seieren 😉

Og derfra begynte den langt veien hjem. Både jeg og Jean må være tilbake på jobb i morgen, onsdag, så vi var avhengig av å komme oss over på Fransk jord søndag kveld/natt.

En reise på ca 8 timer og vi dro fra stevnet kl 17.  Etter en hektisk kjøretur for å rekke 22.00 båten kom vi oss vel om bord endelig opp i cafeen hvor Jean, 6 timer etter at vi forlot stevneplassen, sa at jeg fortsatt gikk med hårnett og ihvertfall ikke hadde gredd meg… Sexy? 😉

Som dere skjønner, det blir lange dager hvor man går helt inn i en egen boble på disse stevnene!

Med tidsforskjell og reisevei var hesten på boks og vi i seng kl 02.30 natt til mandag. Kl 7 ringte klokken igjen og en kjøretur på 80mil lå foran oss til Hamburg. Hele ettermiddagen viste temperaturen ute 36 og 37 grader og ekstrem varme. Aircondition klarte ikke jobben og det var til tider virkelig varmt til tross for at vi lå i 100km/t på Autobahn. (som faktisk er fartsgrensen med henger i Tyskland, mot 80km/t i mange andre land) En drøy time før vi var fremme i Hamburg greide ikke bilen varmen lenger og sør for Hannover i en lang bakke gikk temperaturen på motoren rett i taket. Vi greide å komme oss av veien, men det var lite å gjøre med bilen. Så etter 3 timer med en sliten hest og en sliten 3 åring i 35 grader kom tilslutt veihjelp kl 20.

Vi ble kjørt til et verksted hvor de diskuterte fælt hvordan de skulle løse det med at det sto en hest på parkeringsplassen deres og kl. 21.30 kom de på veihjelp frem til at det ikke var deres ansvar og dro hjem. Så da sto vi der. Uten noe mat fra kl 14, en hest i hånden og en veldig sliten stakkas jente. Uten noe sted å gå, og i hvert fall ikke noen stall! Alt er stengt og det er ingen steder å ringe. Når klokken ble 22.30 var det kun 23 grader ute og vi var blitt ganske desperate så vi bestemte oss for å koble på bilen og igjen og prøve på nytt. Om ikke annet komme oss til et sted vi så hester og lys i vinduene! Og finne litt mat…

En veldig ubehagelig situasjon og man får så vondt når man har meg seg en firbeint og et lite barn som fortjener så mye bedre etter en så lang helg!

Og heldigvis greide bilen seg bedre når det ikke var så varmt. Vi kjørte sakte og igjennom hele natten og greide faktisk å rekke fergen fra Hirtshals som planlagt kl 12 i dag. Forskjellen var at vi greide det uten å ha sovet en natt i en seng og Grålle i en boks som vi skulle.

Bilen er ikke bra, men på en måte kom vi oss hjem. Det er nok trolig noe så lett som en vannpumpe, så nå som vi først er hjemme ser vi lyst på det!

Vel hjemme oppdaget vi i kveld at varmtvannsberederen hadde røket idet vi skulle dusje.. Da er det jammen godt det bare er få meter ned i stallen hvor det er plenty med varmtvann i vaskespiltet!

Livet på gård asså – you just gotta love it! 🙂 🙂

Nå er det senga for meg etter mange dager med fravær av tid under dyna!

Fantastisk å være i England, men akkurat nå er det utrolig deilig å komme HJEM!

Klem Heidi

 

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Første dag gjennomført med ups and downs i Gatcombe

I dag har vi hatt dressurdag i Gatcombe. Noe vi alltid har slitt mye med er jo å få nok energi inn i programmene og det blir det lite poeng av. I år har jeg begynt å lære meg å finne den energien vi trenger og det gjør definitivt ting mye bedre!

Så i dag hadde jeg en plan for oppvarmingen og gjorde som planlagt. Han var tydeligvis sprek i utgangspunktet og nå ble det alt for mye. I tillegg var det noe feil med startlistene og de sendte meg inn ekvipasje / 7 minutter før planlagt. Opp første midtlinjen prøvde han seg på galoppbytter ( som vi jo har trent mye på, men ikke der!!!..) og i holdtet ville han ikke stå stille.. Travøkningene fikk jeg ikke ridd som vi har trent på fordi det da hadde blitt galopp og første halvdel av programmet var lite å skryte av. Men noen unntak som et super fint holdt med rygging og egentlig ok sidebevegelser.

I galoppen var det løpe og gjetteleken igjen og jeg får ikke ridd som jeg ønsker.. Han byttet i en kontra (noe jeg virkelig trodde vi hadde fått god kontroll på nå..) , men til gjenngjeld var for første gang galoppbyttene rene begge veier! Alle belønnet med 7ere! Det var dagens største mål og gleden var stor når det satt etter all treningen de siste ukene!

Så det ble 62,6% og 37.4 straff, som er beste i år. Vi får jo igjen for energien og poengene våre er definitivt på vei sakte oppover, men det hjelper lite når leder har ridd til utrolig 19 (!) straff og Chris på andre plass til 21…

Nå skal det sies at det er Britisk mesterskap i klassen og premiepengene er høye her (til feltritt å være), så jeg rir med de aller beste. På sine beste hester. Og alle vil vinne..

Når man jobber mot å klare å tenke fremover og opp som på trening, men så kommer man på stevne og så blir det det helt motsatte… Hesten ser jo  fin nok ut akkurat der, men det er bare et bilde, sitsen min sier det meste…

I morgen er det sprang på formiddagen og så terreng på ettermiddagen!

Vi har gått banen noen ganger og den er fin! Jeg visste at det var bratt her før vi kom, men at det skulle være så bratt som det er hadde jeg ikke trodd! Banen er stort sett veldig fin og grei, men man må ri hele veien og det er noen skikkelige unntak!

Som denne linjen 18 abc…

Og c er spissen til venstre i bildet, uten alternativ…

I bakgrunnen Prinsesse Anne sitt slott!

Både sprang og terreng kommer til å bli avgjørende, men vi er klare!

Klem Heidi

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Klare for Gatcombe!

Endelig nærmer vi oss klare for stevne igjen! I morgen begynner vi dagen med en dressurtrening, pakking og vasking før vi kjører de drøye to timene fra Surrey til Gatcombe. På lørdag rir jeg dressur 11.46, søndag rir jeg sprang 11.27 og terreng på ettermiddagen etter det.

Og startlisten er ikke til å spøke med, her stiller en STOR andel av de beste i verden med sine beste hester! Kanskje ikke så rart når banebygger her er selveste Captain Mark Phillips, samme mann som bygger VM banen i Tryon?! Terrenget her er også veldig kupert med en del stigning, noe som også er forventet i Tryon. I tillegg inngår også det Britiske Seniormeserskapet i klassen jeg rir.

Den siste uken har vi hatt flere gode treninger, blant annet reiste vi til en større arena og hoppet bane i dag. Jeg kan ikke si jeg er 100% fornøyd med egen ridning, men Grålle var virkelig flink! Og sprangmessig er vi nok klare for stevne!

De dagene jeg kun har ridd tidlig har vi også prøvd å få inn litt vanlige familieferie-ting og vi har rukket å se både eksotiske dyr, karuseller og spist mye god mat! (Selv om jeg er litt lei frityr nå…)

Og hjemme er alt som det pleier! Når vi reiser går ting galt. I helgen kom det litt etterlengtet regn, inkludert et ikke like etterlengtet tre som sperret veien inn til gården… Heldigvis er det sånn at vi har helt fantastiske naboer som ofret sine tørre klær og fikk saget det ut av veien for oss!

Og i dag var kranen ute ødelagt på helt feil måte…. Vannet sto ut av åpen, eller nå ikke eksisterende, kran til glede for alt brunsvidd gress i nærmeste omkrets. Men dette også løst grunnet en fantastisk oppstallør!

Her i England kom det også etterlengtet regn før varmen nå er tilbake for fullt. Og pøsregn er definitivt ingen grunn til å ikke trene! I hvert fall ikke om man vil bli best 😉

Nora fikk endelig en sølepytt og hoppe i igjen og ville IKKE være med hjem fra stallen denne dagen!

Så i morgen drar vi, oppdatering fra Gatcombe kommer løpende! 🙂

Klem Heidi

Tøffe dager i varmen 😉 

 

Publisert i Hverdag og trening, Stevner | Skriv en kommentar

Practice until perfect!

Practice until perfect, med andre ord – å aldri slutte å trene! 🙂 Den første uken i England har vært full av gode tips og bra trening! Og aller mest – vi har hatt flere treninger uten et eneste urent bytte noen vei!

Byttene har jeg jo snakket om utallige ganger de siste årene… I hele vinter var de bra, mens uken før vi dro til Sopot var det ene byttet vi har slitt med urent igjen… Jeg har tenkt at det kan være fordi vi har byttet og prøvd litt sko, og at det kan være litt av grunnen. Uansett var dette det første Chris tok tak i når vi kom hit. Han satte seg opp, prøvde seg frem på forskjellige måter og ba meg gjøre det likt. Suksess!

Så be til høyere makter om at det faktisk sitter nå! Vi har begynt å jobbe med 4* programmet som er i VM og der er det to galoppbytter hver vei og byttene teller da også dobbelt så mye.

I dag har vi hoppet bane. Som hjemme har det vært «ekstremt» varmt her og med over 30 grader og det gjør noe med både hest og rytter. Men tross varmen har Grålle jobbet fint og hoppet bra i dag!

Tidligere i uken red vi ut i åsene rundt gården. Vi er jo i «Surrey Hills Area of Outstanding Natural Beaty» så å ri ut i terrenget her er ikke vanskelig!

Stone circle rett ovenfor gården

En ting som er ekstremt viktig for meg, og alle som driver aktivt med hest etter min mening, er at man aldri brått endrer treningssystem. Jeg tror at det å ri fast i kupert terrenget en gang eller to pr uke er bra for hestene. Og med å ri i terrenget mener jeg ikke at hesten skal gå rundt på lange tøyler. Man kan fortsatt forvente at den skal jobbe med ryggen som om den går på banen og trene masse overganger osv. Det blir egentlig det samme arbeidet som på en ridebane, men ute i terrenget. Så selv om jeg nå har dratt til England for å trene intensivt endrer jeg ikke treningsmønsteret mitt. Han får fortsatt den samme mengden med trening i kupert terreng, likt antall dager fri og like manger dager sprang/dressur som han får hjemme. Forskjellen er at de øktene jeg rir på bane her har jeg alltid en flink person som hjelper meg. Og vi trener heller aldri mer enn normalt om det ikke er noe spesielt.

Å brått endre treningsmønster er en rask og sikker vei å dra på en hest skader.

Og det er en ting med å være inne i et så aktivt miljø som jeg er i nå. Man ser realiteten av hvor fort hester blir skadet. Hvor sikker man er på å ha en veldig god hest den ene dagen og dagen etter har man ikke det. Jeg har vært heldig som har kunne vært med på dette nivået så aktivt de siste årene uten skader. Ja, jeg fokuserer veldig(!) mye på det i det daglige hjemme, både måten jeg trener på og måten jeg har hest på, men man skal også unngå uflaks.

I ettermiddag kom det regn her for første gang siden mai! Og det trengs her og som hjemme, alt er brunt…

Så nå krysser vi fingrene for regn hjemme i helgen og! Vi trenger det i hvert fall desperat på gården! For har vi allerede innsett at vi har alt fôr lite av til vinteren, men om noe kan reddes hjelper alt! Så værguder, please!

Om noen dager skal jeg fortelle om neste helgs stevne! Bakken her er så hard at det omtrent er umulig å trene terreng og arrangere stevner, men vi håper at den blir pigget opp og lufta godt så forholdene blir bra i Gatcombe 🙂

Fortsatt god sommer!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening, Stevner | Skriv en kommentar

Vel fremme i England!

Etter en lang reise er vi endelig vel fremme i England! Det er ikke til å komme bort i fra at det er langt å kjøre hit…

Heldigvis liker vi å kjøre bil hele familien, selv Nora, og vi har hatt en fin reise!

På turen nedover i fjor hadde jeg kanskje min beste ridetur utenfor Calais og det måtte jeg selvfølgelig gjenta i år!

Så beklager, men nå må jeg faktisk spamme dere litt med noen strandbilder 😉 Dette stedet er helt fantastisk og man kan ri i vannkanten, på perfekt underlag, i over 3 mil!

Denne gangen har vi valgt å leie et hus her borte. Litt mer praktisk enn hotell når man skal være et par uker. Så nå bor vi i et veldig typisk engelsk hus, i en veldig typisk Engelsk gate i den lille byen Godalming i Surrey.

Grålle har fått en lett tøye og bøye økt, Chris er hjemme etter å ha blitt nr 2 i Aachen og vi er klare for noen intense dager med trening!

Klem Heidi

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Englandsreisen har begynt!

Endelig er vi på veien igjen! Utrolig hvor fort rastløs det går an å bli av å ikke være på reise på noen uker! Stevnelivet er som dop… Man klarer bare ikke å ville noe annet… Jeg lurer iblant på om dette er noe av grunnen til at vintrene føles så lange, det skjer liksom ikke noe til tross for at det egentlig skjer noe hele tiden..

Men nå er vi i hvert fall på vei til England igjen! Egentlig var den opprinnelige planen at vi skulle ha reist lørdag som var. Men så er det blitt sånn at Chris leder ERM sammenlagt (Eventing Rider Master) og bestemte seg for å også ri i Jardy den helgen for så å reise rett til Aachen. Derfor bestemte vi oss for å utsette det noen dager siden han uansett ikke er hjemme og får hjulpet oss med treningen før til helgen.

Så i dag begynte vi den lange reisen og siden turen gikk så fint i fjor har jeg valgt samme reiserute denne gangen. Forskjellen fra i fjor er at Melle dessverre ikke er med oss denne gangen, men til gjengjeld kjører både Jean og Nora med meg og er med oss hele turen!

Nora og Grålle – gode venner 

Familien betyr virkelig alt og det er så fint å ha de med! I dag kjørte vi de første 14 timene hjemmefra til Sudermühlen sør for Hamburg hvor vi «alltid» bor. Her ble det litt fortjent vann-moro for to og firbeinte! Deilig i varmen!

I morgen kjører vi de nesten 80 milene til Calais i Frankrike hvor vi blir til lørdag da vi tar  båten over til Dover og kjører de siste få timene opp til Chris og Bek i Surrey.

Der blir det noen uker med trening før vi reiser til Gatcombe Park med «alle» de beste for å ri CIC*** første helgen i august.

Vi gleder oss! Snakkes fra England!

Klem Heidi

 

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Med VM i sikte!

Bilderesultat for weg tryon

En fjern barndomsdrøm er plutselig blitt en del av hverdagen. Etter de gode resultatene i år er vi en av de få Norske, uansett gren, som er aktuelle for VM i høst! For det er sånn at for å få delta i et VM så holder det ikke bare å kvalifisere seg. Man må være god nok til å kunne vise at man har noe i mesterskapet å gjøre. Være god nok til å vise at man faktisk er blant de beste i verden.

Image may contain: 1 person, horse and outdoorFra terrenget under EM i fjor. Foto: Libby Law Photography

Årets VM går i USA i september, nærmere bestemt Tryon i North Carolina. Å reise til USA med en hest er ikke som å sette hesten på hengeren og kjøre til Tyskland. Det er fly for både to- og firbeinte, papirer, blodprøver, vaksiner, karantene etc og det er en stor del forarbeid som har blitt gjort i forbindelse med dette de siste ukene. Nytt, lærerikt og veldig spennende!

VM i hestesport er sånn at det holdes for alle grener samtidig. Det vil si at over disse to ukene i september skal det kåres en verdensmester individuelt og i lag i sprang, dressur, feltritt, kjøring, distanse, para-dressur, voltige og reining.

Promo Videoen til VM, ganske stilig!?

Sist gang Norge hadde feltrittsryttere på dette nivået er ikke dokumentert, men det er trolig rundt 100 år siden så det vil være første gang i nyere tid at Norge har med en deltager i feltritt. At den første som skal vise seg å være aktuell er meg kan jeg takke Grålle, familien min og de som støtter meg for! Samt min vilje til å tro på det mange ikke trodde var mulig.

Dreams do come true – as long as you keep working for it!

 I 2017 lagde vi historie under i EM i feltritt, nå går vi for å gjøre det igjen i VM!

Så er det altså sånn at det å ta med seg hesten og reise til USA i flere uker er en kostbar affære… Reise, opphold, treninger og ikke minst en lang periode uten inntekt for hele familien.

Årets VM i USA er sagt å være 2018s 4. største sportsarrangement world wide, etter Vinter OL i Sør Korea, Fotball VM og Tour de France. For bedrifter og andre over gjennomsnittet interesserte som kunne tenkte seg å være en del av teamet, «reisen vår» og et historisk øyeblikk kan det tilbys evig takknemmelighet, mye spenning og ikke minst, svært gode markedsføringsmuligheter uansett bransje.

Det er forventet 500.000 tilskuere og mediedekning i over 50 land. Under forrige VM i 2014 viste faktisk NRK over 100timer fra mesterskapet! Vi håper virkelig at de gjør dette i år også!

Bilderesultat for weg 2014 opening ceremony

Alt er planlagt og klart, så kryss fingrene for at det holder hele veien til Tryon! Vi er i hvert fall klare til å vise at vi har noe der å gjøre!

Klem Heidi og Grålle

 

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Grålle Grålle Grålle……..

Ja, hva skal jeg si… Periodene Grålle har fri pleier å gi meg mye tid til å «slappe av» og ofte få jobbet videre på en del prosjekter hjemme på gården. Denne gangen har det vært annerledes.. Som jeg skrev forrige uke kommer den sære grå hesten som STO ute på beitet her til å gi meg gråere hår enn sin egen pels om kort tid. Det virker også som dette er noe han har gått inn for selv.

Denne «bestemme hvilket beite eller bare gå på utsiden» greia hans har tatt nye høyder denne sommeren etter vi kom hjem fra Saumur.

Det går ikke en dag uten at han finner på noe nå, til tross for at jeg gjør alt jeg kan for at det ikke skal skje…

I helgen var vi bortreist og Cicilie som skulle ta inn for kvelden finner han langt ute på et jorde noen hundre meter unna gården. Det høres nok noe verre ut enn det er for tross avstanden var han (dog som en liiiten hvit prikk) synlig fra stallen. Han hadde bare ruslet forbi der de andre beiter og videre ut på jordet. Det er heller ikke trafikk eller lignende på noen måte i området så sånn sett ingen fare.. MEN JEG LIKER DET IKKE!!!

Når de andre ble tatt inn kom han ruslende og gikk helt kul inn av seg selv.

Søndag derimot ringte naboen i huset ovenfor gården vår, som har utsikt ned mot oss fra et vindu, og sa at Grålle gikk rundt og rundt på ridebanen alene og lurte på om det var meningen…

Det satte punktum for Grålles ferie denne gangen, til tross for at han egentlig har en uke igjen.

Så da ble det ut på tur. Grålle er jo egentlig en noe bedagelig hest, men denne dagen var hack og barbakk definitivt feil valg selv om jeg bare skulle skritte… Men jeg datt ikke av selv om det var nært mer enn en gang! Grålle selv var i hvert fall veldig fornøyd med å få komme seg ut på tur igjen! Blåste med nesa og ørene konstant frem 🙂

Rampehest….

Så hvorfor skjer egentlig alt dette nå? Tja… Det er nok en kombinasjon av flere ting.. Alle gangen han har hatt restitusjonsperioder før (4 uker etter CCI***) har vært på høsten og slutten av sesongen. Da er det alltid godt med litt fri. Denne gangen virker det faktisk ikke som han syntes det… «Sesongen har jo akkurat begynt? Hvorfor skal vi ikke hoppe mer? Vi er jo så flinke??»

Han er rastløs.. Og at en del av de andre hestene her har fått et nytt beite lenger ned han ikke kan se liker han IKKE. Jeg har gjort mye tiltak, men når de ble gjort var skaden alt skjedd. Har han hoppet to ganger tenker han ikke over de neste 100. Eller jo, han koser seg med det…

Og om dere ikke alt har skjønt det så er dette en hest med ekstremt mye selvtillit… Han hadde bra med dette når jeg fikk han, men det har utviklet seg til høyder jeg ikke trodde det kunne med årene. Spesielt etter stevner det har gått ekstra bra er han litt ekstra høy på seg selv.. Og han kommer aldri helt ned på bakken igjen … Men greit, han skal få for det . han ER jo faktisk ekstremt god!

Så når vi har holdt på rundt på gården nå har vi funnet hestespor over grushauger og opp og ned skråninger han ikke trenger å gå verken opp eller ned siden veien går 5 meter unna…

Så stakkars Jean får dra ut barken vi la ut forrige helg nok en gang for å rydde opp etter han….

Som dere også ser på bildet har vi endelig fått levert topplaget til ridebanen! Gleder meg veldig til å få det ut og få prøvd!

Grålle er altså sakte på vei i gang igjen og jeg merker for min egen del også at det er på høy tid! Jeg er rastløs selv… Bare noen få uker til vi reiser til England så bare å jobbe på for at utgangspunktet skal være best mulig når vi drar!

Og tro det eller ei, i dag har Gålle faktisk inne-straff…… Og jeg har endelig fått litt søvn 😉

Klem Heidi 🙂

Grålle tror selv han kan hoppe hus – og strengt tatt har han jo rett! Her fra Saumur 🙂 

 

Publisert i Hverdag og trening, Om meg | Skriv en kommentar

Tilbake til England!

Jeg er veldig glad for å kunne dele med dere at jeg og Grålle skal tilbake til England! Og det er ikke at jeg ikke har ønsket å dele det før, men faktisk mer det at det ikke har vært en del av planen før nå. Denne sesongen tar vi litt som det kommer ut ifra hvordan ting går, i motsetning til før hvor jeg gjerne hadde en plan klar for hele sesongen. Vi er på et nivå nå hvor man alltid må ha tanker rundt sesongen og noen hovedmål, men man må også tilpasse etter hvert ut ifra hvordan hesten kjennes og hvordan alt går.

Så etter Saumur har jeg og Piia diskutert rundt hva neste stevne skal bli og det har vist seg å være lite å velge i som i tillegg er optimalt for oss. Etter å i utgangspunktet ha slått fra meg England, av den naturlige grunnen at det er fryktelig langt å reise – spesielt «bare» for en CIC***, endte jeg opp med å titte litt på det som var der allikevel etter innspill fra Piia.

Og det er akkurat det som er så farlig… Som Jean sier «du vet jo hvordan det ender hver gang du begynner å tenke på noe.. Da blir det alltid sånn…» Og ja, han har vel litt rett i det…

For jeg må innrømme at når jeg så på banene som gikk i den aktuelle perioden i England så jeg fort at dette passet oss mye bedre enn det som er «litt» nærmere i for eksempel Frankrike.

Valget sa seg tilslutt selv og falt tilslutt på Gatcombe Park første helgen i August! Banen er veldig kupert i typisk Engelsk terreng. Det blir en tøff test fysisk, akkurat som vi liker! At det arrangeres Englansmesterskap i den samme klassen gjør nok heller ikke konkurransen noe lettere… Vi liker tøffe baner og jeg rir mer enn gjerne mot de beste!

Gatcombe Park

Å konkurrere i England er ikke som å konkurrere andre steder! 

Så når man først skal over og det har seg sånn at stevnet ligger rett etter sommerferien hjemme, da måtte nesten vår årlige uke på fjellet vike for noen uker hos Chris!

Så om bare en måned drar vi over for 3 uker med trening etterfulgt av CIC*** på Gatcombe Park!

En måned til og vi er klare for nok et treningsopphold på dette fantastiske stedet!

Jeg er heldig som har denne muligheten! Ja, jeg er nok over gjennomsnittet god på å skape mine egne muligheter, men jeg har så mange fine mennesker rundt meg som er med å faktisk gjøre de mulige. Til alle dere – TAKK!

Og det er nok enda godt at det er noen planer på agendaen igjen for han Grållegrå, for oppfører seg ikke pent om dagen!

Han har vært forholdsvis grei de to siste sommerene, men nå tar det helt av… Han bytter beiter oftere enn jeg bytter undertøy…Jeg har alltid vært opptatt av å la hest være hest uansett nivå, men jeg må jo innrømme at jeg liker best at han står alene nå.. Men jeg måtte gi meg og gi han en snill ute-venn.. Til liten nytte.. Han både får beite vennen sin til å hoppe over gjerdet og hopper rundt som han vil selv og.. Jeg hater det, men hva får jeg gjort?? Å ha han inne er ikke et alternativ, og mindre paddock med høyere gjerdet heller ikke aktuelt.. Så han får drive på – om jeg blir grå i håret vet dere hvorfor!

Grålle med sin nyopprettede flokk for dagen…

Forrige uke hadde vi også en full sjekk hos Siggi på Bjerke. Siggi har fulgt han opp så lenge jeg har hatt han og både bøyeprøver og røntgenbilder var upåklagelige! Ja, jeg er heldig – for en uke etter en bane som Saumur er det langt fra en selvfølge!

Utover det går det sin gang her i varmen. Førsteslåtten er vel i boks og vi jobber videre med det omfattende prosjektet vi har bak stallen med bane og parkeing etc. Og nå er det ikke lenge igjen, gleder meg Veldig til å vise dere!

God kveld!

Klem Heidi og Grålle

 

 

Publisert i Hverdag og trening, Konkurranse | Skriv en kommentar

For en uke og for et resultat!

Ja, hva skal jeg si? Den siste uken har blitt en boble, både på godt og vondt. På vondt på den måten at jeg de første dagene slet med nett og fikk lagt ut lite og etter det må jeg innrømme at man går så inn i selve konkurransen at man glemmer at det finnes en verden utenfor det man selv gjør der og da.

Alle lykkeønskninger og gratulasjoner man har fått lest først i ettertid, men allikevel registrerer mens det pågår og er med å bidra til at man gir enda litt ekstra for å prestere.

Alle som tenker på oss og er med å dele det når det går så bra. Det betyr så utrolig mye, TUSEN TAKK!

 Fort gjort å glemme resten av verden når «alt» som betyr noe i livet er der der og da <3

For ja, denne helgen, eller uken, har vært helt fantastisk!

Alle rammer rundt dette stevnet var på plass og forholdene var helt optimale.

Grålle tok reisen fint og jeg er veldig glad jeg la inn en dag med beite for han i Paris för vi kom frem til Saumur.

Vel fremme var jeg første dagen så heldig å få hjelp av Chris Burton, som jeg var hos i England, både til å gå banen og å ri igjennom dressurprogrammet. Til vi red dressur kom også Piia og var med. Og det å ha to trenere som kjenner deg godt til å hjelpe deg sammen – og å lære av og dele erfaringer og tanker om en med hverandre – det skal man ikke undervurdere!!!

Grålle har jo ofte det med å bli tung på stevner og dressuren er gjerne uten større feil, men også totalt uten poeng… Etter litt diskusjoner og tanker etter denne treningen kom vi frem til hvordan vi skulle gjøre morgendagens dressur. Og for en forskjell! Grålle var som vanlig tung på oppvarmingen, men vi klarte å vekke han og jeg gikk «all inn» i programmet. Vi begynte med en midtlinje som i følge Piia var helt perfekt – til en 9er! Men da var han og så gira at han galopperte ut, og vi fikk 5… Men det var bare å smile av det og fortsette! Økningene, som vi begynner å få litt kontroll på, ble med taktfeil og galopp alle sammen, og etter at travdelen var ferdig lå vi an til et «katastrofalt» resultat. Men så i galoppen hvor vi unngikk feilene ´, bortsett fra et urent bytte – igjen – fikk vi faktisk betalt for den ekstra energien vi puttet inn i programmet! Og når siste halvdel av programmet er til nesten 68%, selv med en 4er, da vet man at man er på rett vei! Totalt fikk vi 62% med så mange underkjente øvelser og det er jammen ikke dårlig! Jeg både håper – og virkelig har tro på – at dette er noe som kan videreføres!

Lørdag var det terrengdag. Banen var som forventet ikke den letteste og ganske kupert over et stort areal.

Totalt 5700meter og optimaltid på 10 minutter

 Ja, dette ER tungt for hestene etter å ha løpt i 9,5 minutter!

Men dette har jeg vært forbedret på veldig lenge mentalt og det var aldri noe annet alternativ enn å reise hit og ri på tiden. Og jeg tror det gjør noe med en når man har bestemt seg for noe mentalt og ikke gir tankene rom for alternativer. Jovist kan ting skje, men som jeg sa før jeg dro hit «om jeg får feil i terrenget her er det fordi jeg har ridd for fort – for jeg skal ri på tiden». Jeg visste at hesten var i god nok form og er rask nok. Jeg måtte bare ri det. Og det gjorde vi og. Alt stemte på de ti lange minuttene rundt banen, en helt ufattelig opplevelse så fort jeg fikk igjen pulsen i mål!

Kun noen svært få klarte tiden og etter terrenget hadde vi avansert fra en 28 til en 8 plass…

Sprangen var jeg ikke helt fornøyd med i fjor og er en ting vi har hatt fokus på i vinter. Bytte av noe utstyr og litt andre ting i tillegg til treningen for at alt skulle våre optimale. Det fungerte i Sopot, og det fungerte nå!!

Dessverre var første hinder en hel mur med noen tynne plankebiter på toppen som datt bare du blåste på den og en av disse ramlet uten at jeg engang merket det.. Skjønner Grålle… ti minutter med hinder han «skal sneie» lørdag for deretter og få et hinder som så fast ut som første hinder i sprangen søndag? Det skal sies at veldig mange rev dette hinderet 😉 Så klart at litt skuffet blir man når man tror man har ridd i mål feilfritt og det står 4 feil der, men greit – Grålle hoppet helt supert! En fantastisk runde hvor alt stemte!

Som eneste skandinaviske har jeg jeg og Anna Freskgård fra Sverige hatt vår «Scandinavian Super Camp» sammen med våre team og det har vårt veldig bra! Både jeg og Anna var veldig fokuserte på å prestere dette stevnet og det gjør noe med en.

Anna endte på 3.plass og jeg på på 5… Ekstremt sterke resultater på en så gammel og meritert bane med så mye tradisjoner!

Vant gjorde for øvrig Chris og på 2. kom Sir Mark Todd! Ikke akkurat noe selskap man er flau over å være  øverst  på resultatlistene med! Det er verdens beste ryttere!

Som jeg sa har alt ligget til rette for dette resultatet i helgen. Piia har nok en gang vart en fantastisk støtte å ha med seg. Hun har kontroll på alt så det eneste jeg trenger å gjøre er å fokusere på å ri bra. Klokka har jeg knapt sett på i helgen. Jeg kan vanskelig forklare hvor viktig et godt støtteapparat er for et godt resultat og de var en stor del av det i helgen.

Takk Piia og takk Jean!!!

For en helg – for et resultat og aller mest – for en hest!!!

Vi reiser hjem med kvalifiseringer til alt vi vil gjøre i år og neste år – VM, EM, Badminton osv – uten at det i seg selv betyr at dette er stevner vi skal ri 🙂

Nå venter en måned fri for Grålle før nye, og enda større utfordringer venter! Gled dere!

Igjen, tusen takk til alle som følger oss og støtter oss – det betyr så mye!

Klem Heidi og Grålle <3

Saumur – en utrolig fin by!

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar