Nå er det nok!

Ja, nå er det faktisk nok. Jeg er stort sett ganske positiv, men nå har jeg fått nok av snø og vinter.

Forrige helg hadde jeg og Jean en super langhelg i Italia for å komme litt bort fra denne vinteren. Det var vinter der også, og ikke veldig varmt med sine ti grader, men allikevel så man kunne nyte å være ute. Og det var ingen snø.. Trærne var bare, men gresset var grønt og bakken var ikke fryst.

Overalt rundt Comosjøen ruvet hvite snødekte fjelltopper.

Når vi skulle hjem merket jeg at jeg hadde masse ny energi og gledet meg til å komme hjem. Jeg var klar for de siste ukene med vinter!

Men idet vi landet på Torp i nok et snøkaos kjente jeg at nei, det var jeg absolutt ikke…

Hadde jeg bodd i et vanlig hus eller leilighet og hatt hestene på et større ridesenter med ridehus hadde jeg nok ikke vært like plaget med denne vinteren som jeg er. Kaldt har det jo ikke vært og snøen er jo fin!

Men når man bor som vi gjør, med time på time med brøyting etter hvert snøfall og en traktor som aldri fungerer da blir det i lengden slitsomt. Man har alt ansvar for å prøve å få ridebanen ridbar, holde gjerdene til hestene fungerende til tross for at de er 30cm høye med all snøen. Og listen over andre ting som også påvirkes føles uendelig…

Det drar med seg så uendelig mye jobb, og det er alltid mørkt når denne jobben gjøres etter vanlig jobb, familietid, dyrestell og trening.

Så om disse vintrene fortsetter er valget lett – da blir det en gård i Nord Italia isteden!

Det er gode treningsforhold hele året, men det er fremdeles årstider, og vil man ha snø er det en times kjøring til Europas beste skianlegg.

Reisevei til flere stevner er også kortere enn fra Norge.

Vakre Varenna

Bare synd jeg er alt for glad i familie, venner og gården min (snøfri vel å merke) til å faktisk noen gang kunne gjennomføre en flytting 🙂

Melle er stort sett blid og fornøyd som alltid, mens Grålle begynner nok å bli lei han og…

Han har mye energi om dagen, men bruker den på tull og har lite energi igjen i selve treningen. Akkurat som en hingst om våren…Han er redd alt mulig, blåser med nesa, blir sint om jeg ber han ta seg sammen og konsentrere seg.. Hadde han enda brukt denne energien til å løfte beina litt ekstra i både sprang og dressur og hadde jeg vært fornøyd! Men det gjør han altså ikke.

Av en eller annen grunn har han ofte hatt for vane å ha litt kortere lunte rundt februar..

I dag blir det en kjøretur bort i ridehuset på Fossum med begge hestene og dressurtrening med Lillian. Så er det en liten tur innom Elixia for en 30 minutter løpetime etterfulgt av 45 minutter Yoga med styrke og bevegelighetstrening før vi kan si det er helg!

I morgen reiser jeg og hestene til Annicken i Moss for ny treningshelg der for Johan med resten av landslaget.

Bring on the Eventingseason, vi er klare! Bare 5 uker til vi igjen har grønt gress under beina i Luhmühlen!

God helg! 🙂

Klem Heidi

 

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Ferie!

Jeg kan ikke si annet enn at jeg syntes denne vinteren har blitt lang… Og som mange sikkert så var en av tingene jeg har gått og ønsket meg i vinter en ferie til et veldig varmt sted… Og jeg har faktisk jobbet ganske mye ekstra i det siste for å få det til, men jo mer jeg jobber jo mer uforutsett kommer opp.

Men det er sånn det er å konkurrere på dette nivået, man kan ikke få alt! Og valget da er lett, ferie et varmt sted er ikke så viktig!

Men så kom jeg over billetter til Milano for 450kr pr pers tur/retur så da ble det litt spontant en liten ferietur på meg og Jean allikevel rett før sesongen starter.

Vi planlegger en liten tur oppover i landet mot Comosjøen og det kjente Bellagio. Så i kveld reiser vi og sånn blir helgen.

I går var det årsmøte i rideklubben og for første gang på sikkert 8 år hadde jeg ikke muligheten til å være der. Kjedelig, for det er en fin måte å møte folk på vinterstid.

Uansett, Grålle ble kåret til årets hest og jeg årets rytter for 2017. Veldig hyggelig!

Ellers så leverte jeg mitt trofaste hestehengerfølge til ny eier i Hemsedal i helgen… Litt vemodig og jeg merket angeren komme når i tillegg hjulene nok en gang hadde fryst på den nye på onsdag.. Men, valget er tatt og det er ingen vei tilbake! Den nye er jo veldig fin og jeg gleder meg til å reise på stevne med så mye plass!

I helgen red vi igjen for Lillian og det er så moro om dagen! Så mye som funker til stor glede for både hest, rytter og trener!

En annen ting som er et veldig sikkert tegn på vår! Grålle er påmeldt årets første feltrittstevne! Ingen overraskelse at det er CIC2* i Luhmuhlen som vanlig, men det blir ikke noe mindre moro av den grunn! 6 uker igjen, vi gleder oss!

Ønsker alle en god helg! (i hvert fall de som er så heldige som meg og kan si det i dag 😉 )

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

5 stevner jeg kunne tenke meg å ri

I dette vintermørket er det fint å kunne sitte og drømme seg litt mot sesongstarten der fremme. Noe jeg gjør mye er å lese FEIs terminlister og prøve å legge en så god plan for sesongen som mulig. Jeg leser mye om de forskjellige stedene jeg vurderer og prøver å finne baner og stevner som passer meg og min hest. På Grålles nivå er det begrenset hvor mange stevner man kan ri pr år og da er det viktig for meg at de jeg rir er bra og gir oss så mye utbytte som mulig.

Så når man sitter og planlegger blir det også fort litt drømming og man har alltid noen stevner man har litt mer lyst å ri enn andre.

Å satse feltritt internasjonalt fra Norge er kanskje ikke det optimale, men kommer man seg først ned i Europa er vi ganske privilegerte i forhold til resten av verden, så det kunne vært mye verre!

På topp to begynner vi litt mer drømmende.

1.Badminton CCI****

Enough Said. Verdens største feltrittstevne med 160 000 besøkende i 2017. Større blir det ikke. Og jeg og Grålle er faktisk kvalifisert til 2018, men jeg føler ikke at vi er helt klare for en så stor utfordring nå i mai. Men et annet år kanskje…?

Bilderesultat for badminton horse trials

2.Burghley CCI****

Kanskje verdens nest største stevne? Terrengbanen i Burghley sies uansett å være det vanskeligste i verden.. Litt fordi den er så veldig kupert og det er tungt for hestene å gå der. Og det er vel kanskje av akkurat den grunnen at jeg kunne tenke meg å ri akkurat Grålle på denne banen. Han er ikke den raskeste, rett og slett fordi han ikke gidder løpe fortere om han ikke føler for det, men han er ekstremt utholdende og han syntes i tillegg det er veldig gøy å gå i kupert terreng så da løper han gjerne enda litt fortere og. Dette er mye av grunnen for plasseringen vår i Chatsworth i fjor, hvor det også var mye bakker.

Bilderesultat for burghley horse trials

Bilderesultat for burghley horse trials

 

3. Blair Castle CCI/CIC***

Ikke i nærheten av like stort som stevnene over og de siste år kanskje mest kjent for å ha huset EM i 2015. Et stevne det i utgangspunktet bare er å dra å ri, bortsett fra at det ligger i Scotland.. Man reiser ikke til Scotland for et stevne så sant det ikke er et mesterskap.

I Blair er det også mye bakker. Det ligger idyllisk og litt vild Scotsk natur og det er svært kuppert der. Det er kjent for å være et bra stevne og minner ganske mye om Chatsworth, som pr i dag er på min topp 2 liste over beste stevner jeg har ridd.

Bilderesultat for blair castle eventing

Bilderesultat for blair castle eventing

4.Blenheim CCI/CIC***

Et stort 3* stevne i fantastiske omgivelser!

Bilderesultat for blenheim palace horse trials

Bilderesultat for blenheim palace horse trials

5. Aachen CICO***

Et stort stevne som ble arrangert for første gang i 1924 med  klasser både i sprang, dressur, kjøring, voltige og en klasse i feltritt. Nations Cup i CIC3*. Å stille med Norsk lag her en gang i fremtiden hadde vært gøy!

Bilderesultat for chio aachen

Vi trener videre mot sesongstart og i helgen er det dressurkurs med Lillian på Fossum 🙂

God helg!

 

Klem Heidi

 

 

Publisert i Stevner | 2 Kommentarer

Full fart mot sesongstart!

 Bilde fra helgens Landsslagssamling i godt selskap 🙂

Den siste tiden har det vært mye på gang, samtidig som det egentlig ikke har skjedd så veldig mye spennende..

Vi trener på for å bli enda litt bedre før sesongstart om bare noen uker!

I helgen var vi på Landslagssamling for Piia i Sarpsborg. Melle var litt sprekere enn vanlig, men begge hestene hoppet fint.

Mitt eget fokus om dagen ligger på sits sits og sits og å klare å ha en mykere posisjon på hesten. Neimen ikke lett å lære en kropp som har jobbet feil i 30 år å jobbe riktig.. Men er det noe jeg har lært med riding så er det at jo bedre man blir, jo vanskeligere skjønner man at det er.. Dette er det veldig mange år siden jeg skjønte, men at det faktisk er så vanskelig og såpass komplisert som det er å ri bra som jeg har skjønt siste året hadde jeg vel ingen ide om.. Mon tro hva jeg tenker om enda to år? Men det gjør det jo også enda morsommere når man klarer de små detaljene man jobber med! Og jo vanskeligere og mer omfattende jeg ser at det er, jo mer har jeg lyst til å få det til!

 

Det som er virker ganske sikkert nå er at Grålle som vanlig begynner sesongen med en CIC2* i Luhmuhlen 24.mars.

 Lumhühlen CIC2* mars 2017 – Foto: Chrissis-pferdebilden.com

Deretter blir det hjem og trene litt mer før vi tar turen over til Sopot og Polen siste helgen i april for å ri CIC3*

Sesongen derifra har flere alternativ og hva det endelig blir til tar vi en avgjørelse på først etter Sopot når vi vet hvordan ting kjennes. Det er ikke en selvfølge at alt som kjentes bra i fjor er det i år og forhåpentligvis kan man se forbedringer på de tingene som ikke var så bra i fjor og som man har trent på igjennom vinteren.

Vi trener videre og i kveld er det igjen dressurtrening med Lillian og det er det også i helgen siden hun har helgekurs på Fossum 🙂

Klem Heidi

 

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Hestehengere til besvær

I helgen var mesteparten av vår lille familie, det vil si meg, Jean, Grålle og Melle, hos Annicken på Jeløya og red vintersesongens andre treningssamling for Johan.

Helgen oppsummeres ganske godt av bildet jeg har lånt av Annicken over. Mye hopping, god mat og god stemning.

Begge hestene hoppet veldig fint begge dager uten at det egentlig er så mye å utdype. Lørdag hadde vi litt gymnastikk hopping og søndag hoppet vi de litt opp og deretter en bane.

Og at begge hestene mine har mye kapasitet og kan hoppe høyt, det er det ingen tvil om! Utrolig gøy!

Som vanlig snakket vi om den kommende sesongen og selv om en del stevner begynner å falle på plass er det også fortsatt mye jeg ikke klarer helt å bestemme enda, så tanker rundt den kommende sesongen velger jeg å holde for meg selv en stund til.

Vel hjemme gjennomførte hestene sin faste rutine hver gang de blir sluppet ut – rulle seg sammen 🙂

De neste ukene er det helgesamlingsmaraton føles det som og helst skulle jeg vært med på alt, men det er av flere grunner ikke mulig.

Johan i helgen som var, så faktisk en «fri» helg nå, deretter landslagssamling for Piia, dressurkurs for Lillian, Piia igjen og så ny samling for Johan.

Så vi får se hva det blir til.

I høst kjøpte jeg meg litt spontant en ny hestehenger. Den jeg har har Stine Skedsmo hatt tidligere og vi har hele tiden sagt at den hun hadde nå skulle jeg også arve når hun skulle ha ny. Denne hengeren er helt lik den jeg har, men en god del større og naturlig nok nyere. Jeg har ikke sett noen andre med den i Norge så den er ikke så lett å få tak i. Når dette så skjedde var det på et tidspunkt hvor lommeboken ikke var helt enig i en slik investering, og det ble ikke aktuelt.

Omtrent samtidig ble stakkars Stine påkjørt på vei til stevnet med denne hengeren. Heldigvis gikk det bra med alle – bortsett fra hengeren. Ikke store skader, kun selve plata inne i baklemmen som måtte byttes. Men når denne ikke produseres lenger hadde ikke forsikringsselskapet mulighet til å utbedre skaden til tross for hvor enkelt det var.

Så da fikk jeg kjøpe den billig av forsikringa og plata var bytta så lett som bare det! Vipps hadde jeg ny henger!

Godkjent!

Men den er en del større enn den jeg har fra før og det tar vel tid å bli vant til. Og den jeg har fra før er jo så utrolig lett, praktisk og billig å kjøre rundt med. Samtidig har jeg hatt den såpass lenge at jeg vet at alt fungerer og at det er en god henger. Så når jeg nå la ut den gamle for salg har jeg blitt veldig usikker på hvem av hengerne jeg faktisk skal selge…  For den gamle er så utrolig god å kjøre med..

Det blir nok den nye som får bli, men jeg er neimen ikke helt sikker… 🙂

Klem Heidi

Wille mener den gamle er så lett at selv han kan trekke den 😉

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Fysisk Tening – uten hest

Relatert bilde

Vi er i stallen, rir, møkker, bærer vann og sjauer høy mange timer hver eneste dag. Vi er spreke og ifølge oss selv ofte godt trent. Skal vi virkelig trene fysisk i tillegg til alt vi allerede gjør?  Vi føler oss jo i kjempeform!  Vel, ok greit da, når vi kjenner etter kan vi kanskje innrømme at vi er litt stive.. Og ingen av oss (som kan lese dette på Norsk) har vunnet VM i hverken sprang, dressur eller feltritt… Så da er det nok også noen detaljer i ridningen som ikke er helt 100%..

working landscape nature grass outdoor people hay field farm meadow countryside boy kid country summer rural farming harvest crop pasture natural scenery fresh soil child agriculture lifestyle farmer outdoors sunny worker team teamwork scene rural area hard work grass family farm workers co operation

Så hva er det så med denne treningen som de aller fleste av verdens beste ryttere sverger til?

Jeg var fult og helt i kategorien beskrevet øverst tidligere. Jeg har alltid vært aktiv, sterk og generelt i god form. Trene utenom ridningen var ikke for meg. Jeg så helt klart at det kunne være en fordel, men tenkte at flere timer i salen gir nok mer i forhold til å bli flink.

Jeg er derfor ikke spesielt flink på dette med trening og er nok ikke den som kan gi mest konkrete treningstips.

MEN, mye har skjedd for min egen del på det området det siste drøye året og det deler jeg gjerne med dere!

Det var vel i utgangspunktet gjennom alle sprangtreningene med Hauke jeg begynte å innse at det var ting jeg ikke fikk til, ting som folk langt mindre rutinerte ryttere klarte. Uansett hvor hardt jeg prøvde eller hvor mye jeg trente på det. Mye her gikk på hoftebevegelser. I dressuren litt det samme med at skuldrene mine var høye og jeg så veldig spent ut, uten å egentlig være det.

Før dette kunne jeg jogge meg en tur i blant , med det resultatet at jeg ofte bare var enda stivere dagen etter. Og ridningen? I hvert fall ikke noe bedre. Fordi dette var feil type trening for meg og min kropp.

Mitt største problem er at jeg er langt over gjennomsnittet stiv.. Jeg har de første 30 årene av mitt liv kun tøyet de få minuttene vi ble tvunget i gymfag på skolen. Og da naturlig nok mangler jeg mye av den bevegeligheten det krever å prestere på høyt nivå.

Hvordan kunne jeg endre dette? Jogging og mer ridning løste det i hvert fall ikke..

Jeg har siden jeg var gravid hatt en helt fantastisk kiropraktor, Ann-Kristin hos Bekken og Barn i Bærum, som da ville hjelpe meg å se om vi kunne gjøre noe med det. Siste året har «vi»- det vil si Ann-Kristin – opptil en gang i uken hjulpet å tøye og manipulere musklene mine så de lettere skal begynne å jobbe riktigere.

Jeg får også enkle tøyeøvelser som passer meg, så de minuttene jeg tøyer er effektive og riktige.

Jeg har også av veldig mange blitt tipset om Pilates. Både av egne trenere og andre ryttere. Blant annet Chris Burton når jeg var i England, som trener det fast en gang pr uke. Så i sommer meldte jeg meg inn på Elixia med det målet om at dette måtte jeg klare å få til en gang i uka jeg og. Det jeg ikke gjorde før jeg meldte meg inn var å sjekke at deres timeplaner passet med min. Så det ble med innmeldingen mens jeg fortsatte å tøye litt hjemme nesten hver kveld.

Bilderesultat for pilates

Så på slutten av fjoråret ble jeg overtalt med av Mamma til å prøve litt forskjellige timer, blant annet Pilates. Pilates var veldig bra og passende, men det som overraskende nok virkelig traff meg og min kropp var Yoga. De har en time som heter «yoga for athletes, for deg som trener regelmessig styrke, men ikke så mye bevegelighet». Helt perfekt! Og veldig deilig! På veldig kort tid har jeg kommet i kontakt med muskler i kroppen jeg aldri har hatt kontroll over og når man merker så tydelig forskjell blir man motivert til å fortsette. Det gir i tillegg en ro som er veldig fint i en ellers så stressende hverdag.  Og da finner man plutselig plass i kalenderen allikevel.

Om man er strukturert nok ligger det masser av timer på nett om man vil trene hjemme uten at det koster noe annet enn litt ekstra egeninnsats.

Bilderesultat for yogaYoga – bevegelighet, styrke og ro for kropp og sjel

For min del kropp hadde nok den perfekte kombinasjonen vært en time Pilates og en time yoga pr uke kombinert med Ann-Kristin som hjelper musklene mine å trene riktig når jeg trener, samt 10 minutters tøying hver kveld. To timer fast på Elixia hver uke er nok ikke realistisk akkurat nå, men i hvert fall en. Så kan den andre bli med de ukene det passer inn.

Så hva har jeg lært? Hvorfor har jeg ikke begynt å tøye, og å se viktigheten av å også jobbe med egen kropp før for et år siden? Jeg skulle ha begynt mye før! Det har jeg lært.

Man lærer ikke en hest helt uten muskler å samle seg, det er helt basic i ridning. På samme måte er det mye jeg nok ikke kan klare uten å bli mykere og sterkere i de små muskelgruppene.

Og en annen viktig ting jeg har lært – man må ikke tøye ut rett etter man har trent eller ridd.. Vi ryttere skal jo gjerne stelle hestene en lang stund etter vi har ridd og rekker ingen tøying mens kroppen fremdeles er varm. Så her er gladnyheten! Det holder at det gjøres når man kommer hjem eller før man legger seg! Det viktigste er at man gjør det!

Bilderesultat for yoga

Om man har en hobbyhest og enten bare vil ri tur, eller har et større mål om å ha det gøy på trening enn å prestere, så tror jeg ikke nødvendigvis man må pushe seg til å trene utenom om dette ikke er noe man har lyst til.

Men skal man bli flink, og ønsker å bli bedre, vil jeg si at det er noe man absolutt MÅ gjøre.

Elixia fredag ettermiddag etter at hestene er ferdig trent – en utrolig behagelig måte å begynne helgen på.

Og dette handler ikke bare om å bli bedre – det handler også om å holde seg frisk selv. Ridning er en sport man kan bli gammel i, og da er det kjedelig om man ikke tar vare på kroppen sin så man kan fortsette så lenge man har lyst! Vi er veldig flinke på å skritte av hestene våre, men å tøye selv i 2 minutter er de fleste av hos helt ubrukelig på…

Så finn ut hva som hindrer dere i ridningen og finn trening som passer DEG og din kropp! For meg er det viktig å trene bevegelighet og styrke i andre muskelgrupper enn de jeg alltid har brukt. Du må finne ut hva som er viktig for deg

Og om ikke annet – ta deg de to – tre minuttene hver kveld og tøy ut! Det høres lite ut, men om man ikke rekker mer, så gir bare det så mye i lengden!

Lykke til!

Klem Heidi

Og nei, ingen yogabilder av meg – rett og slett fordi det ikke egner seg på trykk 😉

Publisert i Tema | Skriv en kommentar

Nedtellingen har begynt


Uansett hva slags bilde jeg tar om dagen er det en ting som går igjen… Det er hvitt. Hvitt hvitt hvitt – snø overalt. Ikke akkurat noen kjempeoverraskelse til at vi er midt i Januar og mye heller det enn leire eller barfrost!

Det går mot lysere tider, men er ikke akkurat veldig merkbart enda.

Så når det nå gikk opp for meg at om 10 uker er vi faktisk på vei mot Luhmühlen for å starte feltritt sesongen føles det nesten for godt til å være sant! 10 uker er ikke mye! Og etter det er det jo på en måte sommer.. Eller ihverfall vår.

Og hadde forholdene vært som i helgen hadde det ikke vært mye å klage på med vinteren.

Når ridebanen er som dette gjør det ikke mye å ikke ha ridehus:

Men så er det sånn at når jeg skal ri på hverdagene, oftest etter kl 20 så oppleves det ikke som på bildet over. Heller mer som dette:

Pluss vind.

Så selv om underlaget gjerne er like bra, er det veldig deilig å komme inn og trene i ridehus kveldstid!

I går red jeg og Grålle dressur for Lillian og det var like inspirerende og motiverende som alltid! Hesten fungerte bra, kroppen min fungerer bedre og selv byttet vi har slitt så mye med var rent!

En annen ting som er endret i reglementet fra 2018 er at dressuren teller ca 30% mindre. I utgangspunktet en stor fordel for meg siden det er det vi har vært dårligst på. Så om vi i år, som i fjor, klarer å heve oss gjennomsnittlig 2-3% i tillegg hadde det vært gøy!

Jeg føler ihvertfall at vi er på rett vei og at potensialet er der hos hesten er det ikke tvil om. Så da er det meg igjen.. Og jeg skal nok klare det jeg og, jeg må bare jobbe videre 🙂

Til jul fikk Nora seg en elektrisk Land Rover. Utrolig søtt og den sklir jo rett i i bilparken vår med en Land Cruiser og en Pajero fra før, dog er det ikke noe tvil om at det ikke var med vinterdekk på denne 😉

Nora har de siste 6mnd vært veldig opptatt av å ri «koniransse» på «jiiiidebanen» så når hun rir er det der. «må ji på jiiiibanen!» Konseptet konkurranse har hun vel ikke helt forstått, men hun synes nå det er moro! Både å ri alene og sammen med mamma.

Så til sommeren får vi vel finne noen bomklasser hun kan få ri og, om hun fortsatt har lyst når den tid kommer.

Legger til slutt ved et elendig bilde, men med en fantastisk hest foran en utrolig fin himmel!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Nedtellingen har begynt

Uansett hva slags bilde jeg tar om dagen er det en ting som går igjen… Det er hvitt. Hvitt hvitt hvitt – snø overalt. Ikke akkurat noen kjempeoverraskelse til at vi er midt i Januar og mye heller det enn leire eller barfrost!

Det går mot lysere tider, men er ikke akkurat veldig merkbart enda.

Så når det nå gikk opp for meg at om 10 uker er vi faktisk på vei mot Luhmühlen for å starte feltritt sesongen føles det nesten for godt til å være sant! 10 uker er ikke mye! Og etter det er det jo på en måte sommer.. Eller ihverfall vår.

Og hadde forholdene vært som i helgen hadde det ikke vært mye å klage på med vinteren.

Når ridebanen er som dette gjør det ikke mye å ikke ha ridehus:

Men så er det sånn at når jeg skal ri på hverdagene, oftest etter kl 20 så oppleves det ikke som på bildet over. Heller mer som dette:

Pluss vind.

Så selv om underlaget gjerne er like bra, er det veldig deilig å komme inn og trene i ridehus kveldstid!

I går red jeg og Grålle dressur for Lillian og det var like inspirerende og motiverende som alltid! Hesten fungerte bra, kroppen min fungerer bedre og selv byttet vi har slitt så mye med var rent!

En annen ting som er endret i reglementet fra 2018 er at dressuren teller ca 30% mindre. I utgangspunktet en stor fordel for meg siden det er det vi har vært dårligst på. Så om vi i år, som i fjor, klarer å heve oss gjennomsnittlig 2-3% i tillegg hadde det vært gøy!

Jeg føler ihvertfall at vi er på rett vei og at potensialet er der hos hesten er det ikke tvil om. Så da er det meg igjen.. Og jeg skal nok klare det jeg og, jeg må bare jobbe videre 🙂

Til jul fikk Nora seg en elektrisk Land Rover. Utrolig søtt og den sklir jo rett i i bilparken vår med en Land Cruiser og en Pajero fra før, dog er det ikke noe tvil om at det ikke var med vinterdekk på denne 😉

Nora har de siste 6mnd vært veldig opptatt av å ri «koniransse» på «jiiiidebanen» så når hun rir er det der. «må ji på jiiiibanen!» Konseptet konkurranse har hun vel ikke helt forstått, men hun synes nå det er moro! Både å ri alene og sammen med mamma.

Så til sommeren får vi vel finne noen bomklasser hun kan få ri og, om hun fortsatt har lyst når den tid kommer.

Legger til slutt ved et elendig bilde, men med en fantastisk hest foran en utrolig fin himmel!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Ryttere vs skiløpere

  Ja, hvem har retten på skogen vinterstid? En evig diskusjon jeg føler jeg ser på nett og hører i staller flertallige ganger hver eneste vinter…

At det faktisk ikke er lov burde jo egentlig holde i seg selv, men allikevel er det mange hestefolk som rett og slett ikke bryr seg, eller respekter det.

Er det sånn hestefolk er? Er det sånn vi vil at sporten vår skal bli sett på? For det ofte sånn at om en skiløper ser at en hest har ødelagt – ja, så får alle skylda, og alle blir dømt. Og jeg kan faktisk forstå det.

Hvorfor skal det være så vanskelig?

Personlig er min mening om dette enkel. La skiløperne få ha løypene sine i fred de få ukene det faktisk er greie forhold.

Med forholdene som har vært på Østlandet de siste årene kan man omtrent telle på en hånd, kanskje to, hvor mange uker i året det er bra skiforhold.

I år er det faktisk første gangen de har kjørt løyper hos oss i jula, alle andre år har det ikke vært før sent i januar – og vært borte tidlig mars..

Og de bruker jo ikke hele skogen.. De har sine faste løyper og veier.

Vi har fortsatt igjen stier, gårdsveier, jorder, ridebaner, ridehus og lignende.

Så MÅ vi på død og liv ri akkurat der i akkurat de få ukene?

Ski er også i mange tilfeller dugnadsarbeid og flere av de som prepper disse løypene gjør det gratis på sin fritid.

Ved å ri i preparerte skiløper går man faktisk bort og ødelegger det andre mennesker har gjort, ofte gratis, på dugnad for sin egen sport. Vi som driver med hest driver også med vår sport og burde vite bedre.

På gården hjemme hos oss har vi valgt å låne bort den beste turveien vi har på vår eiendom, samt de fleste jordene, til skiforeningen vinterstid. Tilbake sier de at det er helt greit at vi rir i lysløypene deres sommer, høst og vår.  Det handler om å samarbeide.

 Perfekte skiforhold på jordene våre hjemme!

Hestefolk burde jo vite bedre enn noen andre hvordan det er å brenne for en sport, eller hobby. Og det er jo akkurat det disse skiløperne gjør og. Vi kan beholde vår glede av sporten uten å ri i deres løyper, de mister faktisk hele sin sport om vi rir der og ødelegger…

Så til dere som rir, har ridd eller noen gang vurderer å ri i en skiløype, tenk på disse menneskene som er like glad i sin sport som vi er i vår og la de få ha denne gleden uten å ødelegge for de de få ukene de kan 🙂

Klem Heidi

Tross skiløyper i «hagen» er det endel år siden jeg hadde langrennski på beina, men før ble det støtt en tur og jeg skulle gjerne hatt mer tid til det enda.

Publisert i Tema | 2 Kommentarer

Nytt år – nye muligheter!

Juleferien er definitivt over og hverdagen er igjen over oss. Fordelen er at nå går det igjen mot vår og om under 12 uker har vi ridd 2018s første feltrittstevne!

Uansett, hjemme på gården har det vært en rolig juleferie for både to og firbeinte. Ingen har hatt fri, men alt har gått i et litt roligere tempo enn normalt og vi har rukket å kose oss og ha litt fri i tillegg.

I julen kom endelig den skikkelige snøen vi har ventet på og for første gang siden frosten kom kan ridebanen kalles bra! Den har siden November vært helt grei å ri dressur på, men nå kan jeg til slutt kalle den bra.

Hjemme på gården har vi løypemaskina til skiforeningen stående. Fordelen med det er at vi får bruke den om vi har behov for det selv. Helt perfekt for å preppe fint snøunderlag på bane!

Så Jean var snill og kjørte over og det første hinderet siden oktober ble nå hoppet ute 🙂

Julen er familietid og jeg og Nora fikk endelig laget en skikkelig snømann! Skal sies at mor kanskje ble litt revet med og tok litt over…

En rolig jul har gitt plass til å teste gamle ferdigheter! Vi klatret mye før, men nå er det noen år siden. Veldig gøy og veldig god trening! Og utrolig nok satt gamle kunster bedre enn forventet og jeg klarte fortsatt klatre en 7- vegg, for de som vet hva det innebærer 🙂

Snille Mari som rir Fjellvind kom innom på lille julaften med hjemmelagde strømper til alle hestene!

Julegrøt med alle oppstallører med familie på låven julaften formiddag!

 

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar