Fra rideskole til EM

heidiliten   grålle strzegom

Min hestekarriere begynte da jeg var 6 år og fikk begynne på den lokale rideskolen hjemme, Trosterudstallen i Oslo – det som nå er Alna ridesenter. Etter ti år først med rideskole og deretter som hestepasser på Ellingsrud Ridesenter fikk jeg min første ponni på helfor i mitt siste år som ponnirytter. En varmblodstraver med navn Santa Season. Planen var egentlig å ri sprang med Santa, men tilfeldigheter gjorde at jeg ble dratt med på en feltrittsmønstring igjennom rytterforbundet. Dette var i en periode med få ponniryttere i feltritt samt økt satsning på rekrutering fra forbundets side og tross manglende erfaring fikk vi være med videre på denne satsningsgruppen. Med utgangspunktet til rytter og ponni uteble de store resultatene, men denne ærlige ponnien veide opp for sine manglende dressuregenskaper med en enorm vilje i terrenget. Og da var det gjort – jeg var hekta på feltritt!

santaMeg og Santa på Tune Ridesenter i min korte ponnikarriere

Etter endt ponnitid ble det igjen en periode med å ri de hestene andre var snille å låne meg og hesteeier ble jeg for første gang først 3 år senere da jeg var 19. Med lite penger til rådighet ble det en 4 år gammel KWPN, Ulla, som jeg skulle ri opp selv i feltritt. De neste årene ble jeg for alvor kjent med feltrittsporten og det var ingen tvil om at det var det som var sporten jeg ønsket å drive med. Men som 22 åring, liten økonomi, kjøp av leilighet og studier stoppet det der.

De neste årene ble nok en gang brukt på andres hester, men jeg var heldig å få låne flere fine hester jeg fikk både hoppe og konkurrere med opp til CNC* (MB) i Norge og Sverige.

I 2011 var ting lagt mer til rette og vi begynte letingen etter en egen stall for å kunne trappe opp satsningen. I 2012 fant vi Grav Gård i Røyken, og en stor jobb med å omgjøre fjøs til stall var i gang. Året etter kom Grålle inn i livet mitt og det er mye takket være denne hesten at jeg er der jeg er i dag.

unspecified14 Hesten jeg skylder «alt»…  Foto: Rebecca Ballestad-Mender 

I 2014 debuterte jeg internasjonalt med Grålle i og siden 2015 har vi vært en del av det Norske Landslaget. I 2016 konkurrerte vi på CIC/CCI*** nivå og greide å kvalifisere oss til EM i 2017 sammen med vår gode lag kamerat, Hans Bauer. Norge har ikke i nyere tid hatt utøvere i senior EM i feltritt så det er historisk! Målet er at de siste to aktuelle på landslaget, Ellen Kristina Hynna og Annicken Jegersberg, også greier å kvalifisere seg før august så Norge har et fult lag, det hadde vært sinnsykt kult!

Et klipp av meg og Grålle fra Polen i august i fjor, samme sted som EM går i år

Ridning er en sport man kan bli gammel i og min historie viser at det aldri er for sent å bli god selv om man ikke har hatt egen ponni eller full oppbacking helt fra starten av. Det aller viktigste er å en drøm og et sterkt ønske om å nå denne drømmen. Selv tror jeg at alt er mulig å oppnå bare man ønsker noe nok og er villig til å jobbe for det, og det er denne filosofien som har tatt meg dit jeg er i dag.

Nå er det ut å ordne og pakke for helgens samling med EM-gjengen for vår svenske coatch Johan Lundin 🙂

Klem Heidi

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *