Grålle kom inn i livet mitt for 3,5 år siden, og jeg husker godt at Anna Hassö som jeg kjøpte han av sa at han hadde «en rev bak øret».
Nå har det seg sånn at Grålle er ganske utspekulert og i de fleste tilfeller oppfører seg helt eksemplarisk. Han er rett og slett en virkelig drømmehest! Det skulle derfor vise seg å ta ganske lang tid før vi faktisk møtte denne «reven». Det vil si, den var der hele tiden, men han gjør ting så diskret at man ikke merker at han pønsker på ting.
Grålle er smart, sikkert altfor smart, og vet godt forskjell på rett og galt og hvordan jeg liker å ha ting. Han vet akkurat hvor grensene går og det er aldri behov for å irettesette han.
Grålle er litt lat og vil ofte gjerne slippe å trene. Han skjønte vel også tidlig at å nekte å ta på hodelaget var en dårlig måte å utsette trening på så han løste det på sin måte:
Dette må vi igjennom hver eneste dag. Fikk dessverre ikke noen bra film av det i går, men det gir uansett et inntrykk 🙂 Og man blir jo så glad av det så man må jo bare kose med, selv når man har dårlig tid.
Det er en setting hvor Grålle bryter regler og ikke kunne brydd seg mindre – når han er løs og man uansett ikke er nær nok til å få kjeftet på han. Ute i paddock og på beite. Gresset er stort sett grønnere på andre siden og Grålle vet svært godt hvordan man kommer seg dit.
Resultatet av dette er at Grålle mye av tiden jeg har hatt han har stått på beite med andre. Når han sto på Fossum Gård, før stallen hjemme var ferdig, kunne han godt stå i 10 forskjellige paddocker, med ti forskjellige hester, på en dag. Eller bare på utsiden. Jeg ble med andre ord ikke overrasket når jeg kom på stallen og fant han her:
Et annet eksempel en dag jeg skulle hente han og han ikke ville på tur:
Dette var bare 1/20 del av alle sprangene som ble gjort de 45 minuttene jeg forsøkte før jeg ga opp.
For noen år siden forsøkte jeg sykepaddock … Doble gjerder med noen meter i mellom. Grålle vet at om han hopper igjennom strømtråden gjør det bare vondt litt og det er det verdt …
Han er også glad i å være ute, og vil sjeldent inn. Det vil si at han ikke er så lett å få tak i. Jeg legger derfor stort sett all ridning til morgenen, før de kommer ut, eller om kvelden når de skal inn. Dette lar seg naturlig nok ikke løse hver dag, men etter noen år sammen finner jeg stadig nye rutiner for å klare å få han inn på dagtid, i hvert fall frem til han finner ut hvordan han kan overgå den rutinen.
Som i hele fjor sommer da rutinen min ble å ta inn alle de andre hestene først, så ta inn Grålle og deretter slippe de andre ut igjen. Etter 4 måneder hadde Grålle skjønt at det bare var å jage vekk de andre hestene fra meg så jeg ikke fikk inn de heller …
Grålle har stått ute om natten i 3 grader og sludd, alene, og fortsatt ikke villet inn kl 7 morgenen etter … Da sover mor dårlig . . .
Men med tiden har vi funnet våre rutiner og så lenge jeg er litt kreativ og legger ting litt til rette går hverdagen stort sett ganske normalt. I hvert fall om vinteren 😉
Vi bor innerst i en ganske lang blindvei uten noe trafikk eller i nærheten av vei, og som et resultat av alle de gangene jeg tidligere ikke fikk inn Grålle, og alle de gangene han har hoppet ut og gått løs rundt uansett, har det blitt litt rutine at Grålle får gå inn selv når jeg tar inn om kvelden. Dette er veldig greit og så lenge Grålle får «gjøre selv», går han mer enn gjerne inn i stallen til kveldsfor når resten også er tatt inn.
Vi har en inngang på hver side av stallen, en mot huset vårt og tunet, og en på baksiden som hestene bruker.
Denne ene kvelden i høst skulle Grålle ikke på noen måte bak låven og absolutt ikke inn den vanlige døren.
Jeg gikk bak og hindret at han fikk løpt opp i hagen på fremsiden som han ønsket. Grålle hadde en løsning på dette også og uten å tenke så lenge over det hoppet han heller over den gule busken opp mot døren, godt og vel 2.40cm, og ventet på meg ved døren der for å komme inn som ingenting hadde skjedd …
Grålle er ikke så glad i dressur, men han er som mange sikkert har forstått veldig glad i å hoppe. Og Grålle er veldig god på å hoppe og han vet det veldig godt selv.
Grålle ser også steg og avstander, og Grålle vet best hvordan oppgaver på sprangbanen og i terrenget skal løses. Føler han for å ta av et steg før eller korte ned et galoppsteg eller to på en linje, så gjør han det …
Etter noen år sammen har vi funnet en fin balanse hvor jeg lar Grålle bestemme litt der det passer seg og så lenge han får det respekterer han meg de gangene jeg sier at «hør her, nå må jeg bestemme».
Samtidig ved å gi han denne respekten redder han meg ut av enhver situasjon hvor jeg gjør en feil istedenfor å utnytte det og det er denne unike egenskapen som gjør at jeg skylder denne hesten så mye.
Historiene er uendelige og jeg kunne skrevet så mye mer om denne sære, gode hesten som betyr så ubeskrivelig mye for meg, men jeg tror det holder nå 🙂
Klem Heidi & Grålle