Endelig på veien!

Så står endelig hestene på hengeren og vi er på vei sørover for å starte feltrittsesongen 2017! Vi denne gangen er meg, Jean og hestene. Nora er hos mamma og pappa. Tenkte at det var en grei avgjørelse da vi tok den, men akkurat nå føltes det ganske tomt 🙁

 Hun er litt i en mellomalder nå i forhold til å være med på stevner. Hun blir fort rastløs og er borte før vi rekker snu oss! Samt at 10 timer i bil blir veldig lenge for henne. Jean er veldig flink både som groom og fotograf når vi reiser rundt og med Nora løpende i beina (eller motsatt – ikke løpende i beina fordi hun har stukket av) hadde det blitt lite bilder! Til syvende og sist er det nok ikke en sånn tur som er mest spennende for henne heller så jeg prøver å trøste meg med at hun nok har det bedre hjemme denne turen her. Både til England og EM kommer mamma og pappa for å se på, så da kan hun fly med de og slippe de lange kjøreturene. Jeg er virkelig heldig som har så snille foreldre!

 Når man MÅ tørke et nyvasket dekken i stua fordi det MÅ være tørt når man reiser, og det lukter bedre i stua etter man tok inn dekkenet – er det på tide å vaske da kanskje? 🙂

Uansett, etter en langt kveld med pakking i går etter at helgens planer gikk i vasken og to timer søvn, var vi på veien 05.30 i dag.

 Kl 8 gikk båten fra Larvik og vi var fremme i Hirtshals litt før 12.

Egentlig ganske fine, de Superspeed båtene. Det går kjapt og man kan sitte hele reisen i buffeen, nam 😀

Båtturen er bare 3 timer og 45 minutter så på denne overfarter trenger vi ikke se til hestene underveis som vi gjør på lengre turer. Ulempen med å reise ut av Norge til sjøs og ikke ved for eksempel Svinesund, er at man må innom tollen både i Larvik og i Hirtshals, uten at det egentlig gjør så veldig mye 🙂

Så nå er de bare å rulle de siste 560km fra Hirtshals og ned til Luhmühlen. Veiene er supre så det går ganske fort. Eller, fort og fort, så fort det kan gå å kjøre 560km 😛

I Tyskland er det forresten lov å kjøre 100km/t med henger i motsetning til de 80km/t her i Norge så det og hjelper litt.

Vi er tre Norske ryttere som er på tur denne gangen, meg, Hans og Ellen Kristina. Samme gjeng som stilte lag i Nations Cup i Boekelo oktober. Når man reiser så mye som vi har gjort de siste årene, og planlegger å gjøre de neste årene, er det sosiale en viktig del av det. Og vi er heldige, for bedre gjeng å reise rundt med skal man lete lenge etter!

Stevnet i Luhmühlen er en endags CIC2*, noe det egentlig ikke er så mange av i motsetning til to- og tre dagers stevnene. Men en fin måte å starte sesongen, noe flere syntes da det ikke er mangel på kjente navn på startlistene i år heller!

Selve stevnet er på onsdag, så de første dagene blir det trening.

Lørdag og søndag terreng, mandag sprang og tirsdag dressur. Jeg har fortsatt ikke fått hoppet eller ridd igjennom dressurprogrammet utendørs i år og første gangen jeg gjør det kan Grålle være litt spent så for meg er det viktig å få gjort det før stevnet.

Glade hester for litt grønt gress på transportpause i Danmark!

Nei, nå er det godt å endelig være på veien!

Klem Heidi

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *