Kondisjontrening av Hest – når, hvor og hvordan

Det var året jeg hadde et mål om at vi skulle debutere internasjonalt jeg begynte å tenke at » Nå må vi sikkert begynne å trene kondisjon og!» så jeg tok på terrengsalen og terrengklokka, for klokke måtte man ha hadde jeg hørt, og fant nærmeste jorde med bra underlag. Intervalltrening var bra hadde jeg også hørt.

Men noe mer visste jeg ikke, så det ble prøv og feil.

Så jeg varmet opp. galopperte 3 minutter, skrittet 3 minutter og gjentok dette to ganger til. Den neste uken var hesten så stiv at den knapt kunne kalles ridehest.

Jeg prøvde å spørre litt rundt, men det var egentlig ingen som kunne gi meg noe godt svar på hvordan man egentlig skulle galopptrene.

På hvilket nivå bør jeg egentlig begynne å ha egne kondisjonsøkter? Hvor ofte bør jeg gjøre det? Hvor bør jeg gjøre det og aller mest hvordan gjør jeg dette?

Lite visste jeg da om hvor mye dette temaet skulle komme til å interessere meg senere.

Og den personen som skulle introdusere meg for den verdenen ble svensk OL rytter Viktoria Carlerbäck som hadde skrevet oppgave om dette i forbindelse med sin trenerutdanning.

En hest har en hvilepuls på ca. 26-40 slag i minuttet, mens makspuls er rundt 220-240 slag/min. For å få en effektiv økt kreves det at hestens puls nærmer seg 200 og for å klare dette kreves et visst tempo over en viss tid.

Laktat er det samme som melkesyre og måles i millimol pr liter blod (mmol/l). Ved ca 4 mmol/l begynner hesten å kjenne en viss trøtthet, den vi kaller melkesyre. Jo høyere laktatverdi hesten har, jo mer sliten er den. Ved en puls på 200 vil hesten ha et laktatnivå på ca. 10.

Med rett trening kan denne terskelen flyttes og det er det vi ønsker å oppnå med kondisjonstreningen vår. Det vil si at samme type arbeid gir lavere puls og laktatverdi enn før.

For å klare dette må vi ha hesten opp i en puls på i underkant av 200. Først da vil treningen ha noen effekt på kondisjon/laktat. Alt over dette vil igjen kun gi unødvendig melkesyre samtidig som hesten fortere får skader når den er sliten.

Så, hvilken puls har egentlig hesten min når jeg trener?

Vi mennesker kjenner jo selv når vi begynner å bli slitne og melkesyra kommer snikende. Hester viser ofte ikke dette, og hva hestens puls underveis i trenigen er vil jeg si er «umulig» å gjette om du ikke er veldig rutinert og kjenner hesten din godt.

Med en pulsmåler derimot er det utrolig enkelt!

En pulsmåler til hest har to elektroder, en som puttes under gjorden på den ene siden nedenfor salen, og en som puttes under salen ved siden av manken på den andre siden.

Så har du selv en klokke på armen som til enhver tid forteller hva hestens puls er.

Disse målerne koster fort et par tusen i Norge, selv kjøpte jeg min på Amazon.com til rundt 650kr inkludert frakt og moms/toll, så det trenger ikke være dyrt!

Har du allerede en ok Polar pulsklokke tipper jeg at det holder å kun kjøpe elektrodene til hesten og de koster ikke mange hundrelappene.

En pulsmåler vil også fort gi deg en indikasjon på om noe er galt med hesten. Om hesten for eksempel er syk vil pulsen gjerne stige til godt over det som er normal hvilepuls når du legger på salen.

Hvordan

Jeg begynner en økt med å varme opp normalt/godt. Så er jeg så heldig at jeg har en perfekt bakke rett i nærheten hjemme som jeg bruker. Denne er 950 meter lang og begynner slakt stigende før det blir brattere mot slutten.

Ved å ri i et tempo på drøyt 600 meter/min oppnår Grålle en puls på 200 etter ca 850 meter, mens Melle når det noe fortere etter ca 750 meter. Jeg holder denne pulsen i ca. 10 sekunder før jeg gir meg. Det vil si at på Grålle som har såpass god grunnkondisjon er et intervall kun drøyt 1,5 minutt og jeg rir aldri mer enn to intervaller.

I begynnelsen av sesongen når jeg kanskje en puls på Grålle på 200 etter 750 meter, mens i slutten av sesongen må jeg galoppere 950meter før jeg når det. Merk at dette er i ganske bratt bakke, så det er harde meter.

Siden jeg rir i en bakke, blir det naturlig å skritte ned bakken og deretter gå rett på neste intervall. Dersom man har et langt strekke og ikke må dette er det viktig at hesten kommer ned i 100 i puls før man tar neste intervall.

Jo bedre trent hesten er, jo fortere vil pulsen synke.

Husk å skritte hesten godt etter en galoppøkt og kjøl gjerne ned beina også.

Bilderesultat for pulsmåler hest

 

Hvor

Galopparbeid kan i utgangspunktet gjøres overalt hvor du har et uavbrutt strekke på 1 – 2 km avhengig av hvor mye helling det er. Det er også viktig at underlaget er bra!

Selv foretrekker jeg steder hvor det begynner ganske slakt og blir brattere mot slutten så hesten kommer opp i riktig puls.

Videre syntes jeg det er viktig å tenke på at det ikke er trafikk på stedet, hverken av biler, turgåere eller annet. Da risikerer du å måtte stoppe opp og det er ikke ønskelig.

Når og hvor ofte

I utgangspunktet er det nok inget poeng å begynne målrettet kondisjonstrening før hesten skal opp å gå de lange, internasjonale klassene, altså CCI fom. 1*, men det forventes da at hesten har en viss form for grunnkondisjon inne allerede.

Min kondisjonstrening går i perioder og tilpasses frem mot konkurransene jeg skal ri.

For eksempel begynte jeg min sesong med en CIC2* i Luhmuhlen i mars, som ikke bør ta så mye av Gråle som gikk CCI3* i oktober og har en svært god grunnkondisjon. Så da begynte jeg med en økt pr uke fra slutten av februar. De første tre ukene red jeg kun et intervall, mens de siste to før stevnet red jeg to intervaller.

I England i mai red jeg også kun korte klasser og fortsatte derfor med to intervaller en dag pr uke i april før jeg reiste dit.

Opp mot EM er det en dag pr uke nå, mens jeg gradvis de neste ukene kommer til å øke det til hver 6. dag, så hver 5. og til slutt hver 4. dag de siste ukene.

Siste galoppjobben jeg gjør er gjerne en av dagene rett før jeg reiser på stevne, dvs. ca. en uke før terrengdagen på stevnet.

I ettertid er dette et tema jeg har diskutert mye med mange andre ryttere som rir på høyt nivå og det virker som om det gjøres ganske likt. Noen mener at tre intervaller er bedre, mens andre mener at man uansett ikke får noe utbytte av det tredje intervallet.

Det som har overrasket meg mest med denne læringen er hvor utrolig lett det er å gjøre det feil og hvor mye det sliter på hesten unødvendig om man ikke får den høyt nok i puls og dermed heller ingen effekt av treningen kondisjonsmessig. Samtidig hvor lite som skal til før man rir hesten for hardt og øker risikoen for skader betraktelig, dette gjelder også ved helt vanlig turridning.

Og aller mest, hvor utrolig lett og raskt det er å gjøre det riktig bare man vet hvordan!!

Jeg mener ikke at hver en turrytter bør gå og kjøpe seg en pulsmåler for å kunne ta en galopp på tur, men dersom man får muligheten til å låne en en gang er det noe jeg anbefaler sterkt! Bare ved å prøve det en gang får man en ide om hvor hesten ligger i puls og det er utrolig nyttig og etter min mening, ganske kult 🙂

Lykke til med kondisjonstreningen! 😀

Klem Heidi

 

 

 

 

 

Bli med i samtalen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *