EM del 2

 

Fredag ble det en rolig dag på Grålle og jeg hadde sett for meg det samme for meg selv også, men det er rart med det når man er på stevner, dagene bare løper av gårde! Ellen skulle ri kl 11 og Hans litt før 15 så å se de var første prioritering denne dagen for så å gå terrengbanen noen ganger i mellom.

Ellen red sin absolutt beste 3* dressur til samme poengsum som meg selv, veldig hyggelig for jeg vet at hun også har jobbet hardt for dette!

Så ble det en runde på terrengbanen med Piia før Hans skulle ri. Han red en dressur med mye som var veldig bra og noen klikker og lå ikke overraskende noe forran meg og Ellen etter dressuren. Laget omtrent sist, men da dette er vår definitivt dårligste gren var det ingen overraskelse..

Så ble det en runde rundt terrengbanen med Johan før det ble middag og tidlig i seng for å jobbe med den vanskelige banen mentalt.

Banen var 5700 meter, hadde en optimaltid på 10 minutter, og hadde 30 hinder, dvs drøyt 40 sprang.

Lørdag kl 11 gikk første startende ut av startboksen og alle landene satt rundt skjermene i målområdet for å se hvordan de forskjellige linjene reds. Og det ble fort slått fast at dette ikke kom til å bli noen dressurkonkuranse og at banen var akkurat så vanskelig som mange hadde trodd. Jeg rakk å se på noen av de første før jeg måtte gå og begynne å varme opp som første Norske ut. Vi var allerede da enige om at jeg skulle ri alternativ på 8 b, en linje med en veldig smal trippelbrush oppe på en bakketopp som ingen til da hadde greid..

Vi varmet opp og det kjentes bra, han kunne vært mer på hugget, men det er jo Grålle sjeldent så det er ingen overraskelse. Så bar det i vei ut av startboksen.. Grålle var defintivt klar for oppgavene og vi kom på banens første utfordring 4 a b c akkurat som jeg hadde planlagt. Fint på a, 3 steg til b, men jeg så allerede etter første av de tre stegene at det ikke var noen linje fra b til c og at det kom til å bli «umulig». Vi kom over b, men med vinkelen jeg traff c er var det ingen mulighet for Grålle å hverken forstå at han skulle hoppe der, eller å faktisk gjøre det om han hadde skjønt det..

Så vi hoppet c på nytt og fortsatte. For meg som så skjeldent har feil på hinder i terrenget er det en utrolig stor motivasjonsknekk å få det så tidlig i banen. Men jeg var flink, la det bak meg og fokuserte på resten av banen og alle de resterende utfordringene, vi er tross alt et lag så alt teller!

Resten av banen fløt supert og alle linjer gikk faktisk akkurat som planlagt! Grålle ble litt tom mot slutten av banen og med stoppet så dro tidsfeilene på.

 

Jeg har i sommer valgt å ikke ri stevner av den grunnen at Grålle ofte legger mer energi i terrenget når det er en stund siden sist. I England, etter vinterhvilen var han skikkelig på hugget og hadde blant de raskeste rundene på begge stevnene og jeg hadde håpet han hadde lyst å løpe nå og. Men nei.. Og det er veldig rart.. Jeg og Grålle har ofte noe tidsfeil, men ikke mye – bortsett fra i Strzegom! Hver eneste gang!! Selv når jeg red CCI2* der.. Han syntes av en eller annen grunn den banen er kjedelig og om man ber han gå fortere, ja så gjør han det bare ikke. Grålle gjør det Grålle vil 🙂

Men jeg forstår han, det blir for flatt og åpent, han liker bedre kupert terreng hvor man ikke vet helt hva som kommer rundt neste sving 🙂

Så jeg kan garantere at det ikke blir flere Strzegom stevner på Grålle på en stund, til tross for at det er en fantastisk stevneplass!

Hinder 4 sovner jeg fortsatt til om kveldene… Aldri før har jeg opplevd at selv om jeg kommer inn som planlagt på en linje, blir det helt annerledes enn jeg tror.. Men etter å ha sett mye på de andre som har ridd der og konkludert med at selv de aller fleste som klarte det heller ikke så spesielt bra ut kan jeg vel leve med det.. I hvert fall nesten 😉

For Ellen stemte ikke ting helt denne dagen så laget gikk dessverre ut. Hans som hadde den fordelen å ri sist og hadde sett en del, var lur og valgte alternativene på 4 og 8 og fikk en fin feilfri runde! Imponerende med bare drøyt 15 sekunder over tiden 🙂

                Grålle over 4c

Søndag morgene var det ny vet sjekk og både Grålle og Leopold var friske etter de drøye 10 minuttene ute i terrenget dagen før.

På oppvarmingen til sprangen kjentes Grålle veldig myk og fin ut, men når vi kom inn på banen mistet han litt energien og vi rev tre hinder.. Vi har aldri noen gang revet tre hinder tidligere så det var skuffende, men nå har vi sjeldent ridd så hardt terreng heller så om jeg lærer meg å ri bedre blir det nok bra dette og selv om Grålle er litt slapp!

En ting jeg aldri slutter å imponere meg over på dette nivået er hvor utrolig gode de beste er på å ri sprang! De er alltid feilfri! Og det er ikke sånn at de hestene tilfeldigvis er så forsiktige, nei, det er fordi rytterene er så utrlig gode til å ri de! Et klart mål for min egen del i fremtiden!

 

Til slutt endte vi 40 av 77 starter, så midt på listen.. Totalt er jeg jo fornøyd med det som mesterskapdebut, det må jeg si.. Selv om jeg ikke helt klarer å slippe hinder 4 i terrrenget og helst skulle vært foruten et riv eller to på sprangbanen 🙂

Så gikk turen hjem, og for en hjemkomst! I stallen hadde de ryddet og ordnet og fikset en del ting jeg skulle ha gjort for lenge siden! Som sagt før, jeg har bare verdens beste oppstalører!!!

Så nå blir det noen fortjente uker med helt fri på beite for Grålle sin del, men Melle endelig skal få fult fokus og ut og gå en del stevner igjen!

Nøyaktig hva planen for Grålle er, er ikke sikker enda, men jeg kan i hvert fall røpe at sesongen hans ikke er helt over og at det blir et stevne og en reise til i oktober! 😀

I helgen skal Melle i farta og i mangel på andre klasser i Norge og Sverige denne helgen skal hun få gå en 90cm klasse på Blixland mest for å komme seg ut å gå et stevne. Det blir gøy!

Klem Heidi

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *