Oppturer og nedturer

Terrengdag i Boekelo… Den avgjørende dagen.. Også i dag regnet det – mer eller mindre konstant..

Vi skulle ut først 12.44, men jeg var i stallen tidlig og hadde alt klart så jeg kunne bruke tiden fra det startet 9.30 til å se på så mange som mulig før meg. Først virket ting veldig greit, men så begynte problemene å komme. Mest avgjørende var 8 b og c, men ellers ble det mye feil jevnt over i banen. Og tiden skulle, som jeg trodde, vise seg å bli svært vanskelig å klare! Veldig få var under 20 sekunder over tiden – og kun en klarte den faktisk. Verdens raskeste rytter, Chris Burton. Imponerer meg hvordan han gjør det, for det ser aldri fort ut når han rir… Og det er ikke fordi han har raskere hester enn resten, han er bare bedre..

Så var det vår tur… Underlaget på oppvarmingen var visse steder ekstremt tungt og dypt og jeg begrenset hoppingen så mye jeg kunne.

Ut av startboksen kjente jeg fort at underlaget på selve banen var et helt annet og ikke noe problem å ri på. Og Grålle likte det og var med! På 2.minutt lå vi faktisk godt foran tiden. Deretter var det gjennom skogen og inn på den første store utfordringen, kanskje banens vanskeligste. 8 a b c.

Jeg vet at en av mine feil kan være at jeg kommer for fort inn på linjer fordi Grålle er litt tung å bremse og jeg for sen med å ta han opp, så jeg var veldig bevist på dette nå og greide å få han tilbake nok før hinder a. Allikevel kom jeg feil på a med resultatet at vi fikk et dårlig sprang og distansen ble helt feil til b som vi da ikke greide.. Kun min feil. Rett og slett for dårlig ridning..

Red på igjen og hadde da egentlig bestemt meg for å ri rundt å ta alternativ på c siden det hadde vært mye feil der og, men jeg så fort at jeg traff b veldig bra denne gangen og kjørte på den direkte ruten rett på c. Grålle var super!

Deretter var det en ny tur igjennom skogen og til det store vannhinderet. Her var jeg sikker på min rute, men var blitt litt i tvil over at mer eller mindre alle andre valgte en annen, noe lenger og lettere rute.

Men shit heller, feilfri var jeg ikke lenger uansett så vi gikk den direkte ruten. Om han er noe skeptisk til vann ville jeg fort få vite det her, med den distansen inn til et så sort nedsprang. Grålle var helt super! Nok en gang!

Vi cruiset gjennom vannet og resten av banen lett som en lek! Vi endte et drøyt minutt over tiden med det stoppet, men etter hinder 8 valgte jeg å ikke pushe han på tiden og heller ha en litt freshere hest i mål siden tidfeil nå ikke hadde noen betydning uansett.

Og det hadde jeg! Nok en gang hadde Grålle kun 72 i puls kort etter målgang da han ble sjekket av veterinær! «Impressive, this must be a Diesel» sa veterinæren 🙂

Så hva er konklusjonen? Ja, det ER kjipt å ikke ha feilfritt terreng på hinder! Jeg har blitt litt bortskjemt med det de siste årene, men må nok innse at det på dette nivået ikke er det, ikke for noen, selv ikke de beste i verden. Selv de minste feil eller avgjørelser påvirker. Alt MÅ stemme for at man skal klare det!

Så ja, det ER kjipt, men samtidig er det så utrolig mye som er så bra at jeg ikke klarer å ikke glede meg over det! Vi gjør så mye bra sprang og leker igjennom så mange linjer som er så vanskelige! Dette er faktisk en av de størte CCI*** som er 🙂

Ettermiddagen gikk til ising og leiing og det er en fantastisk følelse når du kan trave opp hesten på asfalt etter nok en CCI*** og den er helt super!

Nå er det snart tid for middag og en ny sjekk av Grålle for å være helt sikker på at han er klar til morgendagens veterinærsjekk kl 9 og sprang ca kl 12!

Klem Heidi og Grålle

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *