Motivasjon

De siste ukene har egentlig ruslet av gårde uten at det har skjedd så veldig mye spennende.

Melle har vært fult i gang noen uker og vi har rukket å ha noen veldig fine sprangtreninger for Hauke!

Grålle ble satt rolig i gang igjen forrige uke og ris gradvis opp til å være i ganske normalt trening om et par uker igjen, men så langt kjennes det bra. Han er myk og fin i kroppen og virker fornøyd med å være i gang.

Høsten har definitivt truffet oss på sitt hardeste og kan vel ganske snart kalles vinter. Det meste av fargene ute er borte og igjen er mørket..

Og jeg må innrømme at det til tider er tungt å dra seg ut for å trene to hester i mørket etter kl 20..

En av hverdagene jeg faktisk kommer meg ut i lyset er fredagene! Da jobber jeg kort dag og har ettermiddagen til å trene. Så på fredag gledet jeg meg til å komme meg hjem og ut med begge hestene i det fine været. I det jeg kjørte inn på gårdsplassen hjemme begynte det å regne og før jeg hadde rukket å sale på Grålle høljet det ned – og var 2 grader…

Etter en runde neglsprett og fult klesskift var det Melles tur. Da hadde det gått over i sludd og før jeg var ferdig – snø.

En av tingene som motiverer meg til å trene hver dag er neste mål – for meg er det ofte neste stevne, men det kan også være neste trening. Jeg må ha noe konkret å trene på og mot.

Ikke at jeg ikke har nok å trene på nå, for det er så utrolig mye som må og skal bli bedre, men å trene på et dressurprogram jeg skal ri i April føles langt borte akkurat nå.

Min løsning på dette igjennom vinteren har vært å ri sprang og dressurstevner. For meg er det helt supre delmål og gjør at motivasjonen holder seg oppe igjennom en denne lange, kalde årstiden. Om sommeren går det jo av seg selv med reiser, stevner og lange dager med mye lys.

Desember er en måned jeg er veldig glad i, mest på grunn av julen, men det påvirker liksom hele måneden med mye følelser og forventninger. Med en gang vi bikker ut i februar begynner i hvert fall dagene å lysere og man merker tydelig at våren, og neste sesong er i anmarsj, men November og Januar er måneder jeg ikke er kjempefan av.

Hestene har jo hatt ferie og på vei i gang så det har ikke blitt mulighet for noen stevner enda.

Samtidig gjør dette at det har blitt tid til å være litt hjemme og tid til både venner og familie og det tror jeg er sunt etter en lang og intensiv sesong.

Resultatet av å ri i sludd på fredag var at snøen som kom faktisk la seg hjemme og vi har hatt en fantastisk fin helg! Ikke kaldt, ikke leire og lyst og fint!

Lørdag kveld gikk jeg ned for å slukke hos hestene i 21 tiden og da var det så stille og fint ute at Grålle fikk på seg hodelaget og vi tok en barbakktur under stjernehimmelen på jordene rundt gården. Det er øyeblikk som dette som gjør at jeg føler jeg lever og innser hvor heldig jeg er som har så mye <3

Klem Heidi

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *