Nedtellingen har begynt

Uansett hva slags bilde jeg tar om dagen er det en ting som går igjen… Det er hvitt. Hvitt hvitt hvitt – snø overalt. Ikke akkurat noen kjempeoverraskelse til at vi er midt i Januar og mye heller det enn leire eller barfrost!

Det går mot lysere tider, men er ikke akkurat veldig merkbart enda.

Så når det nå gikk opp for meg at om 10 uker er vi faktisk på vei mot Luhmühlen for å starte feltritt sesongen føles det nesten for godt til å være sant! 10 uker er ikke mye! Og etter det er det jo på en måte sommer.. Eller ihverfall vår.

Og hadde forholdene vært som i helgen hadde det ikke vært mye å klage på med vinteren.

Når ridebanen er som dette gjør det ikke mye å ikke ha ridehus:

Men så er det sånn at når jeg skal ri på hverdagene, oftest etter kl 20 så oppleves det ikke som på bildet over. Heller mer som dette:

Pluss vind.

Så selv om underlaget gjerne er like bra, er det veldig deilig å komme inn og trene i ridehus kveldstid!

I går red jeg og Grålle dressur for Lillian og det var like inspirerende og motiverende som alltid! Hesten fungerte bra, kroppen min fungerer bedre og selv byttet vi har slitt så mye med var rent!

En annen ting som er endret i reglementet fra 2018 er at dressuren teller ca 30% mindre. I utgangspunktet en stor fordel for meg siden det er det vi har vært dårligst på. Så om vi i år, som i fjor, klarer å heve oss gjennomsnittlig 2-3% i tillegg hadde det vært gøy!

Jeg føler ihvertfall at vi er på rett vei og at potensialet er der hos hesten er det ikke tvil om. Så da er det meg igjen.. Og jeg skal nok klare det jeg og, jeg må bare jobbe videre 🙂

Til jul fikk Nora seg en elektrisk Land Rover. Utrolig søtt og den sklir jo rett i i bilparken vår med en Land Cruiser og en Pajero fra før, dog er det ikke noe tvil om at det ikke var med vinterdekk på denne 😉

Nora har de siste 6mnd vært veldig opptatt av å ri «koniransse» på «jiiiidebanen» så når hun rir er det der. «må ji på jiiiibanen!» Konseptet konkurranse har hun vel ikke helt forstått, men hun synes nå det er moro! Både å ri alene og sammen med mamma.

Så til sommeren får vi vel finne noen bomklasser hun kan få ri og, om hun fortsatt har lyst når den tid kommer.

Legger til slutt ved et elendig bilde, men med en fantastisk hest foran en utrolig fin himmel!

Klem Heidi

Detta inlägg är publisert i Hverdag og trening. Skapa ett bokmärke

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *