Mitt tidligere liv som westernrytter i USA

Og jo, det er faktisk sant! Etter de forrige ukers negative innlegg med salget av Melle og og avlyst sesongstart har jeg funnet frem et morsomt minne!

Da jeg var 17år reiste jeg til USA for å studere. Hovedsakelig fordi jeg ønsket å bli god i Engelsk, men jeg har også alltid vært eventyrlysten og åpen for nye og spennende ting! I USA bodde jeg hos en fantastisk familie i Michigan, og ja, de hadde hester!

I USA – i hvert fall der jeg bodde – var ridningen på hobby nivå helt annerledes enn hjemme. Jeg var på den tiden akkurat ferdig med ponnitiden og visste at det var feltritt jeg ville drive med.

I Michigan var det eneste de forbandt med feltritt The Kentucky Rolex. Så noe sted å ri feltritt på der, eller hester å gjøre det med, var det lite av.

Men jeg var mer enn fornøyd bare med å ha hester og lykken var komplett når det i tillegg var hester jeg kunne konkurrere med. I familien min hadde jeg to «søstre», Ashley og Lindsay, som begge konkurrerte aktivt både Western og Hunt Seat.

Hva Western var hadde jeg jo en ide om, mens Hunt Seat måtte jeg google litt før jeg skjønte.

Hunt Seat er ridning i engelsk sal/sprangsal hvor du ønsker at hesten skal gå i en lang og dyp form og jevne gangarter.

I western ønsket man også denne dype formen, men gangartene skulle være mye saktere. Og ikke undervurder dette, for å få en hest til å galoppere så sakte, med hodet ned og ryggen opp, med en hånd på lange tøyler er neimen ikke lett.

En typisk stevnedag varte absolutt hele dagen og man kunne gjerne ri ti klasser på en dag. Det høres mye ut, men hver klasse varte ofte ikke mer enn 5 minutter.

 På lange dager var trailer med living et must! Som alt annet i USA var disse også MYE større enn de hengerne vi har hjemme.

I de vanligste klassene red hele klassen (normalt rundt 8-10stk) rundt på banen, mens to-tre dommere sto i midten og sa hva vi skulle gjøre. Walk, Tror, Canter, change rain etc. Etter omtrent 5 minutter ble vi stilt opp på en linje hvor de kåret de fem beste som fikk premie.

I både hunt seat og western var det både en pleasure og en equitation klasse. I Pleasure klassen så de kun på hesten, mens i equitation så de på rytteren. Så bare der var det fire klasser.

Så red jeg gjerne en Hunt klasse hvor vi egentlig gjorde akkurat det samme, men hoppet to små kryss til slutt.

Dagen begynte ofte med Halter og Showmanship. I halter viste du bare frem hesten i grime og dommerne vurderte ut ifra eksteriør. Kan ikke huske at vi engang leide de rundt, vi sto kun på en linje. I Showmanship var det stort sett det samme, men her leide vi de i skritt og trav og.

Andre klasser jeg red på disse stevnene var Trail, over stokker, gjennom porter, rygge mellom bommer etc. Ganske gøy!

Og de morsomste klassene på slutten av dagen: Klassene med fart som barrel race og flag race!

Og ja, dette var moro!

Og tro det eller ei, jeg har faktisk vunnet et barrel race!! Faktisk så ble det totalt veldig mye premier på disse stevnene, men hvor de er blitt av akkurat nå kom jeg ikke på i dag tidlig 🙂

Og for dere som kan litt om dette, dette er 15 år siden og jeg har ikke gjort det siden det så hukommelsen er nok noe svekket. Det er derfor veldig godt mulig at noe av faktaene jeg skriver er feil og i så fall beklager jeg det!

Og stakkars quarteren Goldie som ble lånt ut til en ung og dum feltrittrytter et år… Jeg kunne jo ikke la vær å hoppe selv om hun ikke var spranghest så i løpet av året lærte hun litt om det og 🙂

En annen ting som er gjennomgående i dette innlegget.. Dette er 15 år siden og kulturen for hjelm og sikkerhet der borte da var en helt annen enn den er her hjemme. Du hadde ikke funnet meg som på bildet over hjemme i dag, hverken sikkerhets- eller forhåpentligvis ridemessig 😉

En stor opplevelse mens jeg var i USA var at jeg med familien min der kjørte ned for å se på Kentucky Rolex CCI****!

En stor opplevelse! Lite visste jeg den gang om at jeg 15 år senere skulle være så nær dette nivået selv..

Og når jeg ser på kvaliteten på bildene må jeg innrømme at jeg føler meg gammel! Litt som når jeg lo av mammas svart hvitt bilder kan jeg se for meg at Nora syntes disse er slitne og blasse.

En annen ting vi var på var the All American Quarter Horse Congress i Ohio, kjent for å være verdens største Horseshow for kun en rase! Det varer i tre uker, har 17 000 starter med totalt 6000 hester! Også veldig moro!

Et tilfeldig utklipp av bilder på google, bare for å gi et inntrykk av hva dette faktisk er!

Jeg kunne nok ikke drevet med dette istedenfor feltritt, men det var utrolig moro! Jeg er veldig glad jeg har fått oppleve dette livet også og jeg gjør det gjerne igjen om muligheten byr seg 🙂

God helg!

Klem Heidi

 Graduation – et klassisk bilde jeg bare måtte ta med!     

Detta inlägg är publisert i Om meg. Skapa ett bokmärke

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *