For en sesongstart!

Foto: Equine Sport Photography

Terrengdag.. Som alltid er stemningen litt annerledes i stallen. Jeg husker veldig godt den dagen jeg debuterte 3*, det var på akkurat dette stevnet for to år siden. Terrenget skulle ikke gå får kl 16 på ettermiddagen og det er veldig lenge å vente når man er så nervøs.

Heldigvis merker også jeg at jeg har blitt mye mer rutinert og å vente til kl. 15 med å ri denne gangen gjør meg nesten bare mere rastløs enn noe annet. Og det er en god følelse!

Venting i stallen før terrenget…

Fokus på oppvarmingen… Foto Lars Losvik

Og også på Grålle merker jeg at det har gått nok et år.. Han har alltid vært en fornuftig hest. Aldri redd, men fornuftig og han liker å vite og se hva det er han hopper før han gjør det. Er det en stor grøft eller et stort nedsprang i vann titter han litt på det, som for å sjekke at det er ok, før han hopper. Ikke noe man ser om man ikke vet det, kun en brøkdel av et sekund.

Jeg planlegger derfor alltid steg på linjer uti fra hva slags type hinder det er. For eksempel vet jeg at han ikke flyr inn på en linje i vann eller med en stor grøft.

Denne gangen kom den første linjen på hinder 7A og B, en ganske real grøft til en smal. Avstanden var drøyt 18 meter og med så brede hinder skulle det blitt normalt kort på 4 steg. Jeg traff bra inn, men Grålle hadde andre tanker enn jeg hadde forutsett og dro avgårde over grøften. Ikke et millisekund til å evaluere den engang. Så da ble det 3 steg, men det gjør ingenting, for vi red det bra og så sparte vi litt tid i tillegg.

Grålle flyr inn på 7A

Når vi kom til det første vannet merket jeg også dette. Til tross for at vi går rett ut i 3* i år, tok han seg ingen tid til å se på hinderet eller vannet først. Han kaster seg bare i det med stor lyst. Han føltes bare så utrolig trygg og glad rundt hele banen og følelsen dette gir, gir en veldig god følelse for den kommende sesongen!

Og det aller morsomste, vi var 10 sekunder under tiden!

Et av målene i år er å klare å være stabilt raskere enn før. Vi har ofte vært raske, men når det passer som minst har vi et hav av tidsfeil. Jeg har tenkt mye på dette i vinter og prøver ut litt forskjellige ting i år for å forbedre dette.

Og denne gangen var det i hvert fall full klaff!

For første gang i 3* klarer vi oss uten et straffepoeng i både sprang og terreng og ender på dressurscoren vår som eneste i klassen. Og når man i tillegg ender på en fin 4.plass i sesongåpningen ble det rom for litt feiring på båten hjem 🙂 Veldig gøy og vår beste plassering internasjonalt så langt!

Så glade for dobbelt null i terrenget!

Det har vært en veldig hyggelig sesongstart, med en fin gjeng på tur! Jeg er redd de fleste går mer hver sine veier utover denne sesongen og at det videre blir mer å reise alene. Men sånn er det på dette nivået, man må ri de stevnene som passer for seg og ikke de alle andre rir fordi det er hyggelig. Samtidig får man hele tiden nye bekjentskaper utover landegrensene og å være på stevne er alltid sosialt og veldig trivelig!

Morgenkaffe med Finland! Foto Lars Losvik

En annen liten glede jeg må dele med dere!

De sier glede ikke kan kjøpes for penger, men før jeg reiste til Sopot gjorde jeg en liten investering på finn.no. Noe vi har tenkt på en stund, men aldri kommet så langt som å få tak i. En elektrisk, sammenleggbar sykkel! At en så «uviktig» ting skal gi så mye moro og nytte hadde jeg ikke drømt om!

Denne er helt fantastisk og jeg har enda til gode å finne en person som ikke må le første gang de prøver den. Den drar avgårde og jeg må innrømme at jeg til tider føler jeg har mindre kontroll på denne enn jeg har på Grålle i terrenget.

Og så går den rett under baggene i bagasjerommet når den er slått sammen! Kanskje de mest velbrukte 2700kr jeg har brukt!

Nå må vi bare ha en til så jeg og Jean har en hver når vi er på reise 😉

Materieller gleder – nytt stevneskap og sammenleggbar el sykkel!

En annen morsom ting i helgen er at vi hadde med oss junior rytter Emilie som greide å kvalifisere seg til junior EM og fikk en fin 2.plass i CCI*. Vi trenger flere up and coming så dette er veldig bra!

Vel hjemme har Grålle noen rolige dager, mens jeg funderer på veien videre… Vanligvis har jeg planene klare ganske tidlig, men der vi er nå er det så mange faktorer som spiller inn for hva vi gjør nå, samt at når det er snakk om CCI klasser kan man ikke bare si «ja takk, begge to».

Men en CCI klasse blir det i løpet av forsommeren, det er bare ikke helt spikret hvilken enda… Uansett hva vi velger er målene i år høye!

Avgjørelsen må tas denne uken, så stay tuned!

Klem Heidi

 

 

Detta inlägg är publisert i Konkurranse. Skapa ett bokmärke

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *