For en uke og for et resultat!

Ja, hva skal jeg si? Den siste uken har blitt en boble, både på godt og vondt. På vondt på den måten at jeg de første dagene slet med nett og fikk lagt ut lite og etter det må jeg innrømme at man går så inn i selve konkurransen at man glemmer at det finnes en verden utenfor det man selv gjør der og da.

Alle lykkeønskninger og gratulasjoner man har fått lest først i ettertid, men allikevel registrerer mens det pågår og er med å bidra til at man gir enda litt ekstra for å prestere.

Alle som tenker på oss og er med å dele det når det går så bra. Det betyr så utrolig mye, TUSEN TAKK!

 Fort gjort å glemme resten av verden når «alt» som betyr noe i livet er der der og da <3

For ja, denne helgen, eller uken, har vært helt fantastisk!

Alle rammer rundt dette stevnet var på plass og forholdene var helt optimale.

Grålle tok reisen fint og jeg er veldig glad jeg la inn en dag med beite for han i Paris för vi kom frem til Saumur.

Vel fremme var jeg første dagen så heldig å få hjelp av Chris Burton, som jeg var hos i England, både til å gå banen og å ri igjennom dressurprogrammet. Til vi red dressur kom også Piia og var med. Og det å ha to trenere som kjenner deg godt til å hjelpe deg sammen – og å lære av og dele erfaringer og tanker om en med hverandre – det skal man ikke undervurdere!!!

Grålle har jo ofte det med å bli tung på stevner og dressuren er gjerne uten større feil, men også totalt uten poeng… Etter litt diskusjoner og tanker etter denne treningen kom vi frem til hvordan vi skulle gjøre morgendagens dressur. Og for en forskjell! Grålle var som vanlig tung på oppvarmingen, men vi klarte å vekke han og jeg gikk «all inn» i programmet. Vi begynte med en midtlinje som i følge Piia var helt perfekt – til en 9er! Men da var han og så gira at han galopperte ut, og vi fikk 5… Men det var bare å smile av det og fortsette! Økningene, som vi begynner å få litt kontroll på, ble med taktfeil og galopp alle sammen, og etter at travdelen var ferdig lå vi an til et «katastrofalt» resultat. Men så i galoppen hvor vi unngikk feilene ´, bortsett fra et urent bytte – igjen – fikk vi faktisk betalt for den ekstra energien vi puttet inn i programmet! Og når siste halvdel av programmet er til nesten 68%, selv med en 4er, da vet man at man er på rett vei! Totalt fikk vi 62% med så mange underkjente øvelser og det er jammen ikke dårlig! Jeg både håper – og virkelig har tro på – at dette er noe som kan videreføres!

Lørdag var det terrengdag. Banen var som forventet ikke den letteste og ganske kupert over et stort areal.

Totalt 5700meter og optimaltid på 10 minutter

 Ja, dette ER tungt for hestene etter å ha løpt i 9,5 minutter!

Men dette har jeg vært forbedret på veldig lenge mentalt og det var aldri noe annet alternativ enn å reise hit og ri på tiden. Og jeg tror det gjør noe med en når man har bestemt seg for noe mentalt og ikke gir tankene rom for alternativer. Jovist kan ting skje, men som jeg sa før jeg dro hit «om jeg får feil i terrenget her er det fordi jeg har ridd for fort – for jeg skal ri på tiden». Jeg visste at hesten var i god nok form og er rask nok. Jeg måtte bare ri det. Og det gjorde vi og. Alt stemte på de ti lange minuttene rundt banen, en helt ufattelig opplevelse så fort jeg fikk igjen pulsen i mål!

Kun noen svært få klarte tiden og etter terrenget hadde vi avansert fra en 28 til en 8 plass…

Sprangen var jeg ikke helt fornøyd med i fjor og er en ting vi har hatt fokus på i vinter. Bytte av noe utstyr og litt andre ting i tillegg til treningen for at alt skulle våre optimale. Det fungerte i Sopot, og det fungerte nå!!

Dessverre var første hinder en hel mur med noen tynne plankebiter på toppen som datt bare du blåste på den og en av disse ramlet uten at jeg engang merket det.. Skjønner Grålle… ti minutter med hinder han «skal sneie» lørdag for deretter og få et hinder som så fast ut som første hinder i sprangen søndag? Det skal sies at veldig mange rev dette hinderet 😉 Så klart at litt skuffet blir man når man tror man har ridd i mål feilfritt og det står 4 feil der, men greit – Grålle hoppet helt supert! En fantastisk runde hvor alt stemte!

Som eneste skandinaviske har jeg jeg og Anna Freskgård fra Sverige hatt vår «Scandinavian Super Camp» sammen med våre team og det har vårt veldig bra! Både jeg og Anna var veldig fokuserte på å prestere dette stevnet og det gjør noe med en.

Anna endte på 3.plass og jeg på på 5… Ekstremt sterke resultater på en så gammel og meritert bane med så mye tradisjoner!

Vant gjorde for øvrig Chris og på 2. kom Sir Mark Todd! Ikke akkurat noe selskap man er flau over å være  øverst  på resultatlistene med! Det er verdens beste ryttere!

Som jeg sa har alt ligget til rette for dette resultatet i helgen. Piia har nok en gang vart en fantastisk støtte å ha med seg. Hun har kontroll på alt så det eneste jeg trenger å gjøre er å fokusere på å ri bra. Klokka har jeg knapt sett på i helgen. Jeg kan vanskelig forklare hvor viktig et godt støtteapparat er for et godt resultat og de var en stor del av det i helgen.

Takk Piia og takk Jean!!!

For en helg – for et resultat og aller mest – for en hest!!!

Vi reiser hjem med kvalifiseringer til alt vi vil gjøre i år og neste år – VM, EM, Badminton osv – uten at det i seg selv betyr at dette er stevner vi skal ri 🙂

Nå venter en måned fri for Grålle før nye, og enda større utfordringer venter! Gled dere!

Igjen, tusen takk til alle som følger oss og støtter oss – det betyr så mye!

Klem Heidi og Grålle <3

Saumur – en utrolig fin by!

Detta inlägg är publisert i Stevner. Skapa ett bokmärke

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *