Practice until perfect!

Practice until perfect, med andre ord – å aldri slutte å trene! 🙂 Den første uken i England har vært full av gode tips og bra trening! Og aller mest – vi har hatt flere treninger uten et eneste urent bytte noen vei!

Byttene har jeg jo snakket om utallige ganger de siste årene… I hele vinter var de bra, mens uken før vi dro til Sopot var det ene byttet vi har slitt med urent igjen… Jeg har tenkt at det kan være fordi vi har byttet og prøvd litt sko, og at det kan være litt av grunnen. Uansett var dette det første Chris tok tak i når vi kom hit. Han satte seg opp, prøvde seg frem på forskjellige måter og ba meg gjøre det likt. Suksess!

Så be til høyere makter om at det faktisk sitter nå! Vi har begynt å jobbe med 4* programmet som er i VM og der er det to galoppbytter hver vei og byttene teller da også dobbelt så mye.

I dag har vi hoppet bane. Som hjemme har det vært «ekstremt» varmt her og med over 30 grader og det gjør noe med både hest og rytter. Men tross varmen har Grålle jobbet fint og hoppet bra i dag!

Tidligere i uken red vi ut i åsene rundt gården. Vi er jo i «Surrey Hills Area of Outstanding Natural Beaty» så å ri ut i terrenget her er ikke vanskelig!

Stone circle rett ovenfor gården

En ting som er ekstremt viktig for meg, og alle som driver aktivt med hest etter min mening, er at man aldri brått endrer treningssystem. Jeg tror at det å ri fast i kupert terrenget en gang eller to pr uke er bra for hestene. Og med å ri i terrenget mener jeg ikke at hesten skal gå rundt på lange tøyler. Man kan fortsatt forvente at den skal jobbe med ryggen som om den går på banen og trene masse overganger osv. Det blir egentlig det samme arbeidet som på en ridebane, men ute i terrenget. Så selv om jeg nå har dratt til England for å trene intensivt endrer jeg ikke treningsmønsteret mitt. Han får fortsatt den samme mengden med trening i kupert terreng, likt antall dager fri og like manger dager sprang/dressur som han får hjemme. Forskjellen er at de øktene jeg rir på bane her har jeg alltid en flink person som hjelper meg. Og vi trener heller aldri mer enn normalt om det ikke er noe spesielt.

Å brått endre treningsmønster er en rask og sikker vei å dra på en hest skader.

Og det er en ting med å være inne i et så aktivt miljø som jeg er i nå. Man ser realiteten av hvor fort hester blir skadet. Hvor sikker man er på å ha en veldig god hest den ene dagen og dagen etter har man ikke det. Jeg har vært heldig som har kunne vært med på dette nivået så aktivt de siste årene uten skader. Ja, jeg fokuserer veldig(!) mye på det i det daglige hjemme, både måten jeg trener på og måten jeg har hest på, men man skal også unngå uflaks.

I ettermiddag kom det regn her for første gang siden mai! Og det trengs her og som hjemme, alt er brunt…

Så nå krysser vi fingrene for regn hjemme i helgen og! Vi trenger det i hvert fall desperat på gården! For har vi allerede innsett at vi har alt fôr lite av til vinteren, men om noe kan reddes hjelper alt! Så værguder, please!

Om noen dager skal jeg fortelle om neste helgs stevne! Bakken her er så hard at det omtrent er umulig å trene terreng og arrangere stevner, men vi håper at den blir pigget opp og lufta godt så forholdene blir bra i Gatcombe 🙂

Fortsatt god sommer!

Klem Heidi

Detta inlägg är publisert i Hverdag og trening, Stevner. Skapa ett bokmärke

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *