Gatcombe og en lang hjemreise

Etter noen hektiske dager som ikke har gått som planlagt er jeg endelig tilbake på nett!

Søndag morgen pakket vi oss ut av hotellet i Stroud og gjorde oss klare for morgenens sprangprøve. Som så ofte i England gikk sprangen på gress og underlaget er verken plant eller uten ujevnheter noe som gjør det vanskelig.

Med god hjelp fra Chris og Tim Price til å gå banen var det få feilfrie når det ble vår tur. Sprangen har vi fokusert mye på i vinter etter at den ikke var så bra i fjor og i gjengjeld har det så langt vært veldig bra i år. Gress har dog aldri vært vår spesialitet, men nå satt også det! En super feilfri runde godt innenfor tiden!

Siden det som forventet ble mye feil i hopningen avanserte jeg en god del på listene etter dressuren og var bestemt på å gi alt i terrenget. Som jeg har nevnt før er det jo svært kupert og bratt her og det er aldri noen som klarer tiden i 3*. Så jeg skulle ri fort, og det vet jeg at jeg kan. Og vi begynte bra. Etter hinder 3 var det blant annet en ekstremt bratt bakke ned, så bratt at det ikke gikk å gå til fots, kun løpe, og jeg trodde ikke jeg ville ligge på tiden her.  Men på andre minutt lå jeg på tiden og vi ga på videre. Så midt i banen var den en 180 graders sving tilbake på en linje. En ganske enkel linje, selv til 3* å være. Jeg la svingen tett for å spare tid og vinkelen på første hinder ble helt feil. Jeg prøvde på de få stegene jeg hadde til hinder b å ri tilbake og få ny anridning, men det gikk ikke og vi måtte legge en volte og ta det på nytt. Resten av banen, hvor de faktiske vanskelige linjene kom gikk som en lek. Grålle elsket bakkene og var selv til min store overraskelse knapt sliten i mål!

Men med volten jeg måtte legge på linjen midt i banen var skaden skjedd og vi kunne reise hjem med spørsmålet om «HVORFOR skjedde dette?» istedenfor premie denne gangen.

Og jo, svaret er enkelt. Jeg red for dårlig. Jeg planla svingen for dårlig og jeg la meg alt for mye inn for å spare tid uten å tenkte på konsekvensene. Det svir og preger helheten for helgens resultat. Dette til tross for at hadde jeg gjort disse 4 sekundene annerledes hadde det faktisk vært et veldig bra resultat. Men sånn er sporten og det er jo det vi liker med den!

Jeg prøvde også et nytt bitt i helgen. Tidligere har jeg alltid ridd på trinse, men når de veldig vankelig linjene kommer (3*+/4*/mesterskap) må jeg kunne ta han opp raskere for å spare tid og jeg valgte derfor å teste en babypelham. Ikke noe veldig sterkt bitt på måten jeg brukte det, men effekten ble alt for mye. Jeg er vant til å ha mye hest i hendene, mens nå stoppet han opp om jeg tok i tøylene. Det var også litt dette som skjedde på den ene linjen vi ikke greide. Han mistet all galopp når jeg prøvde å svinge inn på hinderet igjen. Veldig uvant for meg og jeg må nok si at jeg heller foretrekker en hest som blir litt sterk 🙂 Jeg hadde kanskje klart å redde meg inn på et trinsebitt på denne linjen her, men hovedgrunnen til at det skjedde var som sagt for dårlig anridning og ikke noe annet.

Den store gleden denne dagen var allikevel at Chris vant klassen så jeg velger å ta litt del i den seieren 😉

Og derfra begynte den langt veien hjem. Både jeg og Jean må være tilbake på jobb i morgen, onsdag, så vi var avhengig av å komme oss over på Fransk jord søndag kveld/natt.

En reise på ca 8 timer og vi dro fra stevnet kl 17.  Etter en hektisk kjøretur for å rekke 22.00 båten kom vi oss vel om bord endelig opp i cafeen hvor Jean, 6 timer etter at vi forlot stevneplassen, sa at jeg fortsatt gikk med hårnett og ihvertfall ikke hadde gredd meg… Sexy? 😉

Som dere skjønner, det blir lange dager hvor man går helt inn i en egen boble på disse stevnene!

Med tidsforskjell og reisevei var hesten på boks og vi i seng kl 02.30 natt til mandag. Kl 7 ringte klokken igjen og en kjøretur på 80mil lå foran oss til Hamburg. Hele ettermiddagen viste temperaturen ute 36 og 37 grader og ekstrem varme. Aircondition klarte ikke jobben og det var til tider virkelig varmt til tross for at vi lå i 100km/t på Autobahn. (som faktisk er fartsgrensen med henger i Tyskland, mot 80km/t i mange andre land) En drøy time før vi var fremme i Hamburg greide ikke bilen varmen lenger og sør for Hannover i en lang bakke gikk temperaturen på motoren rett i taket. Vi greide å komme oss av veien, men det var lite å gjøre med bilen. Så etter 3 timer med en sliten hest og en sliten 3 åring i 35 grader kom tilslutt veihjelp kl 20.

Vi ble kjørt til et verksted hvor de diskuterte fælt hvordan de skulle løse det med at det sto en hest på parkeringsplassen deres og kl. 21.30 kom de på veihjelp frem til at det ikke var deres ansvar og dro hjem. Så da sto vi der. Uten noe mat fra kl 14, en hest i hånden og en veldig sliten stakkas jente. Uten noe sted å gå, og i hvert fall ikke noen stall! Alt er stengt og det er ingen steder å ringe. Når klokken ble 22.30 var det kun 23 grader ute og vi var blitt ganske desperate så vi bestemte oss for å koble på bilen og igjen og prøve på nytt. Om ikke annet komme oss til et sted vi så hester og lys i vinduene! Og finne litt mat…

En veldig ubehagelig situasjon og man får så vondt når man har meg seg en firbeint og et lite barn som fortjener så mye bedre etter en så lang helg!

Og heldigvis greide bilen seg bedre når det ikke var så varmt. Vi kjørte sakte og igjennom hele natten og greide faktisk å rekke fergen fra Hirtshals som planlagt kl 12 i dag. Forskjellen var at vi greide det uten å ha sovet en natt i en seng og Grålle i en boks som vi skulle.

Bilen er ikke bra, men på en måte kom vi oss hjem. Det er nok trolig noe så lett som en vannpumpe, så nå som vi først er hjemme ser vi lyst på det!

Vel hjemme oppdaget vi i kveld at varmtvannsberederen hadde røket idet vi skulle dusje.. Da er det jammen godt det bare er få meter ned i stallen hvor det er plenty med varmtvann i vaskespiltet!

Livet på gård asså – you just gotta love it! 🙂 🙂

Nå er det senga for meg etter mange dager med fravær av tid under dyna!

Fantastisk å være i England, men akkurat nå er det utrolig deilig å komme HJEM!

Klem Heidi

 

Detta inlägg är publisert i Stevner. Skapa ett bokmärke

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *