Så er vi vel hjemme fra Nordisk mesterskap i Danmark! En uke med mange inntrykk, noen downs og mange ups! Som jeg sa tidligere har det gått fort frem for Hunter denne sesongen og at han debuterer i 3* allerede nå er litt i overkant tidlig. Men noen sjanser må man ta og det har vi gjort!

Årets Seniorlag – Marthe, meg, Victoria og Ellen

Seniorlaget og resten av det Norske Teamet seilte igjennom første vet sjekk og var klar for konkurransen!

I dressuren har han mye nytt å lære på de to ukene vi har hatt etter Strömsholm. For de som er inne i de så vet de fleste at overgangen fra et LA til et MC program er forholdsvis stor. Så på to uker har han fått lære seg å gå litt mer samlet, traverser og versader og ikke minst galopp/skritt overganger. Og han prøver virkelig! Han er avspent og fin og gjør et så godt program som mulig i Vilhemsborg til 65%! Selv om det er mye jeg vet vi selv nå kan enda bedre kan jeg ikke annet enn å være fornøyd! Litt mer tid og trening så blir det enda bedre også. Resten av laget gjør også gode dressurprogram og lagmessig henger vi med i kampen om gjeve medaljer!

Fredag hadde vi en hviledag og masse tid til å gå og planlegge lørdags terreng. Banen var kjempefin! Ikke den største 3* banen, men forholdsvis teknisk og med mange linjer og oppgaver for både hest og rytter. Utrolignok var det også tidvis ganske kupert til tross for at vi var i Danmark.

Lørdag formiddag bar det ut i terrenget. Jeg red som nr 2 i laget og ut før meg var Victoria. Hesten til Victoria var ikke helt ok så fikk skritte hjem og få en sjekk av veterinær isteden. Mer press på resten av laget. Av fire ryttere er det tre som teller og dermed måtte resten prestere.

Ut i terrenget er Hunter på hugget som vanlig! Han elsker å løpe og er en skikkelig terrengmaskin! Så rask og ikke redd noe som helst! Han begynner også å få ganske god rutine med smale hinder og er veldig ærlig der så lenge han ser og forstår oppgaven.

De første to minuttene og igjennom de første par linjene flyter alt helt supert. Vi er på tiden og alt går som en lek. Så er det ned i mørket i skogen for en A,B,C kombinasjon. Hunter ser A og hopper fint ut i vannet uten den minste bekymring. Jeg ser at linja til B på 5 steg blir bra, men et steg før skjønner jeg at Hunter faktisk ikke har sett den og da er det for sent… Vi rir på igjen uten noen som helst problemer.

Videre flyter det igjen like lett. Vanskelige linjer går fint og han er full av selvtillit. Så på hinder 15 er det en rekk med en veldig dyp landing i bratt nedoverbakke og en krapp 90 graders sving til en smal kulvert med hekk. Jeg vet jeg ikke må ri for fort inn og rir egentlig ganske bra, men han forstår rett og slett ikke oppgaven og stopper.. Hadde jeg ridd på i et større tempo vet jeg at det hadde gått fint, men da ville vi fått problemer med B elementet og det ville heller ikke vært riktig ridning for den type hinder. Vi hopper alternativet problemfritt og fullfører resten av banens linjer uten feil. Jeg er aldri fornøyd med å ikke være feilfri på hinder i terrenget. Samtidig når jeg ser på de feilene som ble gjort her er det helt greit. Han har ingen rutine med at hindrene kommer så fort som de gjør i 3* og han gjør virkelig en god jobb og prøver det han kan der ute! Er det noen jeg er helt sikker på så er det at dette er en hest som kommer til å flyte så lett som bare det igjennom større utfordringer som dette bare han får tid til å forstå det! Så jeg kan ikke annet enn å være fornøyd!

Marthe og Ellen gjør fine terrengrunder og selv om laget har plukket opp litt feilpoeng har vi fortsatt med laget videre og vi ligger an til en bronsjeplass.

Søndag begynner på best tenkelig måte! Først med en ny Horse Inspection som går bra og deretter den avsluttende sprangen for ponniklassen. Vi hadde en Norsk rytter med i klassen og hun hopper feilfritt og vinner både Nordisk mesterskap og den internasjonale klassen!

Gratulerer så mye til Julianne og hele familien, det er så fortjent!


Seniorene gir Julianne et velfortjent bad i vanngraven etter seieren!

Senere er det vår seniorenes tur. Jeg er tidlig ut i klassen og Hunter er fresh og hopper veldig fint på oppvarmingen. Vel inne på banen hopper han også kjempefint! Til jeg samtidig som jeg rir mot hinder 4 ser at både pynten på hinderet, samt trekombinasjonen blåser overende. Vi blir stoppet før hinder 5. Hesten var kjempefin, vi var feilfrie så langt og jeg tenkte at det går helt fint. Å bygge opp en trekombinasjon hvor alt må måles nøyaktig tar litt tid. Vi skritter og traver rundt og Hunter kjennes fortsatt sprek, men avspent. Så får vi fortsette. Mot hinder 5 kjenner jeg at det er en helt annen hest jeg sitter på og resten av runden blir katastrofe med de fleste bommer ned.

I etterkant når vi har gått igjennom det er nok konklusjonen at melkesyren rakk å ta han den tiden vi måtte vente. Han hadde tross alt gått et hardt terreng dagen før. Han er en veldig forsiktig hest og drar ikke med seg bommer uten en grunn. Det er ingens feil og det er sånn som skjer i en utendørssport. Allikevel er det bare trist å ende med et sånt resultat i sprangen når vi egentlig hadde en så fin runde. Heldigvis hadde det til slutt ikke noe å si for laget og heller ikke for vårt eget resultat denne helgen. Hunter fullfører sin første 3* med en god innsats og laget beholder bronsjeplassen etter at Marthe og Ellen heldigvis har mye bedre sprangrunder enn meg!

Vi har hatt en kjempehelg på Vilhelmsborg! Den Norske leiren har vært beskrivende for ekte Norsk lagånd og det felleskapet som er på turene er så bra! Hunters eiere hadde også tatt turen fra Norge for å se hvor flink han har blitt og det er alltid veldig hyggelig!

Teamet som tok imot hester i målområdet hele dagen var så bra at veterinæren beskrev det som rene formel 1 teamet! Takk!

En annen veldig god nyhet er at vi har fått oppdatert sidene våre her på Agria, så endelig(!) kan jeg legge ut fra mobil! I år har jeg slitt veldig med internett på turene ettersom vi har bodd i lastebilen og ikke på hotell som tidligere år og det å oppdatere så mye som jeg ønsker har ikke vært så lett. Men nå skal det nok gå bedre! Hunter får seg nå en fortjent sommerferie og er trolig tilbake på konkurransebanene i Segersjö i august. Det betyr derimot ikke at det blir stille for neste uke skal dere få høre om vårt siste samarbeid som er veldig veldig spennende!

Klem Heidi

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *