Suksess i Segersjö!

Oppsummert kan ikke helgen i Segersjö beskrives som mye annet enn vellykket! Segersjö Herregård er et utrolig vakkert sted og å kunne ri på så fine terrengbaner er ikke hverdagskost i Skandinavia!

Hunter gjør en god jobb i sin CCI3* dressur, selv om piloten blir litt passiv i første del av programmet. Han måtte brålære alle 3* øvelsene i en hast før Nordisk og etter det har det heller ikke vært mye tid til å trene på de, så vi safer litt her frem til det sitter helt. Resten av programmet går han fint, men vi får litt dårlig betalt av en dommer og heller ikke poeng på det som er bra. Det er alltid litt kjipt, men samtidig likt for alle. Han ender på 62%.

Sir Cisco kan dressur og viser seg gjerne frem! Han oppfører seg eksemplarisk, men jeg kommer ikke helt til riding som jeg har gjort de tidligere konkurransene vi har hatt sammen. Men nå kan jeg vel telle på en hånd hvor mange ganger vi har trent dressur sammen og 70% er uansett ikke dårlig 😉

Foto: Lillian Strand

Sprangbanen var vanskelig og bommene fløy i alle retninger i begge klassene… Sir Cisco er først ut og hopper lekende lett rundt med masse energi! En skikkelig uheldig bom vi knapt var nær måtte ned i den trange kombinasjonen, men vi avanserte uansett noen plasser på resultatlisten til 6.plass av 60 startende før terrenget.

Foto Lillian Strand

Hunter hopper veldig fint, men inne på den store arenaen koker det litt over. Han hopper allikevel bra, men jeg legger han for trangt i begge kombinasjonene og da går det en bom i hver. Mot siste hinder blir han litt hastig og jeg drar for mye og da ble det et skikkelig dårlig sprang og en tredje bom… Kan leve med de to første, men den siste var irriterende!

Uansett avanserer vi endel plasser med tre ned og det sier litt om hvor mye feil det var!

Som så ofte på stevner er det hyggelig å være Norsk på tur! Jeg får ikke sagt mange nok ganger hvor mye det betyr med et slikt samhold og spesielt Nora elsker disse turene! Nå blir det riktignok kanskje ikke så mye næring eller fiber på henne på disse turene, for merkelig nok er hun aldri sulten når vi lager mat og hun har alltid is rundt munnen eller sukker i håret.. Men hun er ihvertfall blid! Og hun elsker stevner!

Snille Nina hadde tatt med Nora for å «bli veterinær» <3 Helt greit om hun blir det, hadde spart oss noen få kroner her hjemme 😛

Søndag var det terreng… 2* banen var forholdsvis enkel og Sir Cisco er jo rutinert så den bekymret meg ikke mye. Og det viste seg å stemme godt. Vi cruiset igjennom banen uten tidsfeil så lett som bare det!

Verre var det med 3* banen. Mye var greit, men noen av linjene var vel det verste jeg kunne fått med tanke på Hunters urutine og hva vi fremdeles jobber med. Han er en modig hest og hopper uansett – så lenge ting ikke kommer for fort og han ikke rekker forstå hva han skal gjøre.

Første utfordring var på hinder 5, tidlig i banen. En bratt bakke opp i skogen med en hekk på toppen før to steg til en stor skrå spiss. Det siste jeg ønsket meg.. Jeg vet at Hunter kommer til å bli skikkelig god på denne type linjer, men som alle andre hester så må han få tid til å lære det først. Jeg bestemmer meg for å løse det litt annerledes enn jeg ville gjort på en mer rutinert hest og heller vise han oppgaven tydelig og stole på ærligheten hans fremfor å ha kontroll på skuldrene.

Når klassen begynner viser banen seg å skape enda mer problemer enn ventet. Det er få som kommer i mål i det hele tatt.. rundt 1 av 3 kommer skrittende hjem fra skogen og hinder 5..

Og dette er rutinerte hester! Flere har gått 4* og 5*. Ut av startboksen tenker jeg det får briste eller bære. Målet er å ha en runde hvor Hunter får hente erfaring og lære. Jeg hadde gått minuttene og planen var å holde et jevnt tempo, men ikke å ri på tiden siden jeg lå langt ned på listene uansett.

Hunter hopper de første hindrene i full fart med all verden av selvtilit som han pleier før det bærer inn i skogen mot hinder 5.

Opp bakken, over hekken som planlagt. jeg legger ut linjen litt, og prøver å vise han spissen tydelig. Et steg, to steg – og over spissen som om det var den største selvfølge i verden! Gåsehud. Der imponerte han stort! Ikke at vi klarer det, men måten han gjør det på. Som en hest med all verdens rutine.

Videre igjennom banen fortsetter vanskelighetene å komme og han tramper ikke feil eller misforstår en eneste oppgave. Alt er lekende lett, selv tiden.. Kun 2 av 45 startende var feilfri på tiden denne dagen.

Og det sier litt for det ble arrangert svensk mesterskap i samme klasse så konkurransen var hard!

Jeg er så imponert over hva den hesten presterer her. Hvor mye han har lært og hvordan han stoler på meg! Det er veldig veldig gøy!

Dermed ender Sir Cisco som nummer 4 av 60 startende i sin klasse og Hunter som nummer 7 av 45 i sin klasse!

Og oppå alt dette – Marthe gjør også en helt fantastisk jobb med begge sine hester i 3* og er plassert som nr 2. med «min» Melle og 6. med Jill! Tre nordmenn på topp 7 i svensk mesterskap, det er litt gøy 😉

En super helg er over og det eneste man vil er å ri mer! Det er så gøy når man jobber hardt for noe og får betalt for det man gjør!

Neste stevne bli NM på Sørum i Lillestrøm med begge hestene 14-15 september! Jeg har vært bortreist på stevner de siste årene og har faktisk ikke ridd NM siden 2015 så det blir gøy!

Håper så mange som mulig kommer og ser på!

Klem Heidi

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *