Det er så lett!!!


Terrengdag i Le Pouget. Som jeg skrev var det langt ifra den letteste 3* banen jeg har sett, og siden jeg startet sist rakk jeg å se de første ut av startboksen. Og det er alltid på godt og vondt. Mange av mine gode resultater er fordi jeg ikke vet hvor vanskelig det jeg gjør er, men bare gjør det, og da er det fint og ikke se folk slite først og innse det…

Den ene linjen i det ene vannet jeg fryktet mest var den jeg prioriterte og se.

Før start var jeg ute og ruslet i stallområdet og stallsjefen Meg kommer løpende igjen litt tilfeldig. Distansen mellom c og d i dette vannhinderet var endret med en drøy meter, fra 13 til 11,5m. Greit nok. Greia var at banebygger og officials mente at ryttere ikke kom til å merke det uansett og det ikke var så viktig å informere oss. Men last minute hadde de ombestemt seg så vi fikk tilfeldigvis vite det.. Franskmenn… you just got to love them😂❤️

Uansett, linjen hadde da distanse på ca 17 meter fra bryggen til oppspranget, 4 steg, og deretter skulle jeg legge ut linjen fra oppsprang til spiss på 3 steg. Første rytter gjør 3 dårlige og 3, og klarer det såvidt. Neste gjør 4 og 2… og man ser alle slags måter å løse det på.

Min tur…

Frykten for å ramle av igjen fordi de nye støvlene fremdeles var for stive tok overhånd og de kasserte fikk en ny, om en kort, sjans til å skinne. Dvs «skinne»..


Jaja! Hunter er helt gal på oppvarmingen… sånn han ikke har vært på hele sesongen! Våryr kanskje i den plutselige varmen og jeg forstår han!

Ivrig ut av startboksen og de første hinderne! Makset smal trippelbrush alene på hinder 3 og han gjør det så lett! Hele runden…

Vannet og siste store utfordring er nesten sist på den drøyt 8 minutter lange banen. Jeg har ikke lenger noen plan. Bare å klare det.
Jeg ser er stort steg på den store, åpne spissen ut i vannet og tør å be om det. Han nøler ikke engang. Mot bryggen korter jeg det jeg kan og får et godt og ikke for stort sprang. Alikevel ser jeg at det blir kort og må gutse. Jeg rekker ikke tenke, men mitt «gode» terrenginstinkt slår inn og ber om 3 steg. Og deretter 2 til den siste store spissen… Og han gjør det så lett!!! Helt klokkrent!!!

En ting er å gjøre det for meg som er så trygg på det og har gjort det så mange ganger, men for hesten som ikke har rutine fra høyere klasser er det ikke en selvfølge! Han er så modig, har sånn tillit til det jeg ber om og samspillet er så utrolig bra!!!
Det er dette som er så gøy med denne sporten!!

Ingen som ikke har opplevd en sånt samspill og tillit fra er så stort dyr kommer noengang til å forstå hvordan det føles!

Jeg gleder meg til neste sesong med Hunter! 3* er «barnemat» for han og han beviser det nok en gang på en vanskelig bane!

I morgen avslutter vi her i Frankrike og feltrittsesongen 2019…

Først er det ny Horse inspection for å se at alle er freshe etter terrenget før de får hoppe.

Deretter den avsluttende sprangen. Vi ligger som nr 8 med kort vei oppover på listen så det blir spennende!

Det siste jeg gjorde før vi dro fra stevneplassen i kveld var å spørre når Horse inspection var… Den var kl 9… Helt sikkert… Men de mente at jeg nok burde ha hesten klar til 8.30, sånn bare i tilfelle… 😂

Good night from France!

Klem Heidi

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *