Badminton 2017!

2 kommentarer til Badminton 2017!

Det var med store forventninger jeg satt meg i bilen og kjørte de drøye to timene opp til Badminton på fredag hvor jeg møtte feltrittvenninner Stine, Kristin, Kristins følge Christian og Tore, Stines pappa som de fleste vet er banebygger hjemme i Norge.

Et godt utgangspunkt for å gå årets terrengbane, kanskje det jeg hadde gledet meg mest til med hele Badmintonturen. Hvordan er det i forhold til på TV? Hvor stort sprang er det fra det jeg har ridd før? Er det et stevne jeg realistisk kan drømme om å ri engang?

I år var det ny banebygger, Eric Winter, og det gikk rykter om at banen var både stor og tøff – noe av det tøffeste bygget på lenge?

Og da vi begynte å gå så jeg fort at det stemte. Det var stort, og tøft. Ikke at hvert stort enkelthinder i seg selv er et stort problem, det er helheten. Ingen steder å «hvile» eller hente tilbake selvtilliten etter et dårlig sprang eller to. Det siste viste seg faktisk å stemme veldig godt når vi så ryttere ri også. Et problem på et hinder eller linje og hestene hoppet ikke mange hindre etter det før de ofte gikk ut eller trakk seg. Og ja, et makset 4* hinder ER større enn et makset 3* hinder selv om det kun er 10cm på bredden og samme høyde som i 3*det er snakk om – det utgjør mer enn man skulle tro.

De første 7/8 hindrene fikk jeg litt «skrekken». Linjene, og også «Savills Staircase», virket egentlig greie, linjer og avstander som passet Grålle veldig bra. Men det var stort, og i det første vannet var det rett på et veldig stort åpent utsprang, en krapp sving samt at det nok er det stedet på banen med mest publikum og de er veldig nært. Neste hunder var «the offset oxer», en helt makset åpen oxer. Ikke egentlig noe vanskelig om man treffer bra, men om man bommer der eller får skrekken og rir hesten tilbake er konsekvensene så veldig store. Takk og lov for alle de fine systemene som er kommet de siste årene og som gjør at denne type hinder faktisk løser ut og ramler om det skulle gå  skikkelig galt.

MIM og de andre typene av system som gjør at hindrene løser ut gjør jo og at en del av de gamle, tradisjonelle hindrene som har forsvunnet på grunn av sikkerheten, nå er tilbake. Personlig syntes jeg det er litt kult. Det er en gammel sport, og det er veldig bra og helt avgjørende at sporten utvikles, men samtidig er det gøy at den er gjenkjennbar fra hva den engang var!

Fra denne store oxeren, ca 1/4 del inn i banen, gikk psyken drastisk oppover! Dette var absolutt en bane som passer både meg og Grålle og at det står Euforian på listene en dag de kommende årene er ikke umulig. Er det en hest som har nok selvtillit, og er smart og fornuftig nok, til å gjøre noe sånt så er det han!

Resten av dagen ble brukt til å se på dressur og ekstra gøy var det når Chris som jeg er hos red en fantastisk dressur og gikk som leder før terrenget med kun 32,9 straff! Ikke nok med det, men det er det 3.beste dressurresultatet i Badmintons historie, og det beste i nyere tid!

Lørdag var det terrengdag, totalt 5,5 timer med terreng! Vi vekslet i mellom å se på storskjerm, hvor vi fikk se hele banen, og å gå rundt og se ekvipasjene live. Og det kom fort frem at årets bane ikke var lett! De aller fleste gikk ut, trakk seg eller ramlet.. Da var det godt når veteranene som Mark Todd og Andrew Nicholson kom inn tidlig og viste at det ikke var umulig. Dagen forløp med mye bra ridning, men også mye som ikke var bra og det har vært stillt en del spørsmål i ettertid om banen var riktig bygget. Men å bygge en Badmiton bane når man ikke har gjort det før er kanskje enda vanskeligere enn å ri den og vi gleder oss til å se hva Eric gjør med banen neste år, noe jeg antar at han bygger også neste år.

Chris red en fantastisk terrengrunde, men mistet vel litt trykket opp en bratt bakke til C elementet i vannhinderet over og fikk et utrolig kjipt stopp til tross for en bra ridd linje og steg. Kjipt når man til tross for stoppet hadde en bra tid og når hesten aldri har hatt et terrengfeil før og det viser seg etter søndagens sprang at så lite var avgjørende for å miste en nesten overlegen Badminton seier!

Dette er uten tvil en ekvipasje man skal se opp for her neste år!!

For øvrig vil jeg kanskje kommentere at de Irske rytterne her som en helhet kanskje skilte seg litt ut ved å ha et noe høyere tempo inn på linjene og også de fleste stedene da fikk en bedre flyt.. Det gjaldt jo ikke overraskende også verdens ener Michael Jung, leder etter terrenget Ingrid Klimke og den som til slutt vant så fortjent, Andrew Nicholson!

Gøy at Andrew, som har hatt 37 starter der på 25 år(!) endelig vant for første gang! Vel fortjent! Kjedelig for både nr 1 og 2 før den avsluttende dagen, Ingrid Klimke og Michael Jung, men veldig godt for ryttere som meg og se at og at nervene kan ta overhånd der og at de og kan gjøre feil som kan koste de en så stor seier!

Lenge siden sist jeg har vært på stevne uten å ri selv, og jeg følte nervene til å begynne med, men i godt selskap slapp de fort og jeg rakk å kose meg masse! Gøy å være tilskuer og, så lenge det ikke skjer for ofte 😉

Litt shopping ble det også! Ikke så mye som planlagt da det visste seg å være skuffende dyrt der, dyrere enn hjemme og i butikkene her, men litt ble det!

Nye terrengbelegg måtte jeg jo ha, og valget falt på de nye beleggene til Veredus for både meg og Stine, veldig fine!

Ellers fikk hestene seg matchende grimer, Grålle blå og Melle brun, nytt bitt og tøyler til dressurhodelaget til Melle og der stoppet det.

Etter en både morsom, sosial veldig lærerik helg var det godt å komme tilbake til hestene med motivasjonen på topp for den kommende ukens treninger og stevne!

Grålle trives som de fleste vet best ute og det samme gjør Melle så de var veldig fornøyde med at det hadde vært varmt og oppholdsvær så fikk være ute hele helgen, noe veldig mange av hestene her får være, også konkurransehestene 🙂

Nå venter en spennende uke full av treninger her før vi reiser til Chatsworth på torsdag!

Klem Heidi

 


De første dagene i UK

Legg igjen en kommentar til De første dagene i UK

De første dagene her har vært fine og ganske rolige.

Hotellet er i typisk Engelsk stil og maten akkurat det samme, veldig koselig og upåklagelig!

På stallen er det stille som forventet siden Chris er på Badminton. Hestene fikk en rolig løsgjørende økt på tirsdag, dressur i går og begge fikk hoppe i dag. Og begge har kjentes overraskende avslappet og myke etter den lange turen! Veldig godt å vite at de takler det bra! Og treningsforholdene? Dere kan jo se selv!!!

Resten av dagene har hestene fått kose seg ute med grønt gress! Det er noen måneder siden sist og jeg kan fortelle at de var glade for det!

Selv har jeg brukt resten dagene til både morsomme og ikke like morsomme ting.

Jeg ble selvfølgelig ikke ferdig med all jobben jeg måtte få gjort før jeg dro, så etter at hestene var ridd i går ble det endel timer med jobb på hotellet.

Etter dagens sprangøkt, hvor jeg jobbet med en kavalett og en rekk som jeg økte opp til ca 130cm med mye rake anridninger ut ifra korte svinger for å få de på bakbeina, var planen at dagen skulle brukes til noen helt nødvendige klesinnkjøp. Turen gikk derfor inn til Guildford, ikke veldig langt unna. En by med en hoved/handlegate jeg må skryte av! Det gjelder faktisk det jeg har sett av England generelt så langt også. Så mange gamle bygg som er i så godt hold! Hvor enn man snur seg er det gamle bygg som ser ut som de skal til å velte både hit og dit og skaper en veldig spesiellt sjarm!

Uansett, klesshopping har vel aldri vært min sterke side, selv om jeg i de periodene i livet jeg ikke har drevet like aktivt med hest som nå ikke var helt elendig. Sist jeg kjøpte en bukse (som ikke var ridebukse vel og merke), var vel rett etter Nora ble født for to år siden og den er nå veldig nær å takke for seg..

Nå skriker garderoben etter litt hjelp, og jeg tenkte i hvert fall å gi det et forsøk i dag. Resultatet ble 10 par sokker til meg og hårstrikker og solbriller til Nora…

Største problemet er vel ikke at jeg ikke finner noe jeg vil ha, men at jeg er blitt skikkelig gjerrig på sånt.. Hæ? 500kr på en genser? Da kan jeg jo heller kjøpe en fin sjabrakk til hestene! Og så blir det ikke noe..

En kaffe på Starbucks, det klarte jeg med glans da! Og så ga jeg opp shoppinga og dro heller tilbake til stallen isteden 😉

Stakkars Melle har ekstrem ku-skrekk, så mye at hun på stevne i Nederland i fjor ble eliminert i mellom to hinder fordi hun så en ku og nektet å gå videre… Nå går det kuer overalt rundt paddocken hennes. Perfekt, så er forhåpentligvis det problemet løst før vi drar herifra!

I morgen er det opp tidlig og hestene skal trimmes før jeg setter kursen de to timene opp til Badminton hvor jeg skal møte mine gode feltrittvenninner Stine Skedsmo og Kristin Tørrmoen med følge. Det blir en opplevelse å få sett feltritt så stort som det kan bli, både banen, ridningen og atmosfæren! Jeg har hørt rytterne si så langt at årets bane er veldig stor og teknisk, større enn på veldig lenge, og ja.. Da er det vel stort da!

Klem Heidi


Vel fremme etter en laang reise!

Legg igjen en kommentar til Vel fremme etter en laang reise!

Lørdag kl 12 ankom Larvik båten Hirtshals og derfra gikk dagens etappe ned til området vi pleier å bo i når vi er i Luhmühlen, 30 min sør for Hamburg.

Omtrent midt i Danmark har vi en fin plass vi pleier å stoppe og lufte hestene og i dag var intet unntak.

Forskjellen i dag var et jeg var alene og før har vi pleid å rygge ned i tilfelle det var vått der. Det er ikke et sted man rygger ned uten ryggehjelp og med min beste egenskap – og iblant største fiende – tanken om at «det går nok bra!» tenkte jeg jo så klart at nå er det vår så det går nok bra! Men nei, det gjorde ikke det, til tross for at det så tørt og fint ut…

Etter 30 minutter med plukking av kvist og mye leire under fingrene var det en veldig glad Heidi som innså at det ikke ble behov for NAF i dag allikevel!

Der det før var grønn fin plen så det sånn ut når Heidi var ferdig der…

Derfra gikk de resterende timene gjennom Danmark og Tyskland som en lek i godt selskap av Harry Hole.

KL 20 var vi fremme. Hotellet vi pleier bo på var fullt, men det fantes like alternativer rett i nærheten så hestene fikk ålreite bokser og jeg en god middag og en god natts søvn!

Søndag morgen kl. 7.30 var vi på veien igjen og de 760 km igjennom Tyskland, Nederland, Belgia og til Frankrike gikk som en lek! Fremme i Calais kl. 16 og det var fortsatt litt igjen av kvelden. Jeg visste at stallen lå på stranden i Sangatte, 10 min utenfor Calais så hadde håpet å ri der når vi kom frem, men det var visst ikke mulig på grunn av høyvann.

Så da fikk hestene kose seg litt ute, mens jeg fikk meg en veldig god middag! Litt ferie må man jo ha og 🙂

Mandag derimot hadde vi båt først kl. 11 så jeg passet på stå opp og ha alt klart til avreise så jeg rakk en ridetur med en gang vannet var lavt nok kl. 8.30.

Og for en ridetur!!! For en strand!!! Jeg visste det var fint, men det overgikk absolutt alle forventninger!

Helt fantastisk og Grålle koste seg med å få løpe i bølgene, selv om de var litt skumle når de slo inn 😉 Så jeg og Grålle var helt enige om at noen ekstra meter i galopp og at formen fikk være som den var i dag var helt innafor!

Nok engang, helt fantastisk! Og dette var ikke dagen vi skulle bry oss så mye om linjene var rette 😉

Deretter var det å skyndte seg til båten. Og denne grensekontrollen var ikke til å tulle med. Vakter sjekket inni bil og henger, 4 passkontroller før man fikk vise billett.

Dette gikk fint og vi ventet på å få kjøre ombord på båten kl. 11. Da vi skulle kjøre ombord så en dame, du har vel ikke med hester? Jo så klart sa jeg, som oppgitt i bookingen og ved innsjekking…

Ja, da har du feil billett, da må du kjøpe ny…. Hæ? Du har turist billett og ikke freight billett… En billett er tydeligvis ikke bare en billett der som når vi bestiller til/i Sverige/Danmark/Tyskland/Polen… jaja.. Jeg fikk kjøpt ny billett, men billett med levende dyr måtte bestilles minimum 24 timer i forveien og selv om min opprinnelige billett var kjøpt for en uke siden hadde jeg ny billett nå og da gjaldt ikke det..

Etter mye sutring fra min side fikk jeg igjennom det og fikk ny billett til båten 12.25, for så å 5 minutter senere å få beskjed om at den båten fikk jeg ikke være med på grunn av vind og bølger… Etter enda mer venting fikk jeg i hvert fall være med båten kl. 14 som de sa var siste mulighet den dagen.

Etter to timer med venstrekjøring, noe som gikk overraskende bra med unntak av at jeg har km/t på bilen og ikke aner om jeg kjører i fartsgrensen i mph…, kom vi frem til stallen hvor vi ble tatt veldig godt imot av Chris, hans kone Bek og groomene der. Hestene har fått store bokser, så store at det er flis kun i halve boksen og enorme gresspaddocker.

Mer om det senere 🙂

En lang tur alene, men jeg liker godt å kjøre bil langt og noen ganger er litt alenetid veldig godt for å få samlet tanken! Det samme med lydbøker.. En mulighet til å forsvinne litt inn i en annen verden og glemme alt rundt seg.

Og etter at jeg idag fikk tak i adapter til PCn fikk jeg endelig skrevet litt om alt og 😉

Klem Heidi


Endelig på vei til England!

3 kommentarer til Endelig på vei til England!

Så er vi ENDELIG på vei! Og godt er det, for denne siste uken er jeg glad jeg er ferdig med. Og det er også grunnen til at jeg ikke har fått skrevet alt om Englandsturen før – det har rett og slett ikke vært tid til overs!

Mandag våknet vi til dette synet…

Med sommerdekk på bilen, siden vi måtte bytte før vi dro til Tyskland, måtte jeg bite i det sure eplet og ha hjemmekontor fra jobben.. Lite effektivt.. Resultatet av det ble at jeg måtte få lånt en bil og kommet meg på jobb mandag kveld, hvor jeg ble jobbende til kl 15 på tirsdag. Når man reiser bort en måned midt i overleveringen av et prosjekt må jobben som skulle vært gjort den kommende måneden være gjort før jeg dro = mye å gjøre!

Men vi fikk dratt oss igjennom uken, onsdag hoppet begge hestene bra for Hauke og torsdag fikk de vaksiner, tannrasp, nye sko og helsesjekk av mattilsynet før turen. Vaksinen betyr jo noe rolige dager for de, så jeg fikk faktisk pakket alt ferdig på torsdag!

Det blir trangt om plassen når alt skal vaskes og tørkes på en gang!

Kveldene før jeg reiser på stevner pleier å bli hektiske, men siden jeg blir borte en stund klarte jeg å planlegge så jeg ble ferdig torsdag og hadde hele fredag kveld med familien, god Fondue middag og tidlig i seng!

Fredag kveld i stallen hos oss er alltid en sosial og «obligatorisk» greie, og i går var inget unntak med lykke til kake fra Cicilie! Jeg har virkelig verdens aller beste oppstallører!

Men nå er vi altså endelig på vei etter måneder med planlegging som overhodet ikke har vært problemfri! Skal skrive litt om det senere, det blir for mye å ta nå.

Kl 05.30 i dag kjørte jeg og hestene ut fra gårdsplassen hjemme i et vær som sto i stor kontrast til det vi våknet til mandag, strålende sol og grønt gress.

Og reisen? Ja, den er lang! 200mil og 3 dager for å være nøyaktig..

Dagens etappe går hjemmefra til Luhmühlen i Tyskland og er den lengste etappen. Jeg tenkte det var greit å få unna en stor bolk av kjøringen første dagen og så litt mindre de siste. I tillegg har vi jo vært en del i Luhmühlen og det er alltid greit med alt som er kjent for å gjøre det lett når man kjører langt.

Dag to kjører vi fra Luhmühlen igjennom Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike hvor vi skal overnatte i Calais.

Mandag tar vi båten fra Calais til Dover og kjører de resterende to timene opp til Surrey hvor vi skal være.

Og vi er så utrolig heldige, for vi skal ikke være hvor som helst under de 4 ukene vi har der! Vi har nemlig vært så heldige å få være og trene hos selveste Chris Burton – nr. 2 og 3 på verdensrankingen i 2015/2016/2017, individuell 5.plass og lag-bronse fra Rio, seier i Burghley og unghest VM i høst og mye mye mer, listen er lang og jeg er så ekstremt glad for at vi har fått den muligheten!

Neste helg setter jeg meg i bilen og drar opp til Badminton for å se på. Ikke alltid man har muligheten til å gå banen og være tilskuer på verdens største feltrittstevne! Hvem vet, kanskje rir jeg der selv en dag om ikke alt for lenge? 🙂

Så blir det en ny uke med trening før vi kjører de 3 timene opp til Chatsworth torsdag hvor hestene skal gå sitt første stevne her. Grålle i CIC3* og Melle i CIC*.

Arrangøren la ut disse bildene på facebook siden sin i går:

Om jeg gleder meg til å ri der??? JA! 😀

Til Chatsworth kommer også mamma, pappa, Nora og Jean over, noe jeg setter enormt stor pris på!

De blir også uken etter stevnet hvor jeg drar tilbake til Chris for å trene og vi har leid et koselig hus ikke så langt fra Stallen i Surrey.

Den siste uken blir det mer trening før vi reiser nordover til det siste stevnet 24 – 28 mai, Houghton International Horse Trials hvor Grålle skal gå CIC3* og Melle CCI*.

Hit kommet også min flinke groom/hestepasser Fia for å hjelpe meg med hestene på stevnet og blir med på turen hjem så jeg slipper å kjøre den lange veien hjem også alene.

Jeg merker jeg har store forventninger til hele reisen, samtidig som jeg ikke vet helt hva jeg skal forvente.. Bra blir det uansett, en opplevelse, og forhåpentligvis lærer jeg masse!

Vi snakkes fra England! 😀

Heidi, Grålle & Melle

 

 


Ups and Downs i Mantorp

Legg igjen en kommentar til Ups and Downs i Mantorp

Fredag var det først en tur på jobb før Melle fikk et skikkelig bad og ble satt på hengeren. Etter en fin 7 timers kjøretur var i fremme i et regnfullt Mantorp kl 20.

Sprangbanen i Mantorp ligger litt unna selve stevneplassen og som ofte på endagsstevner skulle sprangen her gjennomføres innen 30 minutter etter fullført dressurprøve. Jeg valgte derfor å kjøre opp og gå sprangbanen når jeg kom frem fredag kveld.

Vi sto oppstallet på travbanen omtrent 5 minutter unna stevneplassen og etter at vi hadde fått innlosjert oss ble det en liten treningsøkt for å være sikker på at eventuell ekstra energi som hadde samlet seg opp på transporten ikke skulle få ødelegge for morgendagen.

Siden det bare var en overnatting og jeg reiste alene ble dagens hotell bagasjerommet på bilen for å spare litt penger. Men der er det plass til både å sove godt på en god madrass, samt å spise sushimiddag så det klager i hvert fall ikke jeg på!

Lørdag startet vi ikke dressuren før 10.40 så vi hadde god tid til å brodde, flette og rydde ut boksen på travbanen.

Jeg kjente med en gang at det var en annen Melle jeg satt på enn i Tågarp, mye mer avslappet til tross for at det blåste katter!

Vi begynte dressuren med en fin travøkningen til vi skulle gjøre overgang tilbake til arbeidstrav hvor hun snubler og drar av seg en sko. Typisk tenkte jeg, men det er ikke avgjørende så bare å jobbe på videre! Deretter to sjenkelvikninger hvor jeg syntes det fløyt litt dårligere enn vanlig før jeg i slutten av den siste merket at jeg red traver og ikke sjenkelvikning…Er det mulig!!!!???? Jeg måtte faktisk bare le, så utrolig lite proft er det… Så forsatte vi fint helt til siste kontra hvor Melle plutselighet bytta galopp, noe hun aldri har gjort før siden hun ikke kan bytte.. Så da ble resultatet som det måtte ble da, 60% og 60 straffepoeng..

I sprangen derimot var hun kjempefin og jeg er fornøyd med egen ridning! En stor forbedring fra Tågarp til tross for at hindrene var 10cm høyere, altså 115cm. En fin feilfri runde!

Så var det klart for terreng! Banen var som alltid i Mantorp, helt ok og litt gammeldags med passe med utfordringer.

Stakkars Melle fikk gnagsår av de andre terrengbeleggene mine sist og bakbeina likte hun ikke så jeg må ha nye av alt. Tanken er å kjøpe dette på Badminton om to uker så i dag tok vi det vi hadde. Sprangbelegg på bakbeina som Grålle egentlig bruker i terrenget siden han overhopper med høye belegg bak og taper tid, dressurbelegg på frembeina (litt tunge, men beskytter bra og trekker ikke til seg vann) og terrengkopper.. Stakkars Melle, så ikke bra ut, men fungerte bra 🙂

Hun dro avgårde i terrenget, men til tross for at hun var skikkelig sterk nå også var det ihvertfall noen hjemme der og hun var mye mer ridbar enn i Tågarp.

Runden gikk fint helt frem til slutten hvor vi skulle ta en litt brå venstresving fra en coffin og til vannhindret hvor jeg rir litt langt inn i svingen, ikke har nok kontroll på utvendig skulder og Melle ser sitt snitt til å løpe ut mot de andre hestene på oppvarmingen rett bortenfor på høyre side.

Skikkelig unødvendig av henne og enda mer irriterende at jeg ikke hadde bedre kontroll på den skulderen så det ikke kunne skjedd!

Vi fullførte bra, men fikk med oss det ene stoppet..

Uansett – konklusjonen er at ridefølelsen var mye bedre på alle måter i dag til tross for at resultatet ikke gjenspeilet det. Jeg har blitt mye bedre kjent med henne og tar med erfaringen videre til vi drar til England lørdag om bare 6 dager!

Etter en effektiv 6 timers tur hjem var vi til og med hjemme før midnatt i går, deilig!

Klem Heidi & Melle


Klare for stevnehelg i Sverige

Legg igjen en kommentar til Klare for stevnehelg i Sverige

Hengeren er pakket og jeg og Melle er klare for jentetur og CNC* i Svenske Mantorp denne helgen! Mantorp er vel rundt 7 timers kjøring hjemmefra og sammenlignet med turene vi har hatt det siste året blir dette som en svipptur å regne 😛

Vi starter med dressur 10.40 på lørdag, sprangen rett etter det og terrenget blir vel ca i 15 tiden.

I går hadde vi dressurtrening med Lillan og Melle var kjempefin begge gangene jeg red igjennom programmet. Så klarer vi å gjøre det samme på lørdag blir jeg veldig glad!

Grålle går også ganske bra om dagen, men vi sliter med å få byttene til høyre rene. Han er alltid etter bak. Byttene til venstre er aldri noe problem. Så i går satte Lillan seg opp for å prøve seg litt frem i forhold til byttene og deretter kunne fortelle meg hvordan jeg best kan jobbe med det.

Jeg har alltid satt veldig pris på trenere som setter seg på hestene i blant for å kjenne på de. Ting føles noen ganger annerledes enn de ser ut og det er veldig fint når trenerne også forstår følelsen kombinert med det de ser 🙂

Melle har også vært mye mindre løpete/sterk både i sprang og galopparbeid de siste ukene. Hun er fortsatt sterk, men ikke sånn at det er håpløst og man kommer godt igjennom til henne med beskjeder. Føler mye av det jeg ikke var fornøyd med i Tågarp sitter mye bedre nå så det blir veldig gøy å se hvordan følelsen er i helgen!

Klem Heidi


Hektiske uker med noen fine påskedager

Legg igjen en kommentar til Hektiske uker med noen fine påskedager

Etter at vi kom hjem fra Tyskland og rakk å pakke ut og senke skuldrene litt, inså jeg at det faktisk bare var påske og så to uker til vi drar til England. Jeg visste det jo, men har fokusert mest på Tyskland siden det kom først, samt at jeg hadde vel glemt at det var en påskeferie inni der og.. Og da går tiden av en eller annen grunn mye fortere.

Siden jeg er mye borte i stevnesesongen må jeg jobbe i påsken. Vi er i avslutningen på et byggeprosjekt som skal overleveres dagen før jeg drar til England (=mye jobb!), samt at vi parralelt har startet opp et nytt prosjekt hvor alt av systemer, dokumenter osv. må være på plass før jeg reiser..

              Heldigvis har jeg en snill sjef som gjør påske på jobb litt morsommere!

Uansett, når påskedagene kommer over meg kombinert med det utrolig fine været vi har hatt nå, klarer jeg rett og slett ikke stresse! Det er så mye som skal gjøres ferdig på gården før vi drar, men på lørdag måtte jeg klargjøre terrassen for sommer isteden.

En av tingene vi må ha gjort er å få dyrket opp et nytt beite. Vi fikk inn flere hester i november og de to beitene vi har har ikke nok gress til alle hestene. Foreløpig har jordet vært litt for vått, men nå ser det bra ut og det virker som vi får pløyd opp og kommet i gang i løpet av påsken, deilig! Våronna er en av tingene som har vært avgjørende for når Jean kan komme etter til England, for det må være gjort før han drar, og heldigvis ser det ut som det løser seg bra!

                       Nora hjelper pappa og rydde jordekantene så vi får laget beite. Herlig med kvalitetstid med familien <3    

Hestene har fått galoppert og gått dressur, mens de har nytt fine dager i solen. For første gang i helgen uten dekken da det var 18 grader hjemme!

Hestene hos oss får jo gå på beitene mesteparten av året, men akkurat disse ukene her må de stå i paddocker mens vi venter på at gresset skal få kommet opp. 17.mai har alltid vært en milepel for å kunne slippe de, det er så koselig å ha de på gress da! I fjor ble det ikke før 28.mai, men i år har jeg troa på at vi kan slippe de en tid før det om været holder seg!

Wille er litt heldigere enn de andre og får rusle rundt og spise gress i solveggen på egenhånd

 Uken går som normalt i forhold til treninger. I dag blir det en dressurøkt hjemme, tirsdag er det dressur for Lillan på Blakstad og onsdag kjører vi til Lommedalen for å hoppe istedenfor Asker siden utebanen der er klar 🙂

Klem Heidi

 Alle skulle hatt en ponni som bestevenn 🙂

 


Terminlisten 2017

Legg igjen en kommentar til Terminlisten 2017

Stevnesesongen er så vidt i gang er her er planen for begge hestene denne sesongen:

Grålle skal ikke gå flere stevner enn han må for å være så klar som mulig til EM. Han kjentes super i Luhmühlen og skal derfor kun gå de to 3* i England før EM om alt går etter planen. Trolig skal han også få gå NM som en oppladning en drøy måned før EM. Om han kjennes fresh og frisk etter EM får han trolig gå et stevne til i oktober, men det blir ikke bestemt før i slutten av august. Kanskje Boekelo som i fjor? Det var virkelig et fantastisk stevne!

Jeg tenker også at han skal få gå en 130cm sprang helgen før vi drar til England i Bærum.

Melle sin plan er litt mer usikker siden jeg fortsatt ikke kjenner henne så den må vi ta litt mer som det kommer, men hun skal i hvert fall gå CNC* i Mantorp om to uker, før det bærer videre til England hvor hun skal få gå to internasjonale 1* om alt føles bra i Mantorp.

Deretter ser jeg litt an formen etter reisen fra England før jeg tar en avgjørelse på om hun får gå 1* på det internasjonale stevnet til Össjö.

Når hun skal opp i 2* vet jeg ikke enda, men det som er helt sikkert er at det ikke er før jeg er sikker på at alt sitter i 1*. Uansett hvilken klasse det blir skal hun i hvert fall gå under NM stevnet i Lillestrøm i juli og så trolig Segersjö helgen etter EM : )

Høsten etter det får vi lage en plan på når den kommer. Målet denne sesongen er for henne å bli kjent og få et så godt grunnlag som mulig for de kommende sesongene. Hun skal uansett ikke rekke noe stort umiddelbart, EM i 2019 kanskje? Og hvem vet, Tokyo i 2020? 🙂

Nå er det fredag og stevnefri helg, noe som betyr galopparbeid for begge hestene – alltid moro!

God helg!

Klem Heidi


Backstage i Luhmühlen!

Legg igjen en kommentar til Backstage i Luhmühlen!

Etter en drøy uke på reise var det godt for to- og firbeinte å komme hjem i egen seng!  Uken har begynt rolig med mulighet for litt refleksjoner fra turen. Totalt har det vært en super uke, både sportslig og sosialt.

Når vi er i Luhmühlen bor vi på Hof Sudermühlen hotel og det er et ganske spesielt sted! En gammel stall kombinert med hotell hvor folk kommer fra hele verden for å ri spesielt jakt, som de er kjent for her, og tur i den fine Lüneburger Heide nasjonalpark som hotellet ligger i.

Legger ved en filmsnutt av hestene våre i stallen, bare for å gi et førsteinntrykk!

På dette hotellet er det hest i fokus. Her blir man omtrent sett rart på om man ikke har ridebukse i frokostsalen. Og maten i resturanten er fantastisk! Deilig å bo på hotell og ha hestene rett utenfor døren.

I mellom ride øktene blie det tid til både kaffe i solen, badstue og bading i bassenget de har her 🙂

En knapp mil unna ligger Luhmühlen Auzbildungzentrum og Turnierplatz hvor stevnene der avholdes. Her hadde vi også mulighet til å trene både dressur og terreng i forkant. Herlig med sånne forhold!

Siden hestene ble stående mye inne på boks her forsøkte jeg å ta med begge ut en tur hver ettermiddag i tillegg til morgentreningene.

Og det er ikke så vanskelig når hotellet ligger i en nasjonalpark!

Her på Grålles rygg med Melle som håndhest. Fint å ha to hester som er så gode venner 🙂

En dag skrittet jeg og Jean også en tur bort til terrengbanen i Sahrendorf hvor de arrangerer internasjonale stevner opp til 2*. Det lå kun 1,5km fra hotellet og ble en super ettermiddagsstrekk for hestene.

Når er det fullt fokus fremover mot neste stevne for Melle og England om bare 3 uker for begge! Legger ut full terminliste i løpet av uken 🙂

Klem Heidi

 

 

 

 


Seier for Melle på sesongstarten i Sverige!

Legg igjen en kommentar til Seier for Melle på sesongstarten i Sverige!

I går var det endelig Melle sin tur til å gå stevne. Vi hadde starttid i dressuren 10.50 som tilsa at det nok en gang ikke ble behov for å stå opp midt på natten, deilig!

Vi hadde vært så heldige å få låne bokser hos Carolines dressurtrener, Ninna Swaab, som faktisk vant lag-bronsje i dressur i OL i 1972, og jeg kan si at servicen der var på linje med Ninnas merittliste med servering av både kaker og kaffe!

Så vi pakket oss ut derfra og satte kursen den korte biten bort til Tågarp.

Melle er en hest som trives best ute og jeg merket allerede på fredag at en uke hovedsakelig på boks utenom treningene og leieturer hadde gjort sitt på energinivået.

I går på stevnet var dette ikke endret og Melle var helt elektrisk ute på oppvarmingen. I tillegg red jeg i den eneste klassen denne dagen som hadde dressur inne i ridehus med oppvarming ute. Vi kom inn og det var bare å begynne rett på programmet, Melle fortsatt like spent noe som ikke slapp litt før jeg travet opp siste midtlinjen.

Dette er første gang jeg rir program for dommere med Melle og da er man jo alltid litt ekstra spent på tilbakemeldingene og jeg var skuffet over å ikke få til det vi gjør hjemme og gjorde på trening i Luhmühlen. Så jeg ble overrasket når resultatet var 69,5%, 45,7 straff og 3.plass etter dressuren. Når jeg har sett filmen fra dressuren ser jeg jo også at en spent Melle kjennes veldig mye bedre enn det syntes og det så faktisk ganske så fint og jevnt ut 🙂 Og da begynner jeg jo også å glede meg til å se hvilke prosenter vi kan få til når hun er avspent! Kjempemoro med så fine tilbakemeldinger!

Så salet vi om og gikk ut på sprangbanen, et syn som ga Melle enda mer energi! Melle og jeg har jo hatt veldig kort tid sammen og det er ikke mange gangene jeg har rukket å hoppet med henne. Hun satte avgårde, men vi fikk en ganske jevn og fin runde selv om det ble litt hastig et par steder. Feilfritt og fortsatt 3.plass før terrenget, få poeng bak de to første.

Ulempen med sen starttid i dressuren er at man ofte også får sen starttid i terrenget, denne gangen intet unntak som det var i Luhmühlen. 17.35 skulle jeg ri.

Så da ble det noen fine timer i vårsolen til å gå banen et par ganger og hilse på kjente man ikke har sett siden sesongen sluttet i fjor. Veldig hyggelig 🙂

Så var det tid for terreng. Nå hadde Melle enda mer energi og visste godt hva som skulle skje. Og ut av startboksen hadde Melle et ønske om at det skulle gå fort og når Melle har lyst å løpe fort blir hun veldig sterk. Jeg kjenner henne jo ikke i denne settingen heller, så runden ble brukt på å finne litt ut hva jeg kan gjøre og hva jeg absolutt ikke kan gjøre. Melle er veldig ærlig og hopper uansett, også om man kommer feil på. Om man kommer feil kan dette skape farlige situasjoner og det er viktig at hun har en rytter som unngår at disse situasjonene oppstår. Så runden i dag lærte meg veldig mye om Melle og jeg er helt sikker på at om jeg lærer meg å ri henne riktig har jeg en hest som går hele veien! Gleder meg til å analysere dette enda litt mer frem til neste stevne og se hva vi kan forbedre til det!

Uansett, resultatet ble en feilfri runde i terrenget noen sekunder under optimaltiden. Dette gjorde at vi endte på våre dressurpoeng på 45,7 noe som holdt til seier i klassen!

Ekstra gøy var det at klassens sponsor, Havens, er samme som vår forsponsor hjemme!

Og enda morsommere er det at det ble trippel Norsk på toppen med unge lovende Caroline Walan og Marthe Haugen på 2. og 3. plass! Og seier til Victoria Haugen i 90cm klassen! Det lover godt for Norsk feltritt det! Kjempegøy!

Så kl 19 først rullet vi ut fra parkeringen i Tågarp og begynte på de 7 timene HJEM!

Sent, men veldig godt å komme hjem og ha søndagen hjemme når man har vært på reise en drøy uke. Så nå skal dagen nytes, med lange leirebad for hestene og lang frokost med familien før hengeren skal pakkes ut og utstyret vaskes J

God søndag til alle!

Klem Heidi

Grålle viser demonstrativt at han er lei av å matte være så ren hele tiden 🙂