Sesongstart i Tågarp!

Vi er vel på plass i Sverige og hadde en fin siste sprangtrening for Johan her nede fredag.

Med starttid i dressuren 08.20 og halvannen time å kjøre ble det avreise til Tågarp før solen hadde lagt sitt lys over Skåne.

Its showtime!

Hunter kjentes umiddelbart glad ut for å være på stevne igjen! Han var ivrig, men rolig og oppførte seg eksemplarisk!

Verken under oppvarmingen eller i selve programmet i dressuren kom jeg noen gang helt til ridning og vi fikk 65%. Mange ville sagt at det ikke er så dårlig, men det sier heller mer om potensialet i både Hunter og oss. For gå fint, det kan han bare jeg rir bra nok!

Så var det å sale om for å ri sprangen innen 30 minutter. Hunter hoppet virkelig bra. Han var på hugget og da er han lett å ri bra også. På en linje vi i utganspunktet tenkte det var litt langt lot jeg han fly inn og jeg så altfor sent at det kom til å bli kjempetrangt og da støttet opp altfor sent. En bom ned, ren rytterfeil…

Deretter var det god tid til både å sove noen timer i bilen og gå ettermiddagens terrengbane. Johans hester i bilen ved siden av var alt i gang med å pønske ut hvordan de sammen skulle klarer å gjøre mest mulig skade på den fine bilen hans på en dag.. Den fikk nemlig kjørt seg stakkars…

Terrengbanen så veldig grei ut uten noen store spørsmål, akkurat som vi var ute etter. Jeg mener at sesongens første stevne alltid skal være noe både hest og rytter skal se på som heller litt for lett enn det motsatte. Gjøre ting man vet man er god på og hente selvtillit for den kommende sesongen. Så kan utfordringene komme etterpå og forhåpentligvis da også med gode resultat.

Så var det ventingen på selve terenget… I godt selskap.

Til en forandring kjente jeg ingen gang gjennom hele dagen noen form for nerver.. Før har dette vært ganske likt uansett om det har vært VM eller en 90cm klasse, men ikke i dag… Helt greit å slippe og merker jeg, haha!

Og denne terrengprøven ble akkurat det den skulle! Hunter cruiset igjennom uten å stille spørmål ved noen ting! Han var lydig for hjelpere og veldig trygg på alle type hinder!

Feilfri runde lett innenfor tiden og vi havnet akkurat utenfor plassering i klassen.

Legger med en liten filmsnutt fra terrenget. Sier lite om banens små utfordringer, men mye om den fine flyten vi hadde!

Veldig hyggelig var det også at Hunters eiere, Morten og Marianne, hadde tatt turen hele veien fra Norge for å se på! Gøy å ha de som en del av teamet!

Og til den skikkelig fine nye Equiline buksa mi sitt forsvar er det vinkelen på bildet og ikke buksa sin feil at jeg ser tjukk ut over rumpa… Eller kanskje er det vinterens utskeielser.. Hvem vet? Vi får se på neste stevne 😉

Så er vi endelig i gang.. Hyggelig å møte så mange andre nordmenn her nede. Mange bra folk og mange flinke unge ryttere! Med så mye ålreite og engasjerte mennesker er det definitivt håp for Norsk feltritt også!

I dag har Hunter en vel fortjent hviledag her hos Johan.  Så blir det et par dager med trening og videre til Strzegom for vår første internasjonale start tirsdag!

Vi er klare!

Klem Heidi

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Sesongstart!

Våren har definitivt ankommet og et av de kanskje tydeligste tegnene på det blant oss feltrittfolk er et florerende antall av innlegg i sosiale medier om «kun x antall dager igjen til sesongstart!».

Jeg er selv en ivrig planlegger og alle som kjenner meg vet at jeg har en plan på ting når det gjelder konkurranser. Planen om sesongstart har ikke vært noe unntak her, men en rekke hendelser og sykdom de siste ukene gjorde alt litt mer usikkert. Heldigvis gjelder ikke noe av dette noen firbeinte og Hunter er i toppform og mer enn klar!

Og nå er det bestemt at vi drar og neste uke pakker vi bilen og reiser sørover til Sverige for sesongstart i Tågarp lørdag. Jeg og Hunter får en rolig start på vårt første stevne sammen og begynner med en enkel 100cm klasse der.

Så blir det noen rolige dager hos Johan før vi setter kursen mot Strzegom for en  CCI1*S og ikke minst – Hunters første FEI stevne. Han har fått passet sitt og er klar for reise!

Ellers har det vært rolige dager den siste tiden, til en forandring, og det er ingen vil om at kroppen er  fornøyd med det!

Dog et par spennede ting som har skjedd! Vi har fått ny dressursal! Den nye Prestige X-D2-K Free med så mye ny teknologi! Såpass at den skal få et eget innlegg 😉

Vi har også inngått et sammarbeid med Ryttern i Bærum og Equalityline i Sverige! Equalityline har så mye fint som bla Equiline, Veredus, Roecl, Dyon og ikke minst Prestige! Merker jeg bruker mye av fra før og alltid er øverst på ønskelisten!

Kvalitetsmessig noe av det beste på markedet og ikke minst, noe av det peneste. Jeg bare elsker designet til Equiline og hvorfor er vel ikke så vanskelig å forstå?

Jeg gjorde også et forsøk på å ta et fint bilde av Grålle med sin nye Dyon grime, men som sist jeg prøvde å ta bilder var han altfor opptatt av å sole seg til at det var mulig!

Grålle asså… Like sær som alltid, men det er jo akkurat derfor vi elsker han <3

Avslutter innlegget med en liten terrengfilm som en oppvarming til den kommende uken!

Ønsker alle en herlig søndag i vårsolen!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening, Stevner | Skriv en kommentar

Vinter – Vår – Vinter

I helgen var det tid for den årlige grenkonferansen i feltritt. Veldig ok å ha en dag i året hvor så mange i miljøet kan samles uten hest. Eneste negative er at det ikke alltid er like lett å kjenne igjen alle i vanlige klær 😉

Men hyggelig var det! En grenkonferanse med veldig god stemning og så mye hyggelige og engasjerte folk som virkelig brenner for sporten vår!

Selv holdt jeg et innlegget «Veien til målet», med utgangspunkt i hvordan jeg har jobbet for å nå et VM. Jeg tror en stor del av jobben mot et så stort mål er det mentale og om noen andre unge og lovende kan få noe ut av å høre om hvordan jeg jobber mentalt er det ingenting som gleder meg mer!

Jeg fikk også prisen Årets Utøver. En utrolig hyggelig pris og få og all ære går til Grålle for det vi presterte i fjor!

Ellers klarer jo ikke vinteren bestemme seg helt for om den er ferdig for i år eller ikke…

Det så lenge så lovende ut og jeg var sikker på våren var på vei.

Vi rakk til og med hoppe litt terreng før jeg måtte innse at det helt ikke kan kalles vår enda…

Men så lenge solen skinner kan man leve med det! Jeg gjorde et forsøk på noen fine bilder av Grålle, men det er ikke så lett når han heller vil sole seg..

Og Hunter er en raring, men han er jo så søt og! Selv om det ikke alltid er så lett å få fred fra han når man prøver å jobbe 😉

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Nytt år nye regler

Vi er inne i et nytt år og som ofte før betyr det noen nye regler. Mange av disse er detaljer jeg ikke skal gå i detalj på, men en viktig endring i år er at alle klassene i feltritt endrer navn!

Før ble klassene skilt ved om de var korte eller lange ved å hete CIC eller CCI. Dette er nå endret til å hete CCI-S eller CCI-L for hhv Short og Long.

Den nye introduksjonsklassen som kom internasjonalt i fjor og het Introductory heter nå 1*, så dermed CCI1*-(S/L)

Det som tidligere het 1* heter nå 2*, det om før het 2* heter nå 3*, 3* heter nå 4* og den gamle 4* heter nå 5*.

Hunter og jeg skal bruke de første par stevnen på å bli litt kjent og forhåpentligvis ut i CCI2* etter det. Målet for sesongen er å bli stabile i CCI3* og jeg har god tro på at dette er et mål vi kommet til å nå!

Klem Heidi

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Pangstart på 2019

2019 har hatt en pangstart treningsmessig og vi er godt i rute til sesongen!

Og oppsummeringen av årets første uker har vært veldig hyggelig å skrive! Rundt meg har jeg hatt de menneskene som gir meg den lysten jeg har til å gjøre det jeg gjør. Mennesker som er veldig viktige støttespillere og som betyr så mye for meg, så til alle dere – takk!

Vi begynte året med en dressur helg på Stall Westeren for danske Susanne Barnow. Det er første gang vi rir for henne og Hunter tok oppgavene på strak arm!

Deretter var neste helg dedikert til en av våre faste treningshelger på Jeløya! To dager med sprang, også denne gangen med bra treninger og bekreftelse på at man stadig blir bedre!

Disse helgene vi er så heldige å få ha hjemme hos Annicken er så fine. Bra treninger, bra folk, bra diskusjoner og som alltid – altfor mye god mat!

Johan, Ellen og Annicken, entertaineren Christian, motivatoren Kristin, kokkene Jean og Lasse på det kanskje hyggeligste gårdskjøkkenet jeg vet om.  

Siste helgen i januar var campingsesongen aka lastebilsesongen offisielt i gang for meg, Ellen og Hans i forbindelse med langslagssamling på Tune.

 Ellen og Piia – to fantastiske støttespillere enten det er på trening eller på stevne!

Som alltid veldig gøy å ri for Piia og vi hadde utfordrende og bra økter både i sprang og dressur!

I mellom helgene har vi fått inn treninger for Lillian. Som vanlig uten at jeg etterpå helt klarer å bestemme om jeg er mest støl av å smile av alle hennes fantastiske kommentarer og sammenligninger eller av selve ridningen. En inspirasjon som alltid! Men nei Lillian, jeg blir ikke dressurrytter – enda 😉

Etter noen hektiske helger i januar gikk vi over i februar med det motsatte. To rolige helger både på  to og firbeinte – ferie!

Jeg, Jean og Nora tok turen til Thailand for å bare slappe av, nyte varme og kose oss sammen!

                Jeg fryser hele tiden og hater kulde! Så bortsett fra når jeg rir terreng, er alle temperaturer godt over 30 grader alltid velkommen!

Ubeskrivelig deilig nå, selv om man alltid får bekreftet når man er på reise uten hest at det er best hjemme. Og jeg må si jeg synes litt synd på de som satt igjen med gårdsansvaret hjemme i den uken som trolig har vært denne vinterens mest utfordrende værmessig. Alle ære og takk Cicilie og Espen!

Hunter har virkelig tatt utfordringen med å rykke opp til 1.hest denne sesongen mens Grålle blir bra på strak arm!

Han er en følsom hest og morsom å jobbe med. Man merker fort om man gjør ting rett og små detaljer påvirker mye! Dette lærer man av!

Planen for den første delen av sesongen er lagt og målene både morsomme og utfordrende.

Vi er over den verste kneika for denne vinteren og det går definitivt mot lysere tider!

Endelig!

Klem Heidi

 

 

 

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

God Jul!

ll

 

Julen er godt i gang og her hjemme på gården nyter vi rolige dager! Masse tid til hestene, gården, hverandre og venner!

Mari – en god venninne og forrytter til  Fjellvind har også i år skjemt bort både oss og hestene med stappfulle julestrømper!

Julaften er ikke julaften uten at det ligger Roeckl hansker under treet! Eneste jeg har på ønskelisten hvert eneste år og alltid blir like glad for!

Støvelvarmerene jeg ikke har klart meg uten de siste ti årene har begynt å takke for seg og jeg håper disse nye vil gjøre samme nytten i mange år fremover! Takk Jean!

En annen tradisjon vi har her på gården er grøtlunsj i stallen på julaften – og alle skal være med..

Etterfulgt av en tur i det pene været! Iskaldt med sine 11 blå grader, men veldig pent! Heldigvis har det vært plussgrader resten av julen!

Ønsker alle en riktig god jul og en super nyttårsfeiring!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Velkommen Highlight

En ting jeg har ønsket å gjøre helt siden vi kjøpte gården for 6 år siden er å avle selv.. Ikke i stor skala, men i hvert fall noen egne føll.

Jeg har mange tanker om det å avle en god feltritt hest og mange av disse kravene jeg har er ikke alltid så lett å få kjøpt i en unghest.

Så jeg har alltid sagt at «en gang skal jeg avle litt selv» og forhåpentligvis er «en gang» nå.

Jeg tror at en av de aller viktigste forutsetningene for et godt føll er en god hoppe og det har vært viktig for meg å ha om jeg først skal avle.

Jeg har også vist lenge akkurat hva slags hoppe jeg vil ha samtidig som dette er noe jeg har vist at jeg må lete lenger etter for å få.

En hoppe etter Heraldik som allerede har hatt flere føll.

Og til slutt fant vi henne for noen uker siden og i helgen tok jeg og Jean turen til Tyskland for å hente hjem vårt nyeste familiemedlem!

Hun heter Highlight T og er etter ingen andre enn Heraldik xx!

For de som kjenner sporten trenger han ingen introduksjon, men for alle andre er dette den hingsten som har hatt størst påvirkning på feltrittavl igjennom tidene. Heraldik levde fra 1982-2005 og har vært nr 1 på verdensrankingen for feltritthingster fra 2009 til 2013 og har etter dette ligget topp 3 frem til nylig da han ikke lenger selv har mange direkte avkom i sporten. På Tysklands gullag i OL i Tokyo i 2008 var 2 av 4 av hestene etter han og under VM i Frankrike i 2014 hadde han 5 direkte avkom. Han har også avkom i toppen i både sprang og dressur i tillegg.

Avlshoppene som finnes etter han har også vist seg å gi svært gode avkom innenfor sporten og de er derfor også veldig vanskelige å få tak i. Som å vinne i lotto sies det.

Så vi er heldige!

 Heraldik xx

Highlight har gått som avlshest hele livet og har allerede rukket å få 8 avkom etter seg.

Det ene ris av Boyd Martin i USA og har flere seiere opp til CCI3* senest nå i høst!


Så dersom alt går etter planen blir hun bedekket til våren og første føllet blir født på gården hos oss våren 2020. Et langsiktig prosjekt med andre ord.

Første hingst er allerde valgt, men dette tenker jeg å si litt mer om når det nærmer seg.

Så – velkommen til oss Highlight!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Opp og frem!

Den siste tiden har det vært stille herfra.. Og det er ikke fordi det ikke skjer noe, men det har vært noen tunge uker og jeg selv har måttet sette meg ned og tenke igjennom om det faktisk er noe jeg ønsker å dele så mye av hestelivet mitt som jeg har gjort.

Men igjen så er det så mange fantastiske mennesker som følger oss og støtter oss og om jeg samtidig kan gi noe til sporten ved å dele det jeg kan og gjør er det også noe som er viktig for meg!

For selv om det er tunge tider i blant er feltritt en helt fantastisk sport og er det noe jeg ikke på noe tidspunkt har vært i tvil om etter VM så er det at det er noe jeg kommer til å fortsette med – lenge!

Grålle har det fint og er det en ting jeg setter utrolig stor pris på er det turene og tiden vi har sammen hver dag.

Han har heller ikke klart å komme seg ut av sin nå hoppsikre paddock 😉

En annen hest som har kommet litt i skyggen av Grålle og VM i høst er den Irske sportshesten Hunter, også kaldt Guss her hjemme.

Guss eies av den fantastiske familien Borge Solvam og har tidligere gått med resultater opp til CNC*. Han kom til oss i sommer og planen er at jeg skal ri og konkurrere han de kommende sesongene.

I høst har Guss og jeg hatt en fin utvikling sammen og det blir veldig spennende å se hvor vi ender den kommende sesongen!

Jeg er utrolig glad for å ha denne familien med som en del av teamet og gleder meg allerede til sesongstart!

En ting jeg er veldig glad i i den vanlige sprangtreningen jeg gjør hjemme er å ha med et eller flere smale hinder. Det krever nøyaktighet, det er veldig god trening uansett om man rir feltritt eller sprang, det gir variasjon og det er veldig gøy!

Jeg bruker også mye bommer i den daglige treningen, uavhengig om jeg rir sprang eller dressur.

Forrige helg hadde både jeg og Ellen fått nok av kulden som brått hadde kommet over oss og pakket bilen til fordel for bedre temperaturer i Sverige.

Der hadde vi en topp helg med mange fine terrengtreninger og sosiale kvelder hos Johan i Halmstad.

Takk for morsomme treninger Ellen og Vibeke 🙂

I helgen som var var det dressurtrening med Lillan og det var like motiverende som alltid! Flink hest og veldig positiv trener! Da er det gøy å ri!

På lørdag reiser vi til Annicken for årets første Johan samling! Alltid et høydepunkt i den kalde sesongen og tid for å starte planleggingen for neste år!

Og det er flere spennende nyheter fremover, så det er bare å glede seg!

Som sagt, det er nok som skjer og godt er det for hva skulle man ellers tatt seg til? 😀

Ønsker alle en fortsatt god førejulstid!

 

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | 2 Kommentarer

Sesongens siste feltrittstevne..

I helgen ble det en tur til Strzegom i Polen med Ellen som skulle ri CCI***. Jeg kjenner at september var litt i tidligste laget for å avslutte sesongen så da var det hyggelig å være med henne dit.

Og Strzegom viste seg fra sin beste side! Jeg har jo ridd der selv i oktober noen år og da har det vært sludd i luften og ikke alltid like hyggelig. Nå var det sol fra skyfri himmel og godt over 20 grader hver dag.

Strzegom vet å arrangere gode stevner med fine baner og det er alltid en god opplevelse å være der.

Resultatmessig kanskje ikke så mye å skrive om, men veldig gøy at det er så mange Norske som nå begynner å ta turen ut av Norden for å konkurrere!  Og mange av de gjorde veldig mye bra og det lover godt for Norsk feltritt! Kanskje har vi fult lag i EM i 2021?

Så oppsummert en hyggelig helg med fine folk. Og aller morsomst – flere spennende Norske ryttere og hester for fremtiden!

Og Grålle? Han koser seg hjemme i høstsolen 🙂

Selv må jeg vel innse at stevneskapet må pakkes bort for vinteren, men gleder meg allerede til å ta det frem igjen!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Brå slutt på VM

Dette innlegget har tatt meg litt tid å skrive. Rett og slett fordi jeg har trengt litt tid på å samle tankene etter VM. En ting er hva man tenker selv, en annen ting er hva «alle» andre tenker. Og spesielt de som ikke kjenner meg.

Etter vår beste dressur noen gang var vi klare for terrenget lørdag i VM. Grålle var kjempefin på oppvarmingen og kjentes fresh og klar.

Det samme ut av startboksen. De første to minuttene gir meg ofte en indikator på hvor lett det kommer til å klare å ri på tiden. Hvor mye energi Grålle har den dagen i utgangspunktet.

Starten på banen var en typisk CCI start og ga en god flyt tidlig i banen. Han fløy over de første hindrene og den første vanskelig kombinasjonen ABCD på hinder 5. På 2 minutters merke lå vi drøyt 15 sekunder foran tiden. Det er bra og lovet godt for resten! De neste to minuttene var det mye galopp i vann med to større vannhinder og noen vanskelige linjer og typisk «slowe» minutter hvor man gjerne mister litt tid. Grålle var en helt på de vanskelig linjene! Det andre vannhinderet hadde en foss ut fra oppspranget og hadde vist seg å lage problemer for mange rutinerte hester allerede før meg til tross for at jeg hadde tidlig start.

Fossen VAR skummel, men Grålle er så trygg og den tillitten vi har opparbeidet til hverandre så stor. Feilfri ut av andre vannhinder og snart halvveis. Så begynner Grålle å kjennes tung og et stykke etter begynte jeg også å tape tid. Er det noe jeg vet jeg er god på så er det å trene kondisjon. Jeg vet at Grålle er i bedre grunnkondisjon enn mange andre hester på dette nivået siden dette er noe har hatt så stor fokus på i så mange år.

At han var sliten så tidlig var rart. Så kom vi til to vanskelige linjer og Grålle satser stort inn og flyr igjennom linjene som ingen ting! Banens vanskeligste linje – helt perfekt! Han kjennes plutselig ikke sliten i det hele tatt. Nytt galoppstrekke og han kjennes igjen sliten, men vil gjerne løpe. Jeg trenger aldri mase på han eller be han gå frem.

Vi når et punkt hvor jeg normalt ville stoppet «i tilfelle» det faktisk var noe galt. For sikkerhetsskyld. For det gjør man gjerne om man har en mistanke. Så er de sånn at det var VM. Det er det ene stevnet man rir hvor man ikke bryter «i tilfelle» noe er galt. Man stopper når man VET at det er noe galt. Han hopper fortsatt fint og vil gjerne gå. Ut av siste vannhinderet er jeg helt sikker. Nå er det nok. Hesten skal ikke til mål. Konkurranse instinktet er borte og styrer ikke lenger.

Hvor stopper jeg? Det er folk overalt og kroppen handler ikke, klarer ikke beslutte hvor. Rett etter blir jeg stoppet. En helt riktig avgjørelse og noe jeg er veldig glad for.

Mange kritiserer meg i ettertid på hvorfor jeg ikke gikk av hesten umiddelbart. Rart egentlig når jeg selv aldri har gått ut med hva jeg tenkte da og hva vakten som stoppet meg sa… Personen som stoppet meg visste ikke hvorfor han stoppet meg, og det gjorde ikke jeg heller. Når jeg blir stoppet sier vakten «just wait here». Jeg svarer at jeg vil ut av banen og at hesten uansett ikke kjennes helt ok. Vakten sier igjen «No, just wait» hvor jeg svarer at «No, I want out, Im done anyway» og hopper av hesten for å vise at jeg faktisk er ferdig. Jeg hverken visste eller trodde selv på dette tidspunktet at hesten var halt i skritt. Hendelsen tar noen få sekunder. Veldig lett å bedømme for alle hjemme i sofaen som gjerne har sett det på tv en tre fire ganger..

Jeg kjente at noe ikke stemte, men det kjentes ikke på noe tidspunkt som at hesten var virkelig halt eller at noe var alvorlig galt.

Samtidig som man tenker disse tankene og skal gjøre beslutninger i løpet av sekunder skal man også ri en terrengbane i VM. Det er mye tanker på en gang samtidig som man er i en mental tilstand som er ganske langt unna den de som sitter hjemme i sofaen er i.

Hvordan kan noen som aldri har vært i nærheten av å være i en tilsvarende situasjon ha så mye og så sterke meninger om hvordan de selv ville gjort ting annerledes?

Hva hadde soffa-skriverene skrevet om man hadde stoppet for sikkerhetsskyld under VM og det ikke var noe galt?

Folk som mener at jeg ikke bryr meg om hesten min, at jeg ikke er glad i den…

Heldigvis vet de som kjenner meg at er det noen som er glad i hesten sin så er det meg i denne grå her med den rosa mulen!

Hadde jeg hatt ti andre hester på samme nivå å velge i videre hjemme, hadde jeg forstått det. Men nå vet de fleste som kjenner meg at jeg bare har den ene hesten. Hvorfor skulle jeg med vilje skade den? Hadde jeg hatt et ønske om å slutte med dette hadde jeg solgt han dyrt istedenfor…

Hadde det ikke vært for at dette var VM hadde det vært så veldig lett å gjøre ting annerledes. Hadde man kunne gjøre ting igjen når man vet det man vet utfallet i ettertid hadde det også vært lett å gjøre ting annerledes andre gangen.

Fordelen med at dette var under VM var at jeg hadde mange andre veldig rutinerte ryttere rundt meg. Ryttere som forstår. Ryttere som har vært der selv. Rytter som vet hva sport og press på dette nivået innebærer.

Jeg har også på godt og vondt hatt teamet mitt rundt meg. Jo høyere man kommer jo mer ser man hvor mye det betyr å ha en så god og rutinert landslagsleder tilstede. All ære til Piia. Hun har vært en kjempestøtte hele veien og en super samtalepartner når vi i ettertid har gått igjennom alt. «Hva skjedde?» «Hvorfor skjedde det?» «Hva burde jeg gjort annerledes?» «Hva gjør jeg nå?» og ikke minst «Hvordan har Heidi det?». Det å ha Jean tilstede er også en ting som har blitt viktigere og viktigere for meg de siste årene og denne gangen betød det ekstremt mye. Min klippe og støtte jeg ikke er den samme uten.

På klinikken på stevneplassen fikk Grålle den beste oppfølgingen han kunne av flere av verdens beste veterinærer som jobbet der som frivillige!

Hver gang vi kom sto det i hvert fall 5 stk veterinærer der og fulgte opp og ga han epler. Og jeg kan love at har blitt bortskjemt i det siste!

Han hadde dratt av seg en sko under terrenget og trolig fått en strekk som har resultert i en seneskade på det samme beinet samt noe på det andre frembeinet. Han har ikke pådratt seg en strekk i tillegg som det har stått i en del medier, uten at det egentlig spiller noen rolle.

Og som de som kan litt om hester vet, så er det at seneskader tar veldig langt tid… Og det skal han få. Hjemme på gården hvor han trives aller best.

Til tross for at han ikke er noen hest som liker å stå stille har han vært i merkelig godt humør etter han ble skadet. Han er blid som dagen er lang og vil bare ha mer epler.

Reisen hjem var lang, men gikk fint. Jean fløy rett hjem, mens jeg skulle kjøre Grålle fra Belgia alene. Heldigvis tok Jean med seg Nora og møtte meg i Hamburg så jeg fikk følge av de resten av veien hjem. Vi kjørte hjem i flere etapper enn planlagt og fikk blant annet en fin natt hos Johan i Halmstad.

Vel hjemme har man fått tid til å tenke igjennom alt og ting blir så tydelig når ting som dette skjer. Man ser hvem som er der for deg. Jeg har et fantastisk team av fine mennesker rundt meg jeg setter så stor pris på. Man lærer seg hvem man kan stole på og de som er med videre står så sterkt.

Jeg har fått VELDIG mange hyggelige og støttede melding fra alle dere som følger oss! Jeg har sagt før at det betyr mye, men i nedturer som dette betyr det virkelig alt! Igjen, tusen TAKK!

Jeg har tenkt mye igjennom hva jeg vil videre og til tross for en nedtur er det ingen tvil – jeg vil ri!

Vi har vært i VM, vi har prestert og bevist at vi hadde noe på det nivået å gjøre og jeg skal dit igjen!

Hva fremtiden bringer er foreløpig vanskelig å si, men det jeg vet er at teamet rundt meg er sterkere enn noen gang, og jeg gleder meg til reisen videre med de!

Klem Heidi

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar