Klare for Gatcombe!

Endelig nærmer vi oss klare for stevne igjen! I morgen begynner vi dagen med en dressurtrening, pakking og vasking før vi kjører de drøye to timene fra Surrey til Gatcombe. På lørdag rir jeg dressur 11.46, søndag rir jeg sprang 11.27 og terreng på ettermiddagen etter det.

Og startlisten er ikke til å spøke med, her stiller en STOR andel av de beste i verden med sine beste hester! Kanskje ikke så rart når banebygger her er selveste Captain Mark Phillips, samme mann som bygger VM banen i Tryon?! Terrenget her er også veldig kupert med en del stigning, noe som også er forventet i Tryon. I tillegg inngår også det Britiske Seniormeserskapet i klassen jeg rir.

Den siste uken har vi hatt flere gode treninger, blant annet reiste vi til en større arena og hoppet bane i dag. Jeg kan ikke si jeg er 100% fornøyd med egen ridning, men Grålle var virkelig flink! Og sprangmessig er vi nok klare for stevne!

De dagene jeg kun har ridd tidlig har vi også prøvd å få inn litt vanlige familieferie-ting og vi har rukket å se både eksotiske dyr, karuseller og spist mye god mat! (Selv om jeg er litt lei frityr nå…)

Og hjemme er alt som det pleier! Når vi reiser går ting galt. I helgen kom det litt etterlengtet regn, inkludert et ikke like etterlengtet tre som sperret veien inn til gården… Heldigvis er det sånn at vi har helt fantastiske naboer som ofret sine tørre klær og fikk saget det ut av veien for oss!

Og i dag var kranen ute ødelagt på helt feil måte…. Vannet sto ut av åpen, eller nå ikke eksisterende, kran til glede for alt brunsvidd gress i nærmeste omkrets. Men dette også løst grunnet en fantastisk oppstallør!

Her i England kom det også etterlengtet regn før varmen nå er tilbake for fullt. Og pøsregn er definitivt ingen grunn til å ikke trene! I hvert fall ikke om man vil bli best 😉

Nora fikk endelig en sølepytt og hoppe i igjen og ville IKKE være med hjem fra stallen denne dagen!

Så i morgen drar vi, oppdatering fra Gatcombe kommer løpende! 🙂

Klem Heidi

Tøffe dager i varmen 😉 

 

Publisert i Hverdag og trening, Stevner | Skriv en kommentar

Practice until perfect!

Practice until perfect, med andre ord – å aldri slutte å trene! 🙂 Den første uken i England har vært full av gode tips og bra trening! Og aller mest – vi har hatt flere treninger uten et eneste urent bytte noen vei!

Byttene har jeg jo snakket om utallige ganger de siste årene… I hele vinter var de bra, mens uken før vi dro til Sopot var det ene byttet vi har slitt med urent igjen… Jeg har tenkt at det kan være fordi vi har byttet og prøvd litt sko, og at det kan være litt av grunnen. Uansett var dette det første Chris tok tak i når vi kom hit. Han satte seg opp, prøvde seg frem på forskjellige måter og ba meg gjøre det likt. Suksess!

Så be til høyere makter om at det faktisk sitter nå! Vi har begynt å jobbe med 4* programmet som er i VM og der er det to galoppbytter hver vei og byttene teller da også dobbelt så mye.

I dag har vi hoppet bane. Som hjemme har det vært «ekstremt» varmt her og med over 30 grader og det gjør noe med både hest og rytter. Men tross varmen har Grålle jobbet fint og hoppet bra i dag!

Tidligere i uken red vi ut i åsene rundt gården. Vi er jo i «Surrey Hills Area of Outstanding Natural Beaty» så å ri ut i terrenget her er ikke vanskelig!

Stone circle rett ovenfor gården

En ting som er ekstremt viktig for meg, og alle som driver aktivt med hest etter min mening, er at man aldri brått endrer treningssystem. Jeg tror at det å ri fast i kupert terrenget en gang eller to pr uke er bra for hestene. Og med å ri i terrenget mener jeg ikke at hesten skal gå rundt på lange tøyler. Man kan fortsatt forvente at den skal jobbe med ryggen som om den går på banen og trene masse overganger osv. Det blir egentlig det samme arbeidet som på en ridebane, men ute i terrenget. Så selv om jeg nå har dratt til England for å trene intensivt endrer jeg ikke treningsmønsteret mitt. Han får fortsatt den samme mengden med trening i kupert terreng, likt antall dager fri og like manger dager sprang/dressur som han får hjemme. Forskjellen er at de øktene jeg rir på bane her har jeg alltid en flink person som hjelper meg. Og vi trener heller aldri mer enn normalt om det ikke er noe spesielt.

Å brått endre treningsmønster er en rask og sikker vei å dra på en hest skader.

Og det er en ting med å være inne i et så aktivt miljø som jeg er i nå. Man ser realiteten av hvor fort hester blir skadet. Hvor sikker man er på å ha en veldig god hest den ene dagen og dagen etter har man ikke det. Jeg har vært heldig som har kunne vært med på dette nivået så aktivt de siste årene uten skader. Ja, jeg fokuserer veldig(!) mye på det i det daglige hjemme, både måten jeg trener på og måten jeg har hest på, men man skal også unngå uflaks.

I ettermiddag kom det regn her for første gang siden mai! Og det trengs her og som hjemme, alt er brunt…

Så nå krysser vi fingrene for regn hjemme i helgen og! Vi trenger det i hvert fall desperat på gården! For har vi allerede innsett at vi har alt fôr lite av til vinteren, men om noe kan reddes hjelper alt! Så værguder, please!

Om noen dager skal jeg fortelle om neste helgs stevne! Bakken her er så hard at det omtrent er umulig å trene terreng og arrangere stevner, men vi håper at den blir pigget opp og lufta godt så forholdene blir bra i Gatcombe 🙂

Fortsatt god sommer!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening, Stevner | Skriv en kommentar

Vel fremme i England!

Etter en lang reise er vi endelig vel fremme i England! Det er ikke til å komme bort i fra at det er langt å kjøre hit…

Heldigvis liker vi å kjøre bil hele familien, selv Nora, og vi har hatt en fin reise!

På turen nedover i fjor hadde jeg kanskje min beste ridetur utenfor Calais og det måtte jeg selvfølgelig gjenta i år!

Så beklager, men nå må jeg faktisk spamme dere litt med noen strandbilder 😉 Dette stedet er helt fantastisk og man kan ri i vannkanten, på perfekt underlag, i over 3 mil!

Denne gangen har vi valgt å leie et hus her borte. Litt mer praktisk enn hotell når man skal være et par uker. Så nå bor vi i et veldig typisk engelsk hus, i en veldig typisk Engelsk gate i den lille byen Godalming i Surrey.

Grålle har fått en lett tøye og bøye økt, Chris er hjemme etter å ha blitt nr 2 i Aachen og vi er klare for noen intense dager med trening!

Klem Heidi

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Englandsreisen har begynt!

Endelig er vi på veien igjen! Utrolig hvor fort rastløs det går an å bli av å ikke være på reise på noen uker! Stevnelivet er som dop… Man klarer bare ikke å ville noe annet… Jeg lurer iblant på om dette er noe av grunnen til at vintrene føles så lange, det skjer liksom ikke noe til tross for at det egentlig skjer noe hele tiden..

Men nå er vi i hvert fall på vei til England igjen! Egentlig var den opprinnelige planen at vi skulle ha reist lørdag som var. Men så er det blitt sånn at Chris leder ERM sammenlagt (Eventing Rider Master) og bestemte seg for å også ri i Jardy den helgen for så å reise rett til Aachen. Derfor bestemte vi oss for å utsette det noen dager siden han uansett ikke er hjemme og får hjulpet oss med treningen før til helgen.

Så i dag begynte vi den lange reisen og siden turen gikk så fint i fjor har jeg valgt samme reiserute denne gangen. Forskjellen fra i fjor er at Melle dessverre ikke er med oss denne gangen, men til gjengjeld kjører både Jean og Nora med meg og er med oss hele turen!

Nora og Grålle – gode venner 

Familien betyr virkelig alt og det er så fint å ha de med! I dag kjørte vi de første 14 timene hjemmefra til Sudermühlen sør for Hamburg hvor vi «alltid» bor. Her ble det litt fortjent vann-moro for to og firbeinte! Deilig i varmen!

I morgen kjører vi de nesten 80 milene til Calais i Frankrike hvor vi blir til lørdag da vi tar  båten over til Dover og kjører de siste få timene opp til Chris og Bek i Surrey.

Der blir det noen uker med trening før vi reiser til Gatcombe Park med «alle» de beste for å ri CIC*** første helgen i august.

Vi gleder oss! Snakkes fra England!

Klem Heidi

 

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Med VM i sikte!

Bilderesultat for weg tryon

En fjern barndomsdrøm er plutselig blitt en del av hverdagen. Etter de gode resultatene i år er vi en av de få Norske, uansett gren, som er aktuelle for VM i høst! For det er sånn at for å få delta i et VM så holder det ikke bare å kvalifisere seg. Man må være god nok til å kunne vise at man har noe i mesterskapet å gjøre. Være god nok til å vise at man faktisk er blant de beste i verden.

Image may contain: 1 person, horse and outdoorFra terrenget under EM i fjor. Foto: Libby Law Photography

Årets VM går i USA i september, nærmere bestemt Tryon i North Carolina. Å reise til USA med en hest er ikke som å sette hesten på hengeren og kjøre til Tyskland. Det er fly for både to- og firbeinte, papirer, blodprøver, vaksiner, karantene etc og det er en stor del forarbeid som har blitt gjort i forbindelse med dette de siste ukene. Nytt, lærerikt og veldig spennende!

VM i hestesport er sånn at det holdes for alle grener samtidig. Det vil si at over disse to ukene i september skal det kåres en verdensmester individuelt og i lag i sprang, dressur, feltritt, kjøring, distanse, para-dressur, voltige og reining.

Promo Videoen til VM, ganske stilig!?

Sist gang Norge hadde feltrittsryttere på dette nivået er ikke dokumentert, men det er trolig rundt 100 år siden så det vil være første gang i nyere tid at Norge har med en deltager i feltritt. At den første som skal vise seg å være aktuell er meg kan jeg takke Grålle, familien min og de som støtter meg for! Samt min vilje til å tro på det mange ikke trodde var mulig.

Dreams do come true – as long as you keep working for it!

 I 2017 lagde vi historie under i EM i feltritt, nå går vi for å gjøre det igjen i VM!

Så er det altså sånn at det å ta med seg hesten og reise til USA i flere uker er en kostbar affære… Reise, opphold, treninger og ikke minst en lang periode uten inntekt for hele familien.

Årets VM i USA er sagt å være 2018s 4. største sportsarrangement world wide, etter Vinter OL i Sør Korea, Fotball VM og Tour de France. For bedrifter og andre over gjennomsnittet interesserte som kunne tenkte seg å være en del av teamet, «reisen vår» og et historisk øyeblikk kan det tilbys evig takknemmelighet, mye spenning og ikke minst, svært gode markedsføringsmuligheter uansett bransje.

Det er forventet 500.000 tilskuere og mediedekning i over 50 land. Under forrige VM i 2014 viste faktisk NRK over 100timer fra mesterskapet! Vi håper virkelig at de gjør dette i år også!

Bilderesultat for weg 2014 opening ceremony

Alt er planlagt og klart, så kryss fingrene for at det holder hele veien til Tryon! Vi er i hvert fall klare til å vise at vi har noe der å gjøre!

Klem Heidi og Grålle

 

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Grålle Grålle Grålle……..

Ja, hva skal jeg si… Periodene Grålle har fri pleier å gi meg mye tid til å «slappe av» og ofte få jobbet videre på en del prosjekter hjemme på gården. Denne gangen har det vært annerledes.. Som jeg skrev forrige uke kommer den sære grå hesten som STO ute på beitet her til å gi meg gråere hår enn sin egen pels om kort tid. Det virker også som dette er noe han har gått inn for selv.

Denne «bestemme hvilket beite eller bare gå på utsiden» greia hans har tatt nye høyder denne sommeren etter vi kom hjem fra Saumur.

Det går ikke en dag uten at han finner på noe nå, til tross for at jeg gjør alt jeg kan for at det ikke skal skje…

I helgen var vi bortreist og Cicilie som skulle ta inn for kvelden finner han langt ute på et jorde noen hundre meter unna gården. Det høres nok noe verre ut enn det er for tross avstanden var han (dog som en liiiten hvit prikk) synlig fra stallen. Han hadde bare ruslet forbi der de andre beiter og videre ut på jordet. Det er heller ikke trafikk eller lignende på noen måte i området så sånn sett ingen fare.. MEN JEG LIKER DET IKKE!!!

Når de andre ble tatt inn kom han ruslende og gikk helt kul inn av seg selv.

Søndag derimot ringte naboen i huset ovenfor gården vår, som har utsikt ned mot oss fra et vindu, og sa at Grålle gikk rundt og rundt på ridebanen alene og lurte på om det var meningen…

Det satte punktum for Grålles ferie denne gangen, til tross for at han egentlig har en uke igjen.

Så da ble det ut på tur. Grålle er jo egentlig en noe bedagelig hest, men denne dagen var hack og barbakk definitivt feil valg selv om jeg bare skulle skritte… Men jeg datt ikke av selv om det var nært mer enn en gang! Grålle selv var i hvert fall veldig fornøyd med å få komme seg ut på tur igjen! Blåste med nesa og ørene konstant frem 🙂

Rampehest….

Så hvorfor skjer egentlig alt dette nå? Tja… Det er nok en kombinasjon av flere ting.. Alle gangen han har hatt restitusjonsperioder før (4 uker etter CCI***) har vært på høsten og slutten av sesongen. Da er det alltid godt med litt fri. Denne gangen virker det faktisk ikke som han syntes det… «Sesongen har jo akkurat begynt? Hvorfor skal vi ikke hoppe mer? Vi er jo så flinke??»

Han er rastløs.. Og at en del av de andre hestene her har fått et nytt beite lenger ned han ikke kan se liker han IKKE. Jeg har gjort mye tiltak, men når de ble gjort var skaden alt skjedd. Har han hoppet to ganger tenker han ikke over de neste 100. Eller jo, han koser seg med det…

Og om dere ikke alt har skjønt det så er dette en hest med ekstremt mye selvtillit… Han hadde bra med dette når jeg fikk han, men det har utviklet seg til høyder jeg ikke trodde det kunne med årene. Spesielt etter stevner det har gått ekstra bra er han litt ekstra høy på seg selv.. Og han kommer aldri helt ned på bakken igjen … Men greit, han skal få for det . han ER jo faktisk ekstremt god!

Så når vi har holdt på rundt på gården nå har vi funnet hestespor over grushauger og opp og ned skråninger han ikke trenger å gå verken opp eller ned siden veien går 5 meter unna…

Så stakkars Jean får dra ut barken vi la ut forrige helg nok en gang for å rydde opp etter han….

Som dere også ser på bildet har vi endelig fått levert topplaget til ridebanen! Gleder meg veldig til å få det ut og få prøvd!

Grålle er altså sakte på vei i gang igjen og jeg merker for min egen del også at det er på høy tid! Jeg er rastløs selv… Bare noen få uker til vi reiser til England så bare å jobbe på for at utgangspunktet skal være best mulig når vi drar!

Og tro det eller ei, i dag har Gålle faktisk inne-straff…… Og jeg har endelig fått litt søvn 😉

Klem Heidi 🙂

Grålle tror selv han kan hoppe hus – og strengt tatt har han jo rett! Her fra Saumur 🙂 

 

Publisert i Hverdag og trening, Om meg | Skriv en kommentar

Tilbake til England!

Jeg er veldig glad for å kunne dele med dere at jeg og Grålle skal tilbake til England! Og det er ikke at jeg ikke har ønsket å dele det før, men faktisk mer det at det ikke har vært en del av planen før nå. Denne sesongen tar vi litt som det kommer ut ifra hvordan ting går, i motsetning til før hvor jeg gjerne hadde en plan klar for hele sesongen. Vi er på et nivå nå hvor man alltid må ha tanker rundt sesongen og noen hovedmål, men man må også tilpasse etter hvert ut ifra hvordan hesten kjennes og hvordan alt går.

Så etter Saumur har jeg og Piia diskutert rundt hva neste stevne skal bli og det har vist seg å være lite å velge i som i tillegg er optimalt for oss. Etter å i utgangspunktet ha slått fra meg England, av den naturlige grunnen at det er fryktelig langt å reise – spesielt «bare» for en CIC***, endte jeg opp med å titte litt på det som var der allikevel etter innspill fra Piia.

Og det er akkurat det som er så farlig… Som Jean sier «du vet jo hvordan det ender hver gang du begynner å tenke på noe.. Da blir det alltid sånn…» Og ja, han har vel litt rett i det…

For jeg må innrømme at når jeg så på banene som gikk i den aktuelle perioden i England så jeg fort at dette passet oss mye bedre enn det som er «litt» nærmere i for eksempel Frankrike.

Valget sa seg tilslutt selv og falt tilslutt på Gatcombe Park første helgen i August! Banen er veldig kupert i typisk Engelsk terreng. Det blir en tøff test fysisk, akkurat som vi liker! At det arrangeres Englansmesterskap i den samme klassen gjør nok heller ikke konkurransen noe lettere… Vi liker tøffe baner og jeg rir mer enn gjerne mot de beste!

Gatcombe Park

Å konkurrere i England er ikke som å konkurrere andre steder! 

Så når man først skal over og det har seg sånn at stevnet ligger rett etter sommerferien hjemme, da måtte nesten vår årlige uke på fjellet vike for noen uker hos Chris!

Så om bare en måned drar vi over for 3 uker med trening etterfulgt av CIC*** på Gatcombe Park!

En måned til og vi er klare for nok et treningsopphold på dette fantastiske stedet!

Jeg er heldig som har denne muligheten! Ja, jeg er nok over gjennomsnittet god på å skape mine egne muligheter, men jeg har så mange fine mennesker rundt meg som er med å faktisk gjøre de mulige. Til alle dere – TAKK!

Og det er nok enda godt at det er noen planer på agendaen igjen for han Grållegrå, for oppfører seg ikke pent om dagen!

Han har vært forholdsvis grei de to siste sommerene, men nå tar det helt av… Han bytter beiter oftere enn jeg bytter undertøy…Jeg har alltid vært opptatt av å la hest være hest uansett nivå, men jeg må jo innrømme at jeg liker best at han står alene nå.. Men jeg måtte gi meg og gi han en snill ute-venn.. Til liten nytte.. Han både får beite vennen sin til å hoppe over gjerdet og hopper rundt som han vil selv og.. Jeg hater det, men hva får jeg gjort?? Å ha han inne er ikke et alternativ, og mindre paddock med høyere gjerdet heller ikke aktuelt.. Så han får drive på – om jeg blir grå i håret vet dere hvorfor!

Grålle med sin nyopprettede flokk for dagen…

Forrige uke hadde vi også en full sjekk hos Siggi på Bjerke. Siggi har fulgt han opp så lenge jeg har hatt han og både bøyeprøver og røntgenbilder var upåklagelige! Ja, jeg er heldig – for en uke etter en bane som Saumur er det langt fra en selvfølge!

Utover det går det sin gang her i varmen. Førsteslåtten er vel i boks og vi jobber videre med det omfattende prosjektet vi har bak stallen med bane og parkeing etc. Og nå er det ikke lenge igjen, gleder meg Veldig til å vise dere!

God kveld!

Klem Heidi og Grålle

 

 

Publisert i Hverdag og trening, Konkurranse | Skriv en kommentar

For en uke og for et resultat!

Ja, hva skal jeg si? Den siste uken har blitt en boble, både på godt og vondt. På vondt på den måten at jeg de første dagene slet med nett og fikk lagt ut lite og etter det må jeg innrømme at man går så inn i selve konkurransen at man glemmer at det finnes en verden utenfor det man selv gjør der og da.

Alle lykkeønskninger og gratulasjoner man har fått lest først i ettertid, men allikevel registrerer mens det pågår og er med å bidra til at man gir enda litt ekstra for å prestere.

Alle som tenker på oss og er med å dele det når det går så bra. Det betyr så utrolig mye, TUSEN TAKK!

 Fort gjort å glemme resten av verden når «alt» som betyr noe i livet er der der og da <3

For ja, denne helgen, eller uken, har vært helt fantastisk!

Alle rammer rundt dette stevnet var på plass og forholdene var helt optimale.

Grålle tok reisen fint og jeg er veldig glad jeg la inn en dag med beite for han i Paris för vi kom frem til Saumur.

Vel fremme var jeg første dagen så heldig å få hjelp av Chris Burton, som jeg var hos i England, både til å gå banen og å ri igjennom dressurprogrammet. Til vi red dressur kom også Piia og var med. Og det å ha to trenere som kjenner deg godt til å hjelpe deg sammen – og å lære av og dele erfaringer og tanker om en med hverandre – det skal man ikke undervurdere!!!

Grålle har jo ofte det med å bli tung på stevner og dressuren er gjerne uten større feil, men også totalt uten poeng… Etter litt diskusjoner og tanker etter denne treningen kom vi frem til hvordan vi skulle gjøre morgendagens dressur. Og for en forskjell! Grålle var som vanlig tung på oppvarmingen, men vi klarte å vekke han og jeg gikk «all inn» i programmet. Vi begynte med en midtlinje som i følge Piia var helt perfekt – til en 9er! Men da var han og så gira at han galopperte ut, og vi fikk 5… Men det var bare å smile av det og fortsette! Økningene, som vi begynner å få litt kontroll på, ble med taktfeil og galopp alle sammen, og etter at travdelen var ferdig lå vi an til et «katastrofalt» resultat. Men så i galoppen hvor vi unngikk feilene ´, bortsett fra et urent bytte – igjen – fikk vi faktisk betalt for den ekstra energien vi puttet inn i programmet! Og når siste halvdel av programmet er til nesten 68%, selv med en 4er, da vet man at man er på rett vei! Totalt fikk vi 62% med så mange underkjente øvelser og det er jammen ikke dårlig! Jeg både håper – og virkelig har tro på – at dette er noe som kan videreføres!

Lørdag var det terrengdag. Banen var som forventet ikke den letteste og ganske kupert over et stort areal.

Totalt 5700meter og optimaltid på 10 minutter

 Ja, dette ER tungt for hestene etter å ha løpt i 9,5 minutter!

Men dette har jeg vært forbedret på veldig lenge mentalt og det var aldri noe annet alternativ enn å reise hit og ri på tiden. Og jeg tror det gjør noe med en når man har bestemt seg for noe mentalt og ikke gir tankene rom for alternativer. Jovist kan ting skje, men som jeg sa før jeg dro hit «om jeg får feil i terrenget her er det fordi jeg har ridd for fort – for jeg skal ri på tiden». Jeg visste at hesten var i god nok form og er rask nok. Jeg måtte bare ri det. Og det gjorde vi og. Alt stemte på de ti lange minuttene rundt banen, en helt ufattelig opplevelse så fort jeg fikk igjen pulsen i mål!

Kun noen svært få klarte tiden og etter terrenget hadde vi avansert fra en 28 til en 8 plass…

Sprangen var jeg ikke helt fornøyd med i fjor og er en ting vi har hatt fokus på i vinter. Bytte av noe utstyr og litt andre ting i tillegg til treningen for at alt skulle våre optimale. Det fungerte i Sopot, og det fungerte nå!!

Dessverre var første hinder en hel mur med noen tynne plankebiter på toppen som datt bare du blåste på den og en av disse ramlet uten at jeg engang merket det.. Skjønner Grålle… ti minutter med hinder han «skal sneie» lørdag for deretter og få et hinder som så fast ut som første hinder i sprangen søndag? Det skal sies at veldig mange rev dette hinderet 😉 Så klart at litt skuffet blir man når man tror man har ridd i mål feilfritt og det står 4 feil der, men greit – Grålle hoppet helt supert! En fantastisk runde hvor alt stemte!

Som eneste skandinaviske har jeg jeg og Anna Freskgård fra Sverige hatt vår «Scandinavian Super Camp» sammen med våre team og det har vårt veldig bra! Både jeg og Anna var veldig fokuserte på å prestere dette stevnet og det gjør noe med en.

Anna endte på 3.plass og jeg på på 5… Ekstremt sterke resultater på en så gammel og meritert bane med så mye tradisjoner!

Vant gjorde for øvrig Chris og på 2. kom Sir Mark Todd! Ikke akkurat noe selskap man er flau over å være  øverst  på resultatlistene med! Det er verdens beste ryttere!

Som jeg sa har alt ligget til rette for dette resultatet i helgen. Piia har nok en gang vart en fantastisk støtte å ha med seg. Hun har kontroll på alt så det eneste jeg trenger å gjøre er å fokusere på å ri bra. Klokka har jeg knapt sett på i helgen. Jeg kan vanskelig forklare hvor viktig et godt støtteapparat er for et godt resultat og de var en stor del av det i helgen.

Takk Piia og takk Jean!!!

For en helg – for et resultat og aller mest – for en hest!!!

Vi reiser hjem med kvalifiseringer til alt vi vil gjøre i år og neste år – VM, EM, Badminton osv – uten at det i seg selv betyr at dette er stevner vi skal ri 🙂

Nå venter en måned fri for Grålle før nye, og enda større utfordringer venter! Gled dere!

Igjen, tusen takk til alle som følger oss og støtter oss – det betyr så mye!

Klem Heidi og Grålle <3

Saumur – en utrolig fin by!

Publisert i Stevner | Skriv en kommentar

Vel fremme i Paris

De siste dagene før avreise Saumur ble som ventet hektiske nok. Tross det prioriterte vi inn en liten 17.mai feiring med Nora på barneskolen – før vi jobbet videre hjemme på gården for å få ferdig alt. En av tingene vi har jobbet med denne uken er gjerde rundt ett av de nye beitene vi satte i fjor så hestene kunne slippes der denne helgen.

Med god innsats fra både meg, Jean og Nora ble hestene – til deres store glede – sluppet  der på fredag! Beitet er vel ca 10mål gress og en del skog så det ble nesten 2 km med gjerde til sammen!

Så først fredag kveld ble det pakking før avreise kl 05.00 lørdag… Men med kun en hest og så stor henger var det lett!

 

Selv salrommet var jo nesten «tomt» når jeg var ferdig med å pakke! Helt supert med alt utstyr som skal brukes på turen så lett tilgjengelig 🙂

Lørdag kl 05 reiste hele familien hjemmefra. Litt mer å pakke og ha på plass til rett tid, men desto hyggeligere! Reisen er totalt 200 mil og vi planlegger å bruke 4 dager. To lange dager til Paris, så en hviledag og deretter de siste små tre timene til Saumur tirsdag.

Fra Larvik tok vi båten til Hirtshals – til stor glede for Nora!

Deretter en lenger kjøretur fra Hirtshals til Sudermühlen, sør for Hamburg. Total dagsetappe på rundt 14 timer..

Sudermühlen er jo stedet jeg pleier å bo når vi kjører igjennom Hamburg eller er på stevne i Luhmühlen. Og siden første gang jeg var der for drøyt tre år siden har jeg elsket stedet! Gammel, ærverdig stall og hotell sammen, midt i en najonalpark – kan det bli bedre? Men Sudermühlen har jeg skrevet om før, og det kommer nok mer derfra igjen på senere reiser, så jeg skal ikke bry dere mye med det nå.

Vel fremme tok jeg og Grålle en kveldstur i parken mens solen gikk ned, så han fikk strukket litt på beina. Han virket litt trist på reisen og spiste mindre enn vanlig. Helt klart at han hadde foretrukket å reise med en annen hest som han ofte gjør. Men så fort vi kom frem og ut på tur var han like våken som han har vært hjemme den siste tiden! Skvetter for alt og maten gikk ned på høykant 🙂

Tidlig i dag var det på veien igjen. Målet var Paris 89 mil lenger sør. Langt på en dag, men turen gikk overraskende bra og effektivt mye takket være den Tyske Autobahn!

Blitt mye av dette siste dagene 

Fremme kl 18.30, litt før planlagt, rakk Grålle en tur ut på gress før kvelden! Stor Glede for Grålle – mindre glede for meg å prøve å få han inn 😉

Gutt som var glad for å rulle seg, spise gress og få en ny venn

I morgen blir det en liten morgenøkt på Grålle før han skal få resten av dagen til å hvile og kose seg ute på gresset! Han er vant til å være mye ute og jeg liker ikke å sette han rett på 5 dager i boks på stevne etter en så lang tur, så jeg er veldig glad jeg planla inn en hvile/ute dag før vi reiser til Saumur 🙂

Klem Heidi

Publisert i Konkurranse | Skriv en kommentar

Frankrike neste!

Ja, allerede førstkommende lørdag setter vi oss i bilen for den lange reisen på 200mil sørover til Frankrike, nærmere bestemt Saumur ca. 3 timer sør for Paris. Der skal vi ri CCI*** og det blir et viktig stevne for det er også kvalifisering for VM og EM neste år! Så vi trenger alle ønsketenkninger vi kan få 😉

Vi reiser grytidlig lørdag og forventer å være fremme i Saumur tirsdag. Selve stevnet begynner med horse Inspection onsdag, dressur torsdag eller fredag, terreng lørdag og så ny horse inspection og sprang søndag. Og vi gleder oss veldig! Saumurs bane er litt spesielt på den måten at den går i mye skog og er ganske kupert, akkurat sånne type baner både jeg og Grålle liker og også ofte gjør det bra på! Det blir definitivt ikke noen lett bane og jeg er veldig spent på å se den!

Med på reisen denne gangen er både Jean og Nora og det er alltid litt ekstra hyggelig når vi kan dra sammen. Jean er i tillegg en veldig god støtte for meg å ha, både med hjelp til alle mulig småting som brodding og møkking i stallen og kanskje aller mest som psykisk støtte og motivator. Selv om han ikke skjønner det selv 😉

Et veldig overraskende og ekstremt gledelig nytt medlem som brått skal være med oss på turen er denne fine hengeren!

Jeg har drømt om en sånn henger i årevis, men aldri trodd at det faktisk skulle bli en sånn og det var heller ikke planen. Jeg kjøpte jo ny henger i fjor høst og tanken var å beholde den. Allikevel etter litt vurdering ble den solgt i helgen og denne nye, som er litt større, kjøpt dagen etter.

Utrolig fin! Med kjempegod plass til hestene og stort salrom man kan gå inn i samt ha stevneskapet i. Blir ikke vanskelig å pakke til stevner nå!

Hjemme  på gården går alt sin vante gang. Vi trener på alt vi kan før Saumur, både sammen og Grålle med sin egentrening i sprang.

Vi sperrer alltid av beitene noen uker om våren mens gresset gror, men det er definitivt ikke Grålle enig i så han velger selv hvilken side av gjerdet han er på.. Greit nok, jeg må innrømme at jeg stort sett tilgir han alle diva-nykker han har 😉

Dagene har vært varme og herlige! Vi har jobbet, mens andre har sløvet i skyggen..

Denne uken har vi også hatt besøk og stiftet et nytt bekjentskap, men det skal dere heller få høre mer om når vi er hjemme fra Frankrike!

Løpende oppdateringer fra reisen kommer underveis til helgen, det blir definitivt en ekstremt spennende tur!

Ønsker alle en fin 17.mai!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening, Konkurranse | Skriv en kommentar