Endelig!

Etter en rolig påske er hverdagen virkelig tilbake for fult og godt er det! Tross store mengder snø fortsatt er våren definitivt her og de lange lyse kveldene gir masse energi til å trene og jobbe, både mot sesongstart og hjemme på gården.

Nå er det endelig bare to uker til vi reiser til Sopot og vi er godt i gang med kondisjonsarbeidet. Grålle virker å være i god form og er også glad for at det endelig går mot sommer og sesongstart. Han har mye ekstra energi og er redd den minste småting, noe som er helt ulikt han normalt 🙂

Etter en iherdig innsats fra både meg og Jean de siste ukene er ridebanen endelig blitt bra!

I morgen kommer Lillian til oss og jeg skal ikke nekte for at det blir godt å få trent program på 20*60 ute igjen!

Hindrene er fremme og det er bare velstand. Vi har fått hoppet litt terrengrelatert og litt rust må jeg innrømme at det er å spore etter en lang vinter 🙂

En annen ting jeg har gjort i sesongoppkjøringen er å ta en full blodprøve analyse på Grålle. Ikke fordi jeg mistenker noe, men på dette nivået må man også jobbe forebyggende. Alle prøvene var veldig fine, med unntak av litt lite Sink som kan påvirke høver og hår uten at det var noe kritisk for Grålle sin del.

Så da får han Sink tilskudd en periode til det har stabilisert seg.

Legger ved noen bilder fra påsken til slutt 🙂

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Super sesongstart i Luhmühlen

Super sesongstart i Luhmühlen! Var altså det jeg håpet var dagens overskrift… men istedenfor å akkurat ha ridd i mål på årets sesongstart er status for min del at det snør i Trøndelag..

Planen for påsken var å ankomme hjem fra Tyskland mandag for deretter å reise på litt ferie med familien tirsdag mens Grålle fikk noen fortjente fridager. Så når det ble som det ble reiste vi heller litt tidligere på ferie, mens min god venninne June passer dyr og gård. Rart å ha en hel påske uten stevner og feltritt, men alltid fint med tid med familien og!

Hjemme har det tint masse og vi snakker dager før ridebanen er bar og tint etter Jeans kjempeinnsats denne uken!

Men vinteren har virkelig satt spor … senest i går raste det fra låvetaket som tok med seg hengeren vi har møkk i…

Terrasseteltet vi er så glade i tok kvelden allerede i jula og rekkverket på terrassen på kårboligen vår ble tatt av et annet takras tidligere.

Og takrennene venter vi på at skal komme ramlende ned de neste dagene 😉
Hvordan gjerdene rundt ser ut når snøen forsvinner får vi ta når den tid kommer. Sånn er det med gammel gård!
Men jeg hadde ikke byttet det for alt i verden! Jeg rett og slett elsker den plassen!
Ønsker alle en riktig god påske!
Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Bursdagspresang på forskudd

Selv om våren aldri kommer og været sånn sett er en stor skuffelse må jeg si at det plager meg overraskende lite. Jeg tror faktisk konklusjonen på at jeg syntes denne (og sikkert de andre og) vinteren har vært tøff, hverken er på grunn av snø eller kulde, men på grunn av mangelen på lys ute..

De siste ukene har det vært mye snø og kaldt, men det er så utrolig mye lysere og jeg merker at energien til å gjøre ting er der til tross for at vinteren klamrer seg fast.

I helgen var vi igjen hos Annicken og trente for Johan. Lørdag hadde vi en terrengrettet sprangtrening hvor vi jobbet mye i 2punkt sits. Grålle var fin, men litt tung og når jeg står i salen kommer jeg ikke rundt han på samme måte så da mister han fort litt energi. Vanligvis gjør jeg jo bare dette ute og i terrenget og da er det jo masser av energi der uansett.

På disse samlingene er alltid god mat i fokus og denne gangen var intet unntak! Lasse, samboeren til Annicken, hadde klart et fantastisk Raclettemåltid til oss når vi var ferdige med å ri!

Bedre gjeng og sammhold skal man lete lenge etter!

Søndag hoppet vi terrenghinder og da var Grålles energi tilbake! Gøy både for hest og rytter!

Etter treningen søndag skrittet jeg, Ellen og Annicken en god tur ned til en strand Annicken har nedenfor stallen. Og bedre måte å kjøle ned beina til hestene på etter trening finnes vel ikke!

En ting jeg har ønsket meg veldig lenge er et nytt stevneskap.. Det jeg har er døden nær og har ramlet fra hverandre flere ganger. Så når Melle nå ble solgt bestemte jeg meg for at det var en ting jeg faktisk skulle unne meg! En bittelitt tidlig bursdagspresant fra meg til meg, er jo ikke såå lenge til september 😉

Så lørdag hentet jeg dette fine skapet på Kubberød! Gjett om vi gleder oss til sesongen nå!

Vel hjemme søndag bestemte jeg meg for at NÅ skal vinteren dø! Jean har allerede brøytet alt han kan på ridebanen så snøen der skal smelte så fort som overhode mulig, men nå skulle hindrene frem og.

Planen var at disse skulle inn i vinter, men jeg må innrømme at denne vinteren kom litt brått på og når alt først var nedsnødd fikk det bare være.

Man kan jo si at det er nok snø der enda…

Jean har holdt rundt 20*60 av banen brøytet i vinter, men nå gikk han også på de siste 10 meterne på bredden, og det er ikke tull – der er det 1,5 meter med snø!!

Nå ønsker vi oss vår!

Ha en fin uke!

Klem Heidi

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Mitt tidligere liv som westernrytter i USA

Og jo, det er faktisk sant! Etter de forrige ukers negative innlegg med salget av Melle og og avlyst sesongstart har jeg funnet frem et morsomt minne!

Da jeg var 17år reiste jeg til USA for å studere. Hovedsakelig fordi jeg ønsket å bli god i Engelsk, men jeg har også alltid vært eventyrlysten og åpen for nye og spennende ting! I USA bodde jeg hos en fantastisk familie i Michigan, og ja, de hadde hester!

I USA – i hvert fall der jeg bodde – var ridningen på hobby nivå helt annerledes enn hjemme. Jeg var på den tiden akkurat ferdig med ponnitiden og visste at det var feltritt jeg ville drive med.

I Michigan var det eneste de forbandt med feltritt The Kentucky Rolex. Så noe sted å ri feltritt på der, eller hester å gjøre det med, var det lite av.

Men jeg var mer enn fornøyd bare med å ha hester og lykken var komplett når det i tillegg var hester jeg kunne konkurrere med. I familien min hadde jeg to «søstre», Ashley og Lindsay, som begge konkurrerte aktivt både Western og Hunt Seat.

Hva Western var hadde jeg jo en ide om, mens Hunt Seat måtte jeg google litt før jeg skjønte.

Hunt Seat er ridning i engelsk sal/sprangsal hvor du ønsker at hesten skal gå i en lang og dyp form og jevne gangarter.

I western ønsket man også denne dype formen, men gangartene skulle være mye saktere. Og ikke undervurder dette, for å få en hest til å galoppere så sakte, med hodet ned og ryggen opp, med en hånd på lange tøyler er neimen ikke lett.

En typisk stevnedag varte absolutt hele dagen og man kunne gjerne ri ti klasser på en dag. Det høres mye ut, men hver klasse varte ofte ikke mer enn 5 minutter.

 På lange dager var trailer med living et must! Som alt annet i USA var disse også MYE større enn de hengerne vi har hjemme.

I de vanligste klassene red hele klassen (normalt rundt 8-10stk) rundt på banen, mens to-tre dommere sto i midten og sa hva vi skulle gjøre. Walk, Tror, Canter, change rain etc. Etter omtrent 5 minutter ble vi stilt opp på en linje hvor de kåret de fem beste som fikk premie.

I både hunt seat og western var det både en pleasure og en equitation klasse. I Pleasure klassen så de kun på hesten, mens i equitation så de på rytteren. Så bare der var det fire klasser.

Så red jeg gjerne en Hunt klasse hvor vi egentlig gjorde akkurat det samme, men hoppet to små kryss til slutt.

Dagen begynte ofte med Halter og Showmanship. I halter viste du bare frem hesten i grime og dommerne vurderte ut ifra eksteriør. Kan ikke huske at vi engang leide de rundt, vi sto kun på en linje. I Showmanship var det stort sett det samme, men her leide vi de i skritt og trav og.

Andre klasser jeg red på disse stevnene var Trail, over stokker, gjennom porter, rygge mellom bommer etc. Ganske gøy!

Og de morsomste klassene på slutten av dagen: Klassene med fart som barrel race og flag race!

Og ja, dette var moro!

Og tro det eller ei, jeg har faktisk vunnet et barrel race!! Faktisk så ble det totalt veldig mye premier på disse stevnene, men hvor de er blitt av akkurat nå kom jeg ikke på i dag tidlig 🙂

Og for dere som kan litt om dette, dette er 15 år siden og jeg har ikke gjort det siden det så hukommelsen er nok noe svekket. Det er derfor veldig godt mulig at noe av faktaene jeg skriver er feil og i så fall beklager jeg det!

Og stakkars quarteren Goldie som ble lånt ut til en ung og dum feltrittrytter et år… Jeg kunne jo ikke la vær å hoppe selv om hun ikke var spranghest så i løpet av året lærte hun litt om det og 🙂

En annen ting som er gjennomgående i dette innlegget.. Dette er 15 år siden og kulturen for hjelm og sikkerhet der borte da var en helt annen enn den er her hjemme. Du hadde ikke funnet meg som på bildet over hjemme i dag, hverken sikkerhets- eller forhåpentligvis ridemessig 😉

En stor opplevelse mens jeg var i USA var at jeg med familien min der kjørte ned for å se på Kentucky Rolex CCI****!

En stor opplevelse! Lite visste jeg den gang om at jeg 15 år senere skulle være så nær dette nivået selv..

Og når jeg ser på kvaliteten på bildene må jeg innrømme at jeg føler meg gammel! Litt som når jeg lo av mammas svart hvitt bilder kan jeg se for meg at Nora syntes disse er slitne og blasse.

En annen ting vi var på var the All American Quarter Horse Congress i Ohio, kjent for å være verdens største Horseshow for kun en rase! Det varer i tre uker, har 17 000 starter med totalt 6000 hester! Også veldig moro!

Et tilfeldig utklipp av bilder på google, bare for å gi et inntrykk av hva dette faktisk er!

Jeg kunne nok ikke drevet med dette istedenfor feltritt, men det var utrolig moro! Jeg er veldig glad jeg har fått oppleve dette livet også og jeg gjør det gjerne igjen om muligheten byr seg 🙂

God helg!

Klem Heidi

 Graduation – et klassisk bilde jeg bare måtte ta med!     

Publisert i Om meg | Skriv en kommentar

Hei, kan jeg spørre deg om noe?

På lørdag var jeg og Grålle på Stall Eikeberg på Feltritt i Fokus. Her snakket jeg litt om min reise fra rideskole til EM, vi demonstrerte litt forskjellige øvelser på hinder og over bommer, og jeg sa litt om hva jeg mener er viktig. Gøy å se så mange unge og motiverte ryttere som ønsker å ri feltritt!

Håper å se så mange som mulig av dere på treninger og stevner til sommeren eller i årene som kommer!

Og til alle dere som er nye på dette, har litt mindre rutine eller bare ønsker det – aldri vær redd for å spørre oss som har litt mer rutine! Det er lov å stille oss spørsmål og det er lov å spørre om dere for eksempel kan få være med oss å gå banen om vi rir samme klasse!

Dere som rir på lavere nivå er like viktige for sporten, og dermed oss, som vi er for sporten og dere 🙂

Nina snakker om Knøttecup og BEST Cup og hva som skal til for at man kan begynne å ri feltritt

Det ble også lansert en ny kleskolleksjon for alle som rir, eller interesserer seg for feltritt! Klærne kan bestilles hos Mains og var kjempestilige! Fås i både jakke, vest, genser, t-skjorte ++

Feltritt – Tre ganger så gøy!

Søndag var det tid for å feire at Nora denne uken fylte 3 år! Så det ble feiret med grilling, aking, snøscootermoro og som i fjor, en fantastisk kake fra Cicilie!!!

Fortsatt synts jeg det er en kjempedeal å kunne bytte så jeg fikser hesten hennes for henne en dag så hun kan bake til meg 😉 Takk! <3

I går hadde vi nok en fin dressurtrening med Lillian! Ting fungerer bra om dagen og jeg håper virkelig det kommer til syne når vi skal ut å konkurrere og! Klart at ting endrer seg jo ikke over natten, men med mange små skritt over flere år, uten å gi seg selv om det tar tid vises det sakte men sikkert.

I dag har vi landslagssamling inne på Rytterforbundet uten hest hvor det blir foredrag med Kjell Myhre og Marius Dammyr, mens i helgen skal vi igjen til Jeløys og hoppe for Johan!

Stakkars Grålle er litt mutt om dagen selv om han har det bra. Han savner Melle ute og kombinert med at han ikke har noe plass å bevege seg på ute grunnet snøen blir det litt stusselig for han.

Jeg gjorde et lite forsøk på å få han til å tråkke opp noen nye stier på beitet sitt i helgen, men det var det ikke snakk om! Han HATER virkelig all denne snøen!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Ingen sesongstart som planlagt

En ting som har vært et lyspunkt i denne forlengelsen av en allerede lang vinter er at uansett hvor lite det minner om vår her hjemme er det alltid vår når vi kommer til Luhmühlen for å trene og starte sesongen.

Vi skulle ha reist om under to uker, men i helgen kom beskjeden. Stevnet er avlyst.. Så selv det klarte denne vinteren ødelegge..

Og alternativene? Ingen… Vi kunne reist til Roma, men det blir nok litt i dyreste laget.

Så da ser det ut som sesongstarten er utsatt til Sopot i slutten av april og akkurat nå føles det veldig langt unna!

Og stakkars Grålle som fikk av seg snøsålene dagen før beskjeden kom og må gå rundt på stylter helt unødvendig.

Så jeg har derfor heller sett på bilder fra i fjor og hentet opp de gode minnene fra det!

Grålle og Melle fornøyde med årets første gresstuster!

Årets første terrengtrening!  Årets første brodding – helt greit når det er sol og snøfritt! Takk Jean!  Årets første utelunsj!

Meg, Hans og Ellen etter trening med Olympisk Mester Andreas Dibowski i fjor  

Og det viktigste – årets første stevne!

Det kunne vært så mye verre! Det kunne vært på grunn av en skadet hest men det er det heldigvis ikke!

I helgen er det Feltritt i Fokus på Stall Eikeberg i Gjerdrum i regi av Rytterforbundet.

Jeg og Grålle starter det hele med en oppvisning samt at jeg forteller om min vei fra bredde til spiss og hva jeg syntes det er viktig å fokusere på.

Så om dere vil se oss i aksjon – kom til Eikeberg kl 14 på lørdag!

Håper vi ses 🙂

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

En veldig trist avgjørelse

Dette er kanskje det kjedeligste innlegget jeg har skrevet her..

Forrige uke har det vært stille fra min side, rett og slett fordi det var en ganske så kjip uke. Og det var ikke på grunn av kulden, men fordi stallen hadde en hest mindre.

Å konkurrere på det nivået jeg gjør koster mye og all satsningen som ble gjort i fjor har satt sitt preg på økonomien.

Jeg har i lang tid lett etter løsninger for den kommende sesongen, men til slutt kom jeg til et punkt hvor jeg ikke så noe annet valg enn å selge Melle. Uansett hvor lite lyst jeg hadde til å gjøre det og det har vært en tung avgjørelse. Hun gir en enorm ridefølelse og hun kommer til å være savnet i livet mitt.

Eneste lyspunkt i det hele er at hun blir i Norge og kommer til en fantastisk familie jeg kjenner fra før! Jeg er så glad for at det er Marthe og Liv Jorunn Haugen som har kjøpt henne! Faktisk så kommer hun tilbake på stallen hvor hun stod når Lise hadde henne og med flere rundt henne som kjenner henne fra tidligere.

Jeg må bare legge ved en film av de, de er jo så fine sammen!

Gleder meg veldig til å følge Marthe og Melle i de kommende sesongene!

Så, nå er det sånn at jeg sitter med bare en hest å konkurrere den kommende sesongen, men jeg kunne egentlig tenkt meg å ridd mer.

Jeg vurderer derfor å ta inn en unghest eller lignende om noen har en hest de ønsker ut på konkurransebanen denne sesongen, hovedsakelig i feltritt.

Så om noen der ute ønsker et sammarbeid så ta kontakt 🙂

I dag har Grålle fått tannrasp og vaksine før sesongen. Men hvor er våren???

Klem Heidi

 

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Drømmen om OL

I disse dager er det en ting det snakkes om i lunsjen rundt om i vårt langstrakte land – nemlig OL. Og det er vanskelig ikke å bli revet med! Medgangssupporter som jeg er, er det trist å måtte innse at disse lekene nå går mot slutten. Jeg er imponert over de Norskes innsats! Helt utrolig!

Jeg blir ofte spurt om jeg selv har OL som mål. Og tja, kanskje det? Det som er helt sikkert er i hvert fall at det er en stor drøm!

Et stort forbilde – Chris Burton – fra OL i Rio. Foto: Shannon Brinkmann Photo  

Så hvorfor er det da bare en stor drøm og ikke et mål også? OL går jo litt høyere enn EM så det er ikke vanskelighetsgraden det står på for at det skal kunne bli et mål.

Det som er med OL er at det er forholdsvis greit å kvalifisere seg. Kravene er omtrent de samme som de var til EM. Men når du så er kvalifisert er det ekstremt vanskelig å få en av de 84 plassene som er. Det er først holdt av et visst antall plasser til vertsnasjonen og deretter er de fleste plassene forbeholdt lag. Lagene kan kvalifisere seg i enten VM eller EM hvor det er de 6 beste lagene i VM og deretter 2 beste, utenom de som allerede er kvalifisert fra VM, i EM.

At Norge blir gode nok de nærmeste årene til å få et lag til OL i Tokyo er nok dessverre lite sannsynlig med de få rytterene vi har på det nivået.

De få individuelle plassene som er igjen får plasser ut ifra grupper hvor en rytter sendes fra hver gruppe. Norge er i gruppe med bla England, Tyskland og de andre nordiske landene så å være den beste individuelle i denne gruppen er slettes ikke lett. Nå skal de sies at de landene som allerede stiller lag ikke teller så det hjelper ekstremt mye, men allikevel skal man stå på ganske hardt for å klare det. Og ikke minst – være god. Veldig god.

Umulig er uansett ingenting med hard jobbing og drømmer er veldig viktig! Nå tar vi 2018 først og så får vi ta en ny status etter det! 🙂

Forrige helg var vi nok engang på samling hos Annicken og igjen var det en like stor motivasjonsboost som alltid! Hestene hoppet kjempebra og jeg er så utrolig motivert for å endelig få komme ut på reise igjen snart selv og!

Legger ved en film av Melle fra den ene runden:

Nå blir det en rolig helg på oss og det er greit. Med våren som er på vei kommer og motivasjonen til å være mer ute frem så det blir klargjøring av utstyr mot sesongen og litt annet arbeid rundt på gården.

I dag hadde begge hestene sine første galoppøkter! Det er egentlig ingen hast enda, og Luhmuhlen er jo «bare» en CIC2*, men jeg syntes det er greit å sjekke litt hvordan det ligger an etter vinteren. Så derfor red jeg kun et kort intervall på ca 800m begge, opp i 200 i puls og travet ut. Og gjett om de syntes det var gøy å få strekke litt på seg igjen! De var i hvert fall glade og fornøyde i vårsolen!

Egentlig helt utrolig at det går å få vårfølelse med en meter snø… Merk dere høyden på gjerdene her nå.. Heldigvis hater selv Grålle og de andre all løssnøen og unngår den for alt i verden så det er ingen fare for at de går over, i hvert fall ikke før noe av snøen er borte 😉

Et sikkert tegn på at mine hester ikke vil ut i løssnøen.. 95% av beitet deres er ikke rørt siden november…

Ønsker alle en god helg!

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Nå er det nok!

Ja, nå er det faktisk nok. Jeg er stort sett ganske positiv, men nå har jeg fått nok av snø og vinter.

Forrige helg hadde jeg og Jean en super langhelg i Italia for å komme litt bort fra denne vinteren. Det var vinter der også, og ikke veldig varmt med sine ti grader, men allikevel så man kunne nyte å være ute. Og det var ingen snø.. Trærne var bare, men gresset var grønt og bakken var ikke fryst.

Overalt rundt Comosjøen ruvet hvite snødekte fjelltopper.

Når vi skulle hjem merket jeg at jeg hadde masse ny energi og gledet meg til å komme hjem. Jeg var klar for de siste ukene med vinter!

Men idet vi landet på Torp i nok et snøkaos kjente jeg at nei, det var jeg absolutt ikke…

Hadde jeg bodd i et vanlig hus eller leilighet og hatt hestene på et større ridesenter med ridehus hadde jeg nok ikke vært like plaget med denne vinteren som jeg er. Kaldt har det jo ikke vært og snøen er jo fin!

Men når man bor som vi gjør, med time på time med brøyting etter hvert snøfall og en traktor som aldri fungerer da blir det i lengden slitsomt. Man har alt ansvar for å prøve å få ridebanen ridbar, holde gjerdene til hestene fungerende til tross for at de er 30cm høye med all snøen. Og listen over andre ting som også påvirkes føles uendelig…

Det drar med seg så uendelig mye jobb, og det er alltid mørkt når denne jobben gjøres etter vanlig jobb, familietid, dyrestell og trening.

Så om disse vintrene fortsetter er valget lett – da blir det en gård i Nord Italia isteden!

Det er gode treningsforhold hele året, men det er fremdeles årstider, og vil man ha snø er det en times kjøring til Europas beste skianlegg.

Reisevei til flere stevner er også kortere enn fra Norge.

Vakre Varenna

Bare synd jeg er alt for glad i familie, venner og gården min (snøfri vel å merke) til å faktisk noen gang kunne gjennomføre en flytting 🙂

Melle er stort sett blid og fornøyd som alltid, mens Grålle begynner nok å bli lei han og…

Han har mye energi om dagen, men bruker den på tull og har lite energi igjen i selve treningen. Akkurat som en hingst om våren…Han er redd alt mulig, blåser med nesa, blir sint om jeg ber han ta seg sammen og konsentrere seg.. Hadde han enda brukt denne energien til å løfte beina litt ekstra i både sprang og dressur og hadde jeg vært fornøyd! Men det gjør han altså ikke.

Av en eller annen grunn har han ofte hatt for vane å ha litt kortere lunte rundt februar..

I dag blir det en kjøretur bort i ridehuset på Fossum med begge hestene og dressurtrening med Lillian. Så er det en liten tur innom Elixia for en 30 minutter løpetime etterfulgt av 45 minutter Yoga med styrke og bevegelighetstrening før vi kan si det er helg!

I morgen reiser jeg og hestene til Annicken i Moss for ny treningshelg der for Johan med resten av landslaget.

Bring on the Eventingseason, vi er klare! Bare 5 uker til vi igjen har grønt gress under beina i Luhmühlen!

God helg! 🙂

Klem Heidi

 

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar

Ferie!

Jeg kan ikke si annet enn at jeg syntes denne vinteren har blitt lang… Og som mange sikkert så var en av tingene jeg har gått og ønsket meg i vinter en ferie til et veldig varmt sted… Og jeg har faktisk jobbet ganske mye ekstra i det siste for å få det til, men jo mer jeg jobber jo mer uforutsett kommer opp.

Men det er sånn det er å konkurrere på dette nivået, man kan ikke få alt! Og valget da er lett, ferie et varmt sted er ikke så viktig!

Men så kom jeg over billetter til Milano for 450kr pr pers tur/retur så da ble det litt spontant en liten ferietur på meg og Jean allikevel rett før sesongen starter.

Vi planlegger en liten tur oppover i landet mot Comosjøen og det kjente Bellagio. Så i kveld reiser vi og sånn blir helgen.

I går var det årsmøte i rideklubben og for første gang på sikkert 8 år hadde jeg ikke muligheten til å være der. Kjedelig, for det er en fin måte å møte folk på vinterstid.

Uansett, Grålle ble kåret til årets hest og jeg årets rytter for 2017. Veldig hyggelig!

Ellers så leverte jeg mitt trofaste hestehengerfølge til ny eier i Hemsedal i helgen… Litt vemodig og jeg merket angeren komme når i tillegg hjulene nok en gang hadde fryst på den nye på onsdag.. Men, valget er tatt og det er ingen vei tilbake! Den nye er jo veldig fin og jeg gleder meg til å reise på stevne med så mye plass!

I helgen red vi igjen for Lillian og det er så moro om dagen! Så mye som funker til stor glede for både hest, rytter og trener!

En annen ting som er et veldig sikkert tegn på vår! Grålle er påmeldt årets første feltrittstevne! Ingen overraskelse at det er CIC2* i Luhmuhlen som vanlig, men det blir ikke noe mindre moro av den grunn! 6 uker igjen, vi gleder oss!

Ønsker alle en god helg! (i hvert fall de som er så heldige som meg og kan si det i dag 😉 )

Klem Heidi

Publisert i Hverdag og trening | Skriv en kommentar