Strömsholm – so close but still so far…

Legg igjen en kommentar til Strömsholm – so close but still so far…

I helgen var i på stevne på vakre Strömsholm slott utenfor Stöckholm. Et stevne som alltid er veldig proft og bra! Jeg har ikke ridd der på noen år, så det var hyggelig å få det til igjen nå 🙂

Før vi dro fikk jeg endelig levert den fine sprang/terrengsalen jeg har ventet på fra Fossum Salmakeri og jeg kunne knapt vente med å få prøvd den i terrenget! Den er så fin og helst vil jeg bare ha den i stua hjemme

 Prestige X-Advanced D

Torsdag kjørte vi over til Sverige hele familien og underveis økte temperaturen ute gradvis fra 15 til 30 grader. Med andre ord var det et varmt Strömsholm vi ankom! Første tegn på skikkelig sommervarme, deilig!

Med hele familien på plass fikk vi masse tid sammen og Nora var overbegeistret over å få være med på stevne! Mulig dette også har litt å gjøre med alle de snille Norske som skjemte henne bort med is i varmen <3  Takk!

Fredag ettermiddag red vi dressur. Jeg har fått litt feil i de siste programmene og skulle i hvert fall ikke ha galopp i den siste traven denne gangen! Så jeg valgte å safe litt og ikke ta ut alt jeg vet vi kan. Og Hunter gjorde akkurat som jeg ba om! Han var avspent og gikk et fint program uten store feil eller veldig wow til 68% 🙂 Dommerne hadde ikke kastet rundt seg med poeng denne dagen så vi lå 9 av 49 etter dressuren, kun få poeng opp til toppen.

Senere samme kveld hadde vi sprang på den flotte slottsbanen! Her er det alltid mye feil og jeg visste at hoppingen ville være avgjørende. Han var kjempefin på oppvarmingen og virket pigg og avspent når vi kom ut på banen. Vi begynte bra, men så mistet jeg litt flyten og at vi bare hadde et riv skal hesten få æren for! Han har lite/ingen erfaring med store arenaer som Strömsholm og at han igjen bare går ut og ikke kunne brydd seg mindre om hvor han er så lenge det er hinder er jeg så veldig fornøyd med! Som sagt en bane med mye feil og vi avanserte til en 7. plass med det ene rivet.

Lørdag var det terreng. Staffan hadde bygget en vanskelig bane som vi forventet og det var lett å si på forhånd at det ville bli mye feil både på hinder og tid.

Ut av startboksen kjente jeg fort at Hunter var på hugget som han pleier og vi løste de vanskelige linjene lekende lett! Vi var nesten sist ut og til da var det bare en innenfor tiden. Banen hadde en optimaltid på 5min 39 sek og på minutt 5 lå vi 15 sekunder foran. Da hadde vi kun et sprang inn på arenaen igjen og to hekker inne på arenaen før vi var i mål. Vi hadde et stort fint sprang over hekken inn på arenaen. Der står det en funksjonær der jeg skal ri og veiver med armene, noe jeg først tror er til meg og at jeg blir stoppet, men så skjønner ikke er det når hun desperat prøver å flytte seg unna der jeg skal ri. Jeg hadde tatt igjen rytteren forran meg og det er han hun veiever til uten å se at jeg kommer så kort etter han. Jeg mister litt fokus og kommer litt feil på linjen, men ser et stort steg og setter han av på det. Ser at det blir trangt til neste, korter han og tror det skal gå bra. Det gjorde det ikke og Hunter rekker hoppe på utsiden. Min feil. Jeg tok det nok litt for gitt siden det var siste hinder. «Nybegynnerfeil»……. Så med det ble det en volte, 20 feil og 19 plass av 49 istedenfor en 3. plass som vi hadde hatt om det ikke hadde skjedd.

Jeg kan finne mange grunner til hvorfor det skjedde, men til syvende og sist var det kun fordi jeg red for svakt. At jeg ble distrahert i anridningen burde gjort at jeg skjerpet meg enda mer, men det gjorde jeg ikke. Alt for dårlig. At det skjer når man tror at man har en topplassering i boks er litt uvirkelig. Jeg må bare ta med meg læringen og IKKE SLUTTE Å RI FØR JEG ER I MÅL igjen! Dust…

Salen var helt fantastisk så ikke engang det kan jeg skylde på 😛 Faktisk tror jeg det gode kalveskinnet skal ha æren for at jeg ikke ramlet av når han smatt og havnet helt nederst på resultatlistene, for det var ganske nært!

Men så nære en så bra plassering kan vi klare det igjen! Jeg tar med det jeg har lært av feilen min og alt det positive denne helgen, og samlet kan det holde hele veien en annen gang!

Så, første del av stevnesesongen nærmer seg allerede slutten og jeg er ved et veivalg i om jeg skal fortsette sesongen videre i henhold til plan A eller plan B med Hunter. Jeg har ridd alle stevner jeg har planlagt og rukket å bli ganske godt kjent med.han. Jeg tror vi er klare for å ta et valg og det kommer det et eget innlegg om i slutten av uken!

Takk til alle Norske og Piia for en super Strömsholm helg! Det er så koselig å være en så fin gjeng på tur!

Klem Heidi

 Horseinspection på et varmt Strömholm. Note to self: ikke løp med kjole med splitt forran igjen…  

 

 

 


Tøft liv på vei mot toppen

Legg igjen en kommentar til Tøft liv på vei mot toppen

Bilderesultat for social media

På høy tid, en outfluencer post!

Å jobbe mot å bli en topprytter i dagens samfunn er jammen ikke lett. Helst trene mye, veldig mye og aller helst være god til å ri fra naturens side i tillegg. Hadde det enda vært så greit for en som meg som begynner å komme litt opp i årene hadde det nok gått bra. Men oppå dette skal man gjerne ha kontroll på selfies, hashtags, blogg, vlogg og alle andre ting vi over 30 IKKE har vokst opp med.

For meg er det intet unntak. Livet er hardt og brutalt og utviklingen altfor rask!

På jobben blir jeg ofte omtalt som prosjektets IT ekspert. Og det sier dessverre mer om de jeg jobber med enn om meg selv. Det jeg gjør for å kunne kalles IT ekspert er stort sett å klare å printe ting fra Excel i rett format eller på en bra dag, også med farger. Dette har jeg vokst opp med så det går bra.

Når jeg for noen år siden begynte denne bloggen følte jeg meg ung igjen. Blogging var visst inn og på denne måten hang jeg med jeg også, selv om jeg allerede da var veldig nært 30. Men gleden var kortvarig.

På Facebook har jeg klart meg forholdsvis bra siden jeg var rundt 20 år når det kom. Verre har det vært med Instagram, da var jeg jo sikkert blitt 22. Kun hadde jeg hørt om denne flotte bildedelingstjenesten alle skrøt opp i skyene.

For et drøyt år siden måtte jeg krype til korset og prøve Instagram. Når jeg logget meg inn fikk jeg spørsmål om jeg ønsket å koble sammen Facebook og Instagram kontoene mine. Det hørtes jo fin ut tenkte jeg og svarte «Yes» på det. For Engelsk kan jeg faktisk. På dette tidspunktet hadde jeg vel rundt 800 venner på Facebook, mange av de på min egen alder eller eldre. Det neste som kom opp på Instagram var «200 of your Facebook friends are NOT on Instagram – do you want to invite them?». Og det ble en vekker. For om 200 av min facebook venner ikke var på Instagram så betyr jo det også at 600 av de faktisk er det.. Min illusjon av at jeg hang med i tiden gikk i biter. Jeg måtte innse at jeg lå bak. Langt bak..

Jeg logget ut av Instagram og bestemt meg for å utsette det en dag. Deretter har det heldigvis gått oppover der.

Og greit, jeg skal innrømme at det faktisk er en ganske fin bildedelingstjeneste!

En annen ting jeg som småbarnsmor og aktiv rytter skjønte at jeg sikkert burde ha er Nettflix. Det hadde jeg i hvert fall hørt om i mange år før jeg prøvde å få det til selv hjemme. Når utgangspunktet var at vi fortsatt hadde fasttelefon sier sikkert veien videre seg selv. Til tross for noen blonde hår mindre og noen grå fler gikk det til slutt. Så det har jeg greit kontroll på omsider! Bortsett fra å bytte språk, det klarer jeg enda ikke. Nora blir sikkert god i Engelsk om ikke annet.

Forrige uke måtte jeg Vlogge og i dag har jeg faktisk laget en Podcast. Ganske skummelt når man knapt vet hva det er. På en annen side er fallhøyden heller ikke så stor da. Selv har jeg aldri hørt på noen Podcast og vet heller ikke hvor man finner det. For alle som vet dette kommer den ut på Nordic Equestrian Stallprat på fredag! Mye om motivasjon og mentaltrening 🙂

 Veien mot toppen – så mye mer enn bare ridning

Jeg bare sier det jeg – dere unge er flinke! Vi «gamle», dvs meg, prøver å henge med dere så godt vi (les jeg) kan så dere får ha litt tålmodighet med oss (også les meg).

Til helgen reiser jeg, Hunter og familien til Strømsholm for å ri CCI2*S, fingrenene krysset for en influencer post derifra!

 Selfie er noe  jeg også faktisk får til, selv om kvaliteten ofte kan diskuteres 😉

Klem Heidi


Baborowko

Legg igjen en kommentar til Baborowko

Så var Baborowko over omtrent før det hadde rukket starte. Føles det som i hvert fall! Ikke fordi det ikke gikk bra, men fordi tidsskjemaet i min klasse gjorde at jeg red dressur og sprang fredag og terreng lørdag morgen.

Hunter har vært litt sprek etter vi kom ned onsdag, men allikevel gått veldig fint når vi har trent. Han var fin på oppvarmingen til dressuren, men når vi skulle inn gikk det meste galt. Vi fikk store feil i noen øvelser, jeg ble spent og det gjorde Hunter og. Jeg er veldig opptatt av å finne grunnen til at ting skjer når det går dårlig, men dette tror jeg faktisk bare er en sånn dag man glemmer og ikke spekulerer for mye i. Resultatet ble 58%, 10% under hva jeg hadde håpet på. Sånt skjer.. Vi kan øvelsene og jeg kan ri bedre!

På ettermiddagen skulle vi ri sprang og også nå kjentes han sprek. Til min fordel. Han hoppet fint, men fikk en bom på en oxer hvor jeg kortet han for mye og la han for tett. Uansett fornøyd med runden for han hopper veldig fint!

Kvelden ble brukt til å legge de siste planene for terrengbanen, ryttermøte og grilling. Banen var en typisk fin 2*, noe tøffere enn den i sopot, men det passet oss bra!

Lørdag morgen var det rett fra senga til terrengbanen. Vi hadde en fin runde godt innenfor tiden uten noen problemer! Hunter er så positiv og vil frem og over hvert eneste hinder. En glede å ri på i terrenget😀

Selv om vi hadde håpet på en premie her også, var alle minner om dårlig dressur glemt i gleden over en fin terrengrunde!

Hunter tar disse turene og alle nye utfordringer på strak arm og det er ingen selvfølge. Flink gutt!

Nå venter reisen hjem før nye utfordringer på Strømsholm om bare to uker!

Klem Heidi

 

 


Når ting som ikke virker virker!

Legg igjen en kommentar til Når ting som ikke virker virker!

I disse in- og outfluencer tider kunne jeg og fint slengt meg på outfluencer trenden om alt som ikke går som planlagt. For det er definitivt en stor del av denne hverdagen!

I går satte jeg og Ellen hestene på bilen og kjørte ned til Flyinge med destinasjon Baborowko i Polen i morgen.

Turen var bestemt, men litt i siste liten ble det bestemt en noe tidligere avreise så vi kunne få trent litt på veien samt at hestene fikk en litt mer behagelig reise med en hviledag på veien.

Fredag morgen var avreise mandag morgen bestemt og for at det skulle gå var vi avhengig av en veterinær fra Mattilsynet mandag morgen for helseattest. Å bestille dette fredag morgen når fredag er 17.mai med påfølgende helg er ikke det mest optimale og vi måtte bare håpe at det gikk.

17.mai ble feiret stille og rolig sammen med familien. At vær og temperaturer plutselig har snudd så veldig kan man i hvertfall ikke klage på!

Søndag kveld fikk jeg kontakt med Mattilsynet som naturlig nok hadde veldig mye å gjøre i forbindelse med at denne søndagen var siste helg av fire med Drammen Spring Tour og mange som skulle ut av Norge derifra. Allikevel gjorde de det de kunne for å løse vår situasjon og var hjemme hos meg «før jobb» kl 7 mandag morgen så vi fikk våre helseattester! Takk!

I løpet av helgen hadde jeg også i forbindelse med pakking funnet ut at det ikke var noe vann i kranene i lastebilen og stakkars Jean fikk skru noen timer for å finne ut av det uten at det resulterte i noen ting positivt.

Så på vei sørover mandag svingte vi innom Kingsrød i Sarpsborg som tok oss rett inn og byttet vannpumpen på 20 minutter! Ikke var den engang en veldig dyr del (som det alltid er når noe ryker..) og kort tid etter var vi på veien igjen med vann i dusj og kraner! Takk Kingsrød for fantastisk service!

Vel fremme på Flyinge fikk hestene som de pleier her supre bokser på Flyingehus med egne paddocker rett ut av boksen. Perfekt før båten går videre i kveld!

Planen var egntlig å trene for Piia her nede. Jeg skulle ri sprang og Ellen terreng, men Piia var bortreist på jobb og da er det ikke like lett. Men Piia ordnet opp for oss og alternativet var ikke noe dårligere. Så jeg fikk hoppe for Fredde, Piias mann som selv har med seg et lag sølv og en individuell 8 plass fra VM i sprang i høst og Ellen fikk ri terreng for hans far – Janne Jönsson – professoren selv.

Vi hadde en fin sprangtrening og Hunter kjennes klar!

Så veldig ofte kunne nok jeg vært mer negativ i mine innlegg og fortalt om alt som går galt,  men akkurat denne gangen er det ikke mulig så outfluencer får jeg være en annen gang 🙂

I kveld tar vi nattbåten videre og er fremme i Baborowko hvor jeg skal ri CCI2*-S i morgen ettermiddag.

Vi snakkes fra Polen!

Klem Heidi

 

 


Om svarte hester som virker og som ikke virker

Legg igjen en kommentar til Om svarte hester som virker og som ikke virker

 Den siste tiden har det vært mange positive innlegg om hvor bra Hunter har gjort sesongens start med internasjonale premier og gode runder. Men som alle som driver med hest vet er aldri hestehverdagen bare positiv. Det er alltid noe som kunne vært bedre!

Så fra den ene svarte hesten som funker så bra så over til en av våre andre svarte hester som ikke har vært like heldig i vår. Nemlig Highlight.

Når vi reiste til Strzegom i april valgte jeg å sette henne og vår tredje svarte hest bort for å gjøre jobben hjemme litt lettere for Jean. Forholdene der var eksemplariske og alt var tilrettelagt for en fin uke for de. Til tross for det drakk trolig ikke Highlight nok, uten at vi vet sikkert at dette er grunnen, og hun fikk en forstoppelse. Resultatet ble noen dager på Bjerke og hun raste ned i vekt. Unormalt fort. Forstoppelsen løste seg fint uten større problemer, men siden hun ble så tynn så veldig fort ble hun sjekket opp nøyere og da fant de magesår. Hun virker stort sett veldig rolig hos oss, men at hun er 70% fullblods gjør det jo ikke noe bedre, de er jo kjent for å ha magesår.

På toppen av det hele klarte hun å tråkke på en stein mens hun var på Bjerke og fikk en skikkelig knusning. En mager, gammel hest som heller ikke kan gå er et veldig trist syn og det var ikke hyggelig å hente henne hjem 🙁

Uansett fikk hun komme hjem etter noen dager og vi kunne begynne å fore henne veldig sakte opp igjen. En frustrerende følelse å ha en mager hest som er kjempesulten, men allikevel kan man ikke gi de all maten de ønsker!

At hun er så snill og tillitsfull som hun er gjør det ikke noe lettere.

Etter noen uker kunne vi endelig fore på for fult og hun har fått medisiner til alle døgnets tider den siste måneden.

Forrige uke var vi inne på Bjerke til ny kontroll av magen og resultatet var overraskende bra! Ikke tegn til noe som helst av sår og alt så supert ut!

Friskmeldt på Bjerke <3

Hun legger på seg godt og er ikke halt lenger. Så nå kan vi begynne å fokusere på det hun skal gjøre i vår – bedekkes! Vi har valgt å legge dette helt bort til hun ble helt frisk, men nå er vi back on track. Hun er ikke lett å se brunst på, men takket være min flinke veterinær ser det ut som vi har ganske grei kontroll på syklusene.

Så våren blir spennende!

 Highlight koser seg med høy i påvente av å begynne årets inngressing og beiteslipp senere denne uken!

Det er i slike tilfeller man ser verdien av en forsikring som faktisk fungerer! En i utgangspunktet ganske «liten» sak med en kolikk som løser seg lett, men allikevel ender opp med en «enorm» prislapp som hadde ødelagt resten av min stevnesesong om jeg ikke hadde hatt en god forsikring. Takk Agria!

Så nå fungerer alle de svarte hestene her igjen. Hunter har hatt en uke hvile etter Sopot og begynner å bli rastløs på å komme i gang igjen. Han begynner med noen rolige økter nå for så å være i full trening igjen mot helgen.

 Hunter begynner endelig å klare å få bort vinterpelsen sin og ser heldigvis litt mer svart ut nå enn på dette bildet fra Sopot! Og nei, han er ikke barbert nå, det bare ser sånn ut..

Og så er det ut på tur på nytt! Tirsdag neste uke pakker vi bilen og tar en ny tur til Polen. Denne gangen Baborowko sammen med Ellen og Tikka hvor Hunter skal få gå en CCI2*-S. Samme klasse som sist, men med en litt kortere bane.  Tur med Ellen og hennes svarte hest er alltid koselig og vi gleder oss!

Ønsker alle en fin uke!

Klem Heidi og de svarte hestene

 


Ny plassering i Polen!

Legg igjen en kommentar til Ny plassering i Polen!

I helgen hadde vi nok en vellykket tur til polen, nærmere bestemt Sopot i mellom Gdansk og Gdynia.

På veien ned hadde vi en fin stopp hos Johan i Halmstad hvor vi rakk både en sprang og en terrengtrening samt en hyggelig middag og hvile før resten av reisen.

Hunter hoppet topp både sprang og terreng og kjentes klar for turen!

Vel fremme i Sopot onsdag hadde hestene en rolig dag før det var tidlig opp og mer alvor torsdag morgen. Vi skulle ri CCI2*-L, Hunters første lange klasse og et hakk større enn det vi red i Strzegom.

Siden det var en lang 2* begynte torsdag morgen med fletting og veterinærsjekk kl 8. Hunter gikk fint igjennom og var klar for dressur på ettermiddagen. Det var en vindfull dag i Sopot og Hunter var litt mer spent enn han har pleid å være. Vi kom oss fint igjennom med noe bra og noen av Hunters egne triks som dommerne var mindre imponert over, men vi fikk godt betalt for de fine delene og helhetsinntrykket og endte på 66,5%.

Fredag hadde vi en fridag. Veldig deilig med disse stevnene at man har så god tid til alt samt masse tid til å både sove og slappe av i mellom slagene. Så fredagen fikk Hunter strekke litt på seg og jeg fikk gått den 3700 meter lange banen noen ganger. Den så fin ut og passet oss bra.

Lørdag skulle vi ut i terrenget først 18.15. Er det noe jeg ikke liker så er det å ri terreng så sent på dagen, men men, greit det. Det spiller jo egentlig ingen rolle.

Hunter lå og sov mye av lørdagen og ble nok kanskje litt overrasket når han plutselig skulle ut og bli mer sliten enn noen gang før.

Vel ute i terrenget gjorde han uansett jobben sin. En feilfri runde innenfor tiden nok en gang!

En liten film fra terrenget.

Etter et sent terreng gikk kvelden med til kjøling og stell av hestene. Som alltid når det er en lang klasse måtte hestene igjennom en ny veterinærsjekk søndag morgen og deretter være klare for sprang senere på dagen.

Når vi løp opp hestene lørdag kveld virket Hunter sprek og i fin form og det samme var han søndag morgen. Han gikk fint igjennom vet sjekken og var klar for sprang.

Han kjentes veldig fin ut på oppvarmingen og det fortsatte ute på sprangbanen. Han hoppet supert til siste linje hvor jeg la han for tett på et hinder med en bom i bakken som resultat. Skikkelig irriterende, men jeg har kun meg selv å skylde 😉

Vi endte på 9.plass og Hunter fikk nok en gang med seg premie hjem! Flink hest!

En annet kjent fjes i Sopot var Melle! Jeg har faktisk ikke sett henne siden jeg solgte henne i fjor og det var koselig å få hilse på igjen! Enda hyggeligere er det hvor flink Marthe som har henne er med henne! Og da er det gøy at også Melle reiste hjem med premie i samme klasse som Hunter!

Vi var så heldige å ha Piia med oss i helgen. Hun er en sånn resurs på disse stevnene og en fantastisk landslagsleder!  Vi er heldige som har henne i Norge.

Så mange Norske som var til start i Sopot i helgen tror jeg ganske sikkert jeg kan si at det aldri har vært på et feltrittstevne utenfor Norden før! Og i tillegg så mange som red så bra! Gøy å være en del av en så stor og fin gjeng på tur! Så mange flinke ryttere og så mange gode støttespillere som er med disse rundt! Gleder meg til fortsettelsen med Team Norway!

Vi er endelig vel hjemme i Norge igjen og til en forandring ryddet jeg ut og ferdig hele lastebilen med en gang til tross for at vi var sent hjemme! Klapp på skulderen til meg selv 🙂

Klem Heidi

 


Grålle update

1 kommentar til Grålle update

Tiden flyr og det er på høy tid at Grålle får sitt eget innlegg igjen! For at han ikke har fått det før betyr på ingen måte at det ikke går bra med han 🙂

Han fikk jo som de fleste sikkert vet en forholdsvis alvorlig seneskade under VM og normal rekonvalenstid på denne typer skader før de er tilbake i konkurranse er et år. Siden dette skjedde på slutten av sesongen var både veterinær og jeg enige om at å prøve å ha han tilbake høsten 2019 for kun et stevne var helt bortkastet.

Det beste legemiddelet for en skadet sene er tid, tid og tid og det får han! Fordelen med at dette skjedde under VM er at jeg og min veterinær har den veiledning vi ønsker fra flere av verdens beste veterinærer på akkurat dette.

Så opptreningsopplegget vi egentlig har fått på et år har vi valgt å dra ut over 1,5 år. Han er «bare» 14 år i år og vi har ingen hast med å få han ut i terrenget fortest mulig.

Prognosen har hele veien vært at han skal gå feltritt igjen, men hvordan opptreningen går har alt å si og er aldri forutsigbart. Og aller viktigst, alle hester leger skader forskjellig! Så derfor er det veldig hyggelig å kunne dele at Grålle leger over gjennomsnittet bra og veterinærene er veldig fornøyde med utviklingen!

Vi har hatt en lang vinter med mye skrittearbeid og er nå godt ute i en vår med masse travarbeid. Grålle har holdt humøret oppe hele veien og det finnes ingen hest i verden som gir meg den gleden som han gir. Uansett vær er disse turene alltid koselige.

Stort sett rir jeg på tur fordi jeg selv tror det er bedre for de å gå litt bakker og kupert, og siden jeg oftest gjør det alene har jeg lite bilder og filmer.

Og den ene dagen vi gjorde et forsøk på noen bilder skulle det bli vanskeligere enn trodd. Han er seg selv lik, og skal jeg være ærlig ser han smashing ut som alltid!

Nå skal sommeren og vinteren brukes på dressur og sprangstevner og så satser vi på fastere hinder fra sesongstart 2020 som planlagt!

We’ll be back!

Klem fra Heidi & Grålle

  


Hjemmepåske vs Stevnepåske

Legg igjen en kommentar til Hjemmepåske vs Stevnepåske

Påsken er igjen over oss og med unntak av i fjor har den stort sett vært preget av utenlandsreiser i forbindelse med stevner tidligere. Og jeg klager ikke på det, for noe bedre enn vårsol og feltritt finnes ikke!

Planen for årets påske skulle bli et resultat av de første stevnene i år. Om alt kjentes fint ble det hjemme påske og om ikke hadde vi tatt en tur til til Tågarp for å ri en CCN2*.

Men som mange vet har de første stevnene gått akkurat så bra som håpet og vi bruker heller tiden hjemme med familien. Påsken er en fin tid og det er veldig fint å kunne ha den hjemme uten de store planene <3

Hunter fikk en rolig uke etter Strzegom og har nytt den til det fulle! Den tørre våren har ført til null leire og hestene ligger flatt ut på tur ute på beitene!

Hunter er godt i gang med treningen igjen etter sin lille ferie og det er full fart mot større utfordringer for han! Neste stevne blir CCI2*L i Sopot første helgen i Mai og om han tar det like bra som det han har gjort tidligere i år blir det en fryd å ri!

En rolig påske hjemme gir god tid til refleksjoner og tid til å drømme seg litt bort med kaffekoppen!

Jeg elsker å sitte og drømme, det gir så mye motivasjon! Og i drømmer er det kun fantasien som setter begrensninger! Et eksempel er det planlagte vannhinderet på min kommende trenings terrengbane 🙂

En annen ting som er rett rundt hjørnet er Badminton, verdens største feltrittstevne! Et stevne jeg hadde en plan om å få ridd nå og vi var både kvalifisert og hadde poeng nok til å være med. Men selv om det ikke blir i år som håpet, betyr ikke det at det at det ikke blir et annet år!

Uansett, banen ligger ute og det er veldig gøy å se hva slags utfordringer de får! Legger ved et par bilder av to av linjene. Ganske stilig!?

Ønsker alle en riktig god påske!

Klem Heidi


Plassering i Strzegom

Legg igjen en kommentar til Plassering i Strzegom

 

Vi har hatt noen fine solfylte dager i Strzegom!

Fredag innledet vi med en dressur vi var ganske godt fornøyde med! Jeg klarte å rette opp det jeg gjorde for dårlig i Tågarp forrige helg og følelsen var bra! Bortsett fra at rytteren et kort sekund klarte å glemme hvor en overgang skulle være og da ble den også skikkelig dårlig og det trakk ned endel poeng. En dommer var enig i en fin dressur og ga oss 69%, mens den andre ikke og ga oss 63%. Totalt fikk vi 34 straff og lå 12 av 34 etter dressuren.

Lørdag startet dagen med en fin feilfri runde i sprangen og vi avanserte til en 6 plass .

Terrenget så veldig fint og overkommelig ut, og akkurat en sånn bane vi håpet å få!

Fine linjer med alle typer spørsmål som to vannhinder, skikkelig coffin , trakener og smale hinder.

Og Hunter tok utfordringen på strak arm! Alt var greit og ingenting skummelt!

 

En feilfrirunde godt innenfor tiden! Resultatet ble fin en 5plass i CCI*! Dette lover godt for vårt videre sammarbeide!

Og han tok sin første langtur på strak arm! Så avslappet som bare det med reisen og å bo på stevneplassen.

Han, som jeg hadde følge på turen av Ellen, Johan og deres hester. En veldig hyggelig tur med supert sammarbeide nok en gang! Teamwork makes dreamwork!

 

Ekstra gøy at ponnirytter Julianne også gjorde det så bra og kvalifiserte seg til EM for ponni!

Nå venter en lang reise hjem før det blir en friuke på Hunter og masse turer på Grålle for meg!

Klem Heidi

 

 


Sesongstart i Tågarp!

Legg igjen en kommentar til Sesongstart i Tågarp!

Vi er vel på plass i Sverige og hadde en fin siste sprangtrening for Johan her nede fredag.

Med starttid i dressuren 08.20 og halvannen time å kjøre ble det avreise til Tågarp før solen hadde lagt sitt lys over Skåne.

Its showtime!

Hunter kjentes umiddelbart glad ut for å være på stevne igjen! Han var ivrig, men rolig og oppførte seg eksemplarisk!

Verken under oppvarmingen eller i selve programmet i dressuren kom jeg noen gang helt til ridning og vi fikk 65%. Mange ville sagt at det ikke er så dårlig, men det sier heller mer om potensialet i både Hunter og oss. For gå fint, det kan han bare jeg rir bra nok!

Så var det å sale om for å ri sprangen innen 30 minutter. Hunter hoppet virkelig bra. Han var på hugget og da er han lett å ri bra også. På en linje vi i utganspunktet tenkte det var litt langt lot jeg han fly inn og jeg så altfor sent at det kom til å bli kjempetrangt og da støttet opp altfor sent. En bom ned, ren rytterfeil…

Deretter var det god tid til både å sove noen timer i bilen og gå ettermiddagens terrengbane. Johans hester i bilen ved siden av var alt i gang med å pønske ut hvordan de sammen skulle klarer å gjøre mest mulig skade på den fine bilen hans på en dag.. Den fikk nemlig kjørt seg stakkars…

Terrengbanen så veldig grei ut uten noen store spørsmål, akkurat som vi var ute etter. Jeg mener at sesongens første stevne alltid skal være noe både hest og rytter skal se på som heller litt for lett enn det motsatte. Gjøre ting man vet man er god på og hente selvtillit for den kommende sesongen. Så kan utfordringene komme etterpå og forhåpentligvis da også med gode resultat.

Så var det ventingen på selve terenget… I godt selskap.

Til en forandring kjente jeg ingen gang gjennom hele dagen noen form for nerver.. Før har dette vært ganske likt uansett om det har vært VM eller en 90cm klasse, men ikke i dag… Helt greit å slippe og merker jeg, haha!

Og denne terrengprøven ble akkurat det den skulle! Hunter cruiset igjennom uten å stille spørmål ved noen ting! Han var lydig for hjelpere og veldig trygg på alle type hinder!

Feilfri runde lett innenfor tiden og vi havnet akkurat utenfor plassering i klassen.

Legger med en liten filmsnutt fra terrenget. Sier lite om banens små utfordringer, men mye om den fine flyten vi hadde!

Veldig hyggelig var det også at Hunters eiere, Morten og Marianne, hadde tatt turen hele veien fra Norge for å se på! Gøy å ha de som en del av teamet!

Og til den skikkelig fine nye Equiline buksa mi sitt forsvar er det vinkelen på bildet og ikke buksa sin feil at jeg ser tjukk ut over rumpa… Eller kanskje er det vinterens utskeielser.. Hvem vet? Vi får se på neste stevne 😉

Så er vi endelig i gang.. Hyggelig å møte så mange andre nordmenn her nede. Mange bra folk og mange flinke unge ryttere! Med så mye ålreite og engasjerte mennesker er det definitivt håp for Norsk feltritt også!

I dag har Hunter en vel fortjent hviledag her hos Johan.  Så blir det et par dager med trening og videre til Strzegom for vår første internasjonale start tirsdag!

Vi er klare!

Klem Heidi