Halvveis…

Legg igjen en kommentar til Halvveis…
Foto: Lillian Strand

Etter noen fine dager med bra trening på Flyinge er vi vel på vei sørover mot turens mål!

Vi har trent veldig bra og til tross for at mor fikk spist litt grus med etterfølgende shoppingtur etter ny patron til sikkerhetsvesten og Paracet!
Ikke fordi det ikke var bra, men rett og slett en feillanding etter et ellers «perfekt» sprang. Sånt skjer den beste og både to og firbeinte gjør feil i blandt😀

Men vi er klare, veldig klare! Det er så gøy å få ri på så fine hester og at det ikke står på kapasiteten hos noen av dem, det er helt sikkert!

I dag har vi kjørt en forholdsvis grei etappe fra Flyinge til Luhmühlen/Sudermühlen sør for Hamburg. De som har fulgt meg noen år vet hvor fint det er her på Sudermühlen og hvor glad jeg er for å komme hit hver eneste gang!

Vel fremme rekker vi å sale opp og ri en tur på begge gutta sammen, jeg og Lillian, i nasjonalparken her. Gutta er freshe og glade for å få strukket på seg, til tross for at mørket falt på og feltrytteren fortsatte i galopp gjennom skogen og ga dressurrytteren bak en liten mental utfordring 😂😘

Fornøyd hest og hesteeier😄

I morgen reiser vi videre 75mil til Colmar i Nord Frankrike på grensen til Sveits. Derfra går turen videre de siste 75 milene til Montpellier og Le Pouget mandag!

Vi snakkes fra Frankrike!

Klem Heidi


Den lange reisen

Legg igjen en kommentar til Den lange reisen

Vi er endelig på vei sørover! I dag tidlig var det 8 blå grader hjemme og det er rett og slett for kalt for meg!!!

Vi har begynt på den lange reisen sørover til Le Pouget, men den er ikke gjort på en dag!

i dag har vi kjørt til Flyinge hvor vi skal ri treninger for Piia et par dager før vi fortsetter videre på lørdag. Lørdag kjører vi til Sudermühlen sør for Hamburg, søndag til Strasbourg og mandag det siste stykke ned til Montpellier!

Selve stevnet begynner med vet sjekk onsdag ettermiddag så hestene får litt tid til å hvile ut og få trent litt etter reisen.

Og gjett hva!? Jeg har til og med nye ridestøvler!! TAKK Mamma! ❤️ Som muligens heller gjorde det av sikkerhetsmessige årsaker fordi hun ønsker beholde meg litt lenger når jeg selv ikke hadde mulighet til å kjøpe nye🙈❤️ Og takk Ryttern! Uten dere hadde det heller ikke blitt støvler❤️

Så jeg slipper ri i crocks!😄

Vel fremme på Flyinge koser vi oss etter trening, både to og firbeinte venner!😄

Sir Cisco og Hunter
Og jeg og Lillian😀

Vi gleder oss til reisen videre 😄

Klem Heidi


Klare for Frankrike!

Legg igjen en kommentar til Klare for Frankrike!

Som sagt tidligere var sesongen vår defintivt ikke over selv om jeg ikke fikk dratt til Strzegom i Oktober som planlagt!

Min optimale sesongavslutning med Hunter, når planen ble laget i vår, var at han skulle kunne avslutte med en CCI3*-L. Og det skal vi!

At jeg i tillegg har med Sir Cisco som også skal få gå samme klasse må jeg si er en enorm bonus ut ifra hvor kort vi har kjent hverandre!

Så neste uke setter vi kursen sørover og tar fatt på de omlag 2400km det er ned til Le Pouget hvor vi skal starte.

For Frankrike er veldig stort, og dette er selvfølgelig i Montpellier, så langt fra Norge du kan komme i Frankrike, nesten på grensen til Spania ved middelhavet.

Jeg er så utrolig heldig å ha med meg Sir Ciscos eier, Lillian, på turen!

For med Sir Cisco fikk jeg ikke bare med helt super konkurransepartner, men også et nytt vennskap og jeg er helt sikker på at vi får det veldig gøy på tur sammen!

Jeg er så utrolig heldig som har så fine hesteiere på hestene! De er en så stor og viktig del av teamet og jeg får bare ikke sagt det nok ganger!

Stevnet er i middelalderbyen Le Pouget i vakre Herault. Frankrike er et fantastisk land og jeg er heldig som nå får muligheten til nok en reise dit med hestene.

Så neste torsdag er vi på veien og planen er noen dagers trening i Sverige før vi ankommer Le Pouget mandag ettermiddag. I god tid og forhåpentligvis med freshe hester til stevner begynner onsdag.

I mellomtiden trener vi på, og begge hestene virker klare til reisen!

Samtidig er det viktig å ta seg litt tid til å bare nyte hverdagen også 🙂

Vi snakkes!

Klem Heidi


Når det meste går galt på stevne…

Legg igjen en kommentar til Når det meste går galt på stevne…

I helgen reiste vi til Bærum for å ri dressurstevne. Med på bilen denne gangen var Sir Cisco og Grålle! Å endelig ha med Grålle på tur igjen var en ubeskrivelig følelse! Han setter så stor pris på det og viser det så tydelig!

Grålle skulle få gå LA:0, mens Sir Cisco skulle gå MC:3 og MB:1.

Vel fremme, Grålle ferdig salt opp og klar revnet glidelåsen på ridestøvelen min nederst… Positiv av natur tenkte jeg jaja, det går sikkert! På oppvarmingen revnet resten av glidelåsen også, kun festet med låsen i toppen.

Uansett var det da ingen tid til å gjøre noe med det, så jeg fikk bare ri sånn! Tror uansett ikke det påvirket så mye annet enn helhetsinntrykket 😉

Grålle gjør som Grålle stort sett alltid gjør – oppfører seg eksemplarisk uten at det er noe voldsomt med wow over det. Han er så god, gjør bare alltid sitt beste og prøver å gjøre det jeg ber han om ❤️
Jeg gjør litt småfeil, men jevnt og greit!

Da er det kjedelig når prosenten er kjempedårlig og det er dømt i overkant strengt til å være en Lett klasse på et D stevne. Uansett er det likt dømt og det gjaldt alle andre i klassen som i stor grad fikk enda dårligere. Så Grålle får med seg en 2.plass hjem og det er veldig hyggelig! Grålle vet at sløyfer er bra og var så fornøyd med seg selv!

Til Sir Ciscos klasser spør jeg dommer og steward om jeg kan få ri med de brune (skitne og stygge) treningstøvlene som jeg heldigvis har liggende i bilen! Ikke noe problem!
Jean løper og henter de og kommer litt mindre positiv tilbake «du vet du mangler en hel på de?»

Og greit…. Jeg skal innrømme at selv om jeg ikke hadde noen som helst ide om at de gjorde det, så har jeg en ukes tid tenkt at det ene benet mitt brått har blitt litt kortere enn det andre eller at jeg har hatt konstant leire under det andre… Men uten å sjekke det såklart… Bare hastet videre i hverdagen for å få ting gjort..

Så da hadde jeg ingen støvler… Noe jeg forøvrig fortsatt heller ikke har🙈😂

Jeg fikk bare gjøre det beste ut av det og gjorde Sir Cisco klar til sine klasser.

At Sir Cisco er en hingst med godt gemytt er det ingen tvil om! Det er så hyggelig å være på tur når man har med seg så snille hester!

På oppvarmingen oppdaget jeg at nok en ting ikke stemte… Og jeg hadde helt rett..

Dressurpisken min var plutselig knekt, noe den ikke var dagen før.. Jeg misstenker musene som om dagen invaderer stallen hjemme… Kanskje jeg kan gi de skylden for BEGGE parene med støvler og?🤔

Uansett var det ingen krise uten pisken, den klarer jeg meg fint uten.

Vel inne på banen oppfører Sir Cisco seg eksemplarisk! Vi begynner bra, til jeg blir blåst av fordi jeg har ridd feil program…. Helt utrolig… Og det stopper ikke der, for jeg klarte det EN GANG TIL!!! Jeg kan ikke huske sist det skjedde og jeg blir skikkelig irritert på meg selv, for det er så uproft… Dette er bare ikke min dag! Men men! Alle gjør feil og livet går videre! Det viktigste var at hesten var fin og det var han defintivt! Så da ble vi første uplasserte med 63% der, grunnet feilridninger og alt for dårlige bakdelsvendinger.

Heldigvis fikk jeg tatt meg sammen skikkelig til MB og Sir Cisco er igjen super! Ingenting blir ødelagt og jeg rir heller ikke feil! Bakdelsvendinger klarte jeg til og med helt greit.

Så vi vinner klassen med 65% og fine kommentarer fra dommer og det er gøy og veldig hyggelig!

Vel hjemme har Hunters sår leget bra og han er fit for fight igjen denne uken og klar for årets siste internasjonale stevne!

Klem Heidi


Hverdagens ups and downs

Legg igjen en kommentar til Hverdagens ups and downs

Høsten er definitivt over oss med alle ekstra oppgaver som følger med, som klipping.

Og apropos klipping.. Grålle har også fått sin klipp. Når jeg kjøpte han for over 6 år siden var han fremdeles ganske mørk og har, som skimler flest, blitt lysere og lysere med årene. Til det siste året. Tidligere flekker har gått bort og blir i større og større grad erstattet av «fluer». Det syntes ikke så godt av bildet, men de er røde.. Og det forklarer mye! Med det temperamentet og alle de meningene måtte det være mye rødt i han og det får vi bekreftet nå! Takk og lov han ikke er hoppe🙈😂❤️

Ellers må jeg vel i større og større grad innse at Grålle ikke er bare min lenger… For Nora vil også ri og Grålle er bare verdens beste læremester og barnevakt! Så da får jeg ri han selv etter at Nora har lagt seg 😉 Merkelig nok er han da kjempesprek og lite som minner om den barnehesten han var bare timer tidligere😂.

Den som ikke har vært like heldig denne uken er stakkars Hunter, som har klart å få et skikkelig kutt bak på koden!

Men tross alt har vi hatt mye flaks i uflaksen! Kuttet er på «rett» sted og heldigvis ikke mer alvorlig enn et kutt i huden selv om det var dypt!

Og når man har en god forsikring og Mette kunne ta imot oss på timen på nye Lier Hesteklinikk og lappe sammen er det ingen sak!


Vi har til og med rukket litt annet enn hest de siste ukene!

Både en helg i Oslo med gode venner med middag, show og Kingsland Oslo Horse Show (greit, litt hest da🙈)

Og en helg på fjellet med familien 😊

Sir Cisco er også i slaget om dagen og er i superform!
Med det virker det som vi er klare for årets siste reise om to uker! Alt om den skal jeg fortelle neste uke, men jeg kan avsløre at det blir en lang kjøretur!

Klem Heidi


Plan it – do it!

Legg igjen en kommentar til Plan it – do it!

Er det en ting jeg er god på, så er det å planlegge!! Ikke nødvendigvis alle mindre viktige småting i hverdagen, men selv der er det fler og fler små detaljer jeg tar meg selv i at ikke er tilfeldig.

Hestene har de bittene de har av en grunn. De har også de fortøyene, skoene, salene, beleggene, kraftforet og alt annet du kan tenke deg av en grunn… Jo høyere de kommer jo mindre er tilfeldig. Man ender opp med utallige tvangstanker og blir gærn av det, men samtidig er det ganske kult og!

Uansett var det ikke det som er bakgrunnen for dette innlegget. Planleggingen jeg sikter til er sesongplanleggingen. Hver eneste vinter setter jeg meg ned og planlegger den kommende sesongen nøye… Jeg er jo en drømmer så jeg legger alltid opp en «best case» plan. Samtidig har jeg det alltid i bakhodet at ting skjer og legger inn noen åpninger for hvilken klasse jeg skal ri på noen stevner, for å ta utgangspunkt i at alt går perfekt på første forsøk når vi jobber med levende dyr er litt naivt.

Foto: Lillian Strand

Jeg har mål for stevner jeg ønsker å ri/rekke underveis i sesongen og jeg har mål for hva jeg ønsker å ha oppnådd i løpet av hele sesongen.

For eksempel kan målet tidligere år ha vært «flere plasseringer i (dagens) 4* og komme til EM/VM.

Målet i år føler jeg også var litt på kanten positivt for Hunter med den bakgrunnen vi hadde sammen, Deltagelse i Nordisk 3* i juni, når vi red 1m i april, samt å avslutte sesongen med et godt resultat i CCI3-L.

Av en eller annen grunn har alle de «litt i overkant positive» sesongplanene jeg har laget de siste 4-5 årene endt opp med å gå akkurat som planlagt. Aldri plan B, men plan A.

Hvorfor er det sånn? Det skal sies at jeg har vært heldig og hatt veldig lite skader på mine hester og meg selv. Men sett bort ifra det, hvorfor går alt som planlagt?

Fasiten har jeg dessverre ikke… Men jeg har mine tanker om det… Som sagt planlegger jeg ting veldig nøye, både før sesongen og alle små detaljer underveis på hvert eneste stevne. Ting blir ikke overlatt til tilfeldighetene og jeg har alltid et sterkt ønske om å prestere. Og til slutt – jeg følger ALLTID planen min!

Jeg har aldri har masse unnskyldninger for å ikke kunne reise på det jeg har planlagt allikevel. Og det er ikke fordi det aldri dukker opp utfordringer i min hverdag. Tro meg, de er det uendelig mange av!

Men jeg er god på å finne løsninger.. og som sagt jeg følger alltid planen min!

Foto: Janne Slorafoss

Helt til nå… På tampen av sesongen må jeg kaste inn håndkleet og vike fra min egen plan, til tross for at alt egentlig går så veldig etter plan!

Planen var å ri CCI3*-L, som var sesongens mål, i Strzegom i oktober. Men så har det kommet opp noe som gjør den uken umulig for meg å reise hjemmefra…

Jeg har snudd alle stoler og bord og sett på alternative løsninger… Og etter noen uker med mye av dette ser det til slutt ut som vi har funnet en løsning!

I Strzegom blir det ikke, men på planen min står det CCI3*-L og er det noe jeg vet, så er det at det som står på planen pleier å skje!

Så stay tuned! Sesongen er ikke over enda!😄

Klem Heidi


NM Feltritt 2019

Legg igjen en kommentar til NM Feltritt 2019

Så var NM over like fort som det begynte! Med litt blandede resultater men definitivt aller mest positivt!

I går tidlig var Sir Cisco først ut med sin dressur. Han er jo veldig god på dressur og vi har trent bra for Lillian Grepne her hjemme og var så heldige å endelig ha henne med på oppvarmingen på stevnet! Han gikk fint på oppvarmingen og fint rundt railen. I det vi får startsignal forlater hesten som går på banen rett ved siden av banen og den hesten som skulle ha kommet inn etter kom ikke.. Sir Cisco er hingst og når «flokken forsvinner» går naturens instinkter over lydighet og å gå opp midtlinjen var nok det siste han tenkte på. Så vi begynte med 2 av begge dommere på første øvelse etterfulgt av et program som var påvirket av dette. Totalt 62%, 10% mindre enn målet. Men sånn skjer! Det er levende dyr vi jobber med og det er også det som gjør gleden ved å lykkes så enorm!!

Men uansett, at Sir Cisco er god på dressur er det ingen tvil om! Han er bare så fin!

Foto: Lillian Strand

Rett etter er det Hunter som skal i ilden. Han har fortsatt ikke rukket få tid til å lære seg alle disse 3* øvelsene og har heller ikke rukket bygge opp styrken til det, men gjør en god jobb til fine 64,5%😊

Så er det tid for terreng.

Sir Cisco er igjen først ut siden han er NM hest. Jeg vet jo at han er god i terrenget, men vi har lite erfaring sammen og kun en 2*. Når man begynner å komme opp på dette nivået er det så små misforståelser som skal til før det får konsekvenser og tross alt er det samarbeid det handler om!

Sammen cruiser vi igjennom så lett som bare det, som dagens eneste innenfor tiden!

Det var veldig veldig gøy og lover godt for fremtiden!

Foto: Lillian Strand

Så er det Hunters tur. Som jeg skrev etter Segersjö har han utviklet seg så utrolig på 3* nivå de siste månedene! Jeg gledet meg og ble ikke skuffet! Ikke like god flyt som i Segersjö, men han løser alt jeg ber han om lekende lett og er som alltid veldig rask! Jeg ligger veldig godt på tid til siste minuttet. Inn i vannet slår han i litt mer enn normalt og jeg bestemmer meg for å ta han opp litt mer på de siste hinderne. Resultatet er at jeg ender med 3 sekunder overtid. Veldig urutinert og skuffende av meg når jeg så lett kunne unngått det! Forøvrig var det disse tre tullete sekundene som kostet stakkars Hunter seieren i klassen.. Og veldig morsomt – vi fikk ikke bedre sprang av at jeg tok han opp mer, tvert imot var 4 av de 5 dårlige…

Med forrige helgs Burghley godt i minne får jeg det bekreftet nok en gang! Det som skal til i terrenget er offensiv (men fornuftig!) ridning med jevn takt og god flyt!

Foto: Lillian Strand

Terrenget er over og å ha så gode 3* runder på begge hestene er veldig veldig gøy!

Så ventet velfortjent hvile på guttene frem til sprangen søndag formiddag.

I mellomtiden benyttet Nora tiden til å ta med også oss inn og hilse på alle dyrene på Sørum Fritidsgård. Etter hva jeg vet fikk hun både kjente og ukjente til å ta henne med dit utallige turer igjennom hele helgen.

En av fordelene med å ri hjemme i Norge er å ha så mye familie, venner og hesteeiere som kommer og ser på!

En veldig viktig del av dette er de fantastiske hesteeierne jeg er så heldig å ha med på laget! De er en viktig del av teamet og satsningen min hadde ikke fungert uten samarbeidet jeg har med de!

Lillian Strand, Sir Ciscos eier, gir guttene gulrøtter etter supre terrengrunder!
Marianne, Hunters eier, gir han en velfortjent klapp etter nok en 3* plassering!

Søndag morgen var begge hestene freshe og fine og gikk fint igjennom hesteinspeksjonen.

Så var det bare å sale på begge og forberede den siste og avgjørende sprangen. Sir Cisco er først ut og til tross for at han ikke virker sliten etter gårsdagen klarer jeg aldri og få han helt foran sjenkel og jeg rir ikke den runden jeg håpet. Tre kjedelige riv. Men tross alt har vi ikke kjent hverandre lenge og etter å ha hatt bra runder alle andre stevner er det sånn som skjer. Vi kommer definitivt sterkere tilbake her!

Hunter er neste ut og til tross for at detaljene i sprangen virkelig har begynt å løsne i sommer er det ingen selvfølge at det også gjør det på stevner enda. Men det gjorde det! Han er så ridbar og hopper en superfin runde! Et filleriv hvor jeg la han litt tett, men det er greit!

Foto Janne Slorafoss

Til slutt ender Hunter som nr 2 i den åpne klassen og Sir Cisco som nummer 3. Sir Cisco tar også med seg sølvmedaljen i årets NM!

Gratulerer så mye til Caroline Walan som Norgesmester! Det er vel fortjent!

Hunters tredje 3* plassering på rad på hans 4. 3* stevne! Foto Janne Slorafoss
Sir Cisco – SØLV i NM 2019! Foto Amatørfotograf Helene Aamdal

NM er over og plutselig har jeg ikke bare en, men to 3* hester utenom KungGrålle med på laget! Og så fine hester med så mye kapasitet!

Om alt går som jeg håper er ikke stevnesesongen helt over enda, men det kommer jeg tilbake til når jeg vet mer 🙂

Klem Heidi og gutta


NM er igang!

Legg igjen en kommentar til NM er igang!

Så er NM igang og begge hestene er vel innlosjert på Sørum Fritidsgård i Lillestrøm.

Begge skal gå CCN3-S som er NM klassen, men derimot kan bare en av de inngå i selve Norgesmesterskapet..

Og valget har ikke vært lett skal jeg si.. Men til slutt falt det på Sir Cisco, mens Hunter går i den åpne klassen.

Sir Cisco er vel igjennom vet sjekk i dag og begge er klare for helgen!

I morgen er Sir Cisco first ut med dressur rett etter kl 8, mens Hunter går sin dressur en time senere.

Terrengbanen er gått og ser fin ut!

Vi rir terreng mellom kl 13 og 14 i morgen!

Håper så mange som mulig kommer og ser på!😄

Søndag avsluttes det hele med sprang.

Fingers crossed!

Klem Heidi😊


Suksess i Segersjö!

Legg igjen en kommentar til Suksess i Segersjö!

Oppsummert kan ikke helgen i Segersjö beskrives som mye annet enn vellykket! Segersjö Herregård er et utrolig vakkert sted og å kunne ri på så fine terrengbaner er ikke hverdagskost i Skandinavia!

Hunter gjør en god jobb i sin CCI3* dressur, selv om piloten blir litt passiv i første del av programmet. Han måtte brålære alle 3* øvelsene i en hast før Nordisk og etter det har det heller ikke vært mye tid til å trene på de, så vi safer litt her frem til det sitter helt. Resten av programmet går han fint, men vi får litt dårlig betalt av en dommer og heller ikke poeng på det som er bra. Det er alltid litt kjipt, men samtidig likt for alle. Han ender på 62%.

Sir Cisco kan dressur og viser seg gjerne frem! Han oppfører seg eksemplarisk, men jeg kommer ikke helt til riding som jeg har gjort de tidligere konkurransene vi har hatt sammen. Men nå kan jeg vel telle på en hånd hvor mange ganger vi har trent dressur sammen og 70% er uansett ikke dårlig 😉

Foto: Lillian Strand

Sprangbanen var vanskelig og bommene fløy i alle retninger i begge klassene… Sir Cisco er først ut og hopper lekende lett rundt med masse energi! En skikkelig uheldig bom vi knapt var nær måtte ned i den trange kombinasjonen, men vi avanserte uansett noen plasser på resultatlisten til 6.plass av 60 startende før terrenget.

Foto Lillian Strand

Hunter hopper veldig fint, men inne på den store arenaen koker det litt over. Han hopper allikevel bra, men jeg legger han for trangt i begge kombinasjonene og da går det en bom i hver. Mot siste hinder blir han litt hastig og jeg drar for mye og da ble det et skikkelig dårlig sprang og en tredje bom… Kan leve med de to første, men den siste var irriterende!

Uansett avanserer vi endel plasser med tre ned og det sier litt om hvor mye feil det var!

Som så ofte på stevner er det hyggelig å være Norsk på tur! Jeg får ikke sagt mange nok ganger hvor mye det betyr med et slikt samhold og spesielt Nora elsker disse turene! Nå blir det riktignok kanskje ikke så mye næring eller fiber på henne på disse turene, for merkelig nok er hun aldri sulten når vi lager mat og hun har alltid is rundt munnen eller sukker i håret.. Men hun er ihvertfall blid! Og hun elsker stevner!

Snille Nina hadde tatt med Nora for å «bli veterinær» <3 Helt greit om hun blir det, hadde spart oss noen få kroner her hjemme 😛

Søndag var det terreng… 2* banen var forholdsvis enkel og Sir Cisco er jo rutinert så den bekymret meg ikke mye. Og det viste seg å stemme godt. Vi cruiset igjennom banen uten tidsfeil så lett som bare det!

Verre var det med 3* banen. Mye var greit, men noen av linjene var vel det verste jeg kunne fått med tanke på Hunters urutine og hva vi fremdeles jobber med. Han er en modig hest og hopper uansett – så lenge ting ikke kommer for fort og han ikke rekker forstå hva han skal gjøre.

Første utfordring var på hinder 5, tidlig i banen. En bratt bakke opp i skogen med en hekk på toppen før to steg til en stor skrå spiss. Det siste jeg ønsket meg.. Jeg vet at Hunter kommer til å bli skikkelig god på denne type linjer, men som alle andre hester så må han få tid til å lære det først. Jeg bestemmer meg for å løse det litt annerledes enn jeg ville gjort på en mer rutinert hest og heller vise han oppgaven tydelig og stole på ærligheten hans fremfor å ha kontroll på skuldrene.

Når klassen begynner viser banen seg å skape enda mer problemer enn ventet. Det er få som kommer i mål i det hele tatt.. rundt 1 av 3 kommer skrittende hjem fra skogen og hinder 5..

Og dette er rutinerte hester! Flere har gått 4* og 5*. Ut av startboksen tenker jeg det får briste eller bære. Målet er å ha en runde hvor Hunter får hente erfaring og lære. Jeg hadde gått minuttene og planen var å holde et jevnt tempo, men ikke å ri på tiden siden jeg lå langt ned på listene uansett.

Hunter hopper de første hindrene i full fart med all verden av selvtilit som han pleier før det bærer inn i skogen mot hinder 5.

Opp bakken, over hekken som planlagt. jeg legger ut linjen litt, og prøver å vise han spissen tydelig. Et steg, to steg – og over spissen som om det var den største selvfølge i verden! Gåsehud. Der imponerte han stort! Ikke at vi klarer det, men måten han gjør det på. Som en hest med all verdens rutine.

Videre igjennom banen fortsetter vanskelighetene å komme og han tramper ikke feil eller misforstår en eneste oppgave. Alt er lekende lett, selv tiden.. Kun 2 av 45 startende var feilfri på tiden denne dagen.

Og det sier litt for det ble arrangert svensk mesterskap i samme klasse så konkurransen var hard!

Jeg er så imponert over hva den hesten presterer her. Hvor mye han har lært og hvordan han stoler på meg! Det er veldig veldig gøy!

Dermed ender Sir Cisco som nummer 4 av 60 startende i sin klasse og Hunter som nummer 7 av 45 i sin klasse!

Og oppå alt dette – Marthe gjør også en helt fantastisk jobb med begge sine hester i 3* og er plassert som nr 2. med «min» Melle og 6. med Jill! Tre nordmenn på topp 7 i svensk mesterskap, det er litt gøy 😉

En super helg er over og det eneste man vil er å ri mer! Det er så gøy når man jobber hardt for noe og får betalt for det man gjør!

Neste stevne bli NM på Sørum i Lillestrøm med begge hestene 14-15 september! Jeg har vært bortreist på stevner de siste årene og har faktisk ikke ridd NM siden 2015 så det blir gøy!

Håper så mange som mulig kommer og ser på!

Klem Heidi


Klare for Segersjö!

Legg igjen en kommentar til Klare for Segersjö!

Så var vi godt på vei til Segersjö utenfor Stockholm – i styrtregn…

Tross regnet en fin tur med hele familien om bord!

Hunter skal gå CCI3*-S og er først ut med dressur i morgen ettermiddag. Så er det sprang lørdag ettermiddag og terreng søndag.

Sir Cisco skal gå CCI2*-S og går sin dressur lørdag morgen etterfulgt av sprang samme ettermiddag. Terreng søndag.

Terrengbanene bygges av selveste Eric Winter som fra før har baner som Badminton CCI5* på CVen så det blir spennende! Å få ri på en bane bygget av en god banebygger er som å bli servert mat av en veldig god kokk, det har ofte det lille ekstra!

Så kryss fingrene, gøy blir det ihvertfall!

Klem Heidi