NM Feltritt 2019

Legg igjen en kommentar til NM Feltritt 2019

Så var NM over like fort som det begynte! Med litt blandede resultater men definitivt aller mest positivt!

I går tidlig var Sir Cisco først ut med sin dressur. Han er jo veldig god på dressur og vi har trent bra for Lillian Grepne her hjemme og var så heldige å endelig ha henne med på oppvarmingen på stevnet! Han gikk fint på oppvarmingen og fint rundt railen. I det vi får startsignal forlater hesten som går på banen rett ved siden av banen og den hesten som skulle ha kommet inn etter kom ikke.. Sir Cisco er hingst og når «flokken forsvinner» går naturens instinkter over lydighet og å gå opp midtlinjen var nok det siste han tenkte på. Så vi begynte med 2 av begge dommere på første øvelse etterfulgt av et program som var påvirket av dette. Totalt 62%, 10% mindre enn målet. Men sånn skjer! Det er levende dyr vi jobber med og det er også det som gjør gleden ved å lykkes så enorm!!

Men uansett, at Sir Cisco er god på dressur er det ingen tvil om! Han er bare så fin!

Foto: Lillian Strand

Rett etter er det Hunter som skal i ilden. Han har fortsatt ikke rukket få tid til å lære seg alle disse 3* øvelsene og har heller ikke rukket bygge opp styrken til det, men gjør en god jobb til fine 64,5%😊

Så er det tid for terreng.

Sir Cisco er igjen først ut siden han er NM hest. Jeg vet jo at han er god i terrenget, men vi har lite erfaring sammen og kun en 2*. Når man begynner å komme opp på dette nivået er det så små misforståelser som skal til før det får konsekvenser og tross alt er det samarbeid det handler om!

Sammen cruiser vi igjennom så lett som bare det, som dagens eneste innenfor tiden!

Det var veldig veldig gøy og lover godt for fremtiden!

Foto: Lillian Strand

Så er det Hunters tur. Som jeg skrev etter Segersjö har han utviklet seg så utrolig på 3* nivå de siste månedene! Jeg gledet meg og ble ikke skuffet! Ikke like god flyt som i Segersjö, men han løser alt jeg ber han om lekende lett og er som alltid veldig rask! Jeg ligger veldig godt på tid til siste minuttet. Inn i vannet slår han i litt mer enn normalt og jeg bestemmer meg for å ta han opp litt mer på de siste hinderne. Resultatet er at jeg ender med 3 sekunder overtid. Veldig urutinert og skuffende av meg når jeg så lett kunne unngått det! Forøvrig var det disse tre tullete sekundene som kostet stakkars Hunter seieren i klassen.. Og veldig morsomt – vi fikk ikke bedre sprang av at jeg tok han opp mer, tvert imot var 4 av de 5 dårlige…

Med forrige helgs Burghley godt i minne får jeg det bekreftet nok en gang! Det som skal til i terrenget er offensiv (men fornuftig!) ridning med jevn takt og god flyt!

Foto: Lillian Strand

Terrenget er over og å ha så gode 3* runder på begge hestene er veldig veldig gøy!

Så ventet velfortjent hvile på guttene frem til sprangen søndag formiddag.

I mellomtiden benyttet Nora tiden til å ta med også oss inn og hilse på alle dyrene på Sørum Fritidsgård. Etter hva jeg vet fikk hun både kjente og ukjente til å ta henne med dit utallige turer igjennom hele helgen.

En av fordelene med å ri hjemme i Norge er å ha så mye familie, venner og hesteeiere som kommer og ser på!

En veldig viktig del av dette er de fantastiske hesteeierne jeg er så heldig å ha med på laget! De er en viktig del av teamet og satsningen min hadde ikke fungert uten samarbeidet jeg har med de!

Lillian Strand, Sir Ciscos eier, gir guttene gulrøtter etter supre terrengrunder!
Marianne, Hunters eier, gir han en velfortjent klapp etter nok en 3* plassering!

Søndag morgen var begge hestene freshe og fine og gikk fint igjennom hesteinspeksjonen.

Så var det bare å sale på begge og forberede den siste og avgjørende sprangen. Sir Cisco er først ut og til tross for at han ikke virker sliten etter gårsdagen klarer jeg aldri og få han helt foran sjenkel og jeg rir ikke den runden jeg håpet. Tre kjedelige riv. Men tross alt har vi ikke kjent hverandre lenge og etter å ha hatt bra runder alle andre stevner er det sånn som skjer. Vi kommer definitivt sterkere tilbake her!

Hunter er neste ut og til tross for at detaljene i sprangen virkelig har begynt å løsne i sommer er det ingen selvfølge at det også gjør det på stevner enda. Men det gjorde det! Han er så ridbar og hopper en superfin runde! Et filleriv hvor jeg la han litt tett, men det er greit!

Foto Janne Slorafoss

Til slutt ender Hunter som nr 2 i den åpne klassen og Sir Cisco som nummer 3. Sir Cisco tar også med seg sølvmedaljen i årets NM!

Gratulerer så mye til Caroline Walan som Norgesmester! Det er vel fortjent!

Hunters tredje 3* plassering på rad på hans 4. 3* stevne! Foto Janne Slorafoss
Sir Cisco – SØLV i NM 2019! Foto Amatørfotograf Helene Aamdal

NM er over og plutselig har jeg ikke bare en, men to 3* hester utenom KungGrålle med på laget! Og så fine hester med så mye kapasitet!

Om alt går som jeg håper er ikke stevnesesongen helt over enda, men det kommer jeg tilbake til når jeg vet mer 🙂

Klem Heidi og gutta


NM er igang!

Legg igjen en kommentar til NM er igang!

Så er NM igang og begge hestene er vel innlosjert på Sørum Fritidsgård i Lillestrøm.

Begge skal gå CCN3-S som er NM klassen, men derimot kan bare en av de inngå i selve Norgesmesterskapet..

Og valget har ikke vært lett skal jeg si.. Men til slutt falt det på Sir Cisco, mens Hunter går i den åpne klassen.

Sir Cisco er vel igjennom vet sjekk i dag og begge er klare for helgen!

I morgen er Sir Cisco first ut med dressur rett etter kl 8, mens Hunter går sin dressur en time senere.

Terrengbanen er gått og ser fin ut!

Vi rir terreng mellom kl 13 og 14 i morgen!

Håper så mange som mulig kommer og ser på!😄

Søndag avsluttes det hele med sprang.

Fingers crossed!

Klem Heidi😊


Suksess i Segersjö!

Legg igjen en kommentar til Suksess i Segersjö!

Oppsummert kan ikke helgen i Segersjö beskrives som mye annet enn vellykket! Segersjö Herregård er et utrolig vakkert sted og å kunne ri på så fine terrengbaner er ikke hverdagskost i Skandinavia!

Hunter gjør en god jobb i sin CCI3* dressur, selv om piloten blir litt passiv i første del av programmet. Han måtte brålære alle 3* øvelsene i en hast før Nordisk og etter det har det heller ikke vært mye tid til å trene på de, så vi safer litt her frem til det sitter helt. Resten av programmet går han fint, men vi får litt dårlig betalt av en dommer og heller ikke poeng på det som er bra. Det er alltid litt kjipt, men samtidig likt for alle. Han ender på 62%.

Sir Cisco kan dressur og viser seg gjerne frem! Han oppfører seg eksemplarisk, men jeg kommer ikke helt til riding som jeg har gjort de tidligere konkurransene vi har hatt sammen. Men nå kan jeg vel telle på en hånd hvor mange ganger vi har trent dressur sammen og 70% er uansett ikke dårlig 😉

Foto: Lillian Strand

Sprangbanen var vanskelig og bommene fløy i alle retninger i begge klassene… Sir Cisco er først ut og hopper lekende lett rundt med masse energi! En skikkelig uheldig bom vi knapt var nær måtte ned i den trange kombinasjonen, men vi avanserte uansett noen plasser på resultatlisten til 6.plass av 60 startende før terrenget.

Foto Lillian Strand

Hunter hopper veldig fint, men inne på den store arenaen koker det litt over. Han hopper allikevel bra, men jeg legger han for trangt i begge kombinasjonene og da går det en bom i hver. Mot siste hinder blir han litt hastig og jeg drar for mye og da ble det et skikkelig dårlig sprang og en tredje bom… Kan leve med de to første, men den siste var irriterende!

Uansett avanserer vi endel plasser med tre ned og det sier litt om hvor mye feil det var!

Som så ofte på stevner er det hyggelig å være Norsk på tur! Jeg får ikke sagt mange nok ganger hvor mye det betyr med et slikt samhold og spesielt Nora elsker disse turene! Nå blir det riktignok kanskje ikke så mye næring eller fiber på henne på disse turene, for merkelig nok er hun aldri sulten når vi lager mat og hun har alltid is rundt munnen eller sukker i håret.. Men hun er ihvertfall blid! Og hun elsker stevner!

Snille Nina hadde tatt med Nora for å «bli veterinær» <3 Helt greit om hun blir det, hadde spart oss noen få kroner her hjemme 😛

Søndag var det terreng… 2* banen var forholdsvis enkel og Sir Cisco er jo rutinert så den bekymret meg ikke mye. Og det viste seg å stemme godt. Vi cruiset igjennom banen uten tidsfeil så lett som bare det!

Verre var det med 3* banen. Mye var greit, men noen av linjene var vel det verste jeg kunne fått med tanke på Hunters urutine og hva vi fremdeles jobber med. Han er en modig hest og hopper uansett – så lenge ting ikke kommer for fort og han ikke rekker forstå hva han skal gjøre.

Første utfordring var på hinder 5, tidlig i banen. En bratt bakke opp i skogen med en hekk på toppen før to steg til en stor skrå spiss. Det siste jeg ønsket meg.. Jeg vet at Hunter kommer til å bli skikkelig god på denne type linjer, men som alle andre hester så må han få tid til å lære det først. Jeg bestemmer meg for å løse det litt annerledes enn jeg ville gjort på en mer rutinert hest og heller vise han oppgaven tydelig og stole på ærligheten hans fremfor å ha kontroll på skuldrene.

Når klassen begynner viser banen seg å skape enda mer problemer enn ventet. Det er få som kommer i mål i det hele tatt.. rundt 1 av 3 kommer skrittende hjem fra skogen og hinder 5..

Og dette er rutinerte hester! Flere har gått 4* og 5*. Ut av startboksen tenker jeg det får briste eller bære. Målet er å ha en runde hvor Hunter får hente erfaring og lære. Jeg hadde gått minuttene og planen var å holde et jevnt tempo, men ikke å ri på tiden siden jeg lå langt ned på listene uansett.

Hunter hopper de første hindrene i full fart med all verden av selvtilit som han pleier før det bærer inn i skogen mot hinder 5.

Opp bakken, over hekken som planlagt. jeg legger ut linjen litt, og prøver å vise han spissen tydelig. Et steg, to steg – og over spissen som om det var den største selvfølge i verden! Gåsehud. Der imponerte han stort! Ikke at vi klarer det, men måten han gjør det på. Som en hest med all verdens rutine.

Videre igjennom banen fortsetter vanskelighetene å komme og han tramper ikke feil eller misforstår en eneste oppgave. Alt er lekende lett, selv tiden.. Kun 2 av 45 startende var feilfri på tiden denne dagen.

Og det sier litt for det ble arrangert svensk mesterskap i samme klasse så konkurransen var hard!

Jeg er så imponert over hva den hesten presterer her. Hvor mye han har lært og hvordan han stoler på meg! Det er veldig veldig gøy!

Dermed ender Sir Cisco som nummer 4 av 60 startende i sin klasse og Hunter som nummer 7 av 45 i sin klasse!

Og oppå alt dette – Marthe gjør også en helt fantastisk jobb med begge sine hester i 3* og er plassert som nr 2. med «min» Melle og 6. med Jill! Tre nordmenn på topp 7 i svensk mesterskap, det er litt gøy 😉

En super helg er over og det eneste man vil er å ri mer! Det er så gøy når man jobber hardt for noe og får betalt for det man gjør!

Neste stevne bli NM på Sørum i Lillestrøm med begge hestene 14-15 september! Jeg har vært bortreist på stevner de siste årene og har faktisk ikke ridd NM siden 2015 så det blir gøy!

Håper så mange som mulig kommer og ser på!

Klem Heidi


Klare for Segersjö!

Legg igjen en kommentar til Klare for Segersjö!

Så var vi godt på vei til Segersjö utenfor Stockholm – i styrtregn…

Tross regnet en fin tur med hele familien om bord!

Hunter skal gå CCI3*-S og er først ut med dressur i morgen ettermiddag. Så er det sprang lørdag ettermiddag og terreng søndag.

Sir Cisco skal gå CCI2*-S og går sin dressur lørdag morgen etterfulgt av sprang samme ettermiddag. Terreng søndag.

Terrengbanene bygges av selveste Eric Winter som fra før har baner som Badminton CCI5* på CVen så det blir spennende! Å få ri på en bane bygget av en god banebygger er som å bli servert mat av en veldig god kokk, det har ofte det lille ekstra!

Så kryss fingrene, gøy blir det ihvertfall!

Klem Heidi


Stevne, teamwork og en spennende uke!

Legg igjen en kommentar til Stevne, teamwork og en spennende uke!

Som skrevet tidligere var planen at både Hunter og Sir Cisco sitt neste stevne var i Segersjö om en drøy uke. Helt til den ble litt spontant endret forrige uke.

I sommer har YR rytter Marthe Haugen og hennes mamma Liv Jorunn vært basert hos oss med sine tre hester. Den ene av de ingen andre min gamle Melle!

Så når Liv Jorunns unghest, Lille Daphne, trengte å gå en klasse og Marthe skulle ri feltrittstevne på Ullensaker uansett var det helt naturlig at hele teamet tok en tur sammen. Siden Sir Cisco var her passet det bra at vi fikk enda en mulighet til å bli litt bedre kjent og Hunter har vært så utrolig fin og fresh etter han kom ut fra sin lille sommerferie så da fikk de to bli med også!

Så lørdag morgen var bilen og alle fire hester pakket og på vei til Gardermoen!

Daphne i 90cm, Sir Cisco i 100cm og Hunter i CCN3*. Marthe i CCN2* med Jill.

Lørdag gikk alle hestene en fin dressur og alle hoppet veldig bra! Sir Cisco og Daphne feilfrie i sprangen og Hunter en enkel bom ned etter en fin runde. Marthe rir en fin dressur på sin Jill, men får dårlig betalt og en super feilfri sprangrunde!

Helt enkelt bare en fin stevnedag med flinke hester og bra ridning til tross for endel(!) regn!

Søndag var det terrengdag og alle 4 hestene feilfri på hinder i terrenget! Hunter er en terrengmaskin og beviser det nok en gang med seier i CCN3* etter en fin runde! Som jeg skrev i forrige innlegg om Sir Cisco – vi tar igjen den seieren senere – og det hadde jeg rett i! Han ender på sine dressurpoeng (74,8%/25,2) og tar en overlegen seier!

Fortjent klapp i mål etter feilfri runde!   Foto Janne Slorafoss

Lille Daphne har jeg kun ridd noen få ganger og hun har kun gått et feltrittstevne tidligere i sitt liv for et år siden. Alikevel er hun ærlig som dagen er lang og hopper alle hinder hun får beskjed om! Og får med seg en fin 5.plass og premie hjem 🙂

Som jeg har sagt så mange ganger før er det hyggelig å være på stevne i Norge til en forandring, og møte alle kjente! Og like gøy – igjen bli overrasket over hvor mange nye det er man ikke kjenner enda! Det er en så morsom sport og jeg håper enda flere finner veien til disse stevnene i fremtiden!

Så next up er Segersjö! Men med litt endring.. Jeg mener at etter at man har gått opp en klasse skal man alltid gå ned en klasse etterpå før man går opp igjen. At feltritthesten har selvtilit er helt avgjørende! Hunter skulle derfor gå 2* i Segersjö. Siden han nå har hatt en fin gjennomkjøring i en lettere klasse i helgen (i form av nasjonal kontra internasjonal) har jeg valgt å la han få gå opp igjen til CCI3* i Segersjö. Jeg gleder meg! Sir Cisco har omtrent gjort rent bord på det vi har gjort sammen så det blir veldig spennende å se hvordan vi kan gjøre det på et litt større stevne!

Ikke rart Nora elsker stevner som hun blir skjemt bort hele tiden!!! Takk alle og her David!

Denne uken har begynt «trist» med at Marthe tok med seg hestene sine og flyttet til Flyinge for å begynne på beriderutdannelsen der. Jeg kommer til å savne å ha de rundt som en del av teamet og må inrømmet at jeg er skikkelig missunnelig på at hun får tre år på skole der!

Gøy å ha noen å trene sammen med og kunne diskutere hester, stevner, osv med!

Derimot blir resten av uken veldig spennende! I morgen reiser jeg til Strzegom og EM for Ponni for å hjelpe Julianne og ponnien hennes Boy Leanna/Lenny som eneste Norske startende i feltritt.

Julianne har allerede rukket og bli Nordisk Mester individuelt i år, samt å vinne svensk mesterskap for bare noen uker siden!

Jeg har vært så heldig å få følge de fra sidelinjen denne sesongen og maken til teamarbeid i familien og voksen og riktig innstilling hos en ung ponnirytter skal man lete lenge etter!

Jeg gleder meg veldig til en spennede uke! Kryss fingrene for Julianne for er det noen som har jobbet målrettet for dette og fortjener det så er det henne!

Klem Heidi


Super start for Sir Cisco!

Legg igjen en kommentar til Super start for Sir Cisco!

I helgen hadde jeg og Sir Cisco tatt turen over grensen for vår stevnedebut sammen. En 100cm klasse i Öved for å bli litt kjent.

På vei ned fredag rakk vi både en terrengtrening og en hyggelig middag med Anna Hassö før vi var klare for start lørdag morgen.

Sir Cisco var våken, men på jobb. Vi red et fint dressurprogram som ble belønnet med 71,5% selv med noen feil fra min side. Jeg valgte å ri litt safe siden jeg ikke kjenner han i stevnesammenheng, så vi har fortsatt en del mer og gå på også. Det er veldig gøy!

Så var det direkte videre til sprangbanen hvor vi fulgte opp dressuren like bra med en feilfri runde.

Etter dressur og sprang lå vi 2 av 37.

Terrengbanen var fin! Et flott område med en fin variasjon av bakker, skog og gressletter. Fine hinder og linjer og en tommel opp til banebygger!

Sir Cisco slutter heller ikke nå og imponere og har en fin runde lett innenfor tiden.

Og det ender med seier! Som visste seg å bli kortvarig.

Etter klassens slutt blir vi dømt 15 straff for et revet flagg jeg kom borti med foten. Hesten var innenfor flaggene og jeg var aldri i tvil om passeringen. Og det er heller ikke passeringen jeg er dømt på, men at flagget falt i det hele tatt. Alle flagg som faller, uansett hvordan og selv om hesten er innenfor er 15 straff fikk jeg beskjed om.

Å miste en seier her gjør meg ikke mye, men når reglene ikke følges eller tolkes på egen måte er det ikke gøy å konkurrere. Jeg er ikke en person som lett krangler på ting, men jeg er veldig opptatt av at ting skal være rettferdig og reglene er til for å følges.

Alle som kjenner meg vet at jeg er over gjennomsnittet opptatt av reglement og når det blir kluss i reglene da er det ikke lett å være meg 😂.

Uansett er det en ting jeg er ganske sikker på – den seieren henter vi hjem på et senere stevne!

Fortjent klapp i mål etter en super runde!
Begge bilder tatt av Sir Ciscos oppsdretter, Elizabeth Elmseld

Sir Cisco har alle kvaliteter og kjemien mellom oss kjennes veldig bra! Gleder meg allerede til neste gang vi skal ut og da ikke dårligere enn CCI2*-S i Segersjö sammen med Hunter om noen uker.

Fortsatt god sommer til alle!

Klem Heidi


Nytt spennende sammarbeid!

Legg igjen en kommentar til Nytt spennende sammarbeid!
Alle bilder: Lillian Strand

Veldig gøy å dele at nok en hest skal få være med meg og Hunter litt rundt på stevner fremover! Og det er ingen hvilken som helst hest det er snakk om, men nemlig Sir Cisco! De som er litt inne i feltritt miljøet vet godt hvem han er allerede. Han er kåret avlshingst i flere kjente forbund både i Norge og Europa og har mange fine avkom etter seg. Prestasjonsmessig er det heller ikke noe dårligere. Han går MB både sprang og dressur og har en mengde seiere og plasseringer opptil CIC2* feltritt (dagens CCI3*-s) med sin tidligere rytter Inger C Bugge. Sammen var de nr 6 i Bundeschampionatet i Tyskland for 6 åringer og var kvalifisert til Unghest VM som både 6- og 7åring.

Sir Cisco eies av Lillian og Cato Strand v/ Stutteri ML og vi gleder oss veldig til samarbeidet!

Jeg og Sir Cisco har allerede rukket å bli litt kjent, og hest med den ridbarheten han har er ikke hverdagskost i Norge!

Vårt første stevne sammen blir allerede neste helg i Sverige så det blir spennende! Fingers crossed! Han har alle kvaliteter, så rytteren må bare gjøre jobben! Gøy blir det ihvertfall!

Stay tuned for more good news! They’re just around the corner 😀

Klem Heidi


Nordisk-Baltisk Mesterskap

Legg igjen en kommentar til Nordisk-Baltisk Mesterskap

Så er vi vel hjemme fra Nordisk mesterskap i Danmark! En uke med mange inntrykk, noen downs og mange ups! Som jeg sa tidligere har det gått fort frem for Hunter denne sesongen og at han debuterer i 3* allerede nå er litt i overkant tidlig. Men noen sjanser må man ta og det har vi gjort!

Årets Seniorlag – Marthe, meg, Victoria og Ellen

Seniorlaget og resten av det Norske Teamet seilte igjennom første vet sjekk og var klar for konkurransen!

I dressuren har han mye nytt å lære på de to ukene vi har hatt etter Strömsholm. For de som er inne i de så vet de fleste at overgangen fra et LA til et MC program er forholdsvis stor. Så på to uker har han fått lære seg å gå litt mer samlet, traverser og versader og ikke minst galopp/skritt overganger. Og han prøver virkelig! Han er avspent og fin og gjør et så godt program som mulig i Vilhemsborg til 65%! Selv om det er mye jeg vet vi selv nå kan enda bedre kan jeg ikke annet enn å være fornøyd! Litt mer tid og trening så blir det enda bedre også. Resten av laget gjør også gode dressurprogram og lagmessig henger vi med i kampen om gjeve medaljer!

Fredag hadde vi en hviledag og masse tid til å gå og planlegge lørdags terreng. Banen var kjempefin! Ikke den største 3* banen, men forholdsvis teknisk og med mange linjer og oppgaver for både hest og rytter. Utrolignok var det også tidvis ganske kupert til tross for at vi var i Danmark.

Lørdag formiddag bar det ut i terrenget. Jeg red som nr 2 i laget og ut før meg var Victoria. Hesten til Victoria var ikke helt ok så fikk skritte hjem og få en sjekk av veterinær isteden. Mer press på resten av laget. Av fire ryttere er det tre som teller og dermed måtte resten prestere.

Ut i terrenget er Hunter på hugget som vanlig! Han elsker å løpe og er en skikkelig terrengmaskin! Så rask og ikke redd noe som helst! Han begynner også å få ganske god rutine med smale hinder og er veldig ærlig der så lenge han ser og forstår oppgaven.

De første to minuttene og igjennom de første par linjene flyter alt helt supert. Vi er på tiden og alt går som en lek. Så er det ned i mørket i skogen for en A,B,C kombinasjon. Hunter ser A og hopper fint ut i vannet uten den minste bekymring. Jeg ser at linja til B på 5 steg blir bra, men et steg før skjønner jeg at Hunter faktisk ikke har sett den og da er det for sent… Vi rir på igjen uten noen som helst problemer.

Videre flyter det igjen like lett. Vanskelige linjer går fint og han er full av selvtillit. Så på hinder 15 er det en rekk med en veldig dyp landing i bratt nedoverbakke og en krapp 90 graders sving til en smal kulvert med hekk. Jeg vet jeg ikke må ri for fort inn og rir egentlig ganske bra, men han forstår rett og slett ikke oppgaven og stopper.. Hadde jeg ridd på i et større tempo vet jeg at det hadde gått fint, men da ville vi fått problemer med B elementet og det ville heller ikke vært riktig ridning for den type hinder. Vi hopper alternativet problemfritt og fullfører resten av banens linjer uten feil. Jeg er aldri fornøyd med å ikke være feilfri på hinder i terrenget. Samtidig når jeg ser på de feilene som ble gjort her er det helt greit. Han har ingen rutine med at hindrene kommer så fort som de gjør i 3* og han gjør virkelig en god jobb og prøver det han kan der ute! Er det noen jeg er helt sikker på så er det at dette er en hest som kommer til å flyte så lett som bare det igjennom større utfordringer som dette bare han får tid til å forstå det! Så jeg kan ikke annet enn å være fornøyd!

Marthe og Ellen gjør fine terrengrunder og selv om laget har plukket opp litt feilpoeng har vi fortsatt med laget videre og vi ligger an til en bronsjeplass.

Søndag begynner på best tenkelig måte! Først med en ny Horse Inspection som går bra og deretter den avsluttende sprangen for ponniklassen. Vi hadde en Norsk rytter med i klassen og hun hopper feilfritt og vinner både Nordisk mesterskap og den internasjonale klassen!

Gratulerer så mye til Julianne og hele familien, det er så fortjent!


Seniorene gir Julianne et velfortjent bad i vanngraven etter seieren!

Senere er det vår seniorenes tur. Jeg er tidlig ut i klassen og Hunter er fresh og hopper veldig fint på oppvarmingen. Vel inne på banen hopper han også kjempefint! Til jeg samtidig som jeg rir mot hinder 4 ser at både pynten på hinderet, samt trekombinasjonen blåser overende. Vi blir stoppet før hinder 5. Hesten var kjempefin, vi var feilfrie så langt og jeg tenkte at det går helt fint. Å bygge opp en trekombinasjon hvor alt må måles nøyaktig tar litt tid. Vi skritter og traver rundt og Hunter kjennes fortsatt sprek, men avspent. Så får vi fortsette. Mot hinder 5 kjenner jeg at det er en helt annen hest jeg sitter på og resten av runden blir katastrofe med de fleste bommer ned.

I etterkant når vi har gått igjennom det er nok konklusjonen at melkesyren rakk å ta han den tiden vi måtte vente. Han hadde tross alt gått et hardt terreng dagen før. Han er en veldig forsiktig hest og drar ikke med seg bommer uten en grunn. Det er ingens feil og det er sånn som skjer i en utendørssport. Allikevel er det bare trist å ende med et sånt resultat i sprangen når vi egentlig hadde en så fin runde. Heldigvis hadde det til slutt ikke noe å si for laget og heller ikke for vårt eget resultat denne helgen. Hunter fullfører sin første 3* med en god innsats og laget beholder bronsjeplassen etter at Marthe og Ellen heldigvis har mye bedre sprangrunder enn meg!

Vi har hatt en kjempehelg på Vilhelmsborg! Den Norske leiren har vært beskrivende for ekte Norsk lagånd og det felleskapet som er på turene er så bra! Hunters eiere hadde også tatt turen fra Norge for å se hvor flink han har blitt og det er alltid veldig hyggelig!

Teamet som tok imot hester i målområdet hele dagen var så bra at veterinæren beskrev det som rene formel 1 teamet! Takk!

En annen veldig god nyhet er at vi har fått oppdatert sidene våre her på Agria, så endelig(!) kan jeg legge ut fra mobil! I år har jeg slitt veldig med internett på turene ettersom vi har bodd i lastebilen og ikke på hotell som tidligere år og det å oppdatere så mye som jeg ønsker har ikke vært så lett. Men nå skal det nok gå bedre! Hunter får seg nå en fortjent sommerferie og er trolig tilbake på konkurransebanene i Segersjö i august. Det betyr derimot ikke at det blir stille for neste uke skal dere få høre om vårt siste samarbeid som er veldig veldig spennende!

Klem Heidi


Hunter klar for Nordisk Mesterskap!

Legg igjen en kommentar til Hunter klar for Nordisk Mesterskap!

Som nevnt tidligere i uken er vi kommet til et veiskille hvor jeg må bestemme om vi skal følge plan A eller fortsette i plan B. Normalt har jeg ofte en hard, men realistisk plan A, i vår har plan A vært enda litt hardere. Ikke urealistisk, men alt skal være så «best case» for at det skal gå og jeg liker å ha litt å gå på.

Og plan A fra i vinter har vært at Hunter kan få gå Nordisk Mesterskap for senior i 3* og det har jeg nå bestemt at vi skal gjøre!

Å nå det i forhold til kvalifisering har ikke vært noe problem, det klarte vi tidlig i vår, men jeg liker at hestene får mange gode runder før de går opp et nivå. Aller helst rundt ti stk. Og de skal være reelle. Dette er også grunnen til at vi har valgt å reise så mye som vi har gjort i vår og jeg er som nevnt tidligere imponert over hvor bra han tar det! Ikke et hinder på alle stevnene han har gått har han måttet titte litt ekstra på!

Og noen sjanser må man ta! Det å ri på lag er kjempegøy!

Meg, Ellen, Marthe og Victoria er seniorene som skal ri. At Melle er med er ekstra hyggelig! Det er så gøy at hun går så fint med Marthe også på dette nivået!

Det spesielle med Nordisk mesterskap i år fra andre år er at alle grener skal arrangeres sammen! Det blir et kjempearrangement og at arrangøren klarer dette er jeg i liten tvil om!

Vilhelmsborg utenfor Århus i Danmark er en fantastisk plass og jeg er helt sikker på at det blir kjempebra! Stevnet går av stabelen om under to uker og om bare en uke er vi på vei til Danmark.

Aller først skal vi ha to dager med pre-camp på Starum i morgen og tirsdag.

Det er mye som skjer fremover og jeg gleder meg til å fortelle om alt!

 

Klem Heidi

Lille Hunter som brått begynner å bli så stor og rutinert gutt!

 


Strömsholm – so close but still so far…

Legg igjen en kommentar til Strömsholm – so close but still so far…

I helgen var i på stevne på vakre Strömsholm slott utenfor Stöckholm. Et stevne som alltid er veldig proft og bra! Jeg har ikke ridd der på noen år, så det var hyggelig å få det til igjen nå 🙂

Før vi dro fikk jeg endelig levert den fine sprang/terrengsalen jeg har ventet på fra Fossum Salmakeri og jeg kunne knapt vente med å få prøvd den i terrenget! Den er så fin og helst vil jeg bare ha den i stua hjemme

 Prestige X-Advanced D

Torsdag kjørte vi over til Sverige hele familien og underveis økte temperaturen ute gradvis fra 15 til 30 grader. Med andre ord var det et varmt Strömsholm vi ankom! Første tegn på skikkelig sommervarme, deilig!

Med hele familien på plass fikk vi masse tid sammen og Nora var overbegeistret over å få være med på stevne! Mulig dette også har litt å gjøre med alle de snille Norske som skjemte henne bort med is i varmen <3  Takk!

Fredag ettermiddag red vi dressur. Jeg har fått litt feil i de siste programmene og skulle i hvert fall ikke ha galopp i den siste traven denne gangen! Så jeg valgte å safe litt og ikke ta ut alt jeg vet vi kan. Og Hunter gjorde akkurat som jeg ba om! Han var avspent og gikk et fint program uten store feil eller veldig wow til 68% 🙂 Dommerne hadde ikke kastet rundt seg med poeng denne dagen så vi lå 9 av 49 etter dressuren, kun få poeng opp til toppen.

Senere samme kveld hadde vi sprang på den flotte slottsbanen! Her er det alltid mye feil og jeg visste at hoppingen ville være avgjørende. Han var kjempefin på oppvarmingen og virket pigg og avspent når vi kom ut på banen. Vi begynte bra, men så mistet jeg litt flyten og at vi bare hadde et riv skal hesten få æren for! Han har lite/ingen erfaring med store arenaer som Strömsholm og at han igjen bare går ut og ikke kunne brydd seg mindre om hvor han er så lenge det er hinder er jeg så veldig fornøyd med! Som sagt en bane med mye feil og vi avanserte til en 7. plass med det ene rivet.

Lørdag var det terreng. Staffan hadde bygget en vanskelig bane som vi forventet og det var lett å si på forhånd at det ville bli mye feil både på hinder og tid.

Ut av startboksen kjente jeg fort at Hunter var på hugget som han pleier og vi løste de vanskelige linjene lekende lett! Vi var nesten sist ut og til da var det bare en innenfor tiden. Banen hadde en optimaltid på 5min 39 sek og på minutt 5 lå vi 15 sekunder foran. Da hadde vi kun et sprang inn på arenaen igjen og to hekker inne på arenaen før vi var i mål. Vi hadde et stort fint sprang over hekken inn på arenaen. Der står det en funksjonær der jeg skal ri og veiver med armene, noe jeg først tror er til meg og at jeg blir stoppet, men så skjønner ikke er det når hun desperat prøver å flytte seg unna der jeg skal ri. Jeg hadde tatt igjen rytteren forran meg og det er han hun veiever til uten å se at jeg kommer så kort etter han. Jeg mister litt fokus og kommer litt feil på linjen, men ser et stort steg og setter han av på det. Ser at det blir trangt til neste, korter han og tror det skal gå bra. Det gjorde det ikke og Hunter rekker hoppe på utsiden. Min feil. Jeg tok det nok litt for gitt siden det var siste hinder. «Nybegynnerfeil»……. Så med det ble det en volte, 20 feil og 19 plass av 49 istedenfor en 3. plass som vi hadde hatt om det ikke hadde skjedd.

Jeg kan finne mange grunner til hvorfor det skjedde, men til syvende og sist var det kun fordi jeg red for svakt. At jeg ble distrahert i anridningen burde gjort at jeg skjerpet meg enda mer, men det gjorde jeg ikke. Alt for dårlig. At det skjer når man tror at man har en topplassering i boks er litt uvirkelig. Jeg må bare ta med meg læringen og IKKE SLUTTE Å RI FØR JEG ER I MÅL igjen! Dust…

Salen var helt fantastisk så ikke engang det kan jeg skylde på 😛 Faktisk tror jeg det gode kalveskinnet skal ha æren for at jeg ikke ramlet av når han smatt og havnet helt nederst på resultatlistene, for det var ganske nært!

Men så nære en så bra plassering kan vi klare det igjen! Jeg tar med det jeg har lært av feilen min og alt det positive denne helgen, og samlet kan det holde hele veien en annen gang!

Så, første del av stevnesesongen nærmer seg allerede slutten og jeg er ved et veivalg i om jeg skal fortsette sesongen videre i henhold til plan A eller plan B med Hunter. Jeg har ridd alle stevner jeg har planlagt og rukket å bli ganske godt kjent med.han. Jeg tror vi er klare for å ta et valg og det kommer det et eget innlegg om i slutten av uken!

Takk til alle Norske og Piia for en super Strömsholm helg! Det er så koselig å være en så fin gjeng på tur!

Klem Heidi

 Horseinspection på et varmt Strömholm. Note to self: ikke løp med kjole med splitt forran igjen…