Hvordan lære seg dressurprogram

Enten du skal debutere på høyeste nivå i Grand Prix, eller starte din første klasse på et rideskolestevne, er det en ting som er felles: du må lære deg dressurprogrammet du skal ri. For noen går dette som en lek, for andre er det tidkrevende arbeid og mye pugging. For den store skrekken er jo å glemme programmet!

Når man saler opp og gjør seg klar til start er det greit å vite at man hvert fall er trygg på programmet man skal ri!

Derfor skal jeg komme med noen gode tips til hvordan du lettere kan huske programmet!

Jeg er selverklært «ekspert» i å huske programmer, og når jeg dømmer et nytt program jeg aldri har sett, trenger jeg stort sett bare én eller to ekvipasjer med programmet foran meg før jeg kan det og husker det.

En liten digresjon: Da jeg for en del år siden skulle starte et feltrittstevne, hadde jeg lest proposisjonen i god tro at det var det samme programmet som alltid ble brukt på det klassenivået. Men da jeg varmet opp og kikket på ekvipasjen som var to før meg, var det noe som ikke stemte. Hun red linjer jeg aldri hadde sett!

Litt småpanisk spurte jeg treneren min hvilket program det var. Det var et helt annet! Et jeg verken hadde ridd eller sett før! Hva gjør man da?

Jeg hadde få minutter på meg, og treneren min repeterte programmet et par ganger for meg mens hjernen jobbet på høygir for å huske det.

Spent red jeg inn på banen, startet programmet, konsentrerte meg om det jeg nettopp hadde pugget, og fullførte uten feil!

Dette er selvsagt «ekstremvarianten», men det er ikke så vanskelig å lære seg dressuprogrammer som man tror! Man må bare lære seg å tenke enkelt og praktisk.

Så her er mine beste tips:

  • Tenk logisk og symmetrisk

Dressurprogrammer på de forskjellige nivåene er laget for at du skal kunne vise hvor langt hesten din har kommet i utdannelsen sin. En del av treningen er å gjøre hesten så lik som mulig på begge sider, derfor vises alltid nesten alle øvelser på begge hender. Sjenkelvikninger, versader, volter, changementer etc. vises alltid til begge sider. Har du kun ridd én sjenkelvikning, så skal du garantert vise en til. Øvelser som kun vises én gang er typisk holdt (med unntak av innridning/hilsning), rygging og noen ganger økninger.

De fleste dressurprogram er bygget opp slik: innridning-trav-skritt-galopp-hilsen. Det er selvsagt unntak, så les programmet nøye. Som sagt er de fleste programmer bygget opp ganske symmetrisk, så hvis du rir for eks. en versade etterfulgt av en volte og travers på en hånd, er sannsynligheten stor for at du skal det samme på den andre hånden.

  • Lag uttrykk du husker

Mange blir forvirret av bokstavene i dressurprogrammet. For eks:

E: Volte ca. 15 m
EKAF: Arbeidsgalopp
KXM: Vend gjennom i mellomgalopp (før M arbeidsgalopp)
MC: Arbeidstrav

I stedet for å tenke bokstaver og dele opp øvelsene slavisk slik de står i programmet, tenk mer helhetlig. For eks: 15 m volte på midten, hel diagonal i mellomgalopp, trav.

Selv lager jeg uttrykk i stedet for å tenke bokstaver mens jeg rir. For eks. deler jeg opp diagonaler i «hel diagonal» (for eks. KXM), «kort diagonal» (for eks. HP på en 20×60-bane) eller «halv diagonal» (for eks. RXV eller ELP). I stedet for å se etter bokstavene og bli stresset hvis man blander dem, vet jeg hvor jeg skal.

Jeg repeterer for meg selv når jeg rir fram etter holdt: «høyre, første bokstav kort diagonal». Det betyr at jeg vender til høyre, og rir øket trav fra første bokstav (M eller H) og til nest siste bokstav (P eller V).

Når man rir et dressurprogram kan uforutsette ting skje. Da er det viktig at du er sikker på hvor du skal, så du kan konsentrere deg mer om andre ting. 

  • Visualiser

Det viktigste tipset jeg har, er å visualisere at du rir programmet. Lukk øynene, og se for deg at du rir alle linjene. En annen ting jeg gjør, er å visualisere det «utenfra». Jeg ser for meg at jeg selv rir, i flere vinkler. Fra innsiden av banen, fra dommerens plass, fra langsiden etc. Med den øvelsen blir jeg helt bevisst på hvor jeg alltid skal befinne meg på banen. Jeg har sett for meg at jeg rir programmet såpass mange ganger at jeg aldri er i tvil om hvor jeg skal. Jeg ser på meg selv utenfra!

Andre tips:

  • Sliter du med å huske om du skal til høyre eller venstre etter holdt? Ri inn på samme hånd du skal videre fra. For eks. høyre hånd om du skal til høyre.
  • I stedet for å tenke høyre og venstre som mange sliter med, tenk annereledes. For eks. i LA:3 der du rir sjenkelvikning fra hjørne til X, så rett fram til C. I stedet for å tenke «høyre», tenk «sjenkelvikning, vend vekk». Det betyr at du rir for høyre sjenkel, rett fram, og så vender til venstre, vekk fra hånden du kom fra. Eller hvis du kjenner banen du skal ri på, kan du tenke «vend mot ridehuset».
  • Selv om det kan være lurt å ikke henge seg opp i bokstaver men heller fokusere på veien du skal, være nøye på at du først og fremst lærer riktig vei! Som i en del programmer der du skal vende over G i stedet for å følge sporet. Eller gjøre holdt på en annen bokstav enn X.

Så for å oppsummere: 

Les programet og lær deg veiene, lag uttrykk du lett husker og kjenner igjen, og visualiser det fra flere vinkler.

Lykke til! 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Hvordan lage fine dressurfletter

Hei, her var det jammen meg lenge siden sist!

Selv om denne bloggen ikke blir jevnlig oppdatert, blir våre to andre blogger det.

Men denne bloggen skal handle om fletting! Og da spesielt «dressurfletter».

  • SE VIDEO NEDERST I INNLEGGET

Stevnesesongen er godt igang, og det har allerede vært avviklet hallmesterskap i dressur. Om ikke lenge flyttes arrangementene utendørs, og det er mange stevner og velge mellom hver eneste helg.

Når man starter dressur (og dressur i feltritt) er det vanlig at man fletter hesten. Det er ikke et krav, men vanlig «skikk og bruk» å gjøre det. Hesten ser mer elegant ut, og det er lettere for dommeren å se hvordan hestens hals og nakke er formet og hvordan den beveger seg. Mange synes det er vanskelig å lage pene fletter, derfor har jeg laget en oppskrift på typiske «dressurfletter». Dette er få, store fletter, som ser ekstra elegant ut i dressur.

Dette er fletter som sys fast i stedet for å bruke strikk, men frykt ikke, det er enklere enn du tror 🙂

Dette trenger du: 

  • Manstrikker (anbefaler de flate av silikon, de ryker «aldri»)
  • Mankam
  • En tykk, butt nål. Fås kjøpt i sybutikk eller hesteutstyrsbutikk
  • Tråd. Enten en vokset mantråd, eller tynt garn, lærtråd etc.
  • Saks

Tips:

Et lite snekkerbelte til å ha alt utstyret i er gull verdt! Jeg kjøpte en snekkerbelte for barn på Biltema til en liten penge. Da har man alt man trenger tilgjengelig.

Slik gjør du det:

Sørg for at manen er ganske jevnt lang og tykk. Jeg foretrekker en ganske tykk man, i 1,5 håndsbredd lengde.

  • Del opp manen i like store deler. Disse flettene er finest når de er få, gjerne 7 eller 9. Etter hvert får du innarbeidet «øyemålet», og trenger ikke dele opp på forhånd. Da tar du bare en mengde man, og holder resten unna med en hårklype.
  • Start å flette. Løst i starten, så strammere nedover. Fest godt med en manstrikk.
  • Tre en nål 30-40 cm tråd, og surr den øse enden 3-4 ganger rundt strikken på fletten. Stikk nåla ovenfra og ned gjennom festet på fletta, så tråden feste seg.
  • Løft fletta, og stikk nåla gjennom basen av fletta. Pass på å ikke stikke hesten. Dra enden av fletta inn i basen.
  • Nå er fletta en løkke. Brett/trykk den sammen til en ball, og sy den fast. Stikk nåla fram og tilbake flere ganger i flere retninger til den er festet.
  • Klipp av den løse enden på tråden på baksiden.
  • Gjenta på alle fletter!

Mange hester har tynn/slitt man nederst, så det kan noen ganger være vanskelig å få den siste fletta pen. Jeg fester som regel den med en strikk i stedet for å sy.

Panneluggen: Noen foretrekker å ha den løs, jeg fletter en enkel fransk flette og fester den med strikk (min hest har tynn lugg). For hester med litt tykkere lugg er det pent å bruke samme metode med nål og tråd som i manen. Mange bruker også ørehette ute, og da er det greiest å bare flette en løs flette i en løkke for å holde den unna.

For å løsne flettene igjen, er det enklest å løfte den opp og klippe over et par av trådene fra undersiden med en liten saks. Da kan du enkelt dra den løs.

Lykke til, og lykke til med stevnesesongen!

 

 

 

 

 

Publisert i Hvordan gjør du det | Skriv en kommentar

Sko deg for vinteren

Vinteren nærmer seg med med stormskritt over hele landet, og da er det én ting man må begynne å tenke på: vintersko! Og da snakker jeg ikke bare om på hesten.

10428419_10154993597500080_7832220877874051002_nDet er fint å ri på snøføre, men da må hesten være skodd for det. 

13116503_10156884409725080_6745999059762717391_oDette landet overrasker stadig, så man kan også risikere snøføre på et utestevne! Dette var dog 30. april, så litt overraskende var det.. Men vi klarte det og!

Men la oss begynne med hesten, siden dette tross alt er en hesteblogg. De fleste hester i Norge i dag skos (og det er det jeg skal fokusere på da, jeg ikke har noe førstehåndserfaring med barfot).

Det sier seg selv at glatte jernsko + is er en dårlig kombinasjon! Derfor er vi her i Norge nødt til å bruke brodder i vinterhalvåret. Synes du det er vanskelig å vite hva og hvordan?

Jeg spurte min hovslager, og Agria-agent, Anja Huserbråten om tips.

  • Tenk på å ikke brodde hesten unødvendig (ta av brodder når det er mildvær). Brodder øker skaderisiko både ved broddetråkksår, men også at brodder på hardt underlag «bremser» hestens naturlige glidemoment i steget og gjør at «støtet» når hesten setter ned foten i bakken blir større og gir leddene større belastning.
    Snøsåler er bra på snøunderlag, men om hesten står i søla med snøsåler, øker risikoen for hovbyller eksempel.

img_5214
Jeg bruker alltid 4 brodder i hver sko om vinteren, siden Billy står ute i paddock og er på tur på hardt underlag.

De som blant annet rir feltritt er vant til å skru brodder, men da brukes det gressbrodder, og kun to i hver sko. Om vinteren brukes kortere og spissere varianter, som gir godt grep på isen.

Anja anbefaler også å bruke fire brodder i hver sko – to i draktene, og to foran.

  • Man bør bruke i hver sko om vinteren hvis man rir på mye hardt underlag. Dette fordi hvis man bare har 2 (og rir mye på asfalt eller barfrost etc.) endrer man vinkelen på hoven (og hovbeinet) noe som kan skape belastningskader/betennelser.

Holder man seg mer innendørs om vinteren, kan man vurdere å kun bruke 2:

  • Men rir man i ridehus, og hesten står lite ute/mest inne er 2 brodder ok, for hesten tråkker gjennom underlaget med brodden og merker ikke noe av broddene. Følsomme hester kan ofte ikke gå med 4 brodder fordi de ikke tåler «oppbremsingen» av 4 brodder, og da er det lurest med 2

I tillegg til brodder er det også vanlig å bruke snøsåler, eller hoofgrip, for å unngå kladder når snøen er kram. Men med snøsåler, tetter man også mer igjen av hoven, og det kan føre til at det blir for fuktig på hovsålen, og det kan kile seg fast steiner og lignende.

  • Snøsåler er bra på snøunderlag, men om hesten står i søla med snøsåler, øker risken for hovbyller eks.

15387574_10157833205430564_336536087_oSnøsåler og brodder, klart til montering! 

Husk hengeren! 

En annen, og vel så viktig, ting å huske på, er hestehengeren. De fleste legger om dekk på bilen i god tid, men det er lett å glemme hengeren! Å kjøre hest i henger med glatte sommerdekk kan være livsfarlig!

Mellom 1. november og 2. påskedag må du ha minst 3 mm mønsterdybde i dekkene, og det lønner seg uansett å ha egne vinterdekk som ikke slites ut om de brukes hele året (de fleste bruker jo hengeren mest om sommeren uansett).

Det finnes mange misoppfatninger om at hvis man har bil med piggdekk må man ha piggdekk på hengeren eller omvendt, men dette stemmer ikke.

I følge lovverket skal du være skodd etter forholdene, og det skal være samme type dekk på hver aksling. Og mønsterdybden må altså være på minst 3 mm (1,6 mm i sommerhalvåret).

Selv legger jeg om til egne vinterdekk til vintersesongen, og et lite, personlig tips fra meg:
Øv på å legge om på hengeren, og vit at du har det du skal!

For en liten historie kommer her:

Jeg skulle på et stevne vinteren 2016, tidlig i februar. Det sluddet og snødde kraftig, og jeg gruet meg egentlig til å kjøre, men tenkte at det gikk greit siden det var E6 straka vegen.

Hentet hengeren, og så plutselig – flatt dekk.

img_2711
Det bakerste dekket var ikke helt som det skulle…

Jaja, tentke jeg. Brett opp ermene! Vanligvis ville jeg (jente, da 28 år) ringt pappa som bor 5 min fra stallen. Men mor og far var i landet Syden, så jeg måtte ordne opp selv…

Heldigvis hadde jeg reservedekk til hengeren, og jeg visste det lå jekk og utstyr der. Problemet var at jeg aldri hadde brukt jekken før (ulempe når man setter bort halvårlige dekkskift til nevnte pappa), og den krevde doktorgrad for å forstå. Valgte som god datter å ikke ringe pappa, siden klokken i Syden var 06:45.

Etter litt grubling klarte jeg å finne jekken som tilhørte bilen, og fikk jekket opp hengeren. Det sluddet som sagt, og jeg var allerede gjennomvåt. Kom på at jeg skulle ha løsnet mutterne mens hengeren stod på bakken, så jekket ned igjen, og løsnet. Eller, jeg prøvde hvert fall. De satt bom fast. Jeg hadde ikke sjans! Jag prøvde å prøvde, men gammel henger og gamle muttere, festet med lufttrykkpistol ble litt i overkant for en halvtrøtt jente 28. Tiden hadde også løpt fra meg, og det var 5 min til jeg skulle dra i følge skjema, og hesten stod fortsatt urørt i stallen.

skglksjgjs
Her har jeg gitt opp… Og sørger heller for å dokumentere innsatsen.

Det ble ikke noe stevne den dagen (det ble ny henger noen måneder senere).

Moralen med denne historien er: Sørg for at hengeren er skikkelig skodd, sjekk dekkene jevnlig, og sørg gjerne for at du faktisk klarer å skifte et dekk om det trengs.

(Psst… en liten ting til)

Bruk gjerne brodder selv, så slipper du å skli på isen! En billig forsikring for lårhalsbrudd og annen elendighet 🙂

brodder2

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Har hesten din vondt i ryggen?

Agria i Sverige har sjekket statistikk, og antall anmeldte skadetilfeller som går på vonde rygger har økt med 45 prosent fra 2011 til 2015. Og det er ridehestene som har mest vondt.

Det at hester får vondt i ryggen overrasket meg ikke, men at det er så stor forskjell på ridehester versus skolehester, løpshester, islandshester etc., det var mer overraskende. Nå kan det hende statistikken lyver litt, men likevel.

Selv er jeg glad for at jeg har en hest med robust helse, og som ikke viser tegn på vondt i ryggen. Men årsaken til ryggvondt kan være mange. Selv valgte jeg å røntge rygg og nakke på min for 1,5 år siden, da han viste motvillig oppførsel under ridning. Bildene viste ingenting, så kissing spines (en relativt vanlig tilstand der torntappene i ryggen gnisser mot hverandre) ble heldigvis utelukket.

10600359_10154470995575080_3866763021124757306_n-1En hesterygg skal tåle mye 

Hvis jeg har en hest som viser tegn til vond rygg (den forrige hesten min hadde ca 1. million forskjellige diagnoser, så jeg har vært gjennom litt av hvert!), er det mye man kan gjøre, før man tilkaller veterinær:

  • Sjekke salen. Det er det viktigste. En sal som er for trang eller for stor vil føle ubehagelig for hesten. Et trent øye kan se mye selv, men en saltilapsser/salmaker er å foretrekke for en objektiv vurdering.
  • Se hva hva man gjør i daglig arbeid: Krever du mer av hesten plutselig? Har du begynt med helt annerledes øvelser?
    • Det kan være forbigående muskelsmerter ved introduksjon av nye øvelser.
    • Få hjelp av trener til å utføre nye øvelser korrekt. Feil ridning gjør mer skade enn nytte. Hesten skal jobbe med bevegelse i ryggen, og ikke bli låst.
  • Varier treningen og underlaget!

Dette vil jeg subjektivt påstå er det aller viktigste for en sunn og frisk rygg og hest! Hester er laget for mye bevegelse, så stilleståing og monoton bevegelse er ikke det lureste. Da jeg red feltritt aktivt, var det naturlig med variert trening – for en feltrittshest skal både kunne hoppe, gå dressur, og ha god kondisjon. Da var både styrkende og kondisjonsøkende turer naturlig, i tillegg til jevnlige dressur- og sprangtreninger.

Nå som jeg satser på dressur, en sport som foregår innefor en jevn bane på 20×60 meter, er det naturligvis noe mer monoton trening – derfor er det mitt ansvar å sørge for at det ikke blir det! 

Jeg har hesten min på en stor stall, og vi er heldige som har tre baner. En stor sprangbane, en dressurbane og et ridehus. Og vi er ekstra heldige siden alle tre baner har ulikt underlag! Det er grus, sand/flis og fiberbunn (geopad). Dette gjør at treningen for hestens kropp blir variert utifra hvilken bane jeg velger. I tillegg har vi ålreite turmuligheter, som byr på traktorvei og skogsstier i lettkupert terreng.

rygg1 rygg5 ridehus utebane

geopad

Særlig tror jeg det er bra for hesten å gå i bakker, da bruker den bakparten og ryggen annerledes enn når den går på banen. Selv liker jeg også å gi hesten min to dager i uken uten rytter på ryggen. Det kan være fridag, en leietur eller longering/tømmekjøring. Da får ryggmusklene beveget seg uten flere titalls kilo på toppen som forstyrrer!

Så: Variert og riktig trening, på variert underlag, så tror jeg du kommer langt 🙂

-Elise

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Klippe eller ikke klippe – det er spørsmålet

Like sikkert som at høsten kommer hvert år og dagene blir mørkere og kaldere, er at hestene setter vinterpels – til glede for noen, og frustrasjon for andre.

For med pelsen kommer også spørsmålet: Skal jeg klippe hesten?

Se video i bunnen av innlegget!

For noen er det er et totalt NEI. Hestens pels er den beste beskyttelsen den har mot vinterkulden, og klipper man den tukler man med naturens egen isolasjon.

Men, med lang pels, blir det også varmt å trene, og hester som går mye og hardt blir svært varme og svette. Da kan det lønne seg å klippe, og heller legge på dekken.

Min hest, Billy, er av typen som svetter mye mer enn gjennomsnittet, og etter en vanlig dressurøkt er han dryppende våt! Selv om sommeren blir han gjennomsvett hver dag. Derfor klippes han gjennom hele året, rett og slett for at det skal bli mer behagelig for han (og mer praktisk for meg, det kan ikke stikkes under en stol at en kort pels er mer lettstelt enn en lang).

Typer klipp:

hunter klipp3 trace full fullkipp

 

Så, hvis du bestemmer deg for å klippe, hva gjør du?

Først må man finne ut hva slags klipp man har behov for. Det finnes flere typer. Noen klipper kun en stripe foran på halsen, noen tar alt unntatt et «dekken» på bakparten, mens andre tar rubbel og bit. Noen velger å ta pelsen på bena og hodet, noen lar være.

For hobbyhesten som går mye ute, og som gjør moderat arbeid, anbefaler jeg hvert fall å la pelsen på hodet og ben bli igjen. For konkurransehesten som går hardt gjennom hele året, kan man vurdere å klippe alt. Det gjør jeg på min, Billy, for som nevnt er han en «ekstremsvetter».

Men det å klippe en hest er ikke alltid like enkelt.

Jeg har klippet mange hester, og klipper også for andre, og er derfor erfaren. Billy er også veldig ukomplisert, han liker å bi klippet, og er ikke redd. Jeg får til og med lov å klippe ørene! Men mange hester kan synes det er litt ekkelt. De synes det kiler, eller at lyden på maskinen er skummel. Det kan derfor være en tålmodighetsprøve.

En ting jeg sterkt anbefaler, er å ha to typer maskiner. En stor, kraftig, som gjør grovjobben, og en liten stillegående en til detaljer, hode, ben og rundt ledd. De fleste hester akspeterer også lyden til en liten maskin bedre. Har du ikke egne maskiner, er det mange hesteutstyrsbutikker som leier ut.

  1. Sørg for at maskinene er rene, klargjorte og bladene skarpe
  2. Hesten må være helt tørr og ren, hvis ikke kan det bli kantete, og maskinen blir sløv
  3. Er det en maskin med leding, sørg for å holde denne unna høver

Hvordan klipper jeg

Jeg liker å starte ved siden av hesten, og klippe på skulderen. Da har man god kontroll over hesten, og den synes som regel dette er et greit sted å bli klippet. Følg hele tiden med på hesten om den blir stresset og nervøs, og kjenn også etter at maskinen ikke går varm. Det kan være ubehagelig mot huden. Blir den varm, børst vekk hår fra luftfilteret, og la den hvile litt.

Klipp mot pelsretningen, i lange, fine drag. Blir det «klippekanter», kryssklipper jeg over disse med maskinen for å jevne ut, eller går over den lille etterpå. Det er tungt arbeid å klippe en hest, og skal du ta rubbel og bit, er det også tidkrevende. Jeg bruker melleom 1,5 og 2 timer på Billy når jeg tar med hode og ben. Det er detaljene som tar tid, og jeg liker at det ser pent ut.

 

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Pass deg for hjortelusa

Da jeg funderte over hva mitt første innlegg her på bloggen skulle være, slo det meg plutselig: Vi må advare mot hjortelusa!

De fleste som rir i skogen om høsten vet hva dette er, og den kan oppsummeres som en pest og en plage. Hjortelusflua, eller hjortelusa som den kalles, er et lite insekt som ser ut som en slags edderkopp med vinger. Om høsten, før frosten, er den på leting etter en vert den kan leve på, og den hopper på hjort og elg, kaster vingene og lever resten av livet som parasitt.

lipoptena_cervi_hirschlausfliege_dorsal_lopau_germany_dsc03901

cervus_elaphus_11

Problemet med hjortelusa er at den ikke er smart nok til å se forskjell på vilt og andre dyr, og den hopper dermed på hester. Og det er ikke gøy! For hesten er følelsen av hjortelusa som kravler av gårde svært ekkel, og mange får voldsomme reaksjoner med hopp og sprett.

Selv husker jeg en gang for mange år siden, da jeg var på et stevne med den forrige hesten min. Vi hadde bare skrittet rundt og stod stille, da han plutselig begynte å hoppe og bukke rundt som en gal. Jeg ramlet av, og til slutt ga han seg. Det kan ikke ha vært annet enn hjortelus!

På grunn av slike hendelser, kvier mange seg for å ri i skogen i perioden, og det er jo veldig synd siden høsten kan være en flott tid. Den kan også hoppe på mennesker, og selv om den ikke er farlig, kan et bittsår føre med seg langvarig kløe og irritasjon.

Noen tips for å unngå hjortelus:

  • De foretrekker mørke dyr, så bruk lyse klær og gjerne et lyst fluedekken på hesten
  • Gå over hesten med fine børster og en kam etter ridetur. De setter seg gjerne på rygg og hals
  • Unngå den tetteste skogen, velg heller traktorveien eller mer åpent landskap om du har mulighet til det.

10690333_10154583592880080_7248385055427408072_n 10624754_10154625874595080_2542103869367695011_n

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Velkommen til hestebloggen!

Denne bloggen er helt ny her hos Agria, og skal, som navnet tilsier, handle om hest!

Den vil i hovedsak bli drevet av meg, Elise Ratvik, men det vil også komme innlegg fra Fredrikke Aks. Begge vi to jobber i Agria, og kommer til å presentere oss mer senere. Men begge to er ekte hestejenter med lang og ulik erfaring!

Er det noe spesielt du ønsker å lese om i bloggen? Skriv det gjerne i kommentarfeltet!

  • Elise
Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar