Har hesten din vondt i ryggen?

Agria i Sverige har sjekket statistikk, og antall anmeldte skadetilfeller som går på vonde rygger har økt med 45 prosent fra 2011 til 2015. Og det er ridehestene som har mest vondt.

Det at hester får vondt i ryggen overrasket meg ikke, men at det er så stor forskjell på ridehester versus skolehester, løpshester, islandshester etc., det var mer overraskende. Nå kan det hende statistikken lyver litt, men likevel.

Selv er jeg glad for at jeg har en hest med robust helse, og som ikke viser tegn på vondt i ryggen. Men årsaken til ryggvondt kan være mange. Selv valgte jeg å røntge rygg og nakke på min for 1,5 år siden, da han viste motvillig oppførsel under ridning. Bildene viste ingenting, så kissing spines (en relativt vanlig tilstand der torntappene i ryggen gnisser mot hverandre) ble heldigvis utelukket.

10600359_10154470995575080_3866763021124757306_n-1En hesterygg skal tåle mye 

Hvis jeg har en hest som viser tegn til vond rygg (den forrige hesten min hadde ca 1. million forskjellige diagnoser, så jeg har vært gjennom litt av hvert!), er det mye man kan gjøre, før man tilkaller veterinær:

  • Sjekke salen. Det er det viktigste. En sal som er for trang eller for stor vil føle ubehagelig for hesten. Et trent øye kan se mye selv, men en saltilapsser/salmaker er å foretrekke for en objektiv vurdering.
  • Se hva hva man gjør i daglig arbeid: Krever du mer av hesten plutselig? Har du begynt med helt annerledes øvelser?
    • Det kan være forbigående muskelsmerter ved introduksjon av nye øvelser.
    • Få hjelp av trener til å utføre nye øvelser korrekt. Feil ridning gjør mer skade enn nytte. Hesten skal jobbe med bevegelse i ryggen, og ikke bli låst.
  • Varier treningen og underlaget!

Dette vil jeg subjektivt påstå er det aller viktigste for en sunn og frisk rygg og hest! Hester er laget for mye bevegelse, så stilleståing og monoton bevegelse er ikke det lureste. Da jeg red feltritt aktivt, var det naturlig med variert trening – for en feltrittshest skal både kunne hoppe, gå dressur, og ha god kondisjon. Da var både styrkende og kondisjonsøkende turer naturlig, i tillegg til jevnlige dressur- og sprangtreninger.

Nå som jeg satser på dressur, en sport som foregår innefor en jevn bane på 20×60 meter, er det naturligvis noe mer monoton trening – derfor er det mitt ansvar å sørge for at det ikke blir det! 

Jeg har hesten min på en stor stall, og vi er heldige som har tre baner. En stor sprangbane, en dressurbane og et ridehus. Og vi er ekstra heldige siden alle tre baner har ulikt underlag! Det er grus, sand/flis og fiberbunn (geopad). Dette gjør at treningen for hestens kropp blir variert utifra hvilken bane jeg velger. I tillegg har vi ålreite turmuligheter, som byr på traktorvei og skogsstier i lettkupert terreng.

rygg1 rygg5 ridehus utebane

geopad

Særlig tror jeg det er bra for hesten å gå i bakker, da bruker den bakparten og ryggen annerledes enn når den går på banen. Selv liker jeg også å gi hesten min to dager i uken uten rytter på ryggen. Det kan være fridag, en leietur eller longering/tømmekjøring. Da får ryggmusklene beveget seg uten flere titalls kilo på toppen som forstyrrer!

Så: Variert og riktig trening, på variert underlag, så tror jeg du kommer langt 🙂

-Elise

Detta inlägg är publisert i Ukategorisert. Skapa ett bokmärke

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *