NEI, NEI, NEI! Ikke nå igjen…

Tequila på vanntredemølla i dag – skånsom og fin trening!

Fredag så det ganske svart ut en stund. Skulle alt vi hadde trent for så lenge gå i dass igjen?

Førstkommende helg er det uttak til landslaget. Siden vi har hatt uflaks med skade i oppkjøringen tidligere, har jeg lagt opp til et nøye gjennomtenkt «regime» i år for å unngå å havne i samme situasjon igjen, men fredag var plutselig Tequila halt. Vi hadde vært på en 20 minutters tur i skogen, og jeg skulle bare ta bommen en gang. Det er slik jeg trener før uttak, for å bygge motivasjonen hennes, men samtidig holde feltene ved like. Etter bompasseringen fikk Tequila ballen sin, og lekte litt med den da hun plutselig skrek til og satte seg ned. Jeg skjønte med en gang at det hadde skjedd noe.

Heldigvis har jeg gått på kurs og lært «førstehjelp» for ulike typer skader. Jeg gikk rett opp til huset og hentet cool-pack for å kjøle ned. Hun hadde vondt i venstre bein, hvor hun også har hatt en vond tå tidligere. Tåa var det første som slo meg, men jeg kjølte ned hele beinet for sikkerhets skyld, og det var nok ikke dumt.

Jeg sendte melding til vår sponsor og gode samarbeidspartner Line Østerhagen ved Nordisk heste- og hundeterapiskole. Tre timer senere var vi hjemme hos henne for sjekk og behandling, selv om Line akkurat hadde gått ut i ferie. Det viste seg at en muskel på innsiden av venstre frambein hadde fått seg en smell. Sannsynligvis har Tequila mistet fotfestet når hun har svingt, og dermed fikk hun vondt. Hun ble behandlet med laser fredag, lørdag og søndag, i tillegg til at jeg kjølte ned beinet hennes seks ganger om dagen.

Både i går og i dag har hun gått en liten tur i bånd, og i ettermiddag gikk hun på vanntredemølle. Det skal vi også på torsdag. Hun har gått reint siden søndag og virker ikke å ha vondt lengre, men det blir likevel med en liten klump i magen vi stiller på start i helga. Det er vanskelig å stole på at kroppen holder, MEN heldigvis har jeg også en hund som sier tydelig ifra så fort hun kjenner ubehag et sted. Så jeg stoler på at Tequis sier fra hvis hun får vondt, pluss at jeg har gode treningskamerater som også holder et våkent øye med oss.

Man blir nok litt «hysterisk» når man vet hvor fort det man har trent for kan gå i tusen knas, men det ser heldigvis ut til å ha gått bra denne gangen! Lørdag stiller vi etter planen til start i vårt fjerde landslagsuttak. Det blir utrolig spennende! 36 small-hunder skal kjempe om en plass på det norske laget. Vi skal gjøre vårt beste for at en av dem blir vår 😀

En stor takk til Line Østerhagen for at hun nok en gang stilte opp på flekken. Hjelpen og tryggheten det gir er uvurderlig!

Tequila på alenetur med muttern i skogen! Stor stas å få være den midtpunktet. Max fikk sin egen tur med balanse på stubber og steiner, og Jess var med meg på joggetur før hun og Tequila gikk i vanntredemølla.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *