En begredelig helg, men…

I helgen gikk NOdalen open av stabelen – et av årets store agilityhøydepunkter!

Agilitymessig ble det imidlertid langt fra noe høydepunkt for meg og Jess. Å stille til start to uker etter å ha fått 350 kilo hest over låret er ikke det smarteste jeg har gjort.

Både hesten og jeg datt sidelengs for to uker siden… Det merkes fortsatt.

Det var kun to baner jeg på strabasiøst vis klarte å fullføre – lagbanen og søndagens hoppbane. Der var det lite bremsing og brå bevegelser, og jeg klarte å jogge gjennom. Linjene var så gode at Jess fant dem selv. På de øvrige løpene måtte jeg kaste inn håndkleet etter bare noen få hinderpasseringer. Det var utrolig kjipt – ikke på grunn av resultatene, men på grunn av opplevelsen hunden min fikk. Hun gjorde sitt aller beste for å skjønne hva den trege føreren hennes ville. Og jeg vil ikke at hun skal tro at hun har gjort feil! Men det var ikke stort annet å gjøre enn å jogge av banen og belønne.

Heldigvis ble helgen et høydepunkt på andre måter! Vi var så heldige å få overnatte hos Heidi og Luna, som vi løp lag med. Der var det full oppvartning og god stemning hele helgen! Der bodde også det tredje lagmedlemmet vårt, tsjekkiske Petra, som det var utrolig hyggelig å bli kjent med! Laget vårt fikk navnet Czech it out, siden hun er tsjekkisk, og Jess sitt kennelnavn er Check it out. Med egne t-skjorter og alt!

Det ble med andre ord et stevne med blandede følelser, men slik er det iblant, og det er helt greit!

Nå ser vi fram til neste mulighet, som er på «hjemmebane» i Moelv fredagen før Nordisk. Jess kommer garantert til å være i form til da – så får vi bare tro at jeg klarer å henge på henne 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *