Med tre hunder på vintercamping!

Legg igjen en kommentar til Med tre hunder på vintercamping!

I helgen hadde Max bursdag, og dagen ble feiret med noe av det han liker aller best, nemlig å ligge i telt!

Han satte ekstra stor pris på det nye treteltet mitt, som gjorde det mulig for ham å ligge litt høyere enn de andre og speide utover.

En natt ble tilbrakt i treteltet på toppen av Ambliberget i Moelv. Det er et favoritt-utsiktspunkt hvor vi har feiret nyttårsaften flere ganger, og utsikten skuffet ikke denne gangen heller med supermåne og fantastisk klarvær.

Vi overnattet også to netter i enda litt mer vinterlige omgivelser på Sjusjøen. Da valgte jeg å bruke vanlig telt, for at alle hundene skulle få sove sammen med meg. De storkoste seg! Det ble lange turer på skaren, kos foran bålet og masse oppmerksomhet – helt perfekt!

Når man skal overnatte med hund er det mye å huske på, samtidig som det kan være lurt å pakke så lett som mulig. Her er en oversikt over hva jeg hadde med til hundene:

  • Ett tynt dekken
  • Ett vinterdekken
  • Soveposer
  • Håndkle
  • Rikelig med hundemat
  • Griseører
  • Førstehjelpsskrin
  • Seler
  • Bånd, både korte og lange. Den natten Jess og Tequila sov utenfor treteltet var de oppstallet i stålwire med gummibelegg.
  • Kløv – Jess bar dekken og hundesoveposer

Blir ikke hunden kald på vintercamping? Det var ikke noe problem. Nå skal det sies at det ikke ble kaldere enn -9 på det kaldeste, men hvis du er flink til å holde hunden tørr og la den ligge med dekken på et underlag som isolerer godt går det sannsynligvis veldig fint. Er hunden din en frysepinne går det an å la den ligge i soveposen. Max har vanligvis en enorm intimsone, men på telttur synes han det er helt greit å ligge inntil. Heldigvis, for med sine 13 år fryser han lettere enn for noen år siden 🙂

Vi hadde noen fine turer i påsken, og gleder oss allerede til neste gang!


Trening med vektmansjetter

Legg igjen en kommentar til Trening med vektmansjetter

Båndtvangen er i gang igjen – en flott anledning til å ta tak i trening av styrke, koordinasjon og kroppskontroll som kan gjøres når hunden går i bånd!

Vanligvis trener vi med vektmansjetter gjennom hele året, men jeg har ikke vært flink til det denne vintersesongen. Derfor satte vi i gang med tomme mansjetter i dag. Med litt trening kan man legge vekter i (mynter), men først må kroppen bli vant til å bære mansjettene igjen.

Vektmansjetter kan brukes til å trene koordinasjon, balanse og ulikesidig muskelsatthet. Jeg ble introdusert for dette av sponsor Line Østerhagen hos Nordisk heste- og hundeterapiskole, da Jess var litt sterkere på den ene siden enn den andre da jeg fikk henne. Jeg er utrolig takknemlig for det hun lærte meg! Det tok ikke lang tid før treningen hadde en synlig effekt.

I likhet med kløv gjelder det å starte forsiktig. Hunden er ikke vant til å ha vekter på beina, derfor bør den gå med kun mansjettene på i 10-15 minutter de første to ukene. Deretter kan du gradvis legge i mer vekt.

I guiden som følgte med vektmansjettene mine anbefales det å legge til ett gram per kilo kroppsvekt, deretter øke gradvis til to. Etter hvert som hundens kropp har blitt vant til mansjettene kan du enten gå lengre turer med mindre vekt, eller kortere turer med «tunge» vekter. Når vi bruker vektmansjetter trener vi med det 3 ganger i uka, som en del av turen vår. Litt oppvarming først, deretter tar jeg på mansjettene.

Her ser dere hvor jeg fester mansjetten på bakbeinet. De skal alltid brukes i par. Her ser vi ett bein med mansjett og ett bein uten for å vise hvor på beinet de skal sitte. Bla opp for å se plassering på frambein, der ser jeg mange som fester dem for langt ned!

Det er viktig å alltid bruke mansjettene parvis.

En annen ting som er viktig er å plassere dem riktig. Med mindre en terapeut har gitt deg beskjed om det skal vekten alltid bæres på utsiden av beinet. På frambeina skal mansjettene festes rett over håndleddet, slik at de ikke er i veien eller begrenser hunden når den beveger seg. De må festes stramt nok til å ikke skli ned. Det samme gjelder på bakbeina – fest mansjetten over hasen.

Det frister kanskje å spare noen kroner på å sy mansjetter selv, men etter hva jeg har forstått er ikke det anbefalt da de må ha en helt spesiell strekkfasthet for å ikke gi feil belastning på sener og strukturer.

Jeg synes dette er super trening, og kan virkelig kjenne forskjell på hundene når de har trent med vektmansjettene! Mansjettene er små og lette å putte i lomma når økten er ferdig – litt greiere enn kløvtreningen vi driver med!

Alle tre hundene bruker dette, også pensjonisten Max. En sterk kropp tåler mer!

God trening!


Hundene har nok aldri vært så fornøyde som nå!

Legg igjen en kommentar til Hundene har nok aldri vært så fornøyde som nå!

Hjemmekontor, mer fri enn vanlig og lange turer i skogen – perfekt for hundene, og kanskje ikke så dumt for oss heller?

Her ligger det fortsatt en snau meter med snø, så agility kan vi se langt etter i nærmeste framtid, men hva gjør vel det? Hundene ser ikke ut til å bry seg nevneverdig – de freser rundt i skogen, hopper over tømmerstokker og har det gøy uansett. I dag har vi storkost oss på tur i skogen. Vi fant til og med en bar flekk i solsteika, hvor store deler av dagen ble tilbrakt. Det gjelder å gjøre det beste ut av situasjonen!

Vi får tiden til å gå med aktiviteter som;

  • Balanse og kroppskontroll i skogen
  • Bære kløv
  • Vektmansjetter
  • Trene styrke på balanseball
  • Øve på hverdagslydighet, som for eksempel «gå bak»
  • Snuse etter maten (INGEN måltider serveres i skål, alt må letes fram)
  • Lange turer på beina, ski eller truger
  • Friske opp kunnskap om massasje og stretching

Vi er heldige som fortsatt kan bevege oss ut. OG, for en gangs skyld er det veldig greit å bo «der ingen skulle tru at nokon kunne bu» 🙂


Vi har to valg nå

Legg igjen en kommentar til Vi har to valg nå

Vi kan velge å irritere oss over begrensningene, furte over avlyste stevner og stresse over treningen vi ikke får gjort.

Eller; vi kan se mulighetene dette avbrekket i hverdagen slik vi kjenner den gir oss.

Jeg tror man har mest igjen for å gå for det siste.

Jeg kan bruke mer tid sammen med hundene, og knytte enda sterkere bånd til hver og en av dem. Jeg kan trene på ting som kanskje ikke blir prioritert like høyt ellers, som triks eller kroppskontroll. Jeg kan se på dem når de sover sin dypeste søvn i solveggen, og tenke på hvor glad jeg er for å ha dem i livet mitt.

Les mer: Slik aktiviserer du hunden din hjemme

Jeg kan søke inspirasjon i bøker, filmer og nettbaserte kurs. Jeg kan jobbe med mental trening, og sette meg mål og lage planer for tiden som kommer. Tiden etter alt dette.

Selvsagt er det utfordrende når vi ikke vet hvor lenge det varer, men uansett hvordan man vrir og vender på det får vi ikke gjort noe med situasjonen.

Kanskje blir det ikke uttak. Kjipt. Kanskje blir det ikke VM engang. Enda kjipere.

Men livet er mer enn agility.

Heldigvis!

Hvis det har vært vanskelig å huske det, kan denne tiden kanskje være en påminner om å sette pris på det man har. Det setter ting i perspektiv, og har i alle fall fått meg til å sette enda større pris på «bare» hverdagen!

Ta vare på hverandre, følg råd og restriksjoner, og gjør det beste ut av situasjonen 🙂


Finnmarksløpet – FOR en opplevelse!

Legg igjen en kommentar til Finnmarksløpet – FOR en opplevelse!
Spannet klare for start i Alta!

Fredag reiste en delegasjon fra jobben til Alta for å være med på starten av Finnmarksløpet, der kollega Sebastian Plur Nilssen stilte til start. Jeg har aldri vært med på løp før, og gledet meg selvsagt veldig i forkant!

Rett etter ankomst reiste vi bort for å hilse på Sebastian og spannet, før en nyyyydelig middag.

Mye som skal ordnes før start! Her sjekkes hundene av veterinærene, og sleden gjennomgås for å sikre at alt obligatorisk utstyr er med.
Starten nærmer seg! Hundene får på seler og sokker.

Jeg var så heldig å få hjelpe til, stor stas for en fersking!

Klare for å geleide spannet bort til start! Det var en strabasiøs løpetur med sterke hunder i tung snø, men jeg klarte heldigvis å ikke drite meg ut 😛
Start! Finnmarksløpet er 1.200 kilometer langt – en skikkelig prøvelse for både hundekjører og hunder!

Dagen etter bar det til sjekkpunktet på Jotka. Dagen kunne neppe blitt bedre, med strålende sol, blå himmel og lite vind. I tillegg fikk jeg kjørt snøscooter for første gang, og det var utrolig morsomt! Vi kjørte langt innover vidda, helt rått.

Fantastisk vinterdag!
Gøy å følge hundeløp på kloss hold. Hundekjørerne imponerer stort!

Jeg er utrolig heldig som får være med på opplevelser som dette! Det er spennende å være tett på utøvere av andre hundesporter og lære av hvordan de trener og hva de er opptatte av. Det gir nye perspektiver man kan ta med seg videre. Jeg gleder meg til å følge løpet videre gjennom uka, selv om det blir hjemmefra sammen med mitt eget mikro-spann 🙂


Verdifull hjelp utenfra!

Legg igjen en kommentar til Verdifull hjelp utenfra!

De siste agilityøktene våre har vært kurs og trening med VM-dommer Jan Egil Eide og VM-racer Eli Beate Sæther.

Det er gull verdt å få innspill utenfra! Jeg tegner alle banene vi trener på sjøl grunnet litt knotete størrelse på hallen samt en stolpe, og da går det fort «i stampe» og blir mye likt. Derfor setter jeg stor pris på å få ekstern hjelp av og til! Begge to hadde supre baner å by på.

Jess var utrolig flink og gjorde alt hun fikk beskjed om! Se selv i videoene fra kurset med Eli Beate:


Jippi, nå ser det ut til at barn KAN få løpe med erfarne hunder!

Legg igjen en kommentar til Jippi, nå ser det ut til at barn KAN få løpe med erfarne hunder!
Fra Agility på torget med Åsmarka blandede, der barn har fått prøve å løpe med våre hunder.

I dag ble info om regelrevideringsprosessen, oversendeslsesbrev og forslag til regelverk fra regelrevideringskomiteen publisert på NKK sine sider. Det var lovende lesning med tanke på tematikken jeg var inne på for litt siden, nemlig muligheten for at ferske førere kan få starte med erfarne hunder!

Les mer: Hvorfor er det så få barn som driver med hundesport?

I følgebrevet står det blant annet;

Komiteen foreslår at hunden frivillig kan rykke ned fra klassen den er i, men at da må alle napp tas på nytt. Det kan være mange omstendigheter som gjør at man ønsker å rykke ned en klasse; det viser seg at neste klasse var for vanskelig, hunden har fått ny fører, det er en eldre hund som man fremdeles ønsker skal få gå agility, men på enklere baner med mindre belastning, også videre. Man kan rykke ned både en og to klasser. Forslaget innebærer at det ikke er noen begrensninger for hvor mange ganger man kan rykke ned, eller endringer i andre regler. Dette betyr blant annet at hunden vil ta napp igjen når den har rykket ned og vil konkurrere på like vilkår mot de andre i klassen.

Utrolig bra!

Fjerning av «pølsa», fem størrelsesklasser, merittering av blandingshunder og åpning for at døve eller delvis blinde hunder kan få konkurrere var også blant temaene de har vært innom. Klikk deg inn og les!


Regelmessig aktivitet forbedrer livet til seniorhunden!

Legg igjen en kommentar til Regelmessig aktivitet forbedrer livet til seniorhunden!
En glad og andpusten Max, etter å ha løpt rundt med de andre hundene!

Turene trenger ikke nødvendigvis å være like lange og intensive som før, men det er viktig at den gamle hunden får regelmessig mosjon. Det holder kroppen sterk og sprek, og kan være med på å forlenge livet til din firbeinte bestevenn!

Det minnet sponsor Line Østerhagen meg på da alle hundene var hos Nordisk heste- og hundeterapiskole for sjekk på onsdag. Max begynner å bli en gammel mann, derfor var jeg spent på hva hun hadde å si denne gangen. Jeg har merket at han har blitt svakere i bakparten sin, men heldigvis var det ingenting annet enn alderen å sette fingeren på i følge Line.

Max er med på tur sammen med de andre hundene, og kan fortsatt gå i et par timer uten problemer. Trening som skitur eller kickbike blir imidlertid for tøft for ham. Da får han enten være hjemme og gå egen tur etterpå, eller sitte i sekken. Han vil være med på det som skjer, og trenger fortsatt mental stimuli! Det er det viktig å ikke glemme.

Gamle hunder er som gamle folk – hvis de bare setter seg ned blir de sittende. Det er viktig å oppmuntre dem til å holde seg i bevegelse! Aktiviteten må selvsagt skje ut fra deres premisser og forutsetninger, men en liten økt hver dag bør man prøve å få til.

Det viktigste er ikke at turen er så lang, men at aktiviteten er regelmessig! Nyt tiden dere har sammen!


Note to self: IKKE gjør dette igjen

Legg igjen en kommentar til Note to self: IKKE gjør dette igjen

ENDELIG satt den. Et feilfritt, herlig løp i klasse 3 på en super bane. Men hva hjelper vel det når jeg presterer å starte før dommeren har blåst? DISK!

Jaja – uansett har vi hatt en fantastisk helg på hjemmebane med flyt utenom det vanlige. Jess har vært utrolig flink, og gjort sitt beste med en noe rusten og sløv fører, bare se!

Siden stevnet har vært på hjemmebane har familie og venner kommet for å heie, og da er det ekstra hyggelig å gjøre det bra! Overnattingsbesøk har jeg også hatt, av både Beate og Claudia.

Les mer: Åsmarkinger lar seg inspirere av tysk verdensmester

Det ble ingen resultater å skryte av, men samme det. Det er ikke derfor jeg løper agility!


Om å avslutte før livet er over

Legg igjen en kommentar til Om å avslutte før livet er over
Foto: Linda Ø. Bøhle

I morgen er det en uke siden Tapper døde. Han fikk gå ned med flagget til topps. Det er jeg glad for.

Jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig å ta beslutningen om å avslutte livet til sin sjelevenn på fire bein. Det er et stort og vanskelig ansvar vi sitter på som eiere, men når alt kommer til stykket handler det om at hunden skal ha det bra. Når den ikke lenger kan ha et godt og verdig liv, da er det greit å si stopp. Jeg har stor respekt for alle de menneskene som klarer å gjøre det tidlig nok.

Jeg har ikke opplevd å miste noen av mine egne hunder, men jeg har vært med på å avlive to. Det høres sikkert veldig rart ut, men jeg synes de hundene var utrolig heldige. De fikk også slippe før det gikk for langt. Dermed kunne den siste dagen deres bli drømmedagen med stor D. Det gir en også muligheten til å forberede seg og ha noenlunde kontroll på situasjonen.

Tapper har alltid vært en litt i overkant aktiv og lykkelig hund. Det var ikke vanskelig å merke at noe var galt da formen brått ble dårlig. Han klarte ikke holde på maten, fikk gulsott og høye leververdier. På tre dager raste den lille kroppen ned en kilo om dagen, så da prøvene viste forverring i stedet for forbedring var det ikke noe å lure på for mamma, som reiste hjem igjen med bare halsbåndet i hånden.

Jeg håper at jeg klarer å gjøre det samme når den tiden kommer.