Å være spretten er stort sett en god ting, eller?

Søndag for 2,5 uker siden sto sprangbanen oppe og jeg skulle ut å hoppe med Eva for tredje gang. Men det gikk ikke helt som planlagt…

Jeg får en telefon om at Eva har hoppet over gjerdet sitt. Og hun hadde ikke bare hoppet over gjerdet til paddocken sin. Hun har også kræsjet inn i et gjerdet nr to og klart å karre seg over gjerdet som da går over til hovedhuset på gården. Begge disse gjerdene er 140-150cm høyt med 3,5m i mellom. En aldri så liten kløne stuss der altså.

Bildet som viser hvor Eva hoppet over.
Rød merking viser hvor hun hoppet over

En liten hud flik hang igjen midt på metallet på netting gjerdet. 2 ballong knær og ellers noen små rifter, også på et bakbein kom fort til syne.

Umiddelbart satte jeg igang med å kjøle ned med kaldt vann. 20 min med kjøling ble repetert flere ganger den kvelden. Heldigvis så hun ikke halt ut sånn med det første, men redselen for at dette kunne være noe alvorlig var der likevel etter alt jeg har vært gjennom i det siste. Skulle det virkelig være mulig at under 3 uker med ny hest så skulle hun skade seg?!

Hovene knær på hesten, Eva
Mitt beste tips til akutt hjelp er å kjøle ned det skadede området så fort som over hode mulig! OBS! Ikke kjøl for lenge av gangen. 20-30 min er anbefalt max kjøling og heller repetere dette med gjevne mellomrom.

De påfølgende dagene ble hevelsen større og flittig bruk med grønleire, kjøleleire, kjøling og bandasjer ble brukt i håp om at hevelsen skulle trekke seg tilbake. Hun begynte også å gå mer stivt. Jeg levde i håpet at det kun var fordi hevelsen var så stor at det var vanskelig å bøye knærne. Det er så vanskelig å bedømme når begge beina er like ille. Om hun faktisk er litt halt eller ikke, når hun potensielt kan være like halt på begge beina!? Etter veiledning fra veterinæren min så satte vi henne på betennelsesdempende og smertestillende i 1 uke. Og heldigvis gikk hevelsen ned mer og mer for hver dag. Etter 1,5 uke var hevelsen helt borte og kun noe varme forskjell igjen. Hun hadde også noen små sår og rifter så vanskelig og bedømme om varmen kom fra sårene eller noe inni.

Heldigvis så skal det heller ikke være så mye ¨farlig¨ som er veldig lett og få alvorlige skader på i partiet rett over knærne og knærne. Så jeg fikk beskjed av veterinær at jeg måtte puste med magen og fortsatt sove om nettene. Men det var jo ikke så veldig lett :S Mønstre henne i trav var absolutt ikke noe jeg turte å gjøre i redsel om at det ikke skulle se bra ut! For det vet jeg ikke om jeg hadde klart å takle.

Hun ble kun leid og fikk gå i skrittemaskin. Helt til i går da skulle hun få begynne å trave etter klarsignal fra veterinær om at nå ser beinet såppas pent ut at vi nå fikk prøve å se.

Jeg er alene og sykt nervøs på hva som kom til å møte meg. Tar hun i longsjen og slipper henne ut i lina. Og YES, det er fin takt, ingen nikking og selv om hun er sprek så syns hvertfall jeg at hun fører frambeina som normalt. Type 20 kg faller fra mine skuldre! Jeg prøver å stole på det jeg ser, selv om jeg sliter med at jeg fort kan bli paranoid.

I dag satt jeg på henne for første gang på 2,5 uke. Selv om hun er ivrig og happy for å gjøre noe mer enn å bare leie, så føles det likevel ok. Nå gjenstår det å se om hun tåler dette uten at varmegangen og hevelse kommer tilbake. Jeg kommer til å gå gradvis frem i økning og får en sjekk på henne igjen ved neste uke. Håper da virkelig på klarsignal til at vi kan begynne normal trening igjen. Jeg som var SÅ klar til å komme skikkelig igang med hoppingen og ridningen igjen, også får du bare en ¨dør¨ i trynet bare ett par timer før vi skulle hoppe.

Skulle tro uflaksen snart var brukt opp? Jeg velger nå hvertfall å håpe på det. Så da fikk vi litt fartsdumper også kommer vi nå bare sterkere tilbake 😀

*Krysser fingrene* for tirsdag neste uke, da kommer den endelige dommen :O

Louise rir Eva for første gang på 2,5 uke, lettet.
Ett stk. lettet smil, når alt kjennes ok ut så langt 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *