I går hadde jeg besøk av dyretolk til Daisy og Joey noe som endte i en mye mer følelsesmessig opplevelse enn jeg noen gang kunne forestille meg. Når sannheten og realiteten jeg selv kanskje har fortrengt blir gjenfortalt av en hest som betyr så ufattelig mye, ja da river det noe enormt i hjertet.

Først ut var Dasiy.

Hun har hele veien slitt litt med forskjellige skader samt rare nykker som vi ikke har klart å få noe forståelse for. Jeg har hatt henne en rekke ganger hos veterinær, tannspesialist, kiropraktor, akupunktør, massør, saltilpasser, testet masse forskjellig utstyr etc etc. Ingenting har ført oss helt i mål. Derfor ønsket jeg å dra frem mitt siste jokerkort, dyretolk.

Dyretolken har aldri snakket med disse hestene og jeg har heller aldri snakket med henne om disse hestene før. Helt blanke ark og hun vet ingenting.

Daisy i farta
Daisy i kjent positur, her uten rytter….

Aller først spør hun et innledende åpent spørsmål om det er noe de har på hjertet før jeg stiller noen spørsmål gjennom henne. Tolken registrerer hun er klar og våken.

Det første Daisy forteller er: ¨Livet er godt, men det er enkelte ting jeg ikke får tak på. Dårlig kordinasjon med beina så de gjør ikke som hodet vil. Tror det vil hjelpe med rolig terping¨.

Jeg flirer litt når hun forteller dette for det er vel kanskje akkurat det jeg føler er problemet. Hun har mye bakbeins aktivitet og for meg så ser det ut som hun sliter litt med å føre de rett under seg. I tillegg er hun veldig vinglete og ubalansert i alle gangarter. Hun har alltid vært sånn. Men jeg fikk hun jo som tidlig 5 åring så jeg regnet med dette ville bli bedre med tiden og at det var klassisk unghest i ubalanse og manglende styrke.

Daisy i lufta
Daisy med en noe uvanlig beinføring

Videre forteller hun ¨ Håper Louise kan hjelpe og sier hun er god og prøver, men ikke lett og forstå når jeg selv ikke skjønner helt. Føler meg ganske så sterk fysisk men er noe god på å kompensere hvis enkelte steder er svakere. Min høyre side er svakere enn venstre.¨

Dette stemmer. Jeg har aldri sakt til noen hva min oppfatning av hennes svake og sterke side er. Hennes høyre side er svakere (ikke mye) enn venstre side.

Så får jeg spørre litt spørsmål:

Har du vondt noe sted?

¨Nei.¨ Veldig tydelig og kort når hun svarer. ¨Magen kan være følsom, men ikke vond (hvertfall ikke nå).¨

Jeg har erfart hun er sur med sal og dekken.

Derfor spør jeg hva skjer her?

¨Det er som en refleks når hun blir sur for sal og dekken. Jeg er følsom og skvetter til, da kan jeg bli sur¨

Det er jo fint. Da kan jeg forsøke og forberede henne og stryke henne feks. når jeg gjør dette fremmover for å se om det bedres 🙂

Liker du å hoppe, hva syns du er gøy?

¨Ja det er veldig gøy å hoppe! Syns bare ikke alltid jeg får det til. Jeg vet jeg kan hoppe høyt men vent til det før hinderet fungerer. Liker også turer hvor det er litt fart og friheter.¨

Får du klaustrofobi eller panikk ved ridning når du kaster deg opp i lufta?

¨Nei, får ikke klaustrofobi. Men når jeg blir litt vel ivrig så kan det kanskje se sånn ut. Jeg kaller det for ¨på knappen¨ (Dyretolken spør henne her om å forsøke å finne en annen måte og ¨våkne på¨)

Liker du bittene du har i dag?

¨Ikke perfekt, men ikke det verste heller. Ingen liker vel kjempe godt å ha bitt i munnen¨

Er det noe jeg kan gjøre anderledes?

¨Louise gjør så godt hun kan og jeg trives når hun er i nærheten. Jeg har det også bra her. Min trivsel vil bli bedre når jeg har fått vært her en stund. Jeg kunne tenkt meg flere måltider og heller mindre måltider om dagen. Det er det eneste jeg kunne tenke meg var anderledes¨

Er salene ok?

¨Ja salen er bra den¨

Så alt i alt en fin og kanskje oppklarende session for Daisy. Har her fått en del idéer om ting jeg skal forsøke å justere for så se om det vil bli bedre for frøkna <3

Jeg vet hun kan
Daisy er ganske så talentfull, vi må bare få orden på kordinasjonen hennes 🙂

Neste ut var Joey:

Han har jo en alvorlig skade vi ikke vet om blir bra. Skaden er påvist med røntgen, MR og fått flere behandlinger. Han har hatt begrensede bevegelses muligheter den siste tiden, stått mye i sykepaddock, kun fått lov til å ha små leieturer og få tall skritteturer som han ikke har tålt og han har også måtte bli isolert i boksen med innsyn fra stallgangen da han har blitt så frustrert og irritert når folk/hester går forbi. Det har vært usedvanlig vondt for meg å måtte se han sånn. For jeg vet han ikke er fornøyd med en slik tilværelse når han ellers har vært masse ute og fartet. Men det har vært nødvendig for skaden hans. Skal han ha noe sjans må han holde seg rolig.

Røntgen bilde av skaden til Joey
Røntgen bilde av skaden til Joey. Forandring på kronbeinet etter en akutt traume. Joey fortalte dette skjedde ute.

Det var det samme her som på Daisy. Jeg fortalte ingenting i forkant. Og hun lot han få snakke fritt i første omgang.

Stallen er stille når de ¨snakker¨ sammen. Og jeg sitter musestille på en krakk ovenfor boksen hans. Dyretolken begynner så plutselig og gispe og si wow, oi, såppas!

Jeg blir stressa og tenker Gud hva er det han har på hjertet som er så voldsomt.

Hun hadde spurt hvordan har du det…

¨Syns livet er ganske så kjedelig… Det blir liksom ikke noe ordentlig sving på det¨ Dyretolken får en oppfatning av negativitet, depresjon og at han har en holdning om hva er meningen med livet? Nesten sånn at han like gjerne kunne ende det hele.

Jeg har jo lenge følt på at han må ha det vondt. Han er vant med å reise, farte trene en masse og være med på nye eventyr hele tiden. Og plutselig var det en slutt på det. Har kjøpt div. leker og ting for aktivering til han. Men det har tydeligvis vært langtfra nok til hva som er bra nok for han og det er vel det jeg har vært redd for også. At dette er ikke et liv for han. Nå har han hatt det sånn i lengre tid og tanken på dersom det ikke snart blir bra og heller la han få slippe har streifet meg. Men når han selv gir utrykk for dette gjør det utrolig vondt og som et slag i brystet!

Dyretolken forteller han hvorfor ting er som de er og at vi håper å få han tilbake til normale rutiner med mye morro fremover. Men det er derfor viktig at han samarbeider og forsøker å holde seg rolig. Han blir her plutselig mer positiv og forståelses full og ser seg villig til å ¨snakke¨ videre.

Videre spør jeg han om han har vondt, og om han kan fortelle litt om fortiden sin.

Han forteller at han har noe vondt, men han forstår ikke selv hvor alvorlig skadens hans er.

Videre forteller han at han var hingst ganske lenge og har opplevd mye hard og urettferdig behandling fra mennesker. Han har også vært et mobbeoffer for mange hester da han sto i flokk som mindre. ¨Derfor beskytter jeg meg selv med at jeg markerer mitt og meg når andre hester kommer i nærheten, spesielt med mat. Louise har healet meg mye når det kommer til mennesker¨

Er det noe du vil skal være anerledes?

¨Nei, nå som jeg vet grunnen er det ikke noe jeg vil endre på. Jeg har i utganspunktet hatt det veldig bra her¨

Det er viktig for meg at han skal bli bra igjen og jeg vil gjøre det som må til får å få min bestevenn frisk <3

Så avslutningsvis ringer dyretolken til en kollega som er god på å forutse gangen i skader og vondter for å sjekke om hun får opp noe.

Mens jeg venter på resultatet blir jeg kvalm og nervøs.

De avslutter telefonsamtalen.

Med en tom stemme forteller hun: ¨Hun tror kanskje ikke han vil bli bra igjen¨

Ett stuck i magen og en verden som braser rundt meg. Selv om jeg vet at jeg kan ikke stole på dette 100 %. Jeg vet at mirakler kan skje. Og jeg vet at jeg ikke har tenkt til å gi meg før alt er prøvd. Så gør det meg likevel utrolig vondt å høre noen andre si at han kanskje ikke blir bra igjen. Det er dette jeg har vært så redd for i lang tid. Selv om jeg har sakt det til meg selv flere ganger at det kan hende det ikke blir bra, så er det noe annet å høre det fra andre. Og fra noen som har en ekstra sans til å se lenger enn det vi kan.

Jeg gjør alt jeg kan for å holde maska, men med en skjærende stemme spør jeg hva gjør jeg da? Om han kanskje ikke blir frisk, han har det jo ikke noe godt sånn som det er nå?

Da forteller hun at vi kan ta Joey med i avgjørelsen. Vi kan la Joey være med å bestemme hva han vil og evt. hvordan han vil det skal gjøres.

Tanken på dette slår helt beina av meg og tårene er ikke lenger til å holde igjen. Når jeg nå har fått bekreftet at han har det så vondt inni seg akkurat som jeg var redd for, også at jeg kanskje en dag snart må face mitt verste mareritt med å måtte ta en slik avgjørelse på om han skal leve eller dø- det er helt for jævelig.

Jeg klarer ikke si noe. Tårene renner i det ubeskrivelige.

Dyretolken forteller: Før en avlivning så kan vi spørre han om hva han tenker og om det er noe spesielt han vil gjøre først. Også når vi får han til å være med på en avgjørelse og han selv vil dette så skal du se at det ikke føles som en samme byrde, da står du ikke med avgjørelsen alene. Når dyrene selv er med på å bestemme så skal du se det vil føles bedre. ¨

Hun fortale her også om en annen gripende historie om en hund som hadde blitt med på å bestemme at hun skulle få slippe. Og når hunden hadde møtt veterinæren dagen avlivningen skulle skje viste hun mye glede, for nå skulle hun snart bli fri.

Vi mennekser kan kanskje være egoistiske og holde mange dyr i livet på grunn av oss selv. Hvor dyrene selv kanskje ønsker å få slippe. Likevel vet man vel egentlig aldri hva som blir rett og galt? Det er ufattelig vanskelig. Men med hjelp fra en dyretolk som kan lese bilder, tanker og følelser vil det i så fall i mitt tilfelle føles bedre dersom jeg kommer til et punkt hvor vi ser vi ikke kan gjøre noe mer for å forsøke og redde skaden til Joey <3

Jeg innrømmer jeg er litt overtroisk. Derfor tror jeg også på mirakler og håper jeg og Joey kan galoppere i vinden og ha mye morro på stevner og treninger igjen. Håper dere alle kan krysse fingrene for at vi får han frisk slik at jeg slipper å måtte ta det siste farvel med min 11 årige bestevenn, Joey <3

Alida Louise og Joey på banen på Solstad gård
Joey og Louise full fokus i galopp på vei inn til et hinder

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *