Forundrings¨pakken¨ min har bydd på litt forundringer

Min nye hest Leandro kom i går og reisen har gått veldig veldig fint for han. Leandro virket ikke sliten eller trøtt i det hele tatt. Han hadde både spist og drukket bra gjennom reisen samt sovet godt på natta.

I går fikk vi satt på nye sko med brodder og longert litt på kvelden. Han var helt eksepsjonell å sko. Selv om han aldri har hatt sko på bakbeina. I ridehallen syntes han det nok var godt å bevege seg litt for han hadde en del energi.

longering før ridning
Longerte først. Han bryr seg ikke om stort. Ikke skvetten for verken lyder eller meg om jeg forsøker og provosere frem en reaksjon.

Han er ellers en super hyggelig kar. Veldig snill på boks og i stall. Kosete og hyggelig å holde på med.

Så i dag tenkte jeg han var klar for å komme igang med ¨hverdagen¨ og la han få en liten rideøkt. Siden jeg ikke vet så mye om han så longerte jeg først. Deretter brukte jeg god tid på påstigningen. Klappet og dunket rundt og han ga meg ingen reaksjon. Jeg stiger derfor rolig opp. Det går fint i 1 sekund. Rekker ikke sette høyre fot inn i stigbøylen får ett eller annet eksploderer i han. Det kom helt ut av det blå og jeg var totalt uforberedt på en så kraftig reaksjon da han ikke hadde så mye rørt på ett øre på testene før jeg steg opp.Etter 4 sekunder er jeg i bakken. Og hesten like rolig etterpå. Veldig merkelig…

Jeg velger å tilgi han. Tenker at det nok ikke er noen som har sitti på ryggen hans siden før auksjonen for 3 uker siden. Det er mye kaldere her enn hva han er vant med og tillegg er ALT nytt. Ny rytter, nytt utstyr, nytt sted osv osv. Og han er jo egentlig bare 4 år (selv om han regnes som 5 i år er det ikke mange dagene inn i sitt 5 år).

Oi hei sann. Der datt jeg av
Oi hei sann…

Vi prøver igjen. Jeg forsøker å nullstille meg, selv om man blir litt fyrt opp av adrenalin og er beredt på at det kan komme igjen. Denne gangen longerer jeg han mer sliten før jeg stiger opp. Jeg tar påstigningen enda ett par nivåer ned. Med at jeg denne gangen tar meg tid til å henge litt på siden. dunke enda mer rundt om kring. Nå er han mer var enn tidligere. Men gjør ingenting annet at han er skeptisk i blikket. Han blir til slutt litt mer ¨lei¨ og aksepterer meg bedre. Jeg forsøker og stige opp igjen. Og da med suksess. Jeg fikk lov til å bli sittende og vi hadde noen fine runder i både skritt og trav. Det var en god avslutning å kjenne på for både han og meg.

Leandro i fin form i traven
Leandro gikk stabilt og taktfast i trav

Jeg krevde ingenting ved ridningen men likevel ga han meg en ganske så god følelse av egen balanse og god takt. Så det bor en god og fin kar inni der. Det er helt sikkert! Håper det kun dreide seg om en litt dårlig start og at vi bare vil klatre oppover fra nå av 😀

Jeg lar meg ikke skremme og er klar for neste runde! Selv om kroppen har slått seg litt. Kan ikke huske siste jeg datt av men kjenner at jeg ikke er 18 år lengre 😛

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *