Fredag var det først en tur på jobb før Melle fikk et skikkelig bad og ble satt på hengeren. Etter en fin 7 timers kjøretur var i fremme i et regnfullt Mantorp kl 20.
Sprangbanen i Mantorp ligger litt unna selve stevneplassen og som ofte på endagsstevner skulle sprangen her gjennomføres innen 30 minutter etter fullført dressurprøve. Jeg valgte derfor å kjøre opp og gå sprangbanen når jeg kom frem fredag kveld.
Vi sto oppstallet på travbanen omtrent 5 minutter unna stevneplassen og etter at vi hadde fått innlosjert oss ble det en liten treningsøkt for å være sikker på at eventuell ekstra energi som hadde samlet seg opp på transporten ikke skulle få ødelegge for morgendagen.
Siden det bare var en overnatting og jeg reiste alene ble dagens hotell bagasjerommet på bilen for å spare litt penger. Men der er det plass til både å sove godt på en god madrass, samt å spise sushimiddag så det klager i hvert fall ikke jeg på!
Lørdag startet vi ikke dressuren før 10.40 så vi hadde god tid til å brodde, flette og rydde ut boksen på travbanen.
Jeg kjente med en gang at det var en annen Melle jeg satt på enn i Tågarp, mye mer avslappet til tross for at det blåste katter!
Vi begynte dressuren med en fin travøkningen til vi skulle gjøre overgang tilbake til arbeidstrav hvor hun snubler og drar av seg en sko. Typisk tenkte jeg, men det er ikke avgjørende så bare å jobbe på videre! Deretter to sjenkelvikninger hvor jeg syntes det fløyt litt dårligere enn vanlig før jeg i slutten av den siste merket at jeg red traver og ikke sjenkelvikning…Er det mulig!!!!???? Jeg måtte faktisk bare le, så utrolig lite proft er det… Så forsatte vi fint helt til siste kontra hvor Melle plutselighet bytta galopp, noe hun aldri har gjort før siden hun ikke kan bytte.. Så da ble resultatet som det måtte ble da, 60% og 60 straffepoeng..
I sprangen derimot var hun kjempefin og jeg er fornøyd med egen ridning! En stor forbedring fra Tågarp til tross for at hindrene var 10cm høyere, altså 115cm. En fin feilfri runde!
Så var det klart for terreng! Banen var som alltid i Mantorp, helt ok og litt gammeldags med passe med utfordringer.
Stakkars Melle fikk gnagsår av de andre terrengbeleggene mine sist og bakbeina likte hun ikke så jeg må ha nye av alt. Tanken er å kjøpe dette på Badminton om to uker så i dag tok vi det vi hadde. Sprangbelegg på bakbeina som Grålle egentlig bruker i terrenget siden han overhopper med høye belegg bak og taper tid, dressurbelegg på frembeina (litt tunge, men beskytter bra og trekker ikke til seg vann) og terrengkopper.. Stakkars Melle, så ikke bra ut, men fungerte bra 🙂
Hun dro avgårde i terrenget, men til tross for at hun var skikkelig sterk nå også var det ihvertfall noen hjemme der og hun var mye mer ridbar enn i Tågarp.
Runden gikk fint helt frem til slutten hvor vi skulle ta en litt brå venstresving fra en coffin og til vannhindret hvor jeg rir litt langt inn i svingen, ikke har nok kontroll på utvendig skulder og Melle ser sitt snitt til å løpe ut mot de andre hestene på oppvarmingen rett bortenfor på høyre side.
Skikkelig unødvendig av henne og enda mer irriterende at jeg ikke hadde bedre kontroll på den skulderen så det ikke kunne skjedd!
Vi fullførte bra, men fikk med oss det ene stoppet..
Uansett – konklusjonen er at ridefølelsen var mye bedre på alle måter i dag til tross for at resultatet ikke gjenspeilet det. Jeg har blitt mye bedre kjent med henne og tar med erfaringen videre til vi drar til England lørdag om bare 6 dager!
Etter en effektiv 6 timers tur hjem var vi til og med hjemme før midnatt i går, deilig!
Klem Heidi & Melle
