Grålle redder helgen!

Etter en egentlig ganske elendig lørdag som jeg hadde lagt bak meg var det med blandede følelser jeg sto opp grytidlig lørdag for å dra i stallen og gjøre klar til dagens 3* sprang og terreng.

Og det er så rart. Når jeg går banen og planlegger måter å løse de forskjellige linjene på gleder jeg meg også til å skulle ri de. Jeg tenker også ofte at nå blir det bare gøy og jeg skal nyte hvert minutt! Men så står man opp samme dagen og så er nervene godt tilstedeværende. Tanker som «hvorfor bruker jeg all tid og penger på dette», «jeg syntes jo ikke det er noe gøy» og «hadde vi vært i Thailand isteden kunne jeg bare sovet og slappet av» er helt normalt. Men når man først har ofret så mye som jeg har gjort så kan man ikke bare trekke seg og gå tilbake i senga heller…

Så vel fremme i stallen var det å dresse på Grålle sprangutstyreret etter en god klem og bevege seg mot sprangbanen som skulle gås 07.45. Banen var lang og ganske teknisk og avstandene var noe annerledes enn jeg er vant med. Litt mere frem. Faktisk mange linjer med 35 meter, en avstand jeg normalt sier at er en «ikke avstand» og ny anridning, men når man møter flere i samme bane på rett linje er det ikke så lett og ignorere heller.

Og jeg så fort på de første startende at tiden var veldig knapp, tidsfeil på de fleste. Og med tankene om at » det er litt frem på linjene» og «tøff tid» i hodet ble det litt for mye frem og jeg fant aldri helt rytmen og fikk to riv. Skikkelig kjipt, men tar alt på egen kappe..

Etter sprangen hadde jeg bare 30 minutter på å sale om før terrenget. Fordelen er at jeg ikke trengte å skritte ut av stallen før 15 minutter før min starttid fordi hesten alt var varm etter sprangen. At tiden på oppvarmingen ikke blir for lang er en viktig del for meg. En ting er jo at hesten ikke skal hoppe mer enn nødvendig før en tøff bane, men når man skritter rundt og venter på å få starte blir minuttene fort veldig lange…

Etter å ha tenkt mye på alle linjene på sengen lørdag kveld var det noen linjer jeg fortsatt hadde litt tvil om. Ikke mye, men litt av den grunnen at banen var så mye mer kupert enn jeg har ridd før og at avstandene da blir annerledes. Jeg har jo heller ikke like mange bekjente her å diskutere linjene med som vanligvis på stevner i Tyskland/Polen/Nederland og når jeg i tillegg var nesten første rytter ut fikk jeg ikke sett hvordan noen andre red linjene. Så da var det bare å stole på egne vurderinger hele veien!

Jeg kom opp på oppvarmingen, travet og galopperte litt og hoppet noen sprang. Det var kun to som gikk ut av start før meg med to minutters intervaller og tanken var at jeg da kanskje rakk å se den første av de komme tilbake på en av linjene jeg var noe usikker på. Linjen med hjortehodene og det store utspranget, 25 meter først i bratt nedoverbakke og deretter oppover til to hekker veldig på skrå med  drøyt 7meter i mellom oppover. Egentlig fine fem steg, men når det er så bratt kan det bli langt samtidig som at det kan bli veldig kort om man flyr ut utspranget og lander langt ned i bakken. 

Jeg rakk å se ekvipasjen komme dit, men så kom de dit og lenger heller… Jaja, lite hjelp i det. Litt merkelig tidskjema på oss første ut, så da starter spurte om jeg ønsket å gå ut om 30 sekunder istedenfor 2min og 30 sek så JA TAKK! så slapp jeg de minuttene når jeg uansett var klar!

Så vi satte avgårde og alt var virkelig perfekt! Grålle var på hugget, men allikevel regulerbar og hørte på meg og mine vurderinger og alle vurderingene jeg hadde gjort viste seg å stemme bra! Utrolig moro! Jeg og Grålle har hatt mange bra terrengrunder, stort sett de aller fleste faktisk, men denne var virkelig bra! Et ekstra steg i det andre vannhinderet, noe faktisk de aller fleste fikk så jeg etterpå, uten at det gjorde noe.

BE
British Eventing
Ultimate Images
Equestrian
Event Photography
Equine
Chatsworth
ERM
BEHT
Horse Trials

På siste linjen, den store hekken med grøft foran og S sving i nedoverbakke til to store spisser, gikk det unna og der fikk to av flaggene fly uten at det gjorde noe for det var uten tvil med stigbøylen jeg rev og vi var godt innenfor. Og det som var deilig på dette stevnet var at det sto kameraer foran alle hindrene så det ikke skulle være mulig for hinderdommer å kunne vurdere det feil! En god følelse!

Vi kom oss vel i mål med 7,6 tidsfeil, noe jeg vet er bra på denne banen, spesielt når jeg ikke jaget tiden for annet enn treningen. Jeg så også etterpå at av de 120 startende denne dagen i 3* var det kun en som klarte tiden og det var nummer 3 her som klarte det på de siste 1000 starter i 3*!

Etter som klassen forløp kom det frem hvor vanskelig banen var, både linjene og tiden, og feilene rant på de fleste, selv godt rutinerte ryttere, og når siste rytter kom over mållinjen vår vi helt oppe på en 8. plass.. Helt utrolig. Utrolig gøy og helt klart vår største prestasjon!

All ære til Grålle, han var en helt i dag!!!

Så da endte dagen med premieutdeling i godt selskap! 🙂

Og da kommer tankene tilbake… «Det er jo derfor jeg gjør dette!», «Shit, vi er faktisk ganske flinke» og «Vi kan klare enda mer enn dette!».

Thailand og sove på stranden isteden med det første? Neppe! Selv om drømmen om det helt sikkert er tilstede igjen allerede neste uke når klokka ringer for å stå opp og gå inn i startboksen på nytt…

Ha en fin dag!

Klem Heidi og Grålle!

Bli med i samtalen

  1. Kan jeg spørre hvilken sal du rir med i terrenget?
    Veldig spennende å følge deg!

    1. Hei!
      Så hyggelig!
      Jeg rir med en Prestige DX monoflap i både sprang og terreng, veldig fornøyd 🙂

  2. Så gøy å lese og få følge dere Gratulerer så mye med fantastiske resultater

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *