2019 har hatt en pangstart treningsmessig og vi er godt i rute til sesongen!
Og oppsummeringen av årets første uker har vært veldig hyggelig å skrive! Rundt meg har jeg hatt de menneskene som gir meg den lysten jeg har til å gjøre det jeg gjør. Mennesker som er veldig viktige støttespillere og som betyr så mye for meg, så til alle dere – takk!
Vi begynte året med en dressur helg på Stall Westeren for danske Susanne Barnow. Det er første gang vi rir for henne og Hunter tok oppgavene på strak arm!
Deretter var neste helg dedikert til en av våre faste treningshelger på Jeløya! To dager med sprang, også denne gangen med bra treninger og bekreftelse på at man stadig blir bedre!
Disse helgene vi er så heldige å få ha hjemme hos Annicken er så fine. Bra treninger, bra folk, bra diskusjoner og som alltid – altfor mye god mat!
Johan, Ellen og Annicken, entertaineren Christian, motivatoren Kristin, kokkene Jean og Lasse på det kanskje hyggeligste gårdskjøkkenet jeg vet om.
Siste helgen i januar var campingsesongen aka lastebilsesongen offisielt i gang for meg, Ellen og Hans i forbindelse med langslagssamling på Tune.
Ellen og Piia – to fantastiske støttespillere enten det er på trening eller på stevne!
Som alltid veldig gøy å ri for Piia og vi hadde utfordrende og bra økter både i sprang og dressur!
I mellom helgene har vi fått inn treninger for Lillian. Som vanlig uten at jeg etterpå helt klarer å bestemme om jeg er mest støl av å smile av alle hennes fantastiske kommentarer og sammenligninger eller av selve ridningen. En inspirasjon som alltid! Men nei Lillian, jeg blir ikke dressurrytter – enda 😉
Etter noen hektiske helger i januar gikk vi over i februar med det motsatte. To rolige helger både på to og firbeinte – ferie!
Jeg, Jean og Nora tok turen til Thailand for å bare slappe av, nyte varme og kose oss sammen!
Jeg fryser hele tiden og hater kulde! Så bortsett fra når jeg rir terreng, er alle temperaturer godt over 30 grader alltid velkommen!
Ubeskrivelig deilig nå, selv om man alltid får bekreftet når man er på reise uten hest at det er best hjemme. Og jeg må si jeg synes litt synd på de som satt igjen med gårdsansvaret hjemme i den uken som trolig har vært denne vinterens mest utfordrende værmessig. Alle ære og takk Cicilie og Espen!
Hunter har virkelig tatt utfordringen med å rykke opp til 1.hest denne sesongen mens Grålle blir bra på strak arm!
Han er en følsom hest og morsom å jobbe med. Man merker fort om man gjør ting rett og små detaljer påvirker mye! Dette lærer man av!
Planen for den første delen av sesongen er lagt og målene både morsomme og utfordrende.
Vi er over den verste kneika for denne vinteren og det går definitivt mot lysere tider!
Endelig!
Klem Heidi